Dagens Filur (fortsettelse)

MORDEREN: Oscar Olsen med sid frakk og kråke. (Tegning: Filur)




Kapittel 3



Så lenge det er død,
er det liv..


(Privatdetektiv Frode Frock rives mellom nysgjerrighet og frykt. Bestemmer seg brått, krysser gaten og kommer til Slottsbakkens høyre side. Telefonen ringer..)

STEMMEN. Til høyre, Frock – opp trappen av sten
så bort til treet med vissen gren,
ikke det første, gå bort til det tykkeste.
FRODE FROCK. Og der står du klar – med skyter og kniv?
Kan man si at så lenge det er død, er det liv?
STEMMEN. Vil du fremstå som halvt idiot, så lykkes det!
Ta deg sammen! Er du en ener blant dårene?
FRODE FROCK. Slett ikke, man vokser i klokskap med årene.
Jeg er da visst glup til å være kujon,
for vit at jeg alt har en tekstmelding klar
til lynrask sending fra en ekstra telefon.
Et tastetrykk bare, og blålys og sirener
vil live opp i kvelden. Slik er jeg en ener - !
STEMMEN. Ja, sånn er spillet; det må vel så være.
Din forutseenhet tjener deg til ære,
men spilt er møyen. Til treet, min herre,
til et syn som neppe vil glede, dessverre.

(Frode Frock nærmer seg treet og går rundt det; på baksiden er en liten rosa lue festet til stammen med en kniv.)

STEMMEN. Den er Evas, Frock – hun var en av dem
som plaget meg daglig. Snart gjaldt det mitt språk
og mitt snodige ganglag når jeg stavret meg frem
- som barn ble jeg påkjørt av en bremseløs trikk,
jeg var som en vraltende and når jeg gikk –
snart dét at jeg både var skranten og låk.
Du vet hvem jeg er – og forstår jeg har evnen
og viljen til målbevisst å fullføre hevnen,
og hevn, det sverget jeg hver gang jeg lå
på bakken og lot dem slå og slå.
Jeg gråt i fortvilelse, smerte og skrekk.
Du så det Frock, men du flirte det vekk.
Alt som gikk galt i mitt usle liv,
sprang ut fra den tiden, herr detektiv!
FRODE FROCK. Flirte? Da tenker du vel på en annen.
Jeg stod der kan hende – og sugde på tannen.
Men altså hevnen – en handling i det stille;
Å stjele en lue var en straff av de milde?
OSCAR OLSEN. En liten hevn er da hevn, på et vis,
sa mannen; han spyttet på naboens gris.
Nei, en hevn var planlagt, både ond og ille,
skjønt minnet om den er glemt og forsvunnet.
En ny variant springer ut av min iver,
eller kall det min lidenskap: Jeg samler på kniver!
Skarpe og blanke er alle jeg har.
Forresten – en kvinne i Bærum er visst funnet
Med knivblad i ryggen. Hvem tror du hun var - ?
Som barn løp hun rundt i en rosa lue...
(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag

Finn mer i bloggarkivet nederst i høyre spalte