Vrangviksposten Nr. 18, årgang 2

MOLLSTEMT: Noe mer deprimerende enn tomme vinflasker i november fins vel knapt.. (Foto: Carstein Steufert)

November i Vrangvik

Det har vært stille i vår redaksjon i oktober på grunn av at det foregår så store sprengningsarbeider i redaksjonens umiddelbare nærhet at vi ikke hører en ørens lyd, eller kanskje heller det motsatte. Engtreprenør Sein Syreng er egentlig bare rørlegger, men nå har han kjøpt inn så mye maskiner at en skulle tro at han hadde vunnet i Lotto og brukt alle pengene på alt som har med diesel og hydraulikk og dynamitt å gjøre.

Redaksjonssekretær Streufert påstår at han har vært hos løst-og-fastlegen og fått konstatert at han rett og slett har fått dynamittfobi og har dratt med naboens å pair til København og kommer ikke tilbake før Syreng har sluttet å sprenge bort grunnfjellet (for det meste gneis) under oss.

Heldigvis (kan vi vel si) kom vår husdikterske, Clamydia osv. innom i dag i strålende humør. Tilfeldigvis (kan man vel påstå) sto det en treliter foredlet druesaft etter vår jubileumsfest (Streufert hadde nemlig hatt 100 fraværsdager) slik at diktersken kunne få et oppmuntrende glass fransk vin til ren og skjær inspirasjon. Etter tre glass presenterte hun dette novemberdikt. (Det med å utvide vår ånds horisont var faktisk redaktørens eget forslag da hun sto fast et lite øyeblikk):


Jeg stemmer min harpe

Av Clamydia Nedregaard-Hoff

Jeg stirrer mot vest, mot Asker og Hurum
fra vinduet i min vestvendte stue,
ser skyene lyser av gyllen sinober,
jeg tenker faktisk i pluskvamperfektum
når solen går ned før klokka er sjue
for det gjør den nemlig når det er november

I Vrangvik er høsten en tid for å dyrke
min kunst og foredle vår ånds horisont
og lese romaner og dikt og noveller
og føle at sommerens sol har gitt styrke
til fårikålfester med brenn´vin og sånt,
men først skal vi plukke traktkantareller

Jeg stemmer min harpe i dypeste moll
og synger et vers fylt av melankoli
Jeg er ikke drukken, men langt ifra sober
og har ikke mistet tankens kontroll,
men blodet mitt er det nok litt alkohol i
Det hender så lett når vi er i november

Vi vil spesielt gjøre engtreprenør Sein Syreng oppmerksom på dette diktet som ble til mellom to dynamittsalver. Vi skal også sende advokat Peder Winde, som har reist til Amerika en tur, et særtrykk av dette nummer av Vrangvikposten. Han er jo selv en habbil poet.

Diktersken var slett ikke så nedbrutt som diktet kunne tyde på. Hun ble på kontoret til lenge etter klokken åtte, men da hadde for lengst engtreprenør Syreng avsluttet dagens detonerende virksomhet. Vi kommer helt sikkert til å høre mer fra hennes sprudlende penn.

Lagt inn av Redaktør H. Strudel, som gjør merksam på at diktet var egentlig skrevet i oktober, men plutselig var det november, og dermed ble det til at rimet haltet litt både her og der. Det gjorde Clamydia osv. også..

Vrangviksposten er et organ for Vrangvik og nærmeste omegn
Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i BLOGGARKIVET i høyre spalte

Les forrige utgave av Vrangviksposten: Clamydia på Munch-museet