En ganske snill mann

ENFOLDIG
OG
GODHJERTA
MORDER:
Ulrik,
i Stellan
Skarsgårds
skikkelse, er
en ganske snill mann
som riktignok har begått et drap..
(Foto: Filmweb)

Lykken er et barnebarn

  

Mye godhjerta humor i svart-møkkete norsk østkant-komedie..


Film: En ganske snill mann (No.)
Regi: Hans Petter Moland
Med Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Bjørn Sundquist, Jorunn Kjellsby, Gard B. Eidsvold, Jannike Kruse, Jan Gunnar Røise, Jon Øygarden

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Ulrik (Stellan Skarsgård) er en ganske snill mann som riktignok har begått et drap, men likevel vil det være riktig å si at han er ganske snill, kanskje i snilleste laget og kanskje både dum og enfoldig, for han liker ikke å si nei til folk som for eksempel vil ligge med ham, eller som vil ha ham til å drepe noen, som jo ikke er samme sak, men som likevel er to forhold som forteller ganske mye.. Ulrik har nettopp sluppet ut etter å ha sonet en dom på 12 år for drapet han begikk, og den utspekulert glattsleika gulltann-gangsteren Jensen (Bjørn Floberg) og hans tomsete medhjelper, Rolf (Gard Eidsvold) venter med sine forventninger og krav på tradisjonstunge Renna, eller Rendezvous som den egentlig heter, denne bula på Sinsen, i trygg forvissning om at når Ulrik kommer ut av kasjotten skal han kverke tysteren som fikk ham i fengsel.
Den mafiose slepingen Jensen framstår som sjefen over alle sjefer som Ulrik nærmest skylder sitt liv, og i hvert fall mange penger, siden sleipe Jensen har fått godhjerta Ulrik til å tro at han har underholdt Ulriks familie, kona og nå voksne Geir, i løpet av fengselsoppholdet. Dermed er det jo en selvfølge at det må begås nye drap og Ulrik er den som må gjøre det. Ulrik er ikke like sikker. Selv snille mennesker har sine grenser. Det tar bare litt lenger tid for dem å nå denne grensen.

Og så skjer det ting utenfor sleipe Jensens snevre gangsterverden som han faktisk ikke har kontroll over. Ulriks sønn Geir (Jan Gunnar Røise), som er blitt voksen i løpet av fengselsoppholdet, og som er blitt innprentet av sin treske gatekjøkkenmor Wenche (Kjersti Holmen) at han ikke lenger har noen far, har fortalt sin gravide samboer at faren er død. Men så reiser Geir på jakt med gutta og skjebnen vil at Ulrik dukker opp hjemme hos Geirs gravide samboer, som ikke vil ha noe med ham å gjøre, men så går vannet og når den godhjerta morderen vil bringe den fødende til klinikken inntreffer fødselen i baksetet på den fjonge Mercedesen som Ulrik har fått låne av sleipe Jensen for å gjennomføre drapet som han nekter å utføre, og den slemme, men godhjerta morderen er plutselig jordmor - og bestefar..
Og siden et barnebarn er et grunnleggende lykketreff i hvilket som helst menneskes liv, i hvert fall de snille og enfoldiges liv, og sleipe Jensen begår den utrolige dumhet å irritere seg over blodsølet fra fødselen på de fine skinnsetene, ligger Jensen tynt an, for Ulrik ser plutselig en rask og enkel og helt naturlig løsning på sine problemer.

Så En ganske snill mann er en ganske morsom film, med ganske svart og møkkete, men også mye godhjerta humor, den kan by på den norske filmhistoriens villeste og røffeste sexscener, likevel ikke blottet for, tja, empati?, - skjønt desperasjon er kanskje et mer treffende ord - og attpåtil noen av de mest elleville humordialogene i norsk filmhistorie på denne siden av Fjols til fjells..

Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

Se hva andre skriver: Dagsavisen, Dagbladet, Aftenposten, VG, Natt og Dag