lørdag 13. mars 2010

Kommentar: Tanta i Akersgata og kamerat Lambda





FREMMEDFRYKT?
: Aftenpostens kunstanmelder Lotte Sandberg spør om motstanden mot det nye Munch-museet kan skyldes fremmedfrykt! Er det den gamle tanta fra Akersgata som stikker hodet ut igjen, spør vår kommentator. (Ill.: Herreros Arquitectos)


En katedral for vår tid?



Er Lambda virkelig en kateral for vår tid, spurte arkitekten Peter Butenschøn i et Aftenposten-innlegg for en tid siden. Avisas kunstanmelder kommer med et merkelig tilsvar..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hvem elsker Lambda, spurte arkitekten Peter Butenschøn i et debattinnlegg i Aftenposten i januar. Er Lambda virkelig en katedral for vår tid, et ikonbygg for fellesskapet og kunsten, som kan gi byen stolthet i noen hundre år, spurte han videre. I en kommentar i samme avis sist uke legger avisas kunstanmelder, Lotte Sandberg, seg på en ganske annen linje og spør om motstanden mot Lambda kan skyldes fremmedfrykt. Fremmedfrykt?! Har det klikket for Aftenpostens kunstanmelder?
Under tittelen En Lambda-kamerat bekjenner oppsummerer hun at mens opera- og bibliotek-prosjektene, som ble ”tegnet av norske arkitekter, har opplevd lutter velvilje, utsettes de få prosjektene av utenlandske arkitekter for en tankevekkende motstand.”
- Behandlingen av disse prosjektene er nokså ens, og inkluderer trolig fremmedfrykt, motvilje mot ny arkitektur og partipolitisk kiving. Det er ikke lett å kombinere demokrati og folkeoppslutning med nytenkning, skriver Sandberg i sin kommentar, og avslutter med følgende:
- Ikke bare fortjener Munchs kunst å komme til Oslo sentrum: befolkningen fortjener en bymessig begivenhet. Realiser Lambda!, skriver Lotte Sandberg.
Hun kaller seg altså en Lambda-kamerat og vil ha Lambda fordi befolkningen fortjener en bymessig begivenhet(uthevet av red.). Men det er jo nettopp der hunden ligger begravet. Som mange andre som forsvarer Lambda gjør hun seg skyldig i en lunkenhet til selve kjerneprosjektet: Et hus til kunstneren! Et hus til Edvard Munch!
Det er vanskelig å forstå at man kan forholde seg lunkent til en slik oppgave, på samme måte som det er vanskelig til å forstå at det er mulig å forholde seg likegyldig, eller lunken, til Edvard Munchs kunst!
Det må jo være en sammenheng mellom det byggverket skal romme og selve bygget!.
Peter Butenschøn sier i sitt innlegg i januar at det høres knapt en stemme som hevder at dette (Lambda) blir et flott bygg, dristig, vakkert og nyskapende for byen.
Aftenpostens kunstmedarbeider forsøker seg heller ikke på det. Hun våger ikke å gå lenger enn til å kalle seg Lambda- kamerat. Og så griper hun altså til begrepet fremmedfrykt for å stemple dem som ikke elsker Lambda..
Bemerkningen om at det ikke er lett å kombinere demokrati og folkeoppslutning med nytenkning vitner om et tankesett som kjennes fremmed. Er det den gamle tanta i Akersgata som stikker hodet fram igjen?
Så blir det jo fristende å spørre: Hva er det som er så nytenkende med Lambda? Og som Peter Butenschøn sier: Hvem elsker Lambda? Ingen! Ikke en gang Aftenpostens kunstanmelder..

Finn mer i lenkekjeden under KOMMENTAR/DEBATT

Klikk på blyanten og skriv inn din kommentar nedenfor

1 kommentar:

  1. Signer den nye underskriftskampanjen mot å flytte Munch-museet fra Tøyen. La Munch-museet bli på Tøyen - Underskriftskampanje
    Det er IKKE for sent, og i alle fall ikke for sent å minne politikerne om at det ikke er for sent å ta til vettet.

    SvarSlett