Film: Stille lys (Mex.)

STILLE LYS: For den som ønsker å se en film som skiller seg ut fra mengden.. (Foto: Filmweb)


Stille skjønnhet



Regi: Carlos Reygada
Med Elizabeth Fer, Jacobo Klassen, Maria Pankratz

Karakter: 5.


Hvis du ønsker å se en film som skiller seg ut fra mengden skal du gå og se denne filmen av den meksikanske regissøren Carlos Reygada (Gudenes Kamp), tatt opp på location i den meksikanske delstaten Chihuahua, beliggende i det grøderike og regnfylte området i nordøst, langs og sør for grenseelva mot USA, Rio Grande, ned mot Mexico-bukta. I dette slående vakre landskapet har filmskaperne funnet et mennonitt-samfunn befolket med sterkt religiøse europeiske utvandrere som tilsynelatende helt uten kontakt med storsamfunnet lever sine liv i strenge rutiner og med strenge moralbud og en streng og nøktern livsstil.
Men denne filmen er ikke noen dokumentarisk reportasje om dette fenomenet, her handler det, riktignok i en tilnærmet dokumentarisk filmstil, om de krefter som kjærligheten utløser når den går sine uransakelige veier. Det er jo krefter som oppstår overalt hvor menneskene ferdes, men i dette samfunnet blir det ekstra synlig og ekstra påtrengende å følge med på hvordan skjebnen, om det er det vi velger å kalle det, eller livets tunge nødvendighet, tvinger seg fram.
Det får vi se i en uendelig langsom, tenksom og følsom filmstil, med himmelsk vakre bilder, de medvirkende skuespillere understreker det dokumentariske, her er det ikke skjelt til glamour eller andre utenforliggende forhold. Og vi belønnes med en herlig overraskende og poetisk slutt som gir tilskueren en flik av det begrepet som vi i tidligere tider kjente under ordet lutret. Kort sagt, det er en lykke å oppleve, se og føle denne filmen. Den er to og en halv time lang, men så lang er kanskje skjønnhet på film?
-bb/