søndag 16. november 2008
Film: Gomorra (ital.)
GOMORRA: Et knytteneveslag av en film.. (Foto: Filmweb)
Rapport fra
søppel-landet
Regi: Matteo Garone
Med Salvatore Abruzzese, Simone Sachettino, Salvatore Ruocco, Maria Nazionale
Karakter: 5.
Mens verdens 20 fremste ledende politikere møtes i USAs hovedstad for å forsøke å finne en omforent løsning på den globale finanskrisen kan det være nyttig å reflektere over at det allerede lenge har vært sammenbrudd i mange samfunn i den vestlige verden, vi har bare ikke ønsket å se det. Denne filmen som bygger på italienske Roberto Savianos bok om den napolitanske Camorra-mafiaen forteller om et pill råttent, voldelig utbyttings-samfunn som har fått lov til å fortsette sin syke eksistens i et av de såkalt høyt kultiverte vestlige demokratiene i tiår etter tiår.
Det slår oss etter gjennomsyn av regissør Matteo Garones knyttneveslag av en film at dette strengt tatt bare er en alternativ – og litt råere - versjon av historien om markedsliberalismens sammenbrudd, akkurat som bolig- og finanskrisen i USA er det, bare her i Italia med dårligere boforhold. Det groteske er at camorroens eksistens i Italia har en lang historie som går gjennom utallige maktesløse og evneløse regimer. Klovnen Berlusconi, om man kan bruke en hedersbetegnelse som ”klovn” på media-magnaten som nå er inne i enda en presidentperiode i ett av europas mest, ja, forsøplete land, – denne klovnen styrer et moderne mareritt, en slags ny vri på Orfeus i en moderne underverden.
Her herjes de svære betongkolossene som skal forestille boligkvarterer av ustoppelige kriger mellom mafiabander, og drap er en del av dagens orden. Og det blir ikke bedre. Og dette er ikke noe Hollywood-forsøk på å tjene penger på voldsforherligelse og elendighetspornografi. Dette er virkelighet og kan studeres daglig i avisreportasjer, nettopp om Camorraens framferd i Napoli, der søppelbergene fortsatt ruver i gatene.
Kanskje Obamas ”Forandring” kunne vært noe for Italia, også. Forandring fra reaksjonære regimer, skjønt det skal sies: heller ikke radikale regimer har klart å gjøre noen forskjell i dette landet.. Om filmen er det ikke stort å si annet enn at den er velgjort og godt tenkt. Den tar tak i deg og røsker til. Gå og se hvis du orker.
-bb/
Etiketter:
Film
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar