Østkantlivs redaksjon beklager fortsatt at torsdagens nyhetshistorie om neste års repertoar på Nationaltheatret forsvant ved en feil som oppsto hos Blogger, som administrerer denne bloggen. Lørdag morgen dukket historien opp igjen, men altså to dager for seint, og datert to dager etter. Vårt forsprang til resten av media var dermed blitt omgjort til en rein ettertanke.
Men vårt bilde fra høstens oppsetning av Franz Kafka-forestillingen på Torshov-teatret, bearbeidet av komikeren Harald Eia, var jo fortsatt en nyhet. Dessverre mangler fortsatt oppdateringene på Lambda-historien om meglingen hos fylkesmannen, men det må vi åpenbart selv forsøke å rekonstruere. Blogger har beklaget det inntrufne på en ordentlig og ryddig måte og det takker vi for.
Men det er klart at slike episoder, som har resultert i nesten et døgns stengning av bloggen, åpenbarer et ubehagelige faktum, som jo gjelder de fleste fenomener på internett, at det ikke er noe man kan gjøre med disse tingene.
Det er ingen man kan ringe og snakke med, eventuelt skjelle ut, ingen person man kan forholde seg til. Kort sagt, institusjoner som Blogger er som Facebook, Twitter osv., osv., eksempler på de Kafka'ske sidene ved deler av internett. Man er jo nesten takknemlig for at man får en teknologi som dette til å boltre seg på, helt gratis, men når man har holdt på noen år og investert et enormt arbeid og 500-600 reportasjer, kommentarer, kulturanmeldelser osv., så opplever man at man er helt prisgitt skya!
Et vidunderlig begrep som har dukket opp det siste halvåret. Skya har jo ikke noe med himmelen å gjøre, men beskriver det absurde og lett skremmende ved den moderne teknologiens velsignelser. Edvard Munch har satt tonen for alltid med sitt Skriik-bilde.
Bjørn Bratten,red.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar