Påske-Filur (fortsettelse)

"Grunerløkkas menn og kvinner er vendt hjem til nattlig hvil - men i stille gater skinner Oscar Olsens ulvesmil..." (Tegning: Filur)



Kapittel 3


Brønnen

(Frode Frock kommer til det tredje treet; en oppslått minnebok er festet til stammen. På den ene av sidene står det ”Stilige Cecilie.”)

FRODE FROCK. Rablende galskap som aldri slutter!
OSCAR OLSEN. Jeg tok den fra vesken da hun hørtes i Luther.
FRODE FROCK. Og barnet berøvet du lykken og livet...
OSCAR OLSEN. Du skjønte det altså – nåvel, nåvel.
Men så kan man spørre: Hvor langt kan man drive
hjerteløs plaging før det rammer en selv?
Jeg fulgtes med Cecilie en dag om våren.
Omveien tok vi, fordi den var tryggere,
rett forbi Grønstad, den nedlagte gården,
en øde og nokså ufyselig plett.
Hun ertet meg litt, men så ble hun styggere.
Hun overhørte mitt ”ikke terg!”
og sa med en motvilje, ond og innett:
”Du er så liten, er mora di dverg?
Sånne som deg bli’kke kjentfolk og helter.
Du halter så rart, nå tror jeg du velter!”
Da var det som kom det en kastevind!
Det skjedde da vi kom til Grønstad-brønnen
en brå eksplosjon i mitt søndrede sinn,
for just som vi var ved den tomme brønnen,
dyttet jeg jenta – det var en impuls! –
ned i mørket og skrek: ”Vi er skuls!”
Anleggsmaskiner kom neste dagen
og valset ned husene, brønnen og hagen.
Himmelske hell! Det hele ble vekke
og ga plass for en bilvei med asfaltdekke.
Jeg tenkte: Henne var det skjebnen som tok,
men i ranselen bar jeg en minnebok...

(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag

Finn mer i bloggarkivet i spalten til høyre under DAGENS FILUR