Film: De urørlige (Fr.)

JOINT: Den svarte tjeneren (Omar Sy) byr sin steinrike herre (Francois Cluzet) på en joint. Det er ikke den eneste grensesprengende glede som den fattige kan by den urørlige rike på.. (Foto: Filmweb)

Kloke sukkerklumper i uimotståelig film..

Film: De urørlige (Fr.)
Regi: Eric Toledano, Olivier Nakache
Med: Omar Sy, Francois Cluzet, Anne Le Ny, Audrey Fleurot, Clotilde Mollet, Alba Gaia Belugi, Cyril Mendy, Christian Ameri

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

De Urørlige er en oppløftende komedie om vennskap, tillit og menneskelige muligheter, og er den sanne historien om to menn som aldri skulle møtt hverandre. Det skriver Oslo Kino om den franske komediebomben som ble slått på målstreken i Oscar-racet av en annen franskpråklig film, Michael Hanekes Amour. Vår egen Kon-Tiki var jo også med i det sirkuset..
Og oppløftende er jo det minste man kan kalle denne historien om en svart og en hvit mann, en fattig og en rik, en av dem med liten kulturell ballast fra den øvre middelklasse, den andre en boklærd, litteratur- og klassiskmusikk-elskende mann. 
En av dem superviril, smellvakker, fargerik og danseglad, den andre, den rike, med et høyst ordinært utseende, og på toppen av det hele; lenket til en rullestol.
Så jo, du kan si at det i det virkelige livet ville vært høyst usannsynlig at de to skulle møtes og at et dypt og tillitsfullt vennskap skulle oppstå.
Også fordi den ene altså er tjener, den andre er herre. Møtes, ja, som følge av rollene, men vennskap? Her hjemme ville det i hvert fall vært uvanlig. I Frankrike, for eksempel, ville det vært ganske uhørt.
For i denne filmen hyres den svarte drabantbybeboeren — marihuanarøykende Driss(Omar Sy), fra Senegal, oppvokst hos sine besteforeldre fordi foreldrene ikke var noe tess, i en knøttliten, overbefolket leilighet i en svart Paris-forstad, — som ledsager, personlig trener, sjåfør etc. for den steinrike invalide (Francois Cluzet), som også har sine tragiske livserfaringer.
Og siden det viser seg — mot alle odds? — at begge er oppvakte, kulturelt og sosialt intelligente, varme og kjærlighetssøkende mennesker, sunne og normale personer, blir de gode venner som opplever at de kan bidra til å fylle — og fylle ut — hverandres liv uten at det behøver å være påtrengende..
Den engelske tittelen er Intouchables (vi har åpenbart fått den engelske, internasjonale versjonen her i landet siden det faller lettest for oss, men fransken er jo ikke dubbet her, slik den nok vil være i engelsktalende land) og ikke Untouchables og blir oversatt til norsk som De urørlige.
Det spiller jo på at den ene av hovedpersonene, han i rullestolen, ikke kan røre seg. Men det betyr ikke at vi ikke blir rørt av denne filmen. 
Den uhorvelige suksessen til denne filmen skal ikke forbause noen. Det er den perfekte underholdningsfilm, dette er filmatisk finsnekkeri, i den forstand at alle kjente knep i boka er tatt i bruk for å lukre følelsene våre — og følelsene våre roper høyt hurra. 
Og ikke bare på grunn av de to sukkerklumpene i hovedrollene, men også på grunn av den praktfulle måten regissørene, som også har skrevet denne historien, basert på en historie fra virkeligheten — har sydd sammen historien på. 
Parfait!
(Denne uka kom De Urørlige på DVD — og på iTunes, der vi så den, på vår iPad..)
_bb/