Historie-kontrovers: Norske heltekonger var hunere?..

OLAV DEN HELLIGE - EN HUNER?: Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år i folkevandrings-tiden, kanskje helt opp til vikingtiden, ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene, mener arkeologiprofessor Lotte Hedeager. Her ved Raknehaugen på Jessheim, Nordens største gravhaug, bygd midt på 500-tallet.. (Foto: Bjørn Bratten)

De norske helte-kongene kan ha vært hunere..

Attila (bildet t.h.) og hans hunere besatte 
Norden på 400-tallet? 

Arkeologi-professor Lotte Hedeager påviser  — med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker — at de nordiske kongeættene, med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige, kan ha vært huniske!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hunerne og andre asiatiske nomadefolk kan i flere hundre år i folkevandrings-tiden, kanskje helt opp til vikingtiden, ha okkupert det området som i dag er de nordiske landene. 
Det mener arkeologiprofessor Lotte Hedeager, leder for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. 
Professorens funn kan bety at norske heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige var av hunisk avstamning.

- Forutsatt at det er de samme kongeslekter som rent biologisk har fortsatt skulle det ikke undre meg om det faktisk er en rest av noe hunisk i denne kongeslekten (Ynglingeætten), sier arkeologiprofessor Lotte Hedeager.
Snorre Sturlason mente nesten det samme. Ned gjennom århundrene har han vært avfeid av kirken og kongemakten – seinere av et nær enstemmig akademia - for sine beretninger om den tyrkiske hærføreren Odin (bildet t.h.) og hans ferd med folk og språk til nordområdene.

Rystende nok

Ifølge Snorre ble Odin og hans tyrkere forfedre for de nordiske kongeættene, Ynglingeætten i Norge/Sverige og Skjoldungene i Danmark. Det var jo rystende nok for både konge- og kirkemakt på den tiden. Hedeager påviser – nær sagt ned til minste detalj - med støtte fra en forlengst glemt dansk språkforsker, at de nordiske kongeættene - med heltekonger som Olav Tryggvason og Olav den hellige - var huniske!

Omstøter historien?

Professor Hedeagers funn kan med dette omstøte hele grunnlaget for den tidligste nordiske historien slik den er blitt tolket gjennom de siste hundreårenes nasjonsbyggings- og nasjonaliserings-prosesser.

Hedeager mener Snorre har forvekslet Odins reise med hunerkongen Attilas okkupasjonsferd over Europa på 400-tallet og at Snorre gjennom de sagn og myter som oppsto er blitt inspirert til rundt sju hundre år seinere å skrive om det tyrkiske folkets reise mot nord.

Attila hersket den gang over et enormt europeisk rike som strakte seg fra Kaspihavet til Nordsjøen og Baltikum. Historikeren Priscos som besøkte Attila ved hans hoff skrev om Attilas rike som grensende mot nord til ”øyene i Oseanet”, det vil si øyene i Østersjøen.

En ny sosial orden

- Det er forståelig at Attila i den nordiske mytologien ble forvekslet med den allerede eksisterende germanske guden Wotan/Odin og at både hunerne og Odins æser ble sett som eksempler på krigere som var lojale til sin konge, skriver Hedeager.
- Hunernes angrep må ha vært en uhørt rystende begivenhet, av et slag som aldri før var sett og som ble en helt spesiell opplevelse for skandinavene. Derfor ble Attila forvandlet og inkorporert i en allerede eksisterende mytologi.

- Det oppstod en helt ny og hierarkisk sosial orden, den nordiske mytologien ble omskapt for flere århundrer fremover, og det førte til en mektig nordisk motkraft mot de seierrike kristne regimene i sør, ifølge professor Hedeager.

Odin er Attila

I boka Iron Age Myth and Materi- ality – An Arche- ology of Scandi- navia AD 400- 1000 (se bildet t.h.), utgitt på det britisk/  ameri- kanske viten- skaps- forlaget Routledge i juni i år, skriver Lotte Hedeager at den gammelnorske migrasjonshistorien om Odin og æsene – Snorres beretning i prologen til Edda - er en omskapt mytologisk beretning om hunernes erobring av Skandinavia.

Ignorert

Lotte Hedeager støtter seg bl.a. til den forlengst glemte danske forskeren Niels Lukman som i en forelesning for sin doktorgrad på tysk i Leipzig under krigen hevdet at hunerne var i Skandinavia, ikke bare på et kort besøk, men at de hadde makten i området over lengre tid. Lukmans forelesning har vært lite kjent utenfor Tyskland, er aldri blitt oversatt til noe nordisk språk og har vært akademisk ignorert, trolig på grunn av det sterkt kontroversielle innholdet, i mange tiår.

Det var midt under den tyske okkupasjonen og danskene var i sterkt behov av noen helter som de kunne støtte seg til. Og der kom Niels med helter som viste seg, de største av dem, å være hunere, gotere og heruler, skrev en kollega som var til stede i ettertid.

HUNERGRAVER?: Enestående funn av monumentale gravferdstradisjoner bekrefter de nye kongeættene, altså hunerne, bl.a. her i Borre i Vestfold.. (Foto: Bjørn Bratten)


Mesterlig

- Hans mesterlige tolkning av den skandinaviske historien før 800-tallet fortjener oppmerksomhet, skriver Hedeager.

Lukmans doktoravhandling, med tittelen ”Skjoldunge und Skilfinger” handler om to av de tre nordiske kongerekkene (den tredje er den norsk/svenske Ynglingeætten). Han identifiserer en uavhengig hunisk tradisjon, forankret i historiene til disse kongerekkene og deres forhold til Hlridargard, dagens Lejre på Sjælland, og Gamle Uppsala i Mälaren- området.

HUNERE?: Var det slik de så ut, de gamle hunere, slik de er portrettert på Borre?.. (Foto: Bjørn Bratten)


Tradisjonene  omfatter flere godt bekreftede historiske personer før og etter Attila. De nordiske figurene i Skjoldunge-Skilfinger-tradisjonen – Halfdan, Roar, Ottar og Adils – sammenfaller med de huniske kongene Huldin (399-410), Ruga (422-34), Ottar (?-430) og Attila (434-53) som er nevnt i den romersk-gotiske historikeren Jordanes gotersaga (De origine acti busque Getarum (551 e.Kr.).

Herskende elite

- Disse sammenfallende opplysningene, som stemte overens ned til minste detalj, tvang Lukman til å konkludere med at hunerne ikke bare reiste nordover, men faktisk etablerte seg som en herskende elite i Norden selv før Attilas tid, og at de oppholdt seg i området helt til Attilas sønn og etterfølger Helleacs (dvs Helge) nederlag mot østgoterne i 455, skriver Lotte Hedeager.

HUNERE?: ..kanskje mer slik, med utpreget asiatiske trekk, som på disse ansiktsmaskene fra folkevandringstiden, funnet i Anda, Tveitane og Lunde i Norge og på Sjælland og Jylland. Slike ansikter med tydelige asiatiske trekk ble funnet sentralt plassert i første generasjons danske og norske brosjer med forseggjorte dyreornamenter.. (Foto: Bjørn Bratten)


Ifølge Niels Lukman kom en gruppe med herulske konger tilbake til Sverige med sitt folk i 512, etter at de nordiske landene hadde vært uten konger etter hunernes fall. Hedeager skriver at Niels Lukman gjør et plausibelt poeng ut av at herulenes militært erfarne konger kom til å spille en viktig rolle etter sin tilbakekomst og overlevde i området helt til vikingtiden og utover i tidlig middelalder.

- De historiske bevisene for oppkomsten av de nye kongeættene blir understøttet av at det gjenoppsto monumentale gravferds-tradisjoner som er bekreftet arkeologisk av enestående funn av gravhauger, som i svenske Gamle Uppsala, norske Borre og Lejre på Sjælland, forteller professor Lotte Hedeager.


Les mer i Dagbladet

Bano (18) til politikerne: hjelp asylbarna!

BEKREFTET: I går ble det bekreftet at 18 år gamle Bano Abobakar Rashid fra Nesodden døde på Utøya. I dag trykker Aftenposten innlegget hennes fra april i år om asylbarna om igjen. Les innlegget på Østkantlivs Meninger-side. (Faksimile: Aftenposten)



Bano satte egen regjering på plass


"Asylbarna kan ikke lenger være ofre for konkurransen om den strengeste asylpolitikken i verden.."


Bano Rashid (18) hadde planen klar:  ungdomspolitiker, jurist og deretter Stortinget. Så langt kom hun aldri, skriver Aftenposten i dag.  I går ble det bekreftet at Bano døde på Utøya. Bano Abobakar Rashid var en aktiv jente i Nesodden AUF. I april i år fikk hun trykket et innlegg om asylbarna på Aftenpostens ungdomsside. I dag trykker Aftenposten innlegget om igjen, etter oppfordring fra foreldrene til Bano. Vi trykker innlegget på vår Meninger-side.

Oppdatert 30.november og 24.desember 2011: 
Bano Rashid døde på Utøya. Nå har søsteren Lara (17) tatt over vervet som leder av Nesodden AUF.
— Jeg er trist fordi Bano er borte. Vi var så nære, og vi delte så mye. Men hun hadde ønsket at jeg skulle fortsette å leve et godt liv, fortsette å være glad og ha det bra, sier Lara til Aftenposten.
Både Bano og Lara var på Utøya. Bano kom aldri hjem igjen til familien på Nesodden, mens Lara overlevde.
Bano var jenta som lånte bort gummistøvlene sine til Gro Harlem Brundtland i øsregnet få timer før Anders Behring Breivik kom til øya.
I år reiser Lara, moren, faren og lillebror Ali (14) bort i jula. Til storfamilien i Sverige.
Lara går i annen klasse på videregående på Steinerskolen og i høst tok hun over Banos lederjobb i Nesodden AUF.

Oslo S ble åpnet igjen klokka 10.20 i dag, onsdag, etter å ha vært delvis stengt og evakuert i tre timer på grunn av det NSB oppfattet som mistenkelig oppførsel. En mulig herreløs koffert i en buss ble undersøkt av politifolk med bombehunder.

Østkantblikk: Sommersukk fra vannkanten

SOLSTIKK-SPØRSMÅL: Er det hatet mot østkanten som gir oss de brutale finansblokkene i Bjørvika? Her sett fra Sukkerbiten, en unnselig perle i bassenget utenfor operaen. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

KOMMENTAR: 
Sommersukk fra vannkanten

Et solstikk-spørsmål i en grå midtsommer-stemning: Er det hatet mot østkanten som gir oss de brutale finansblokkene i Bjørvika?

Oppdatert 28.juli 2011 klokka 1400: Siden dette innlegget ble lagt inn bare noen timer før anfallene mot regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya den 22.juli finner vi det naturlig å slutte oss til oppfordringen om at vi alle søker til urnene den 12.september - for å sørge for at vi får mer demokrati - også i hverdagen vår her i hovedstadens østre kvarterer. En ny byregjering og nederlag for Lambda er for vår del blant ønskemålene etter høstens valg.
Oppdatert etter valget: Lambda er borte, sammen med Fremskrittspartiet i byrådet. To svært gode resultater av valget. Så kan vi drømme om at Høyre søker mot midten slik de må gjøre på landsbasis og går sammen med flertallet om en raus utbygging av nytt Munch-museum på Tøyen..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

SUKKERBITEN: Sett fra operataket, med Sukkerbiten i høyre bildekanten, Sørenga på landtungen bak og Ekeberg i bakgrunnen, og i bildekanten til venstre: Plass for Lambda, finansfolkets Munch-museum, en tanke/forestilling som fornuftig nok forsvant med Frp. i hildringstimen før valget..

Det kjennes som det kan være på tide å ta et Fjordby-overblikk i disse sommertider over fenomenet som utspiller seg i fjæresteinene i indre Oslofjord – langt fra skjærgårdsfolket og det salte storhavet der finansfolkets rib’er kantrer i en nesten daglig rutine.

Vi står på Sukkerbiten, den lille, herlige landtungen som strekker seg noen titalls meter ut i havnebassenget sør for operaen.

Derfra har vi, i tillegg til tilgangen til en fjong liten kafe med sjøfrukter som kan pirre ganer som har sans for slikt, også et fint overblikk over monsterblokkene som reiser seg i det tidligere gjørmehølet mellom operaen og Oslo S.

MONSTERBLOKKENE: Sett fra operataket. Fortsatt mangler Snøhetta-blokka og smal-blokka og to DNB-blokker. I forgrunnen motorveibrua, Bispelokket, som forsvinner i løpet av høsten og vinteren.

PricewaterhouseCooper. KLP-bygget. Visma-blokka. DeLoitte-blokka, tidligere omtalt som Snøhetta-blokka. Hvem av oss kan si at vi noen gang har hatt noe forhold til disse begrepene som nå tiltvinger seg vår oppmerksomhet.

KLP har noe med landspensjonskasse å gjøre, om vi ikke tar helt feil. Visma er såvidt vi vet navnet på et revisjonsfirma. PWC likeså. DeLoitte er verdens største i den samme finans-sjangeren.

Vi glemte DnBNOR, landets største bank, der sjefen er kompis med statsministeren vår.. Det er de som bygger den største monsterblokka av alle. Faktisk tre blokker. Aker Brygge ble for liten.

Når ble finansbransjen så dominerende i livene våre at de må legge beslag på det som kunne blitt våre herligste fjordområder?

Svaret er nok at det har de vært en stund. Vi tenker på overgangen fra brun lønningspose til sjekkhefte, en gang rundt 1970.. Det var da det begynte. For førti år siden. Finansfolket selv vil si det har vært en fin utvikling. Når vi ser Monsterblokkene i Bjørvika er vi ikke like sikre. 

KLP. VISMA. DnBNOR: Monsterblokkene, sett fra sørøst.. De første trappetrinnene til enda to DnB-blokker skimtes på hver side av hovedblokka..


Det var operaen som startet ballet. Sjarmerte både oss her hjemme og tilreisende, det vises ikke så mye opera, men den er blitt sentral i livene i vannkanten.

Så kommer det altså et svært kunstmuseum, sterkt omstridt. Brutalt, altfor høyt, litt i stilen til finansblokkene. Et finans-kunstmuseum. Skal det veie opp for finanselitens dominans?

På vestkanten, på Tjuvholmen og Filipstad, er det variasjon og mykere linjer, et kunstmuseum som løfter og forskjønner. 

Er det hatet mot østkanten som gir oss de brutale finansblokkene i Bjørvika? Eller kanskje mer forakt enn hat? Er dette bare en overspent sommertanke? Kanskje det bare er snakk om pengemaktens seier over fornuften?

Kitschparken: Kommentar

SIRKUS: Dagbladets oppslag om psykiateren Torunn Grønvik var kanskje ment som harselas fra avisas side..? (Dagbladet: Faksimile)

Kitsch-sommer med solstikk og hjertene bange

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Krangelen om Ekebergskogen har utartet til en ren sirkusforestilling i løpet av sommeren. Noen kan rett og slett ha fått solstikk, om man skal dømme etter noen av utspillene.

Det var et Dagbladet i opplagt mangel på gode sommersaker som trykket den pussigste versjonen av motstanden mot Ringnes-parken i Ekebergskogen i avisa lørdag 16.juli.

Den velvillige kilde var psykiateren Torunn Grønvik, som mente at skulpturparken er en fare for folkehelsa:

- Det er ingen forskning på nakne kvinneskulpturer i en skog. Dette burde vært utredet i forkant, mente Grønvik, som har sendt en uttalelse til Byutviklingskomiteen der hun skarpt advarer mot mulige farer for folkehelsa..!

Dagbladets dobbeltoppslag av psykiaterens uttalelser er nok ment som bitende ironi, for ikke å si sarkasme, men historien var så tørt og nøkternt skrevet at det poenget kan være vanskelig å få øye på.

I Dusteforbundets tid (for den som husker den spalten i det gamle Dagbladet) ville psykiaterens utspill ha havnet der, og ferdig med det..

Men for å gjøre parodien fullstendig rykker tidligere sportsredaktør og nåværende kommentator Esten O. Sæther ut med en vel så kryptisk kommentar-artikkel på tredjesida i samme avis.

Han kaller motstanden mot kitschparken for krampaktig og mener motstanderne ikke ønsker at skogen skal være tilgjengelig for allmennheten.

Innlegget bærer sterkt preg av at Sæther umulig kan ha vært i Ekebergskogen. Er det noe motstanderne ønsker er det jo nettopp at Ekebergskogen skal være fullt tilgjengelig for allmennheten, slik den er i dag, med vakre stier og fint tilgjengelige grusveier for gammel og ung, spreke som giktbrudne..

Motstanderne ønsker nettopp ikke at den fine skogen skal strigles. En pupp fra eller til, eller en og annen erigert penis, skremmer oss ikke. Men en skog full av Ringnes dårlige smak, det kan fort bli litt mye..


Les også professor Ina Blom på vår nye MOM-side