Lulu-regissør med skarp kritikk av operaen

 

KATASTROFALT: Vår egen Stefan Herheim, fra Ammerud, er ansett som en av verdens fremste operaregissører. Han er sterkt kritisk til vår nyeste kulturstolthet - Operaen i Bjørvika.. (Foto: Kristin Svorte) 

 

- Altfor trange verksteder-

altfor få opera-produksjoner

 

Ammeruds store opera-sønn, Stefan Herheim, viser ingen nesegrus beundring for måten vår nye opera blir brukt på. Han mener at vår nye store kulturelle stolthet er i ferd med å bli redusert til et helt vanlig kulturhus..

 

 

Den norske suksessregissøren Stefan Herheim, oppvokst på Ammerud, men bosatt i Tyskland og allerede med en imponerende operakarriere over hele verden, er tilbake i Oslo – med det som er blitt kalt operalitteraturens farligste kvinneskikkelse, Lulu av Alban Berg. Regissør Herheim kaller det en kynisk og grotesk operette.

I et intervju med programleder Helle Vaagland i NRK1s kulturprogram Nasjonalgalleriet i forbindelse med gårdsdagens premiere tok en svært frittalende Herheim fatt i det han mente var store mangler ved vår nye, store norske stolthet, operaen i Bjørvika.

Han mente det var nærmest katastrofalt, når vi har fått et slikt flott signalbygg, at det ikke blir produsert mer opera der. 

- Den nye norske operaen er en nasjonalskatt, et landemerke for norsk kultur - man går bokstavelig talt på operaen, det vil si, man tråkker på den. Men jeg etterlyser innhold, og det må defineres hver gang man produserer en ny oppsetning.

- Det er nesten katastrofalt at det nesten ikke er blitt produsert egne forestillinger i dette huset - det er produsert et veldig lite antall - og det representerer en kjempeutfordring å skulle gi dette rommet virkelig innhold.

- Det er veldig mange ting som er fantastisk rikt ved dette bygget - det er satset på representasjon, det skal utstråle noe positivt, men samtidig gjør det infrastrukturelle at det ikke er optimalt å arbeide der. Verkstedene er for  eksempel en katastrofe. De er altfor små, sa Herheim.

Han pekte tilbake til Folketeatret der han selv tilbrakte mye tid som barn på besøk hos sin far som var bratsjist og satt i orkestergrava.

- Men Folketeatret var jo aldri sprengt. Hvis det var slik at man ville spille opera for flere mennesker kunne man jo gjort det på mange andre måter enn å bygge et slik bygg. Slik det er nå brukes operahuset til mange andre ting enn opera og ballett. Det er blitt et  kulturhus..

- Og det er du ikke fornøyd med?

- Men det var jo ikke det det ble bygget for..

LULU: Hun er blitt kalt operaverdenens farligste kvinneskikkelse. I går, onsdag, hadde Alban Bergs opera Lulu premiere på operaen med Gisela Stille i tittelrollen. (Foto: Erik Berg)

Herheims Lulu-versjon er en co-produksjon med Det Kongelige Teater i København, der den hadde premiere i oktober 2010. En genistrek, mente NRK den gang. Berlingske Tidende og Jyllands-Posten var begge panegyriske i sine anmeldelser, og Kristeligt Dagblad oppsummerte ganske enkelt: en åbenbaring og en sand teatertriumf.

NRK P2s anmelder Ragnhild Veire var i kulturnytt i morges svært fornøyd med sangerne og orkesteret, og også med det vesentligste av regiarbeidet, men tok et lite forbehold om at forestillingen var litt distansert.
 Lulu handler om en kvinne som forfører sine omgivelser, men blir brukt av andre. Både kvinner og menn tiltrekkes av henne – hvorpå de én etter én møter sin bane. Med dette som bakgrunn har Lulu blitt omtalt som den farligste av alle operaens kvinneskikkelser. Men bruker hun seksualiteten for å manipulere – eller er hun et offer i en brutal verden?


(Sist oppdatert 18.februar 2011: Lulu er et høydepunkt denne operasesongen, slik Tannhäuser var i fjor, skriver Aftenposten. Om man vil se regikunst av ypperste klasse og høre genial musikk som gir noe skikkelig å bite i, så er det bare å kaste seg over usolgte billetter, skriver avisa. Dagbladet er ikke like begeistret, og mener at det bare var Terje Stensvold og Gary Lehman av sangerne som bar sine roller, mens man savnet den erotiske utstrålingen hos Gisela Stille i tittelrollen. ..-på forestillingen onsdag var det som om nærkontakten med Lulus bærende akse kom og gikk, skriver Dagbladets anmelder.)


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK