FILM: No country for old men

FYR HER: Den amerikanske helten (Josh Brolin) forsvarer seg mot inntrengere (Foto: Filmweb)

Overlagt drap på Den amerikanske helten

Film: No Country for Old Men. (Am.)

Regi: Joel og Ethan Coen

Med Javier Bardem, Tommy Lee Jones, Josh Brolin, Kelly Macdonald, Woody Harrelson

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6.

Denne filmen, som for lengst er utropt som mesterverk av filmanmeldere verden over, og dertil er badet i fire Oscar-priser, fremstår som en både rikere og dypere, men særlig blodigere, variant av suksess-filmen Fargo. Men når man ser ”No Country..” tenker man på Fargo som en sval, nesten anemisk (!), småhumoristisk filmlek om grådighet og skyld.

I ”No Country..” mener Coen-brødrene alvor. Her går de rett i strupen på volds- og heltemytene som dyrkes som grobunn for Den amerikanske drømmen.

Drittfilm, sa to unge gutter bak oss da lyset kom på. Og vi forstår hva de mener. For her blir ikke heltefigurene levnet mye ære, de får tvert imot skylda for all elendigheten, som de selv skaper ved sine halsløse forsøk på å være nettopp den ensomme, men handlekraftige Mannen som ordner opp med Det Onde og alt dets vesen.

Idioter, sier brødrene Coen i denne filmen om disse historiske machovesenene som vi fortsatt dyrker. Og de vrir kniven rundt ved å vise at det er grådigheten som er motor, ikke bare hos kjeltringene, men også hos helten. Sånn går det når du slipper de urbane intellektuelle løs på den amerikanske landsbygda.

Josh Brolin spiller helten med mutt og fryktløs handlekraft, akkurat slik den amerikanske helten skal være, og vietnam-veteran dertil, mens Tommy Lee Jones er den tenksomme, kjenslevare sheriff Bell som ser på verden og menneskene med avmålt avsky, blandet opp med en motvillig medfølelse og, ja, nesten forståelse, og i hvert fall innsikt.

Mens sheriffen i Fargo var gravid og kvinne, som kunne holde elendigheten på god avstand ved hjelp av sin frimerkemalende mann og den kommende krabat i magen, er sheriff Bell her sårbar og utsatt.

Og når Peter Stormare i Fargo stappet folk i flisemaskinen går Javier Bardems galning berserk i en evig, irrasjonell rundgang av blod og drap. Han er ikke en gang spesielt dum, som Stormare-figuren, men definitivt gal. Altså en moderne skrekkfilm-figur, en djevel forkledd som menneske, med et finurlig drapsvåpen som kan skremme vannet av oss alle, i en film som ellers er rasjonell nok..

En skinnende og klar sekser til Coen-brødrene for et planmessig og overlagt drap på Den amerikanske helten.

..bb/

Finn mer under KULTUR