Teater: Mykles storverk i Nydalen

SANGEN: Line Verndal og Mattis Herman Nyquist som Embla og Ask i teaterversjonen på Riksteatret av Sangen om den røde rubin. (Foto: Erik Berg)

Blanda drops fra 

Rubin-anmelderne

Sangen om den røde rubin er blitt omtalt som en av de store norske etterkrigsromanene, og Agnar Mykle som en av våre mest betydelige forfattere. Nå er boka blitt teater, men anmelderne strides om resultatet.

Yngve Kvistad i Verdens Gang gir en treer på terningen og mener at Riksteatret har lykkes med å skape sin egen fortelling av romanen - men dessverre er den ikke like interessant..

- Rikseatrets versjon av Ask Burlefots seksuelle eskapader er tekkelige nok, selv om man aldri er i tvil om hvilke organer som er i bevegelse. Kåtskapen hos stud. merc. Burlefot (23) er like påtakelig som i romanen, og denne Vesuv på to bein, som Mykle skriver, bestiger og nedlegger hva remmer og tøy kan holde, mener Yngve Kvistad.

—  Mattis Herman Nyquist (som spiller Ask) pakker ikke inn desperasjonen, det skal han ha, men skjønner vi egentlig at jaget etter ekstasen handler om noe dypere enn utveksling av sekreter? Mykles forbannelse var at boka ble oppfattet som et festskrift til fri sex, mens det han ville var å beskrive jakten på Den Store Kjærligheten.

 Går ikke forestillingen litt i samme fella, spør VGs anmelder, som mener at Line Verdal

makter å jorde Embla slik at vi kan tro hun er den Solveig-skikkelsen som Ask behøver for å erkjenne verdien av åndelig kjærlighet.

- Problemet er at den sceniske fortellingen har fokusert så enøyd på det kjønnslige at det ikke har vært rom for å blottlegge Asks bevegelser mot denne erkjennelsen, skriver Yngve Kvistad.

Dagbladets Andreas Wiese skriver om et vellykket dramatiaseringsgrep og en ny Ask Burlefot.

- Her er Agnar Mykles omfavnende språk strippet vekk, Burlefot ses mer utenfra, av oss. Det gir en avstand som gir en innsikt også i Burlefots alminnelighet: Den keitete, sjenerte, kåte diktespiren som drømmer om den kontrollen han famler etter.

Mattis Herman Nyquist gjør en strålende rollefigur som Burlefot, emosjonell og sårbar, fysisk overbevisende både i rollens realistiske som i dens stiliserte partier.

- Her er ingen nakenhet, her er stilisert sex og drift. Effekten er friskere og mer energisk enn et forsøk på tradisjonell realisme ville gitt, vi ser en ung mann tydeligere enn vanlig. Nedstrippingen av teksten fjerner noe av problemet man kan få av daterte kjønnsroller.

- Embla kommer nok fra en anen planet enn Ask, Line Verndal spiller henne med en tilgjengelig direkthet og en utstråling som setter både Burlefots idealisering og sjenanse i klart relieff, skriver Andreas Wiese.

Forestillingen har turnéstart i Svolvær 10.februar.

SISTE (OPPDATERT 11.MARS): Det blir ekstraforestillinger på Riksteatrets scene i Nydalen 3., 4. og 5.mai på grunn av den store interessen som publikum har vist for stykket på turneen.

..bb

Finn mer under KULTUR