Vrangviksposten nr. 9, årgang 1

Gate-
musikantene
er endelig
kommet
til Vrangvik

Stor var vår forbauselse her forleden da en gatemusikant plutselig ga til beste noe som minnet om Stenka Rasin på et trekkspill utenfor sparebanken. Fru Høilandet (som faktisk kommer fra lavlandet) var den første som kom innom redaksjonen og fortalte om denne musikanten. Vi kunne selv konstatere at denne fremmede fugl (se ill.) på det skjendigste maltrakterte de gamle kjente melodiene fra Øst-Europa.

Trekkspillet hadde absolutt sett sine aller beste dager, selv til et omreisende gatemusikantinstrument å være. Vi tok umiddelbart telefonisk kontakt med lensmann Snapsstad, men han var dessverre på spranget til å reise til hovedstaden for å kjøpe noen nødvendigheter som vår lokale handelsstand ikke hadde blant sitt utvalg. Dermed kunne denne gatemusikanten fortsette som om ingen ting hadde hendt, og det hadde det heller ikke.

Bankkasserer Glimmerdal sørget bare for at døren til banklokalet ble holdt lukket, slik at musikken ikke forstyrret i arbeidet med å telle penger og sortere obligasjoner. Det er fort gjort å legge obligasjonene i feil rekkefølge hvis man ikke konsentrerer seg, men lar seg henrive av musikk hva enten den kan kalles etnisk eller ikke.

Noen dager senere kom fru Høilandet bestyrtet inn i redaksjonen igjen. Nå hadde det kommet en ny gatemusikant, kunne hun fortelle. Denne gangen var det etter Vrangvikspostens oppfatning en blid og fortreffelig dame som spilte utenlandske julesanger, litt forsinket, på et lite klaviatur hun holdt i fanget. Hun satt også like i nærheten av inngangen til sparebanken og lot sine frosne fingre løpe over de tynnslitte tangentene.

Det var den musikalsk anlagte og tilfeldig passerende rørleggermester Flensen som kunne opplyse at instrumentet var såkalt elektronisk, og at man hadde programmert det til å spille melodier helt automatisk, ganske utspekulert. Det er ikke engang nødvendig å kunne de mest elementære noter. Tatt i betraktning at damen faktisk ikke spilte, men bare lot som, gjorde jeg på samme måte. Jeg bare lot som jeg ga henne en tikrone.

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og omegn.
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert