søndag 10. juni 2012

Krim-ekstra: Morderen Olsen (7)

Tegning: Filur


Les forrige episode her




Det var en streng som brast 

F
ra mann til mann går Frock,

fra kvinne og til kvinne. 
(Der spørsmål står i kø,

er stundom svar å finne.)
Han hører mangt et ord
fra folk i krass disputt. 
En jente jubler: ”Flott!
 
Så tok de ham til slutt!”
 
Han lytter til en mann 

som kjente til den døde:

”Han brukte mennesker! 
Kynisme var hans brøde!
 
Hans kone nummer én
 
var snill og myk og mild.
 
Hun bakte, vasket, strøk.

Hva drev han henne til? 
Til vanvidd! Mer enn det:
 
I døden ble hun drevet

av krav han dag og natt
forlangte etterlevet.
 
Hun måtte føye ham,
 
evinnelig parat
 
og lydig i sitt strev
 
med hage, hus og mat.

Var middagen for sen? 
Et slag med knyttet neve!
 
Om pilsen uteble:
 
”Gud vet om du bør leve!”
 
Men banket noen på,
 
da skiftet fyren stil;
 
Hva var så hvitt og bredt 

som Kleggens lyse smil?
 
Erindringen om fred 

var svinnende og svak;
 
nå vanket stundom brøl
 
og stundom kvelertak.

Hva hjalp det at hun slet
og strevet det hun maktet? 
Hver bønn om vennlighet
 
ble avfeid og foraktet.
 
Hver gave som hun ga
 
ble spottet og forsmådd.
 
Hun følte vel til slutt 

at nå var grensen nådd.
 
Den dagen hun forsvant,

den var – så vidt man visste – 
en dag som dager flest,
 
men denne ble den siste.

Den grunn som alltid bar, 
var ikke lenger fast;
 
det var et lys som gikk,
 
det var en streng som brast.
 
Man lette over alt.
 
Hvor var hun? Blåst av jorden?

Men svaret kom til slutt:
Hun lå i Oslofjorden.”
(fortsettes)




Filur
Historien er hentet fra kriminalpoemet Morderen Olsen Licentia Forlag og er tidligere trykket på denne bloggen i 2008-2009..
Finn mer på www.filurposten.no 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar