Film: 2012 (Am.)

JORDAS UNDERGANG: Det går med noen milliarder mennesker i sånne katastrofer.. (Foto: Filmweb)



Stor jubel for
jordas undergang


Film: 2012 (Am.)
Regi: Roland Emmerich
Med John Cusak, Amanda Peet, Chiwetel Ejiofor, Thandie Newton, Danny Glover, Oliver Platt, Thomas McCarthy, Woody Harrelson, Liam James


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hvem kan stå for en film om jordas undergang, bygd på den såkalte Maya-kalenderens spådom som sier at jorda skal gå under rett før jul, ved vintersolverv den 21.desember 2012, altså om tre år, hvis vi har flaks.? (Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på utstrakt bruk av ironi i denne anmeldelsen, hvordan skulle det ellers sett ut?)
Jeg trodde kalenderen handlet om verdens undergang, men det var jo bare jorda som fikk seg en trøkk, kontinentene flyttet på seg, Himalaya mistet sin status som verdens høyeste fjellkjede, som etter dette, altså jula 2012, heter Drakenberg-fjellene og ligger i Sør-Afrika.
I prosessen ryker det noen milliarder menneskeliv, men ingen du kjenner, bare den nye mannen til eks-kona og noen usympatiske, griske russiske oligarker..
Som alltid er det noen smartinger som har gardert seg, de rikeste, som nettopp de russiske oligarkene og de arabiske oljesjeikene, og de mektigste politikerne, bortsett fra USAs svarte president som takker nei, han vil være igjen og dø hos sitt folk..
De som har gardert seg har gått sammen med kineserne og fått bygd noen enorme arker, som romskip, eller mer som enorme utgaver av de fikse, lukkede redningsbåtene som ble konstruert for oljeplattformene i Nordsjøen. De blir bygd langt inne i fjellheimen bak Tibet, fullt opp med esler og elefanter og giraffer. Sønnen til helten heter Noah, så her har de tenkt på alt. Billettpris med arken: En milliard pr. hode - i euro.. Tipper det har vært en viss prisøkning siden sist Noah var ute og seilte..
Det merkeligste med å gå på katastrofefilm er applausen, her er den tildels av Dis-kvalitet. Storyen er klassisk lavmål Hollywood: Familieverdier, presidentdyrking (nå er han jo svart, så nå er det lov igjen), politikermobbing, en slags kvalmende, kvasi-opposisjonell understrøm, for å gi oss en forestilling om et visst, tja, nivå.
Den andre siden av saken er den teknologiske ekvilibrismen som filmen er bygget rundt, med disse fullstendig svimlende scener med byer og landskaper, ja, hele land, som revner, mennesker og hus og biler som styrter i avgrunner, enorme, rystende bilder fra verdens storbyer som raser, - og havet som til slutt oppsluker alt. Og der sitter vi og klapper, det minner meg om da jeg så Jungelboka på kino som fem-åring, det var ikke noen tegnefilm; en levende løve, med et gap som dekket hele lerretet, brølte så jeg kravlet opp på stolryggen bak mamma - men det er jo ingenting mot dette som barn skal se her, hele jorda går under, tusenvis av mennesker forsvinner for våre øyne..
Joda, det er 11 års grense i Norge, men denne filmen er laget for barn over hele verden som skal skremmes vett av, for en slant penger, - lille Noah på filmen er 10-11 og lillesøsteren sju-åtte, og det er ungene i denne alderen denne filmen er laget for, for de styrer sine foreldre, ikke mange foreldre nekter dem dette - og det er der pengene ligger som denne filmen styrer mot.
Superkatastrofefilmveteran Roland Emmerich legger en tjukk, lodden tråd av grotesk, svart humor gjennom det hele, kanskje for å si: Ta nå dette med en klype salt! Så har han sitt på det tørre.
Terningkast: Fire for scenografi, regi, foto og digitale effekter, null for manus, altså innhold. Og skuespillerne er jo kyr, som Hitchcock sa, så de får heller ikkeno.

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK