TV-kvelden: Himmelblå, tredje sesong

HIMMELBLÅ: Stadig bedre kvalitet, men hvem er egentlig Marit? Her med sønnen, Robin. Nå kommer pappa på besøk.. (Foto: NRK)



Katta er sluppet ut av Himmelblå-sekken:


Kim lever - og skriver brev!?

TV-drama: Himmelblå (No.)
Regi: Petter Næss, NRK
Med Line Verndal, Sebastian Warholm, Elvira Haaland

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Nå som katta er sluppet i hvert fall et stykke ut av sekken i det store eksistensielle spørsmålet for nasjonen - hvor er Kim? - og noen av oss har gjenopptatt Himmelblå-tittingen etter en tids fravær, er det hyggelig å kunne si at serien har tatt seg opp siden sist, sånn rent kvalitetsmessig. Selv om mange anmeldere synes å mene at første episode i den nye sesongen er sesongens dårligste. Så blir det altså enda bedre.
Så er det jo fristende å skylde på regissøren Petter Næss - mannen som kommer fra Hollywood til Ylvingen for å regissere norsk såpe. Han regisserer såvidt jeg forstår de to første episodene i den nye sesongen, og den ene vi har sett til nå, er sterk, sånn rent regimessig.
Karakterene er tydelige, det som skjer fortelles tydelig og poengtert, det er fin flyt i bildene og begivenhetene og historien får kort og godt en solid behandling.
Og det avsluttende bildet, som på filmspråket kalles cliffhanger, er forbilledlig løst i denne første episoden, velegnet til å spenne spenningsbuen enda høyere foran neste episode: Et brev, åpenbart falt ut av postsekken tidligere i episoden, ligger og flyter under brygga, adressert til Robin, Ylvingen, Norway! Så må det vel være fra Kim!?
Men om regien røper en dyktig regissørs faste hånd så er jo Himmelblå-handlingen - og karakterene - fortsatt på såpenivå, selv om stort sett alle rollene, ikke minst hovedrollen til Line Verndals Marit, er solid besatt nå. Men det er plagsomt med disse stadige unnvikende manøvrene i forhold til gryende konflikter. Det er sikkert meningen vi skal irriteres, men det er jo særlig Marit - hovedpersonen - som skyver problemene under teppet.
Alle konflikter løses med en litt distre eller atspredt, halvhjertet løsning - og en klem. Det er kanskje såpenes vesen, men det er jo stikk i mot det som anses å være gjeldende dramaturgiske leveregler - det er konflikter som er dramaets næring. I såpene er det nesten så det er omvendt, og i Himmelblå rammer det altså særlig karakteren til hovedpersonen, en evig overflatisk, konfliktsky, vakker, javel, men litt tanketom - og følelsestom? - kvinneskikkelse - ikke på noen måte noen idealskikkelse. Hverdagslig, javel, men spennende? Nei, mer irriterende.
Hvem er egentlig Marit?


Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

Klikk på blyanten og si din mening om Himmelblå: Er du enig i det vi skriver om Marit? Er hun tanketom og følelsestom? Og hva betyr brevet under brygga? Lever Kim?