DAGENS FILUR (fortsettelse)

Kapittel 6



Det var en streng som brast

Fra mann til mann går Frock,
fra kvinne og til kvinne.
(Der spørsmål står i kø,
er stundom svar å finne.)
Han hører mangt et ord
fra folk i krass disputt.
En jente jubler: ”Flott!
Så tok de ham til slutt!”
Han lytter til en mann
som kjente til den døde:
”Han brukte mennesker!
Kynisme var hans brøde!
Hans kone nummer én
var snill og myk og mild.
Hun bakte, vasket, strøk.
Hva drev han henne til?
Til vanvidd! Mer enn det:
I døden ble hun drevet
av krav han dag og natt
forlangte etterlevet.
Hun måtte føye ham,
evinnelig parat
og lydig i sitt strev
med hage, hus og mat.
Var middagen for sen?
Et slag med knyttet neve!
Om pilsen uteble:
”Gud vet om du bør leve!”
Men banket noen på,
da skiftet fyren stil;
Hva var så hvitt og bredt
som Kleggens lyse smil?
Erindringen om fred
var svinnende og svak;
nå vanket stundom brøl
og stundom kvelertak.
Hva hjalp det at hun slet
og strevet det hun maktet?
Hver bønn om venlighet
ble avfeid og foraktet.
Hver gave som hun ga
ble spottet og forsmådd.
Hun følte vel til slutt
at nå var grensen nådd.
Den dagen hun forsvant,
den var – så vidt man visste –
en dag som dager flest,
men denne ble den siste.
Den grunn som alltid bar,
var ikke lenger fast;
det var et lys som gikk,
det var en streng som brast.
Man lette over alt.
Hvor var hun? Blåst av jorden?
Men svaret kom til slutt:
Hun lå i Oslofjorden.”

Filur



Finn mer i denne serien i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR og FØLJETONG og på nettstedet http://web.me.com/filur

Teksten er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag.