I vårsola: Arne Borring, kunstmaler

KAPPLØP: Arne Borring kapper med vårsola om å bli ferdig med sitt nye bilde fra Maridalen, før grønnsværet ødelegger. (Alle foto: Bjørn Bratten)

Han maler om 

kapp med vårsola..

- Så vakkert, sukker den gamle kvinnen og putter fotoapparatet tilbake i lommen på vårkappen

I den varme, grå gjørma på kanten av den svære åkeren rett øst for bygdetunet i Maridalen, med utsikt mot klosterruinene nedenfor og bortenfor og Maridalsvannet og Grefsenkollen og villabebyggelsen på Kjelsås i det fjerne, står kunstmaleren Arne Borring (54) og maler i kapp med vårsola.

Han har rigget seg til med staffeli og en svær parasoll som han har bardunert forsvarlig i det vårbløte jordsmonnet med teltplugger og teltsnorer, og må be herværende reporter om assistanse for å spjelke  stanga til parasollen med noen ekstra teltplugger.

DILEMMA: Litt mer brunt der - eller grønt?

- Det er viktig å beskytte maleriet fra sola, ellers blir fargene og kontrastene helt feil, forteller Borring som begynte med dette maleriet av nettopp denne utsikten, men den gang med et islagt Maridalsvann, for to år siden.

GAMMELDAGS?: En ekte landskapsmaler 
av den gamle skole - med palett og det hele..


- Men da måtte jeg avbryte på grunn av den eksplosive våren. Jeg vasket bort det aller meste av maleriet den gang slik at det vare var et riss igjen som jeg kunne ta utgsangspunkt i da jeg begynte på nytt. I løpet av ei uke den gang forandret bildet seg fra at åkeren i forgrunnen var helt brun av nypløyd jord til en frodig åker med ti centimeter høyt gress.

I år har derimot våren vært perfekt. Nå har han stått og jobbet med bildet i Maridalen hver dag i halvannen uke og før det rakk han noen dager i Sørkedalen hvor han fikk malt de siste snøflekkene til et annet bilde før han begynte på nytt her i Maridalen.

Nå er maleriet malt med is på Maridalsvannet, mens vannet i disse dager ligger blått og åpent og vakkert i maisola. Men fortsatt har han problemer med å fine den rette fargen på åkeren. I løpet av de siste dagene har den begynt å få foruroligende mange grønne spirer. Det stemmer dårlig med isen på vannet.

FARGETONER: Helt i ett med naturen selv..

- Når er du ferdig?

- Når jeg ikke finner noe mer å gjøre med det. Men det dukker alltid opp noe nytt når jeg kommer inn i atelieret med bildet, forteller Arne Borring.

Oppe på veien går det stadig folk forbi og titter forsiktig ned på kunstneren. Et eldre, hvithåret ektepar sukker henført over det fine bildet. Den eldre kvinnen griper ned i den romslige lomma i kappen sin og trekker opp et lite kamera, blitsen blinker fint når hun klikker av sitt bilde på 30-40 meters avstand.

- Så vakkert, sukker hun igjen og putter fotoapparatet tilbake i lomma.

..bb