Uforløst Wagner-oppsetning
Lidenskapen stivner i positurer, de formidler ingen følelse av å kjære for hverandre, men mer av å spille — for galleriet, skriver Dagbladets anmelder Ståle Wikshåland etter premieren på Richard Wagners Tristan & Isolde på operaen sist helg.
Wagners partitur til denne forestillingen gjennomstrømmes av lidenskapens dype bølgeslag. Problemet er bare å få oss til å tro på den, når fortellingen settes opp på en operascene, skriver Wikshåland og konkluderer: Her lykkes ikke regissør Daniel Slater i sin oppsetning av verket. Problemet er dobbelt, og trer fram som regissøren selv ikke helt tror på pasjonen som Wagner har komponert til en av verdenslitteraturens mest berømte kjærlighetshistorier, skriver Dagbladet.
Under tittelen Statisk kjærlighet skriver Aftenpostens anmelder Ida Habbestad:
Etter hvert som Robert Hopkins scenografi krakelerer ved at scene-elementene står lenger og lenger fra hverandre, blir det tydelig at forestillingen ikke tåler sin egen vekt. Den parallelle historien fyller ikke potensialet, mens den naturlige kjærlighetsfortellingen roper om tettere kjemi og nerve. Slik opplever jeg forestillingen som uforløst, den vil for mye og for lite på samme tid, skriver Aftenpostens anmelder.
_bb/
Husk å legge inn kommentaren din..
SvarSlettHilsen Bjørn Bratten