RUSALKA: Norgespremiere på Dvoráks Rusalka og Septemberdans til nasjonalballettens høstturne.. (Foto: Operaen)

Norgespremiere og
danse-turné i nord

Det er en av de store, romantiske operaene som åpner høstsesongen på operaens hovedscene fredag 4.september, i operasjef Paul Currans regi og med musikalsk ledelse ved Norges nye internasjonale dirigentstjerne Eivind Gullberg Jensen.

I Rusalka tar Antonín Dvořáks praktfulle musikk oss med inn i en eventyrlig verden, til en historie du kanskje kjenner fra før. H.C. Andersens Den lille havfrue er basert på den samme eventyrfortellingen som den tsjekkiske komponisten skapte sin opera over i 1900.
Nasjonalballettens dansere gleder seg til å reise til Nord-Norge. Dit skal de med det operaens informasjonsavdeling mener er en vakker, morsom og nyskapende forestilling, Septemberdans 2009, som har premiere i Operaen i Bjørvika 1.september.
Jo Strømgren, Alan Lucien Øyen og Andreas Heise er de tre utvalgte koreografene i Septemberdans 2009.De har alle hatt noen intense prøveuker med Nasjonalballettens dansere, like opp til premieren.

Kommentar: Bjellesaken

BJELLESAKEN: Grimete, møkkete, lykkelige. Gærninger. (Faksimile: Aftenposten)


Bjellesaken. Eller:

Når klokkene ikke ringer for deg


Vi har ikke lyst til å fremstå som grinete. Så vi har lenge nølt med å komme ut med dette. Men det er sykkelsesong igjen. Og snart er det også, for alt vi vet, Birken-tid. Da blir det virkelig farlig..!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Bjellesaken har fått et ansikt. Mange ansikter. Bilder av grimete, møkkete ansikter. Lykkelige, også. Gærninger.
De, i hvert fall de av dem som vi møter i Nordmarka, bruker ikke bjelle. Kanskje fordi bjeller er for feiginger? Kan det være noen annen grunn?
Bjeller er femi, tenker jeg de mener. Trenger ikke varsle noen om at de kommer. På veien er det de som er herrer. Sykkel-Herrefolket.
Gærningene er ikke farlige når de er i Birken. Det er før og etter Birken de er farlige. På skogsbilveiene, når barnefamiliene triller sine barnevogner og blåbærspisende småunger jubler over skogens ro, og vi andre litt langsommere bruker skogsbilveiene til våre vandringer. Da kommer de susende. Bremser er også for feiginger.
Noen av dem synes det er moro å snitte oss som går der. Bakfra. Gir en ekstra rus. Følelsen av å være farlig for noen. Jeg har kontroll over min tohjulte, tenker de.
Men det forutsetter at fotgjengeren ikke plutselig skifter kurs, at fotgjengeren er stø på beina, at unger og gamlinger holder seg borte.
De får bruke øra. Kaste seg til siden når vi kommer, tenker de.
Tryggest er det på ulendte stier, men noen ganger kommer de der også. Men da i mindre fart. Smiler unnskyldende til oss. Vet at der har vi nesten like mye makt som dem.
På veien er de oppslukt av rusen farten gir dem, rusen deres egne veltrente kropper på robuste tohjulinger gir dem.
Hvorfor er det ingen som gjør noe med dem? Påbyr dem å bruke bjelle, ta hensyn, som ellers i trafikken. Som da vi vokste opp, vi syklet vel neppe fortere enn ti-femten kilometer i timen, men kom vi bak noen som ikke var klar over at vi kom, brukte vi bjella. Alle hadde bjelle på sykkelen. Like viktig som lys. Selvfølgelig. Nå kommer de i 40-50 og hyler av latter når vi skriker etter dem: Bruk bjelle, for helvete! 
Men det er jo de som har makta. 40-50-åringene. Gærningene.

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl



"Her i vannkanten krabbet noen salamandere i land - etter en tid opp i trærne - og etter lang - lang tid ble de byråsjefer.."

Musikk: Magik Markers

Fete og heftige punklåter

Musikk:
Magik Markers
Balf Quarry

Dersom du hører på denne plata bare en gang, så vil du høre Sonic Youth-influenser over det hele. Men Magik Markers er Elisa Ambrogio og Pete Nolan, og de klarer fint å stå på egne ben.
Balf Quarry er den andre skikkelige plata fra Magik Markers, den forrige BOSS ble sluppet på Ecstatic Peace i 2007. Fra å gi ut en stor mengde cd'r og kassetter med til dels ustrukturert støy, ble den delvis Lee Ranaldo-produserte BOSS starten på en modning for dette bandet.
Produksjonen ble mer helhetlig og de enkelte elementene i deres musikk ble satt i en større sammenheng, hvor deres teft for gode låter fikk større oppmerksomhet. Med Balf Quarry viser Magik Markers at de hele tiden blir bedre til nettopp det.
Den helhetlige oppbyggingen av plata er dels lik forgjengeren, men produksjonen er bedre. Vokalen til Elisa Ambrogio er tydligere og viktigere i lydbildet. Ambrogio er i mine øyne en av de beste kvinnelige vokalene i alternativ-universet i dag.
Her er fete og heftige punklåter, som Jerks og The Lighter Side Of…Hippies til flytende pianolåter som avslutningen Shells.
Låta Risperdale kan minne om hit'en fra forrige plate, Taste. Selvfølgelig har flere av låtene noe støy her og der.
Magik Markers er et band som tar stadig mer kontroll, men aldri kommer til ikke å forsøke å miste den av og til. Utviklingen på Balf Quarry lover godt for fremtiden. Som en kuriositet kan du jo sjekke hvor cover-fotoet har sin opprinnelse.
..Vegard J

Les mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK og http://prescriptionperfect.blogspot.com/

Munch-kommentar

MUNCH-SILOEN: For høy. Brutal. Knuser operaen. Nå har Oslos folkevalgte valgt det verste alternativet. (Foto: Herreros Arquitectos)


De folkevalgte graver sin egen grav?

Munch-siloen
er vedtatt!


Juryens førstevalg er et mareritt, skrev vi i mars i år da Hav Eiendoms jury hadde valgt den spanske boligblokken fra Herreros Arquitectos, fjongt nok kalt Lambda, til førstekandidat i arkitektkonkurransen for nytt Munch-museum i Bjørvika.


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Lambda ga oss frysninger på ryggen da vi passerte det på utstillingen av de forhåndsbestilte forslagene. Men det falt oss ikke inn at det desperate førstevalget skulle vise seg å være så vanskelig å komme utenom for de folkevalgte.
At de ikke skulle ha mot til å stå opp for presset fra utbyggeren, Hav Eiendom, og dets styreleder, som vi her på bloggen har kalt Mørkets fyrste.
Det er forresten ikke helt riktig: Tanken streifet oss, men vi trodde tiden som har fått lov å gå skulle være tilstrekkelig til å vekke mange nok av våre representanter i bystyret.

Styreleder Bernt Stilluf Karlsen, resten av hans styre, og de folkevalgtes representanter for partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og SV, har åpenbart ikke opplevd disse frysningene nedover ryggen. De mener altså at høyblokkene i barcode-rekka ikke er nok.
Vi trenger også et museumsbygg for vår kjæreste kunstner som rager 60 meter over bakken, helt nede ved kaikanten.

Hvordan skal vi forklare dette fenomenet? Hvorfor lande på en overvektig karikatur av danskebåten? Munchs kunst skriker jo ut nettopp mot dette brutale, det umenneskelige.
Og hvorfor i samme omgang knuse det mest vellykte kulturbygget vi har sett på disse breddegrader? Hvorfor?
Om det ikke var så trist ville det vært hysterisk morsomt. Den vellykte operaen får bare stå der i noen få år og glede oss før groteskeriet til Hav Eiendom kommer rullende inn på larveføtter.

Men vil de folkevalgte ha nerver til å stå løpet ut? Noen av oss så elendigheten allerede på åpningsutstillingen. Andre trenger lengre tid. De indresensoriske organer kan begynne å flikke og flakke som sommerfuglvinger. Det kan bli uutholdelig. Hvordan skal for eksempel en SV-representant fra St.Hanshaugen stå imot. Presset fra partifeller i øst kan bli stort. Svært stort. Husk, det er bare to år til kommunevalget..