Østkantliv

Torshovteatret: Jåtåkdag, Komilab. Nr. 6

2012-01-25T10:45:00.006+01:00

JÅTÅK: Mariann Hole, Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr fortsetter sine komilab-eksperimenter på Torshovteatret. I dag kommer sekseren i rekka.. (Foto: Gisle Bjørneby)

Komilab-ekspressen ruller videre..

For ti år siden dukket Jan Gunnar Røise opp i en kommode (!) på teaterskolen og fortalte historier fra Jåtåk. Han ble umiddelbart oppfordret til å utvikle det underfundige og humoristiske Jåtåk-universet videre. Men det var først da Røise møtte humorist, virtuos multi-instrumentalist og balkanmusikk-ekspert Stian Carstensen, at alle bitene falt på plass. Carstensen, som er best kjent fra bandet Farmers Market, komponerer og spiller musikken. Mariann, Thorbjørn og Jan Gunnar regisserer og spiller alle rollene. I dag er det premiere.

Jåtåkdag er, ifølge teatrets forhåndsomtale, en sjarmerende musikalsk collage av små og store oppdiktede historier. Vi møter to unge brødre en vårdag øst for Kapp-Åzvar fjellene en gang på 1800-tallet mens de forbereder seg til den årlige begivenheten i landsbyen – Jåtåkdag – en vårfest det knyttes store forventninger til.
Regi: Thorbjørn Harr, Mariann Hole og Jan Gunnar Røise.
Med Thorbjørn Harr, Mariann Hole, Jan Gunnar Røise og Stian Carstensen.
Musikalsk ansvarlig: Stian Carstensen.
_bb/

Finn mer på KULTUR

Norsk Oscar-bombe: Tuba Atlantic

2012-01-24T21:00:00.016+01:00

TUBABYGGING: Det er når den gamle mannen får vite han har seks dager igjen å leve at han begynner tubabyggingen.. (Foto: Karl Erik Brøndbo)

Kjempetuba vant nominasjonen for Norge

Martin Scorsese troner på toppen av nominasjonslista foran årets Oscar-galla i februar. Scorsese fikk flest nominasjoner, nemlig 11, for sin Hugo, men hakk i hel med ti nominasjoner kom dagens sjarmbombe, The Artist, av den relativt ukjente franske regissøren Michel Hazanavicus, som riktignok har vært favoritt siden Cannes-festivalen i mai i fjor.
Den store bomben sett fra en norsk vinkel, var likevel prisen for beste kortfilm, som gikk til den unge norske filmskaperen Hallvar Witzø for kortfilmen Tuba Atlantic, som er hans eksamensfilm fra filmskolen i Lillehammer. Den forteller om en gammel mann som får beskjed om at han bare har seks dager igjen å leve og bygger en kjempesvær tuba på stranda i et forsøk på å skvære opp med broren sin — som bor i Amerika — før det er for seint.

THE ARTIST: Den franske stumfilmen The Artist har vært Oscar-favoritt siden i mai i fjor.. Men Scorsese stakk av med flest nominasjoner..

I sommer vant Witzø en student-Oscar for samme film. Jennifer Garner og Ben Afleck delte ut prisen, så den prisen var heller ikke helt uten betydning.
Andre nominasjoner:
George Clooney, som har fått en Oscar med Syriana, fikk sin fjerde nominasjon for The Descendants, som har norsk premiere denne uka. Den filmen fikk fem nominasjoner i dag. Brad Pitt, Michelle Williams og Meryl Streep er også blant de nominerte, for hovedroller i filmene Moneyball, med Pitt, Williams fikk sin nominasjon for Marilyn Monroe-filmen,. som går på norske kinoer allerede, og Meryl Streep for sin hovedrolle i filmen om Margaret Thatcher, Jernkvinnen, som kommer på norske kinoer til uka.

Finn mer under KULTUR

Enorme Ensjø: 100.000 kvadratmeter skal bebygges..

2012-01-24T00:06:00.003+01:00

NYE ENSJØ: 16 blokker på åtte-ti-tolv etasjer pluss T-banelokk til 100 millioner..

Maner til kamp for Ensjø-området

Den enorme Ensjø-utbyggingen omfatter 16 svære, kompakte blokker på rundt åtte-ti-tolv etasjers høyde. T-banestasjonen skal oppgraderes for 100 millioner kroner. Motstanderne kaller det rasering..

— Det ser ut for meg som at man bare må forberede seg på en politisk kamp der lokalpolitikere, byutviklingskomiteen og etterhvert bystyret må påvirkes for å hindre at dette skjer.

Det skriver en av de berørte beboerne i Ensjø-området, Per Eriksen, i et omfattende innlegg i lokalaviskjeden Osloavisene denne uka..

— Plan og bygningsetaten som nå jobber med å gjennomgå planen, forventer at noe kan komme i mars/april og at hele planen da kommer ut på offentlig høring, skriver beboeren i innlegget, som også er lagt ut på Osloavisenes nettside dittoslo.no.

Ifølge den overordnete planen for Ensjø-området ønsker Skanska og EBY å bygge ut 92.600 kvadratmeter arealer i området.

Mot Ensjøveien blir det to bygg på 12 etasjer, to bygg på 10 etasjer og ett bygg på åtte etasjer. I grove trekk vil disse byggene strekke seg hele veien fra Rolf Hofmos gate og ned til Gladengveien. Her blir det en åpning for et torg før det på nytt kommer bygg med 12 etasjer.

Bygningene vil få en total utnyttelse på 492 og 330 prosent, noe som er meget høyt i forhold til det vedtatt planprogrammet for Ensjø, der det er tillat med maksimal utnyttelse på fra 200 til 270 prosent, skriver Per Eriksen.

Resten av byggene som skal bygges bak disse første og inne på det tidligere næringsområdet varierer i høyde. To bygg på 10 etasjer, fire bygg på åtte etasjer, fire bygg på seks etasjer.

En forutsetning for utbyggingen er at det blir lagt et lokk over store deler av Ensjø T-bane stasjon. Hvis dette ikke skjer, blir det ikke nok utearealer som kan forsvare en høy utbygging av området. Dette lokket skal gjøres i forbindelse med en oppgradering av stasjonen som koster mer enn 100 millioner kroner, skriver Per Eriksen i innlegget.
_bb/

Broen på TV i dag:

2012-01-23T11:51:00.004+01:00

BROEN: Sofia Helin, som spiller den kontaktløse/humørløse politidetektiv Saga Norén i den svensk-danske krimserien Broen, på NRK1 i kveld, smiler i Dagbladet i dag..! Hun er jo knapt til å kjenne igjen.. (Faksimile/ Dagbladet)

Se, hun smiler!

— Det var uhyggelig! Det var som vi trakk ondskapen inn i våre liv, sier Sofia Helin (39), som spiller den pussige, empatiløse/ humørløse politidetektiven Saga Norén i den svensk-danske krimserien Broen, til Dagbladet. Fjerde episode kommer på NRK1 i dag.
— Først hadde jeg innbrudd i leiligheten min. I samme periode skjøt den uhyggelige galningen løs på folk i Malmø. Og så var det en pyroman som satte fyr på hotellet i Trollhättan der vi skulle overnatte, så vi måtte flykte gjennom røykfylte korridorer. Det var virkelig merkelig.
Sofia Helin ble for alvor kjent i hjemlandet i rollen i den Guldbagge-nominerte filmen Masjävlar i 2004. Flere vil også huske henne i rollen som Cecilia Algotsdotter i filmatiseringen av Jan Guillous bøker om Tempelridderen Arn Magnusson, skriver Dagbladet i dag.
_bb/

Finn mer under KULTUR

Film: Bridesmaids (Am.)

2012-01-22T18:14:00.007+01:00

HAT: Ikke akkurat Steel Magnolias. De smiler og legger minespillet i de rette folder. Men de hater hverandre. Kanskje det er det som er så tiltrekkende for hotellgjester..? (Foto: Filmweb)

En venninnegjeng fra helvete..

Film: Bridesmaids (Am.)
Regi: Paul Feig
Med Kristin Wiig, Maya Rudolph, Rose Byrne, Melissa McCarthy, Terry Crews, Jon Hamm

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Jeg har en utfordring. Jeg har mange gode venner som er kvinner. Noen forstår jeg og noen forstår jeg ikke så godt. Mitt problem akkurat nå er amerikanske kvinner. I den hysterisk populære amerikanske Bridesmaids, som forresten skal være den filmen i USA som er sett mest på hotell-tv, er det et kobbel av kvinner, og knapt en mann.
Det er jo forfriskende.
Nesten som den praktfulle Steel Magnolias for noen år siden. Dette er ingen Steel Magnolias. Her er ingen heltekvinner, som dør av kreft og alle synes det er forferdelig trist. Her tror jeg ikke det ville hjelpe å dø av kreft..
Her er det kniver i lufta i ett bankende kjør. Hat, hat. Som altså hotellgjester flest ser på når de sitter på rommet og kjeder seg og ikke får sove.
Det er en ting som er bra med dette. Det er at amerikanske kvinner kanskje er mer likestilt enn vi liker å tro. De er i hvert fall veldig mye på hotell.
For jeg kan ikke se for meg at menn sitter på hotellrommet og ser på Bridesmaids. Om de da ikke er nyskilt og ønsker å utdype sin eventuelle forakt for, eller i hvert fall negative tanker, om sin eks..
Bridesmaids viser en venninnegjeng som er nettopp så hysteriske, falske, intrigante, selvopptatte og materialistiske som mange menn beskriver kvinner når de vil ta riktig godt i.
Og det er ikke bare intrigene og rent ut sagt hatet som strømmer mellom disse menneskene når de ikke liker hverandre. Det er også faktene, hele det oppskrudde, falske minespillet! Hører dere!
Men det handler altså om Annie (Kristin Wiig), innehaver av et kakebakeri som nettopp har gått konkurs. Hun er uten mann og har helt i starten et riktig hjertelig knull med en eks-venn, som forresten spilles av Mad Men-stjernen Jon Hamm.
Så det kan jo ikke være helt gærnt?
Men hun er ganske dårlig stilt, mor vil hun skal flytte hjem til henne, så sparer hun utlegg til bolig. Ja, sånn er det jo der borte, og vi er ikke vant til dette. Amerikanere har jobb-problemer, til og med boligproblemer.
Men det som betyr noe for Annie er at hun vil være gullvenninna til bestevenninnen, som plutselig er blitt forlovet, og da skal det selvfølgelig feires bryllup. Og da dukker en annen venninne av bestevenninna opp og vil også være bestevenninne. Det skjærer seg. Hatet mellom de to konkurrentene blomstrer friskt.
Så dette er altså en Steel Magnolias med omvendt fortegn. Et amerika på vei til helvete?
Eller bare en ny realisme som kan kan være forfriskende i forhold til den overflatiske Hollywood-glamouren vi er blitt vant til. Endelig en amerikansk film med ganske alminnelige mennesker, tjukke og tynne, stygge og, ja, litt småpene, like dumme og kloke som resten av oss?

Finn mer under KULTUR

Das Boot: Ubåt-action på Det norske..

2012-01-22T13:32:00.011+01:00

U-BÅTFILM TIL SCENEN: En av de siste tjue-tredve åras beste og mest spennende ubåt-filmer, ja en film i toppklasse sammenlignet med det meste av det du kan komme på, kommer på Det norske Teatret denne uka. Som teater, altså.. (Foto: L.P. Lorentz)

Nå kommer U-båten..

(Oppdatert lørdag 28.januar klokka 1600: Dette er krig i et jernskall. Det er mesterlig teater, skriver Dagbladets Andreas Wiese om verdenspremiere på teateroppsetningen av den tyske krigsklassikeren Das Boot på Det norske Teatrets Scene 2. Kjetil Bang-Hansen har stram regi i en stram, mørk realisme der han med små midler viser oss det helvete en sjøkrig er. Det er en fabelaktig scenografi av John-Kristian Alsaker, som sammen med Jostein Reistads presise, klaustrofobifremkallende lydbilde og Harald Lies lysdesign skaper en helhetsstemning man sjelden får oppleve fra en scene, skriver Dagbladet..)

Das Boot er Kjetil Bang Hansens dramatisering av Lothar Günther Buchheims antikrigsroman med samme tittel fra 1973. Mange husker filmen fra 1981, der den klaustrofobiske tilstanden på en u-båt under 2. verdenskrig er så levende skildret at pulsen stiger flere hakk også hos tilskuerne, skriver teatret i forhåndsomtalen:

"Det Norske Teatret er det første teatret i verda som har fått rettane til å dramatisere og lage ei framsyning av romanen på teaterscenen.Vi følgjer ein kaptein og mannskapet hans på ein u-båt under ein operasjon i Atlanterhavet vinteren 1941. Dei allierte begynner å få overtaket i lufta, og livet i u-båt-krigens skuggerike blir meir og meir uuthaldeleg. Veker går under vatn utan at noko skjer; dagane og timane går så seint at dei verkar som månader og år. Vatn over og vatn under, klam og stikkande luft, ikkje noko privatliv, tre mann på kvar køye, den verkelege verda er heilt uverkeleg, krigen synest meir og meir meiningslaus. Av dei 40 000 tyske mennene som mønstra på tyske u-båtar under 2. verdskrigen, var det berre 10 000 som overlevde."

Forestillingen får premiere i Kjetil Bang Hansens regi på teatrets Scene 2 fredag.

MGP1: Favorittenes aften..

2012-01-21T22:37:00.010+01:00

STEMMEPRAKT: 15 år gamle Nora Foss Al-Jabri vant første delfinale i årets MGP med flest innringte stemmer med låta Somewhere Beautiful. Med den stemmen kan hun nå så langt som helst.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Mye fin MGP-stemmeprakt

..men selvfølgelig vant Nora..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Du kan si hva du vil om Melodi Grand Prix, vår hjemlige variant av Eurovision Song Contest — som jo rett oversatt betyr, bokstavelig talt — en sangkonkurranse!, men det har aldri vært veldig preget av skjønnsang.

Joda, det har skjedd at noen artister har utmerket seg med spesiell stemmeprakt, som Carola Häggkvist, ja strengt tatt er jo hun svensk, da, og vår egen Maria Haukaas Storeng, som hun het den gang, og et par andre, men stort sett har det vært begredelig.

I kveld var det første omgangs absolutt største stemmer som stakk av med de to første plassene i den første delfinalen, for å gå rett videre til finalen. De har vært favoritter lenge nå, både Reidun Sæther med High on Love og Nora Foss Al-Jabri med sin Someone Beautiful. I kveld innfridde de til fulle og vi kan bare bøye oss i støvet.

STEMMEPRAKT2: Reidun Sæther, først ute med å bli plukket ut til finalen, men med færre stemmer enn Nora.. (Foto: Hege Bakken Riise, NRK)

Med slike stemmer er det ingen gitt å si hvor langt det rekker: Begge låtene har potensiale til å smyge seg inn i den store felleseuropeiske MGP-pakka. Et sted en annen hovedfavoritt til den norske finalen, nemlig Plumbos Ola Nordmann, ikke har en sjanse til å overleve..

Den tredje deltakeren som gikk direkte til finalen var den skinnkledte rockeklisjéen Carburator med Don’t touch the Flame. Så fikk rockefolket sitt, også.

Sympatiske typer med solbriller, skinnjakker, gamle biler og frontmann med skikkelig growlestemme..

På Ørland flystasjon i kveld brukte den ubestridte MGP-sjef Per Sundnes selv ordet skjønnsang om den virksomheten som skulle utspille seg på kveldens MGP-scene. Vi tenkte at dette skal han få svi for, men neida!

Sjelden har vi sett, eller hørt, så mye stemmeprakt i en MGP-delfinale som i årets første runde, fra Ørland Flystasjon.

Så er det verdt å merke seg at avisenes musikkanmeldere fortsatt stort sett fortsetter å snakke ned låtene, og unnlater å lytte til stemmene:

Irresistible, trønderjentene med Elevator, ifølge Aftenposten; ”..en småfrekk tekst over moderne, dansbare elektrorytmer — men synthene er litt for enkle osv..”
Ikke ett ord om sangprestasjonene..

Og så synger disse jentene veldig bra, i en flott og samstemt og velklingende koring — så hvorfor får de ikke kred for stemmene, altså sangen! Vel, de nådde ikke opp, men det var ikke stemmene sin skyld.

Mest slående er omtalen av den første som ble plukket ut til finalen, nemlig Reidun Sæther. Hennes fantastiske sangprestasjon i High on Love fikk følgende omtale i Aftenposten, med en treer i karakter:

” ..en erketypisk eurodancelåt som oser av korte kjoler og vindmaskin. Akkurat dette er jeg realt lei av, låten må by på mer enn å etterape historien”, skriver avisas musikkmedarbeider.

Se det må han tygge i seg..

Cosmopolite: Scat-sang og Django-punk

2012-01-21T01:32:00.014+01:00

DJANGO-FESTIVAL: Sigøyner-scat-sang-gruppa Serge Camps, med sanger og felespiller Piotr Sapieja i front, åpnet årets Django-festival, den 33. i rekken, på Cosmo-polite i går med sin slentrende, svært sjarmerende riviera-stil.. (Foto: Bjørn Bratten)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Mens det var Django-punken til Toulouse-gruppa med det rare navnet, Samarabalouf, som reddet kvelden sist vi var på Django-festival, måtte de denne gangen, i går fredag, på festivalens første dag, dele æren med den fransk/russisk/ italienske scat-sang-gruppa Serge Camps og deres noe pretensiøse show, kalt Opus4.
Og når vi sier pretensiøs så mener vi at noen av låtene de spilte var kanskje litt for kompliserte for deres slentrende, men svært sjarmerende riviera-stil. Det er fært å si det men når det gjelder presisjon ligger Dizzie Tunes et hakk lenger fram i løypa i fraser og harmonisering. Om det altså skulle være noe sammenligningsgrunnlag.
Og når du skal kore og scatte på en gang må harmonier og fraseringer sitte som skudd. Hører dere!

SJARM: Serge Camps-gruppa, med sjefen sjøl til høyre i dette bildet, sjarmerte med et bredt og fengende repertoar.. (Foto: Bjørn Bratten)

Men på Cosmopolite på Django-festival er vi ikke så nøye på disse detaljene, der er det hektisk og løssluppent og sigøynermusikken tas imot med åpne armer og hjerter, og vi sier alle dabadabadu når det trengs. Og det som manglet i presisjon tok Serge Camps og hans venner igjen i entusiasme, og ikke minst bredden i repertoaret, fra jazz-klassikere som Moanin og Its love til Beatles-travere som Lady Madonna — samt de mest nødtørftige innslag fra den pliktskyldige Django-katalogen...
De fire musikerne hadde altså rikelig med sjarm, og da spilte det jo ingen rolle, snarere tvert i mot, at mye av presentasjons-ritualet for publikum ble holdt på russisk.
Trolig fordi disse herrene hadde reist langt nordover for å komme hit, og da kan det fort falle naturlig å snakke russisk.
Kvelden ble avsluttet som sist med herrene fra Toulouse, Samarabalouf, pluss en trekkspiller som gjest, og det var hot og hektisk som vi er vant til å høre dem. Trekkspilleren, Jean-Luc Amestoy, bidro med ekstra nerve og en fin og varm og fyldig stemning, særlig på de litt langsommere låtene. På de frenetiske up-tempo-låtene til Samarbalouf skal det nok noen år med trening til før man er helt på høyden.
Skjønt trekkspillet bidro fint til å sprekke opp den til tider litt bastante gitar-ekvilibrismen til Samara-gutta...
_bb/

Finn mer under KULTUR

Østkanthelga: Bossa Nova og King Lear

2012-01-19T19:42:00.008+01:00

Jobim på norsk heter gitaristen Espen Ankers (bildet t.v.) musikkteater-forestilling på Caféteatret i Hollendergata på Grønland i dag og i morgen. Det handler om Bossa Nova, den brasilianske musikkstilarten som ble så populær på seksti-tallet. Antonio Carlos Jobims sanger er oversatt til norsk og flettet sammen til en poetisk historie. Sanger som Girl from Ipanema og Corcovado er med. Bossa Nova ble oppfunnet av Jobim og ikke minst sanger og gitarist Joao Gilberto, og udødeliggjort sammen med saksofonisten Stan Getz med platen Getz/Gilberto fra 1963.

Den internasjonalt anerkjente, britisk baserte kunstneren Claire Hind, har i samarbeid med de to ledende forfatterne og regissørene Gary Winters og Alexander Kelly skapt denne soloperformancen, kalt Ghost Track, med premiere på Dramatikkens hus, tidligere Det Åpne Teater, lørdag. Det handler om hennes utallige fedre, psyken og stemmebåndet, ifølge forhåndsomtalen.
Gjennom en biografisk linse tar hun oss inn i et intertekstualisert nett av referanser som gjennom flere mikrofoner avdekker lydkomposisjoner gjennom en såkalt nano-pad.
Disse gir akt én, scene én fra Shakespeares King Lear-forestilling en ny ramme. Det hele blir til en stand up om nervøsitet/angst med feiltrinn og turer til Freud-museet. Ghost Track handler om frykten for å miste, nerver og det å ha humor!
_bb/

Munch-bilder: I hjertet av Bjørvika

2012-01-18T10:56:00.011+01:00

OPERAEN: Fabrikkhallene på Nylands verksted, fotografert av Edvard Munchs søster Inger i 1925, lå der operaen ligger i dag.. (Foto: Inger Munch/Oslo bymuseum)

Et Munch-bilde av “operaen”

Inger Munch, Edvard Munchs søster, var spillelærerinne i nordstrandsområdet i cirka 36 år, men hun var også en ivrig fotograf, skriver DittOslo.no.

Hun var nok svært interessert i motiver fra Akerselva, fra og med Maridalsvannet til og med havna i Bjørvika, skriver avisa.

Det motivet vi her på Østkantliv har funnet blant de 200 bildene som ligger på Oslo Bymuseum, http://www.oslobilder.no/, er dette som viser et motiv fra Nylands verksted i 1925. For den uinnvidde viser altså dette bildet åstedet for det som senere skulle bli tomta til den nye norske operaen.

Fabrikkhallene på bildet ligger på høyre siden av Akerselvas utløp, nettopp der hvor operaen ligger i dag.

Inger Munch (Munchs maleri av søsteren t.h.) fikk laget en bok «Akerselven» som ble utgitt i 1932. Hun testamenterte ved sin død i 1952 ca. 200 negativer til Oslo Bymuseum. Blant dem er negativene til de fleste bildene i boka fra Akerselva. Det er tydelig at Edvard Munch oppmuntret henne ofte og kom med positive bemerkninger i mange av de 506 brev som han sendte til sin søster:

«Tak for det nydelige fotografi – Sender i dag to kasser æbler til jer.»

«Takk for påskehilsenen og det vakre fotografiet.»

«Tak for brevet og fotografiene. Det var morsomt at se de kjendte partier og Du har fået tat frem det meste som har fæstet sig i erindringen –».

Østkantliv vil trykke en serie med bilder av Inger Munch utover vinteren..
_bb/

Klart for Lilyhammer på NRK

2012-01-17T15:35:00.007+01:00

MAFIOSO: En doft av den store gangsterverden over Lilyhammer-serien? Her er Steinar Sagen og Trond Fausa Aurvåg på vei ut i den store verden med supermafioso Steven Little Steven van Zandt.. (Foto: Rubicon)..

I en overraskende vending er det nå klart at den omstridte komiserien Lilyhammer, med Steven Little Steven van Zandt i hovedrollen som forvillet gangster i OL-byen Lillehammer, får NRK-premiere allerede neste onsdag.
- Vi har endelig fått klarert serien, slik at den kan sendes på NRK. Premiere blir onsdag 25. januar klokka 21.40 på NRK1, sier eksternsjef Petter Wallace i NRK til Dagbladet.
Egentlig skulle «Lilyhammer» hatt NRK-premiere første nyttårsdag, men ble utsatt på ubestemt tid etter at det ble oppdaget elementer av produktplassering i strid med NRKs regelverk.
Dermed lå det an til at amerikanske seere ville få se serien først, med premiere på streamingtjenesten Netflix i USA den 6. februar.
Etter intense samtaler mellom NRK og produksjonsselskapet Rubicon de siste dagene, ble det i går kveld åpnet for at NRK likevel får komme først på ballen.
- Dette er jo vår «baby». Vi har hele tiden ønsket at våre seere skulle bli de første til å se Lilyhammer, sier Wallace.
Rubicon har i løpet av de siste dagene sagt opp en rekke inngåtte avtaler, tilbakebetalt penger og betalt leie for innspillingssteder som er brukt. De retusjerer en rekke scener og klipper om andre, sier Wallace til Dagbladet.
Noen episoder må redigeres mer enn andre. Det som typisk fjernes er logoer, produkter og navn som har vært, eller kunne ha blitt, koblet til nå kansellerte kontrakter.
For at serien skulle kunne starte så raskt som mulig, vil NRK måtte redigere episodene fortløpende mens serien går i åtte påfølgende uker.
I Lilyhammer spiller Steven Little Steven van Zandt en amerikansk mafioso som omplasseres av FBI til Lillehammer etter å ha vitnet i en rettssak.
Det knyttes store forventninger til serien, som også vil bringe skuespillere som Steinar Sagen, Trond Fausa Aurvåg, Marian Saastad Ottesen, Sven Nordin, Anne Krigsvoll, og Fridtjov Såheim ut til et internasjonalt publikum, skriver Dagbladet i dag..
_bb/

Finn mer under KULTUR

Ukas TV-omtale: Ikke akkurat Nytt på nytt..

2012-01-16T23:53:00.006+01:00

PÅ'N IGJEN: Harald Eia og Bård Tufte Johansen er i gang igjen. Var dette så morsomt, da? Tja?.. (Foto: NRK)

Retningsløst, men artig lell..?

KARAKTER: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Kan man leve av å spise bare én type mat? Hva skiller et ekte og et falskt smil? Hva er inne i boblene når vi koker vann? Brille er en ny kunnskapskonkurranse på NRK ledet av Harald Eia, der et panel med noen av våre fremste komikere løser oppgavene.
Bård Tufte Johansen er fast paneldeltaker, i tillegg til tre gjestedeltakere hver uke.
Første gjeng ut sammen med Tufte Johansen var Pernille Sørensen, Tore Sagen og Egil Hegerberg, han med det pussige skjegget.
Og så var panelet ordnet i to lag, som i Nytt på Nytt, med Sørensen og Sagen på det ene og de to andre på det andre så og si..
Spørsmålet er om det ble noe særlig morsomt? Tja, det var ikke så gærnt..!
Men når de legger seg så åpenbart i Nytt på nytt-løypa så er det en fare for at vi begynner å sammenligne med dem. Det er kanskje meningen, men det kan også minne oss om at det konseptet begynner å bli nokså slitent.

PÅ'N IGJEN: Pernille Sørensen og Tore Sagen er med og drar lasset når Bård og Harald-gjengen er ute med et nytt humor-konsept, styggelig likt et annet vi kjenner svært godt.. (Foto: NRK)

Det hadde kanskje vært litt flott med et annet konsept. Vi husker mange av oss den lange rekken med Bård og Harald-komiserier, den siste Storbynatt-serien ble riktig minnerik, selv om det faktisk er litt vanskelig å huske hva den handlet om.
Men den ble vel i hvert fall litt sånn småskandaløs, som TV-programmer gjerne må bli for å huskes.
Det skal godt gjøres at Briller-konseptet blir skandaløst. Skandale-potensialet synes ikke å være stort her.
Løvebakken er et annet slikt humorprogram som begynte svært forsiktig og tok seg opp — organisert med to grupper mot hverandre i studio med en programleder i midten. Men det handlet om politikk og regjereri og hadde liksom en viss mening på den måten.
Briller er jo helt meningsløst.
Men så lenge det er Harald og Bård som holder på så kan vi vel vente en viss lun humor utover våren, om aldri så luftig og tilsynelatende retningsløs.
De begynner jo å dra på åra, stakkars, kontroversiell er en vanskelig ting å være sånn i lengden, som det godt kunne stått i sangen..
_bb/

Operaen: La Bohème-premiere

2012-01-16T12:25:00.009+01:00

LA BOHEME: Marita Sølberg som Mimi og Svein Erik Sagbråten som døden i Stefan Herheims La Bohème. (Foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett.)

Anmelderne faller over hverandre av begeistring:

"..La Bohème - en musikalsk drøm.."

"Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet," skriver Dagbladets Ståle Wikshåland..

Oppdatert søndag 22.januar: Oppsetningen stiller enorme krav til utøverne, og det tette detaljarbeidet mellom orkester og sangere under Eivind Gullberg Jensens ledelse er overveldende. Med sin Mimi manifesterer Marita Sølberg hvilken stor sanger hun er, skriver Aftenpostens anmelder Ida Habbestad..
Ved å fokusere på det ubehagelige, gjør Stefan Herheim historien om La Bohème særlig vakker. Det ubekymrete livet, begjæret og døden. Alt ligger der, i libretto og musikk, skriver Aftenposten.
Oppdatert mandag 23.januar: Døden selv inntar scenen i Stefan Herheims oppsetning av Giacomo Puccinis La Bohème, den mest spilte av alle verdens operaer. Og som så ofte når døden melder seg, tar den all oppmerksomhet, skriver Dagbladets musikkanmelder Ståle Wikshåland.
— Mer nærgående har jeg aldri sett La Bohème, og jeg har sett ganske mange. Jeg tror aldri jeg kommer til å se La Bohème igjen på samme måten, skriver Wikshåland, som mener Mimis skjebne ikke blir liggende som sorgvakker og trist klangbunn for kjærlighetsdramaet, men blir virkelig.
— Mimis død og skjebne treffer meg, der og da, mener Dagbladets anmelder, — Herheim får de ulike scenene til å gli makesløst over i hverandre. Men de kolliderer brutalt, like fullt. Den uimotståelige sentimentaliteten i Puccinis partitur tas ømt vare på, men møter en annen og krass virkelighet, den faktiske død, skriver Wikshåland, som føyer til:
— Ellers er forestillingen musikalsk en drøm. Marit Sølbergs Mimi kunne hun ha stilt opp med hvor som helst på verdens fremste operascener, og høstet ovasjoner for, skriver Dagbladet.

Ammeruds store opera-sønn, den internasjonale stjerneregissøren Stefan Herheim, har gitt seg i kast med tidenes kanskje største operasuksess. Når teppet går opp for La Bohème i Operaen fredag er det med en såkalt aktualisert versjon av Puccinis mesterverk. Det betyr at Herheim børster støv av en gammel operahit fra Folketeatret. Hvor spennende blir det?

La Bohème er den mest spilte operaproduksjonen i Norge noen sinne. Stefan Herheim vokste opp med Den Norske Operas gamle produksjon, som fra 1963 ble spilt 205 ganger frem til utflyttingen fra operaen på Youngstorget.

I sin nye og aktualiserte La Bohème inkorporerer Herheim og hans faste scenograf og designer Heike Scheele denne gamle produksjonen. Her dør ikke den kvinnelige hovedrollefiguren Mimi av tuberkulose, som i Puccinis verk fra 1800-tallet, men av kreft.

- Når vi med denne nyproduksjonen nærmer oss La Bohème på grunnlag av vår egen tid og virkelighet, gjør vi det i håp om å kunne gjenopplive den umiddelbare suggesjonskraften og betydningen dette verket engang hadde, sier Herheim i forhåndsomtalen av nyoppsetningen.

Stefan Herheim (bildet t.v.) anses for å være en av verdens mest etterspurte operaregissører. Han står bak noen av Nasjonaloperaens største suksesser, med Julius Cæsar, Tannhäuser og Lulu, og arbeider ved verdens største operascener, slik som wagnertempelet Bayreuth, Festspillene i Salzburg og Deutsche Staatsoper.

I den nye produksjonen av La Bohème møter han en annen norsk internasjonal stjerne i dirigenten Eivind Gullberg Jensen. Det er første gang de to samarbeider.

Sopran-stjerneskuddet Marita Sølberg gjør sin debut som Mimi. Hun alternerer med en annen sterk ung sanger, Mariann Fjeld Olsen. I den mannlige hovedrollen som Rodolfo finner vi meksikanske Diego Torre, som nylig debuterte ved Metropolitan-operaen i New York og sang ved den anerkjente finske operafestivalen i Savonlinna.

Han alternerer med et av Nasjonaloperaens nyeste tilskudd, Daniel Johansson, som i høst har imponert i Macbeth og Tryllefløyten. De støttes av dyktige unge sangere som Vasily Ladyuk og Yngve A. Søberg som Marcello, og Jennifer Rowley og Nina Gravrok som Musetta.

To uker etter premieren skal forestillingen også kinooverføres til hele landet. Det skjer 4. februar og det er første gang en forestilling direkteoverføres fra Operaen til kinoer. Så langt har 42 kinoer, fra Fram kino i Bodø til Gimle kino i Oslo, meldt seg.

Overføringen vil ha et eget pauseprogram der Solveig Kringlebotn gir kinopublikummet en kikk bak scenen i Operaen og intervjuer de involverte.

_bb/

Finn mer i KULTUR

Brecht-suksess på Det norske

2012-01-15T10:39:00.008+01:00

DET GODE MENNESKET: Treffer hundre prosent til siste tone, skriver Aftenposten om Det norskes nye Brecht-forestilling. Her Sigve Bøe, Ane Dahl Torp, Tobias Santelmann og Gertrud Jynge.. (Foto: Erik Berg)

Anmelderne elsker Det gode mennesket..

En forestilling som treffer hundre prosent til siste tone, skriver Therese Bjørneboe..

Regi: Philip Tiedemann
Med Ane Dahl Torp, Charlotte Frogner, Sigve Bøe, Tobias Santelmann, Gertrud Jynge, Øyvind Berven..

Kanskje det måtte en Ane Dahl Torp til for å minne oss om at sex og økonomi hører sammen hos Brecht, skriver Aftenposten i en overstrømmende positiv anmeldelse av Bertolt Brechts Det gode mennesket frå Sezuan.

Ja, anmeldelsen er ikke bare positiv, men anmelderveteranen Therese Bjørneboe, som ikke alltid er like klar og forbeholdsløs i sine anmeldelser, har kastet alle hemninger på båten og gitt seg hen. Og rosen gjelder hele oppsetningen:

— Ikke siden Peter Palitzsch oppsetning av Mor Courage (Ca. 1986) med Liv Ullmann i tittelrollen har Det norske Teatret lykkes bedre med Brecht, skriver Bjørneboe, som mener forestillingen finner sin form i en art magisk realisme som balanserer politikk og poesi, alvor og ironi.

— Barnescenene med Gertrud Jynge og Øivind Berven er mesterlige.. De voksne ansiktene på de små kroppene er som et skrik mot utnyttelse og barnearbeid, med original vri på hva politisk teater kan være.

— Det er fristende å erklære ShenTe/Shui Ta som Ane Dahl Torps beste sceneprestasjoner til dato, skriver Therese Bjørneboe.

— Forkledt som hardkokt fetter setter hun kjønnsperspektiv på dobbeltrollen som gjør den både sexy og rik på nyanser.

Dahl Torp imponerer både verbalt og plastisk, for ikke å si karismatisk, skriver Aftenpostens anmelder, som mener oppsetningen treffer hundre prosent rent til siste tone..
Dagbladets Inger Merete Hobbelstad er mer forbeholden enn sin kollega lenger ned i veien.
— I teatret er det godt å være i gode hender. Det er vi i tyske Philip Tiedemanns regi. Sammen med sitt team har han satt opp en Brecht som både er klassisk og til vår tid, skriver Hobbelstad, som mener forestillingen er visuelt vellykket og lykkes i å bruke både høyde, bredde og sal godt på den store hovedscenen på Det norske Teatret.
Dagbladet mener Ane Dahl Torp gjør en fin dobbeltrolle. Snarere enn å spille ut ytterpunktene i de to rollene, viser hun motstanden mot andres ønsker. Hun gjør også fetteren flerdimensjonal:
— Og når teppet går ned klarer Sigve Bøe å få avslutningsmonologen til å klinge videre i oss. Lenge, skriver Inger Merete Hobbelstad..

_bb/

Finn mer i KULTUR

Stjernelag i Hollendergata

2012-01-13T16:32:00.003+01:00

Dr. Kay and his Inter-stellar Tone Scientists (bildet) har fått rykte på seg som et av hovedstadens mest subversive og psykedeliske live-orkestre. Utstyrt med mengder av tromme-instrumenter og såkalte etniske instrumenter går toneforskerne alltid på scenen ikledd sine utenomjordiske, fargerike drakter. Det har hendt at de har spilt publikum inn i hypnotisk transe, forklares det i forhåndsreklamen. Forbered deg på et møte med dyrenes, vannets og skogens ånder, og bli med inn i den store intergalaktiske underbevissthet. Det kosmiske teppet rulles ut på Cafeteatret i Hollendergata 8 søndag, der Nordic Black Theatre har tatt over styringen. Bandet: Dr. Kay, Andreas Wildhagen, Tore Flatjord, Adrian Myhr, Kristoffer Eikrem, Harald Lassen, Kasper Værnes, Chris Engel, Øyvind Brække:

_bb/

Tar byen tilbake på Oslo torg

2012-01-11T10:01:00.003+01:00

Veidirektør Terje Moe Gustavsen og riksantikvar Jørn Holme vil at flere skal gjøre som Oslo kommune, som skal gjenopprette torgområdet mellom Bispegata og Oslo gate i Gamlebyen, skriver Aftenposten i dag. Oslo torg (bildet) var markedsplass og Oslos sentrum i middelalderen og gode krefter i bydelen har kjempet i flere år for å få rehabilitert det som nå er et lysregulert og sterkt trafikkert veikryss.
— Når det nye, store veisystemet er klart, kan vi ta tilbake det som i dag er et trist trafikkryss, og gjøre torget til et midtpunkt i det nye, historiske Oslo, sier Jørn Holme. Målet er å sette i gang tilsvarende prosjekter utenfor Oslo.
Rehabiliteringen av Oslo torg er forøvrig noe av bakgrunnen for det sterke engasjementet i bydelen for å få virkeliggjort tanken om Gamlebyen Ring, trikkesløyfen om Sørenga, og utenom Bispegata og nettopp Oslo torg.
Etter å ha rustet opp rasteplasser landet rundt, går Statens Vegvesen sammen med Riksantikvaren om oppgradering av byrom og gaterom der folk samles.
De to nevner som eksempler på triste trafikkstrekninger som er blitt gode møteplasser Rådhusplassen, som ble omgjort til folkeplass på 1990-tallet, forvandlingen av Drammen, og Grønland.
— Da jeg kom til byen i 1972, ville ikke dette området fått plass på noen liste over gode byrom. Men se hvordan Grønland er i dag. Et fantastisk, levende bysamfunn. Mange andre steder vokser det nå frem et gryende ønske om, og evne til, å gjøre noe med egne byrom, sier Moe Gustavsen. (Faksimile: Aftenposten).
_bb/

Ukas TV-omtale: Broen (Sv./Da.)

2012-01-09T12:40:00.004+01:00

BROEN: Et kvinnelik blir funnet midt på Øresundsbroen – den pussige svenske politikvinnen Saga Norén (Sofia Helin) er på plass. Vinterens nordiske krimserie er i gang – episode to kommer i kveld.. (Foto: Ola Kjellbye)

En herlig, nordisk Saga-pastisj..!

NRK1: Broen (Sv./Da.)

Produksjon: Nimbus film

Med Kim Bodnia, Sofia Helin,

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Broen heter en ny nordisk krimserie som kommer med episode nummer to i kveld, mandag, i god tradisjon etter danskenes superserie Forbrytelsen og den svenske dyster-serien Graven.

Startpunktet i Broen er noe så kløktig uttenkt som funnet av et kvinnelik på Øresundbroen. Og det er ikke bare funnet et eller annet sted på broen, det viser seg å ligge helt på midten, altså på millimeteren midt på grensen mellom de to landene.

Og det er mer: Liket er delt i to ved midjen, slik at nasjonsgrensen går rett gjennom dette snittet. Ikke nok med det — det er snakk om to lik, i ett og samme likfunn..

Underkroppen tilhører en dansk prostituert, og overkroppen et kjent kvinnelig svensk byrådsmedlem i Malmø.

Denne finurlige ansatsen gir selvfølgelig anledning til drøssevis av innspill om de to nasjonenes karakteristika.

Danske Kim Bodnia i rollen som kriminalpoliti Martin Rohde på vestsiden av brua er en lystig fyr, nysterilisert etter å ha fått fem barn med tre forskjellige kvinner (Rohde: De syntes vel det var nok nå).

På østsiden av sundet den nevrotisk-pedantiske politikvinnen Saga Norén, spilt av Sofia Helin, (Rohde: Du er ikke i familie med han Lars Norén, vel?), hun er ikke bare pedantisk og nevrotisk, men hun er fullstendig uten sosiale antenner, og skifter uavlatelig T-skjorter, uansett situasjon.

DYSTER: Ny dyster nordisk krim på TV-boksen i vintermørket. Men Kim Bodnia lyser opp med sitt danske grin.. (Foto: Ola Kjellbye)

Det skaper mange pussige situasjoner, og bidrar til at den sedvanlige lumre kjønnsmessige spenningen som ofte brukes for alt den er verdt, og ofte litt til, i denne genren, blir raskt og forfriskende avvæpnet, som flere anmeldere peker på.

Sofia Helin stiller forgjengeren Sofie Gråbøl i Forbrytelsen fullstendig i skyggen når det gjelder nevroser og stressnivå. Skjønt stressnivå, Norén virker helt upåvirket av det hele.

Men Broen er ikke bare kløktig uttenkt som en nordisk grenseoverskridende krim, den er godt tenkt også som spenningskrim med et rikholdig persongalleri, med dystre og tildels groteske vinklinger.

Som sine forgjengere i genren er fargene tatt helt ned mot det svart-hvite, musikken er den tunge, maskinmessige dysterklangen — og livet er tungt og farlig. Nettopp det vi trenger i en nordisk mørketid. En herlig, nordisk saga-pastisj.. (pling!)

Men Bodnia lyser opp innimellom med sitt danske grin..

_bb/

Finn mer på KULTUR

Film: Moneyball (Am.)

2012-01-08T00:20:00.007+01:00

MONEYBALL: Brad Pitt er sliten klubbdirektør som får en god idé, her sammen med mannen som gir ham ideen, Peter Brand, spilt av Jonah Hill. Bygd på en sann historie.. (Foto: Filmweb)

Himmelsendt
redningsmann..

Ved et pussig lykketreff kommer denne filmen akkurat den dagen norsk fotballs himmelsendte redningsmann, Kjetil Siem, lander i hovedstadsavisene. Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet. Men den amerikanske versjonen er penere..

Film: Moneyball (Am.)

Regi: Bennett Miller

Med Brad Pitt, Jonah Hill, Kerris Dorsey, Philip Seumour Hoffman, Robin Wright

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det begynner å bli en stund siden den blåøyde ynglingen Brad Pitt sjarmerte de nyslåtte morderskene Geena Davis og Susan Sarandon i Thelma & Louise. I Moneyball er han den erfarne, på nippet til å bli fallerte, baseballmanageren Billy Beane som på mirakuløst vis snur den bratt nedadgående spiralen til Oakland Athletes og bringer laget til den uslåelige seiersrekka på 20 seire på rad.

Ved hjelp av et sterkt barbert budsjett for nye spillere — og en nerdete, baseball-gærn økonom og statistiker fra Yale.

Det er som om Brad Pitt, som produsent, TV-serieguru Aaron Sorkin, som manusforfatter, og regissør Bennett Miller, har skjønt at denne filmen må de lage nå, slik at den treffer kinoene i Norge akkurat når den norske eliteserien er på sitt dypeste depresjonsnivå, og redningsmannen Kjetil Siem skal redde oss alle — eller i hvert fall lagene i eliteserien — fra undergangen.

Siemsalabim, som det heter i Dagbladets Magasinet i dag..

Based on a true story, heter det i Hollywood når det er det, mer eller mindre, og det handler altså om en klubbdirektør som mister fire av sine mest verdifulle spillere ved sesongslutt og får klar beskjed om at det ikke er penger til noen nye i samme prisklasse.

Han bestemmer seg for å sette sammen et helt nytt lag basert på billige spillere plukket ut etter data-programmerte analyser, satt sammen av Peter Brand, statistikeren.

Utgangspunktet er kanskje interessant også her i landet:

De gamle baseballveteranene slåss med nebb og klør mot det dataprogrammerte systemet, som avslører at slett ikke alle de verdifulle spillerne er verdt alle pengene de får, mens veldig mange billige spillere er undervurdert av veldig mange forskjellige grunner.

Mye av det basert på et rikt utvalg av fordommer, fastslåste forestillinger og mer eller mindre innbilte skavanker eller hemninger hos de aktuelle spillerne, skavanker som fort kan snus til noe positivt bare man bruker litt kreativ energi.

Alt er såre vel, vi har sett alt før, etter klassisk Hollywood-dramaturgi, men Pitt er god, ikke bare som produsent, men også foran kamera, Jonah Hill som spiller Peter Brand gjør en tilforlatelig jobb som den nerdete klokingen, Philip Seymour Hoffman har ikke stort å spille på som trener, og Robin Wright stikker innom som snarest som fraskilt kone.

Det skal forøvrig godt gjøres å ikke treffe på fraskilte koner og hjertegode og bråbegavete små døtre eller sønner, kanskje helst døtre, når man kommer innom en Hollywood-film i disse dager.

Men det er jo den formelen som selger på den kanten.
_bb/

Finn mer under KULTUR

Kommentar: Liker-kultus og 22.juli..

2012-01-07T12:27:00.008+01:00

EKSPERTENE: Psykiateren Torgeir Husby (i forgrunnen) som utarbeidet sakkyndig-rapporten sammen med Synne Sørheim har, sammen med statsadvokatene Stein Holden og Inga Bejer Engh møtt motbør for jobben de har gjort hittil.. (Faksimile: Aftenposten)

— Offentligheten er blitt et mentometer-tyranni..

Reaksjonene på at Anders Behring Breivik ble erklært utilregnelig, viser at vi ikke kan ta demokratiet eller rettsstaten som en selvfølge, mener forskningsjournalisten Bjørn Vassnes..

Kommentar: Bjørn Bratten, Østkantliv

Har Facebook-kulturens Liker-kultus lurt oss inn i en illusjonsverden der vi tror at vi kan redde verden og kaste diktatorer med et enkelt taste-klikk? Joda, det ser ut til å ha virket under den arabiske våren, i hvert fall et stykke på vei, men kan den lettvinte Liker-knappen redde oss ut av alle problemer, som for eksempel vår hjemlige, kompliserte debatt om psykiatrien og 22.juli-saken?

Klassekampen-spaltist og forskningsjournalist Bjørn Vassnes tar tyren ved hornet i en kronikk i Aftenposten i dag der han stiller det betimelige spørsmål: Hva er et demokrati? Et land der alle skal mene noe om alt, også det de umulig kan vite noe om?

— Anders Behring Breiviks diagnose reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan et ”folkestyre” skal fungere i en tastetrykk-verden der fingrene går raskere enn tanken, skriver Vassnes.

— Noen av oss husker mentometeret i hitliste-programmet Ti i skuddet, der man med en knapp kunne gi uttrykk for sin umiddelbare mening om en låt. Med internett er offentligheten blitt et mentometertyranni, mener Vassnes.

— Problemet med nettmedier er at de spiller nettopp på de raske impulsene. De støtter ikke de lange tankene. Det er så lett å taste ”Liker” eller ”NN prater tøv”, uten å måtte forklare hvorfor.. Og nettdebattene koker bort i plapring eller skjellsord.

Bjørn Vassnes skriver om respekten for kunnskap, og samtidig om repekten for maktfordelingsprinsippet i samfunnet vårt, altså at politikerne vedtar lover og budsjetter og rettsvesenet dømmer — og pressen, mediene, kommenterer og kritiserer.

— ”Jeg lar det ikke plage meg at jeg er hverken psykiater eller jurist”, skriver Minervas redaktør før han avfeier de sakkyndige, noe også lederen i justiskomiteen (Per Sandberg, Frp., red.anm.) gjør, med ordene ”psykiatri er jo ikke eksakt vitenskap”. Mens han hopper bukk over grunnpilarene i et moderne demokrati, nemlig maktfordelingsprinsippet, skriver Bjørn Vassnes.

— Respekten for kunnskap kan sikkert synes gammeldags i en verden der alt finnes ”et tastetrykk unna”, skriver Vassnes. Men uten denne respekten er vi på ville veier. Da forsvinner d’en i demokratiet, og vi blir prisgitt stemningsbølger og agitatorer.

— I emokratiet er det øyeblikket som rår, hva vi liker eller ikke liker. Sladder fremfor saklighet. Hvem som sier hva, ikke hva som sies, mener Bjørn Vassnes.

Tiltredes, sier vi, her vi sitter med verden et tastetrykk unna. Internett er selvfølgelig ikke en ulempe, det er et mirakel og en fantastisk nyvinning. Ja, noen vil motsette seg karakteristikken nyvinning. Internett har alltid vært her, for hva var før internett? Ingenting?!

Men viktigere enn selv en internett-debatt, er demokratidebatten som springer ut av massakren på Utøya.

Om Facebook er en livsnødvendighet, se det er en annen ting..

_bb/

Sterk vår på Dansens Hus

2012-01-04T18:51:00.006+01:00

GJENSYN: Det blir gjensyn med en av danseren og koreografen Ingun Bjørnsgaards store klassikere, ballettforestillingen The Solitary Shame Announced by a Piano, når Dansens Hus feirer 20 års jubileet for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt denne våren.. (Foto: IBP)

Bjørnsgaard, multikulturalisme
— og FRIKAR!

Kulturell spredning og mange jubileer på Dansens Hus i vår..

Sterke, visuelle, kontroversielle og danseriske forestillinger fra mange verdenshjørner møter oss på Dansens Hus i Møllerveien på Grünerløkka denne våren, med verdenskjente kompanier som britiske DV8 og bengalsk-britiske Akram Khan Company blant de store attraksjonene.

I mars feires 20-årsjubileet for Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, nylig hyllet i Tyskland for sin siste produksjon Omega and the Deer — og vi får gjensyn med en av Bjørnsgaards store klassikere, The Solitary Shame Announced by a Piano fra 1997.

Det blir også forestillinger av Iransk-norske Hooman Sharifi, og norske FRIKAR med kinesiske gjester.

SKUDDÅR: Skuddårsaften 29. februar feirer Dansens Hus 4-års jubileum, og i den anledning kommer Akhram Khan Company med forestillingen VERTICAL ROAD.. (Foto: Richard Haughton)

Skuddårsaften 29. februar feirer Dansens Hus 4-års jubileum, og i den anledning besøkes dansenscenen av Akhram Khan Company med forestillingen VERTICAL ROAD, en sterk og vakker forestilling inspirert av poeten Rumi og sufi-mystisismen.

Det er en suggererende, rå danse-opplevelse som er møtt med stor entusiasme over hele verden, ifølge forhåndsomtalen.

Midt under rettssaken mot Anders Behring Breivik i mai vises et av vårens høydepunkt: Lloyd Newson/DV8s Can we talk about this?.

Forestillingen bygger på 40 intervjuer med mennesker som på ulikt vis har vært i kontakt med ekstrem islamisme, og er et sterkt forsvar for ytringsfrihet, kunstnerisk frihet og retten til å si og mene det man vil uten å bli angrepet, truet på livet og drept av meningsmotstandere.
Forestillingen er en blanding av dokumentar, dans og teater og tar blant annet for seg tekster av Salman Rushdie og kontroverser rundt Muhammed- tegningene i 2005.

Hvordan har disse hendelsene reflektert og influert såkalt multikulturell praksis, presse og ytringsfrihet? Stjernekoreografen Lloyd Newson er kjent for sitt sosiale engasjement, og forestillingen er omtalt som en av de viktigste forestillinger i vår tid.

Mens Hooman Sharifi åpner sesongen med det han kaller kulturkræsj på åpen scene og blander iransk tradisjonsmusikk med hip-hop dans, avsluttes sesongen med FRIKAR som har vært i Kina uten tolk og jobbet med kampsportmestere fra Wudang - provinsen.

Frikars sterke fysikalitet og kinesernes atletiske og virtuose artisteri finner en felles plattform i en forestilling som ikke er hverdagskost på norske scener.

Finn mer under KULTUR

Bydel Gamle Oslo vil ha Gamlebyen Ring

2012-01-03T10:49:00.006+01:00

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har nå enstemmig vedtatt at de vil ha trikken i nye Bjørvika via Sørenga, og at linjen i Schweigaardsgate skal beholdes. Ruter vil imidlertid flytte trikken til Bispegata. Saken skal avgjøres i bystyret seinere i år, skriver DittOslo.no.
— Vegvesenet er nå klar til å bygge Kong Håkon 5.s gate, men må avvente bystyrets vedtak for å vite om det skal anlegges trikk i denne gaten, sier Mads Wam Schneider fra Gamlebyen beboerforening.
Wam Schneider og mange med ham er sterkt uenig med Ruter i denne saken. De mener trikk i Bispegata vil ha liten verdi, og at trikken må kjøre der markedet befinner seg. Og det er på Grønlia og Sørengautstikkeren.

MÅ VENTE: Vegvesenet er klare til å begynne å bygge Kong Håkon 5.s gate, men må vente på bystyrets valg av trikketrasé.. (Foto: Bjørn Bratten)

Ifølge beboerforeningen er det sannsynlig at trikken i Kong Håkon 5.s gate kan bygges og stå klar før Ruters alternativ. Det skyldes utsettelsen av byggingen av Follobanen som vil skjære gjennom Bispegata på tvers.
— Trikk i Bispegata vil være en dramatisk reversering av det langvarige arbeidet for en sammenhengende og hel Oslo middelalderby, mener Wam Schneider, og ser for seg et scenario hvor Bispegata som kollektivtrasé er avviklet slik at gata kan fungere på middelalder-Oslos premisser.
Om Ruter får det slik de ønsker vil Oslo Torg, hovedstadens første torg og møteplass, i dag krysset mellom Bispegata og Oslogate, bli båndlagt som et trafikkryss med trikker i flere retninger.
Bydelsutvalgets vedtak er et sterkt signal til Rådhuset, mener Wam Schneider. Fellesrådet for historielagene i Oslo, Sekretariatet for bytrafikk, Oslo Natur og Ungdom og det første sameiet på Sørenga har alle sagt seg enige med BU i denne saken.
— Hvis det viser seg at det er mulig å legge trikken rundt, slik det er foreslått, vil byantikvaren anbefale dette alternativet, sier Hogne Langset fra Byantikvarens kontor til bladet Journalen.
—bb/

Hvor er dette?

2012-01-02T22:48:00.000+01:00

Siden det er så lenge til sommeren kommer tenkte vi at litt saftig sommerflor kunne gjøre seg i vintertåka. Fin start på det nye året er det jo også, ikke sant? Det gjelder å drømme skikkelig intenst om sommeren, så kommer den.. Spørsmålet er enkelt: Hvor er dette? Det blir jordomseiling for to til lykkelige vinnere. Eller en tur med taubanen til Christian Ringnes når den blir klar. Eller noe sånt.. (Foto: Bjørn Bratten)

Glimt fra Østkantliv: Et ekstra godt nytt år til alle bade-engler og fiske-elskere

2011-12-22T18:37:00.002+01:00

Tegning: Hans Normann Dahl

Vi ønsket oss badeland og akvarium til jul!

Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

2011-12-22T01:32:00.016+01:00

ANAKRONISME: En amerikansk thriller med et nordisk forelegg som handler om likestilling mellom kjønnene? — glem det. (Foto: Filmweb)

For mye Bond —

for lite Salander..

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

Regi: David Fincher

Med Daniel Craig, Rooney Mara, Christopher Plummer, Stellan Skarsgård, Robin Wright

"David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet.."

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det smått legendariske Hollywod-koryfeet David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet. Filmen som er en direkte kopi av den første i rekken av de tre Stieg Larsson-bøkene/filmene, kalt Menn som hater kvinner på norsk — The Girl With The Dragon Tatoo i den amerikanske versjonen, — faller til jorden som en overstuffa kalkun i et falmet amerikansk etterjulsgilde.

Hvordan kan vi si noe sånt når filmanmeldere flest mener Fincher har skjerpet historien, kvesset poengene, og stiller med en Salander-figur som skal være mer riktig for historien enn Noomi Rapace?

Det korte svaret er at i denne filmen er det for mye James Bond og for lite Lisbeth Salander.

Det lange svaret er at regissør Fincher legger opp denne filmen som om det Stieg Larsson forteller om ikke er historier om likestilling.

En amerikansk film om likestilling ville vært en anakronisme, Hollywood vet det, Fincher vet det.

Men Millennium-filmene, og bøkene, handler først og fremst om likestilling. På en ganske usedvanlig frisk måte, det er derfor de er blitt så populære.

Michael Nyquist, skuespilleren som spiller gravejournalisten Mikael Blomkvist i de svenske versjonene, er en mann med feminine sider, som gjør at vi kan forstå at han kan forholde seg til en Lisbeth Salander-figur slik Noomi Rapace skapte henne.

James Bond-figuren Daniel Craig har knapt et androgynt trekk og er helt uttrykksløs i møtet med Rooney Mara, Salander i denne amerikanske versjonen.

Mara på sin side er en mykere Salander og er derfor vanskelig å få sammenheng i når hun utfører sine voldelige eksesser. Men hun må være mykere, for hun skal ha et forhold til James Bond. Han må være sjefen.

Joda, hun kan betvinge ham seksuelt, men han gir ikke noe ved dørene. I den svenske filmen er deres likestilling klarlagt, med én eneste, knapp, men klarleggende replikk. I den amerikanske filmen er det uavklart.

De har mer sex, men de har ikke noe avklart forhold.

I den nordiske filmversjonen går Salander til slutt ut i den store verden som en frigjort heltinne, i den amerikanske versjonen er hun en forhutlet og forsmådd kvinne som reiser alene ut i natten på sin motorsykkel mens helten går til sengs med sin kollega og elskerinne.

David Finchers problem er at han ikke kan fortelle en historie om en agressiv, lesbisk/biseksuell kvinne som underlegger seg James Bond. Det skulle tatt seg ut. Daniel Craig har ikke en sjanse. I USA kødder du ikke med etablerte varemerker..

Rooney Mara har heller ikke en sjanse. Hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års sementert amerikansk kjønnsrolleforståelse på film.

Finn mer under KULTUR

Et skrik om hjelp — til de Munch-ansatte!

2011-12-01T13:50:00.022+01:00

SKRIIK: Staben på Munch-museet kunne fortjent en håndsrekning fra byrådet i form av å bli løftet ut av den kommunale, byråkratiske hengemyra. Hører dere, byrådet!?

Hva var det som gikk galt med Lambda? Ingenting?

"I denne sammenhengen var det ganske spesielt at rottene selv nettopp hadde deltatt i måltidet.."

(Oppdatert 5.desember og 29.desember)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva var det som gikk galt med Lambda? Siden vi her på Østkantliv-bloggen har vært blant de mest bastante motstanderne av Lambda-prosjektet, føler vi et visst behov for å oppsummere det som har skjedd.

For det var mye som gikk galt, og de røvergløgge politikerne i Fremskrittspartiet kjente trolig dét på sine innebygde politiske vekkerur da de bestemte seg for å styrte prosjektet i det politiske mørket.

Sånn sett gikk det som det måtte gå, alt tatt i betraktning. Og Frp. sto for oppryddingen etter en prosess med et solid demokratisk underskudd, der rottene setter til livs restene etter de styrendes bugnende måltid.
I denne sammenheng var det jo ganske spesielt at rottene selv nettopp hadde deltatt i måltidet.
Mye av årsaken til Lambda-fadesen kan vi finne i underliggende forhold.
Men det mest akutte er det hastverk som har vært utvist fra eiendomsbesitter og regjerende byråd gjennom hele prosessen, — og den sendrektighet som har vært utvist fra dem som de siste ukene før bystyremøtet rykket ut og erklærte sin fulle støtte, om ikke kjærlighet, til Lambda..
Hvor var de i denne prosessen, hvis det var slik at de mente dette så inderlig..?

Den brutale sannheten er at Munch-museet på Tøyen har vært stemoderlig behandlet, underbudsjettert og sulteforet og neglisjert av de kommunale myndighetene, siden museet ble bygd i 1963.

Det ulykkelige er at Munch-museets ansatte — og det store kunstinteresserte publikum, over hele verden — nå er like langt.

Et skritt i en konstruktiv retning fra byrådets side, eller kanskje helst fra regjeringens side, kunne vært at man umiddelbart bestemte seg for å løfte Munch-museet ut av den kommunale hengemyra.

En selvstendig, sterk og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk..

Eiendomsbesitter Hav Eiendom valgte å overse Munch-ekspertene på museet i sammensetningen av juryen som skulle velge ut Munch/Stenersen-prosjektene i Bjørvika.

Flere debattanter, som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle, har pekt på det uholdbare i at Munch-museet i dag, 77 år etter at Munch døde og testamenterte hele sitt verk til Oslo kommune, fortsatt bare er organisert som en etat i kommunen, uten et eget styre som kan definere museets formål og drive det etter museumsfaglige prinsipper.

Munch-museet er sidestilt med de 28 andre etatene i kommunen.

Når så en jury, velutstyrt med arkitekter og kommunale ledere, men altså helt uten de ekspertene som kunne fremmet de mer kunstfaglige argumentene for eller imot de forskjellige prosjektene, velger et prosjekt hvor potensialet for rekreasjon og byutvikling fremmes som prosjektets viktigste fortrinn, så er det kanskje ikke så rart entusiasmen er laber.

Arkitekten Peter Butenschøn pekte på et sårt punkt i sin kronikk med tittelen: Hvem elsker Lambda?

Ingen, skulle det vise seg.

Som vi har sett i disse dager i Pompidou-senteret i Paris er Munchs kunst en så sterk merkevare at vikarierende hensyn som en landemerkestatus og andre provinsielle forhold trolig bare står i veien. Det var ikke et nytt Tryvannstårn de skulle bygge i Bjørvika, men et museum for bildene til en av verdens aller største kunstnere..
Den gode nyheten er at Munchs kunst og tanken om et sterkt, stort og uavhengig Munch-museum her i vår hovedstad nå trolig står langt sterkere enn før rottenes førjulsdans i bystyresalen..

Oppdatert mandag 5.desember: Tidligere Høyre-byrådsleder Erling Lae sier til Dagbladet i dag at det mange ganger har vært foreslått å la Nasjonalmuseet overta Munch-samlingen.
— Nå er det nesten sånn at man må være forberedt på at noen spør om Oslo Kommune er i stand til å ta vare på denne arven, sier Lae.
_bb/

Exit Lambda: Nå blir det akvarium?

2011-12-01T09:05:00.007+01:00

PÅ LAMBDA-TOMTA: En topptung aksjonsgruppe kom, så og tapte: Fra venstre Erlend Høyersten, Bergen Kunstmuseum, Mats Stjernstedt, Kunstnernes Hus, Eudun Eckhoff, Nasjonalmuseet, Jørn Mortensen, Kunsthøgskolen, Tone Hansen, Henie Onstad, Gunnar Kvaran, Astrup Fearnley og Stein O. Henrichsen, Munch-museet. (Faksimile: Dagbladet)

Den nest siste spikeren i Lambda-kista

En topptung invasjon av den norske kunsteliten til Bjørvika i går formiddag kunne ikke stanse Lambda-prosjektets fall i avgrunnen.
I går kveld vedtok byutviklingskomiteen å skrinlegge Lambda, med stemmene fra opposisjonspartiene, som har flertall i denne saken. Siste spikeren blir slått inn i Lambda-kista når bystyret trolig strør sand på vedtaket den 14.desember.
I anledning møtet i byutviklingskomiteen hadde lederne i alle de største kulturinstitusjonene møtt opp for å demonstrere sin misnøye med politikerne.
— Nå oppfattet vi dette som kritisk, og bestemte oss for å slå på stortromma, sier Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, til Dagbladet.
Han hadde samlet sammen lederne ved Astrup Fearnley-museet, Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunstmuseum, Munch-museet, Kunstnernes Hus og Kunsthøgskolen, for å markere at det er bred enighet i kunstmiljøet om at Lambda i Bjørvika må realiseres.
— Vi apellerer til alle Oslos politikere om at de revurderer sitt syn. Nå har de valget mellom å skyte seg selv i foten, eller vise vei inn i framtida, sier Eckhoff.
Dagen etter, 1.desember 2011, er protesten deres historie.
— Dette er en stor dag for byen, sa leder for byutviklingskomiteen, Frps Jøran Kallmyr, etter møtet i går kveld.
Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) åpner for at det lenge planlagte akvariet kan bli lagt til Lambda-tomta:
— Det er ett av alternativene. Byrådet har selv igangsatt en akvarieutredning for et halvt år siden. Plan- og bygningsetaten jobber med den og vil legge fram flere alternativer for et akvarium, sier Fredriksen til NRK..
Foreløpig er det ikke politisk flertall for akvariet i bystyret.
_bb/

Ukas TV-omtale: Buzz Aldrin osv..

2011-11-28T17:00:00.014+01:00

KJÆRLIGHETSSORG: Mattias er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger. Så han reiser til Færøyene.. (Foto: Oscar Lovnér/NRK)

En konge av en depresjon

NRK1: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?(No.)
Regi: Geir Henning Hopland
Med Pål Sverre Valheim Hagen, Kristine Rui Slettebakken

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Det fins folk som har tatovert sitater fra boka på kroppen sin. Så populær var boka. TV-serien etter Johan Harstads bok Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet er klar for skjermen, med Pål Sverre Valheim Hagen, vår kanskje mest populære tolker av tristesse og weltschmerz, i hovedrollen.
Han spiller Mattias som er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger.
Han reiser til Færøyene og bruker øya til å komme over sin enorm kjærlighetssorg og samtidig finne seg selv. Og vi snakker om en konge av en depresjon, ikke bare en enorm kjærlighetssorg. Mattias har nærmest siden fødselen — han ble født da Neil Armstrong satte sine føtter som det første mennesket på månen — gjort det til sin kjæreste nevrose å se seg selv i rollen som Buzz Aldrin, mannen som bare ble nummer to på månen.
Mattias har ikke skjønt at nummer to er nesten like bra som nummer en. At Buzz Aldrin faktisk er det mennesket som kom på månen som nummer to..
For oss som ser på denne forestillingen skal det jo ikke komme som noen overraskelse at kjæresten går lei av tungsinnet, sutringen, nevrosene, innestengtheten osv. Det vi ikke forstår er hvordan de har truffet hverandre.
Skjønt vi vet jo at Mattias har skjulte talenter. Han har en gudbenådet stemme, som han viser på et skoleball i 1986, der han har kledt seg ut som, nettopp, Buzz Aldrin. Han går på scenen, griper mikrofonen og synger Hunting high and low med et trøkk og en innlevelse som kunne gjort en Morten Harket misunnelig.
Denne omtalen er basert bare på første episode. Men den er velspilt og velgjort, den er langsom og flyter av gårde i en jevn og fin rytme, med en underliggende humor som av og til butter litt i alt dette tungsindige — det har nok ikke vært lett å balansere det lette og lekfulle i tittelen med det tunge.
Og av og til lurer man på om ikke Valheim Hagen overspiller Mattias. Men det avhenger mye av hvordan det går videre. Etter første episode vil jeg si at Mattias faktisk kunne være behandlingstrengende.
Men kanskje går historien videre på veier som ikke fører den veien det nå peker.
_bb/

Finn mer under KULTUR

Vannreservoar blir kunstinstallasjon

2011-11-27T11:28:00.002+01:00

SKULPTURPARKEN: Den amerikanske kunstneren James Turrell planlegger den største kunstinstallasjonen i det som skal bli Ekeberg skulpturpark - en lysinstallasjon i det gamle vannreservoaret.. (Faksimile: Aftenposten)

— En døråpner til en annen verden

Den amerikanske kunstneren James Turrell skal lage det han kaller lysrom i to store underjordiske vannmagasiner som en gang var del av Oslos vannforsyning i Ekbergåsen. Oppdraget kommer fra det faglige kunstutvalget som ble oppnevnt etter vedtaket i bystyret i august om opprettelsen av Ekeberg skulpturpark.
— Det blir som en døråpner til en annen verden, sier Turrell til Aftenposten. Han har vært i Oslo denne uka for å planlegge det som skal bli den største installasjonen i skulpturparken.
— Her blir det rene lysrom. Så kommer observatoriet under dammen der du får se himmelrommet, forklarer Turrell.
Han er en av verdens mest kjente på sitt felt, lysinstallasjoner, og lager dem både i museer og bygninger. På Ekeberg skal han altså gjøre det inne i fjellet i en park.
— Jeg liker å ta kunsten ut i naturlige omgivelser. Det pleier å være motsatt, vi kommer fra naturen og inn i museene med kunsten, sier Turrell.
Han innrømmer at prosjektet er vanskelig å forklare.
— Jeg tror lyset i rommene oppleves som noe du kan berøre. Vanligvis bruker vi lys til å belyse ting, min hensikt er å se på lyset som en ting. Heller enn å bruke lyset til å avsløre noe annet, prøver jeg å avsløre lyset selv, sier James Turrell til Aftenposten.
_bb/

Lambda-dommen lagt ut på nettet

2011-11-24T21:51:00.014+01:00

MUNCH-MUSEET: Er det faktisk slik at det snart er tid for å fastslå at denne vakre, unnselige bygningen i Tøyenparken er vårt Munch-museum for en uoverskuelig framtid, ikke Lambda-spetakkelet i Bjørvika? (Arkivfoto: Bjørn Bratten)

Ingen interesse for å lytte
til Munch-spesialistene..

Hvor smart var det av Hav Eiendom å se helt bort fra Munch-ekspertene på museet på Tøyen i juryen for det nye Munch-Stenersen-museet i Bjørvika?..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hvor mange av Munch-museets stab, — ansatte, ledere, styremedlemmer, hvis det fins noe slikt, konservatorer, kuratorer, kunsthistorikere, Munchspesialister, tror du deltok i juryeringen da fiaskobygget Lambda ble utropt som vinner av arkitektkonkurransen om det planlagte Munch- Stenersenmuseet i Bjørvika i den såkalte Frosken på Tullinløkka fredag 27.mars 2009?
Juryens dom fra den gang er nå lagt ut på Hav Eiendoms nettside: Det har den siste tiden blitt reist en rekke påstander rundt prosjektet Lambda som nytt Munch-museum. Her kan dere selv lese juryens begrunnelse..
Juryens sammensetning er blant spørsmålene som trenger seg på når man leser juryens dom.
Bare gjett vilt: Fire, fem, kanskje bare tre, eller kanskje bare to jurymedlemmer fra museet? Juryen hadde 13 medlemmer, så det må jo ha vært plass til et par-tre av ekspertene fra museet. Minst!
Svaret er ingen. Det nærmeste du kommer er prosjektleder Espen Dag Rydland fra kulturetaten i Oslo Kommune. Og denne situasjonen speiler ikke bare det vi kan lese ut av juryens dom:
Lambda er kåret av en enstemmig jury som et komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt som skaper et stort potensial for rekreasjon og byutvikling innenfor Munch-området. Prosjektet introduserer det nye museet som et potensielt landemerke og har en ærbødighet i forhold til operaen..
Her er det potensialet for rekreasjon og byutvikling, og landemerkepotensialet, som er det viktigste. Det er altså høyden på museet som brukes som et argument for dette forslaget, mens egnetheten som et museumsbygg for en av verdens fremste kunstnere ikke nevnes.
Den manglende deltakelsen i juryen fra museets egne folk speiler også en annen situasjon, nemlig museets ydmykende organisasjonsmessige plassering i det kommunale byråkratiet. Som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle peker på i en artikkel i Klassekampen som vi også har trykket her på bloggen:
— Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter.. Munch-museet har ikke noe eget styre, sammensatt av personer med relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten, skriver Hjelle.
— Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål..
De ansatte på Munch-museet er de som har mest grunn til å føle seg ført bak lyset i den nåværende situasjonen — de har i årevis krevd å få en oppdateringen og en rehabilitering av det nåværende museet. Siden det ble bygd i 1963 har de ført en nærmest kontinuerlig kamp, nå øynet de en mulighet.
Fungerende direktør på museet i februar for snart to år siden, Magne Bruteig, sa i en samtale med Østkantliv den gang:
— Vi har vel ikke akkurat foretatt en meningsmåling av dette, men mange vil ha et nytt museum, siden det er mye som ikke fungerer optimalt der vi er i dag. Og Lambda anses for å være det eneste realistiske alternativet.
Lambda-juryen besto av: Juryleder arkitekt Helle Søholt i Gehl Architects, Danmark, Martin Biehl, kommersiell direktør i operaen, Audun Eckhoff, direktør i Nasjonalgalleriet, Karl Otto Ellefsen, rektor på arkitekthøgskolen i Oslo, Eva Hagen, adm.dir. i Hav Eiendom, Ellen Horn, styreleder i operaen, Terje Kalve, landskapsarkitekt i Fortunen as, Gudrun Molden, HIM Arkitektur, Valerio Olgiati, arkitekt, Sveits, Espen Dag Rydland, prosjektleder, kulturetaten i Oslo kommune, Øivind Seiergren, Seiergren Consulting, Per Ditlev-Simonsen, styremedlem Oslo Havn Kf, Berit Skarholt, arkitekt Plan og Bygningsetaten, Oslo kommune.
Halvparten av de deltakende 20 arkitektkontorer var direkte invitert, de andre var prekvalifisert, som det heter.

Nå er det Bispevika som står for tur..

2011-11-23T18:26:00.009+01:00

SJØBU-IDYLL: Det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten drømmer seg bort i et sjøbu-lignende havlandskap. (Ill.: Tegnestuen Vandkunsten)

Gran Canari-ghetto
eller sjøbu-idyll?

Sjøbu-idyll fra Lofoten innerst i fjæra i Bjørvika? En herlig kontrast til Barcode-katastrofen, det skal sies..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Gran Canaris turistghetto Puerto Rico eller nordnorsk sjøbu-idyll? Hva skal det bli til med utbyggingen i Bispevika, Hav Eiendoms neste store prosjekt etter at det omstridte Barcode-feltet, litt fjongere kalt OperaKvarteret, nå nærmer seg fullførelse?
Fire arkitektkontorer har fått i oppgave å spekulere på hva det kan bli på to av disse tomtene, som blir delt av Bispekilen. To av dem har landet på Puerto Rico-lignende terasseblokker med hengende haver og grøntarealer på takene.
Ett er slående likt det som nå bygges på Sørenga, mens det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten gjør som man kan vente med det navnet, fabulerer med vann og hav og sjø og skjærgård og nord-norske sjøbuer.

PUERTO RICO: To av arkitektkontorene har landet på utkast som minner stygt om terrasseblokkene i turistghettoer som Puerto Rico på Gran Canari..(Ill.: Helen & Hard)

Og lander på noe ganske spesielt, men også ganske så vakkert, men kanskje litt stedsfremmed — et skikkelig havlandskap innerst i fjæra i Bjørvika..!
Sett fra København eller Odense er det vel ikke så langt fra sjøbuene på Å i Lofoten til Bjørvika, men for oss som bor her innerst i vika blir det kanskje litt, tja, sært..
Men flott er det! En herlig kontrast til barcode-katastrofen, det skal sies.
Så den som tror at Bjørvika-grunneier Hav Eiendom har fått seg et grunnskudd etter Lambda-fiaskoen i bystyret, må tro om igjen.

BISPEVIKA: Slik ser det ut i Bispevika, sett østover mot vannspeilet i Middelalderparken, på de opprinnelige modellbildene som er laget for Bjørvika-utbyggingen. (Ill.: Hav Eiendom)

Sammen planlegger Hav Eiendom og Oslo S Utvikling, som begge eier tomter i dette området, å utarbeide en felles detaljregulering av området. De to tomtene skal utvikles hovedsakelig for boligformål, mens det i første etasje legges opp til forretningsvirksomhet, bevertning og kultur.
Mellom bebyggelsen og sjøen skal det anlegges en bred havnepromenade som følger Bispevikas planlagte bue, med plass til servering og aktiviteter mot fjordkanten, heter det på Hav Eiendoms nettsider.

HAVLANDSKAP: Enda en skisse fra Vandkunstnerne i Danmark, her med et blikk vestover i en mer åpen perspektivskisse enn det første bildet.. (Ill.: Tegnestuen Vandkunsten)
Arkitektenes forslag, som har vært utstilt i Ladegården i november, skal evalueres av en fagkomité. Også kommunale etater, bydel Gamle Oslo og andre skal få komme med innspill, heter det. Deretter skal Hav Eiendom i samarbeid med Oslo S Utvikling vurdere om noen av forslagene skal legges til grunn for detaljreguleringen. De fire arkitektkontorene er Dyrvik Arkitekter, Helen & Hard, Pushak og altså Tegnestuen Vandkunsten.
_bb/

Østkanthelga: Brecht-utopier på Black Box

2011-11-22T03:17:00.016+01:00

KREATIVT MØTE: Heddaprisvinnerne i Verk Produksjoner, i regi av Fredrik Hannestad, har premiere torsdag på sin nye oppsetning, Build me a mountain, om Bertolt Brechts kreative møte med en finsk kvinnelig dramatiker i finske Marlebäck mens Europa brenner.. (Foto: Verk Produksjoner)

En utopi i helvete

Historien om hvordan Bertolt Brecht, hans kone og hans to elskerinner skapte en alternativ virkelighet rundt seg i finske Marlebäck mens verden brant rundt dem..

Teaterkompaniet Verk Produksjoner vant Heddaprisen for beste teaterforestilling 2011 for forestillingen Det eviga Leendet tidligere i år. Torsdag denne uka blir det premiere på Black Box Teater på deres nye forestilling, Build Me a Mountain!, som handler om den finske dramatikeren og forretningskvinnen Hella Wuolijoki og dramatikeren Bertolt Brecht, og deres såkalte kreative møte i Marlebäck, Finland i 1940.

Noen få dager etter at Hitler invaderte Danmark og Norge kontaktet Bertolt Brecht Hella Wuolijoki og ba henne om hjelp til å komme til Finland. Planen var å reise videre til USA gjennom Sovjetunionen. Wuolijoki hadde kontakt med Finlands statminister og fikk overbevist ham om å slippe inn forfatteren av Tolvskillingsoperaen - et stykke han likte godt.

UTOPI: Mens Europa brant rundt dem fortalte de hverandre historier, diskuterte verdensfreden, skrev nye skuespill sammen.. (Foto: Verk Produksjoner)

Kort tid etter reiste Brecht til Finland sammen med sin kone Helene Weigel, deres to barn, hans sekretær og elskerinne Margarete Steffin, samt elskerinnen Ruth Berlow. Hella Wuolijoki var på dette tidspunkt allerede en anerkjent forfatter som hadde utgitt et trevdetalls stykker. Hun hadde tidligere støttet de bolsjevikiske revolusjonene og fungerte som vertinne og guide for Brecht og hans følge.

I Marlebäck flyktet de - kanskje i avmakt eller protest - inn i en alternativ virkelighet og bygde en liten menneskeskapt utopi midt i helvetet. Mens Europa brant rundt dem fortalte de hverandre historier, diskuterte verdensfreden, skrev nye skuespill sammen (Herr Puntila og drengen hans Matti og Die Judith von Shimoda) og avsluttet egne stykker. Idet Hitler forvandler London til et brennende inferno skriver Brecht i sine memoarer: Puntila betyr nesten ingenting for meg, krigen betyr alt; om Puntila kan jeg skrive om nær sagt alt, mens om krigen ingenting.

Verk Produksjoner mener at dette spesielle møtet har en historie å fortelle oss om hvordan vi forholder oss til vår egen tid, om våre egne begrensninger og om hvordan vi kan komme oss videre når alle illusjoner er borte, heter det i forhåndsomtalen fra teaterkompaniet. Sammen med forfatteren Daniel Wedel har de rotet rundt i arkiver og funnet frem til dagbøker, brev, bruddstykker av historier og skuespill fra denne produktive perioden.

Build Me a Mountain! er Verks andre forestilling om mennesker som ikke aksepterer realitetene og skaper sin egen. Forestillingen kretser rundt spørsmålene Hvordan forholde oss til vår egen tid? og Hvordan kan vi komme oss videre etter at alle illusjonene er borte, heter det i forhåndsomtalen..

Verk Produksjoner har satt opp en rekke forestillinger på Black Box Teater de siste årene, sist altså med kritikerroste Det Eviga Leendet høsten 2010.

Regi: Fredrik Hannestad. Skuespillere: Saila Hyttinen, Håkon Vassvik, Anders Mossling.

Dramatikkens Hus, Tøyenbekken 34

Lørdag klokka 16.00 : Snik og Snok på månen er historien om superheltinnene, Snik og Snok, som nyter kultstatus som globale superhelter, med den kjendisstatus, rikdom, forbruk og mediadekning det medfører. Deres fiende Skuggan er forvist til månen og har av jordas befolkning fått tildelt rollen som syndebukk. I et tverrkunstnerisk univers skapt gjennom mediene dans/teater, projeksjon/animasjon og illustrasjon, ønsker vi å skissere en historie om modernitet for barn og unge. Medvirkende:

Helle Siljeholm og Sara Christophersen: Idé, konsept, koreografi og dans.

Dansens Hus, Møllerveien 2

Torsdag 1.desember: Bordtennis er ikke bare en sport. Det er en filosofi. En asiatisk guru leder sine etterfølgere gjennom den moderne tilvær-elsens minefelt og viser veien til hinsides lykke. Den åndelige oppskriften er en blanding av Yin og Yang, Himmel og Helvete, Liv og Lære, Stephen Hawking og Uri Geller, med litt Kahlil Gibran og Bruce Lee på toppen. Jo Strømgrens nye forestilling A Dance Tribute to Ping Pong er en selvstendig oppfølger til A Dance Tribute to the Art of Football. Etter 500 forestillinger i 23 land betegnes denne produksjonen ikke bare som en moderne klassiker, men også som den største eksportartikkelen norsk dans har hatt. Fascinasjonen kompaniet har for estetikken, idiotiet og allmengyldigheten i sport er like sterk som for 15 år siden. Denne gangen trekker de også fram en sportsgren som alle kjenner, men mange glemmer, og lar en dukke spille hovedrollen som åndelig coach. Foruten et overskudd av underholdende dans og finurlige situasjoner, byr forestillingen på assosiasjoner over langt dypere tematikk enn det tittelen skulle tilsi. Bordtennis er tilsynelatende et enkelt spill. Men underveis i spillet oppdager du kanskje at det er overraskende sammensatt og vanskelig. Omtrent som livet selv, heter det i forhåndsomtalen fra Dansens Hus.

_bb/

"Vi gråter ikke over det som ble borte.."

2011-11-19T21:47:00.014+01:00

SKREKK: Ingen gråter over det som ble borte, sier byplaneksperten Peter Butenschøn om skrekk-prosjektene som Aftenposten trekker fram i dag som apropos til Lambda-prosjektets skjebne. Bjørvika-prosjektet, der Barcoden kommer nå, er skrekkeksemplet i nedre halvdel av denne faksimilen.. (Faksimile: Aftenposten)

Skrekk-
prosjektene
vi slapp

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Er det helt sikkert at det er en katastrofe, slik mediene synes å flomme over med klagemål over sammenbruddet av Lambda-prosjektet, at det planlagte Munch-museet i Bjørvika ikke blir realisert? Noen, som Aftenpostens kunstmedarbeider, mente til og med at det var fordommene mot utenlandske arkitekter som gjorde at prosjekter som Lambda, og Vestbaneprosjektet før det, møtte så stor motstand.
Men det spørs om ikke det utskjelte demokratiet vårt, en liten porsjon med sunt bondevett, eller bare litt god smak og nøktern sivilcourage, som det heter så flott, gjør susen.
Trass i all utskjelling fra dem som mener at når en jury har gjort et vedtak om en vinner, så skal det gjennomføres. Basta.

MÅNESKINN: OMA/Space Group, vinner- prosjektet for nytt hovedbibliotek og kinosenter på Vestbanen, slik det så ut i 2002, så ikke ut i måneskinn.

Erfaringen viser at juryer kan ta feil. Det er fælt å si det, men det er faktisk slik. Det gjelder også arkitektur-juryer.
Aftenposten har gjort en gjennomgang av Oslo-arkitektenes mareritt, som reportasjen heter, og den viser at vi hittil har vært mer heldige enn vi strengt tatt har fortjent, her i byen:
Det forrige Vestbaneprosjektet, kalt OMA/Space Group, vinnerprosjektet for nytt hovedbibliotek og kinosenter på Vestbanen, slik det så ut i 2002, så ikke ut i måneskinn. Noen av oss mente det den gang, noen ser det også i dag. Så er vi ikke eksperter. Men ekspertene, arkitektene, er heller ikke enige..
Etter heftig debatt ble mye forandret. Blant annet ble hotelltårnet, kloss oppi Rådhuset, fjernet. I mai 2007 ble hele planen droppet.
Arkitekt Gro Bonesmo i Bonesmo & Co gjenopplevde situasjonen med Vestbaneprosjektet da Lambda-sammenbruddet inntraff i forrige uke.
— Det triste er at jeg egentlig ikke ble sjokkert da jeg hørte om Lambda. Historien har gjentatt seg litt for ofte, sier Bonesmo til Aftenposten.

LAMBDA: For høyt. Brutalt. Knuser Operaen. Ser ut som brua på danskebåten. Skjellsordene var mange. Nå er det borte. Eller? (Ill.: Hav Eiendom/MIR)

Så gjenstår spørsmålet om det nye Vestbaneprosjektet, altså det nye Nasjonalgalleriet, en kjempekloss som fullstendig kveler den sarte lille vestbanebygningen, overlever på sin vei mot virkeliggjøring. Vi får da inderlig ikke håpe det.
Interessant er det også å se det utkastet til Aker Brygge-utbygging som ble vedtatt i 1987. Et dansktegnet Badeland. Å vinne en konkurranse betyr slett ikke at verket blir bygget, fastslår bildeteksten i Aftenposten. Nei, såvisst.
Også her vil vi koste på oss et heldigvis, skjønt vi skal innrømme at vi ikke har vurdert utkastet nærmere, vi dømmer ut fra det vi ser. Og badeland er selvfølgelig en mangelvare her i byen, noe vi ikke kan si om forretninger og kontorbygg, som ble Aker Brygge..
Det mest slående eksemplet som Aftenposten har trukket fram er bildet av det anlegget politikerne hadde tenkt å bygge der Barcoden nå snart ligger ferdig oppført. Barcoden kan nok være ille, med den høye muren som stenger Grønland og Gamlebyen og Tøyen ute fra Fjordbyen.

BARCODE: Tiden vil vise hvor vellykket barcoden blir. Det er allerede foreldet før det er ferdig, mener arkitekt Niels A. Torp.. (Foto: Bjørn Bratten)

Men Stalin-allé i Berlin er kunstferdig og nesten vakker sammenlignet med dette skrekk-kabinettet som var Barcodens forgjenger.
Så kan vi bare drømme om det som kunne kommet i barcodens sted. Tiden vil vise hvor vellykket det blir. Det er allerede foreldet før det er ferdig, mener arkitekt Niels A. Torp.
Byplanekspert Peter Butenschøn, som stilte det avgjørende spørsmålet i et innlegg i debatten om Munch-museet i Bjørvika: Hvem elsker Lambda? — et spørsmål som nærmest besvarte seg selv fordi ingen synes å ha kunnet si noe forbeholdsløst, utvetydig positivt om dette prosjektet, — han avslutter Aftenpostens reportasje:
— Politikerne elsker jo å kaste rundt på mange brikker. Samtidig er det bra å bruke tid på viktige prosesser, kanskje ombestemme seg. Vi gråter jo ikke over det som ble borte..
_bb/

Skulpturparken: Det hemmelige brevet

2011-11-19T12:17:00.013+01:00

KVINNETEMA: Er det et problem at verker som ikke har noen kjønnstematikk nå skal leses innenfor rammen av det feminine, spør Marianne Sunde. Er f.eks. dette verket — Konkav-ansikt av Hilde Mæhlum — et verk med en kjønnstematikk — eller ikke? (Skulptur: Hilde Mæhlum)

Ekeberg-aksjonen
mener ingenting
er forandret

"I realiteten bygger utvelgelsen på kunstsynet og idéen til en mann, Christian Ringnes.."

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
"Ideen om en skulpturpark bestående av kvinneskulpturer er helt løsrevet fra tanken om en oppgradering og tilgjengeliggjøring av de historiske sporene i området. Temaet mangler tilknytning til stedet og vil dermed tilføre fremmedelementer i terrenget uten historisk og lokal forankring."
Det skrev avdelingsdirektør Lise Mjøs i Oslo kommunes kulturetat i et brev signert av etatsdirektør Gro Balas i 2006, i et brev som siden av byrådsavdelingen er stemplet som unntatt offentlighet.
— Det kvinnesyn ideen gir uttrykk for vil av mange anses som svært konservativt og oppleves som nedvurderende og støtende. Det kan derfor ikke, etter etatens syn, være ønskelig å stille et offentlig areal til rådighet, og gå videre med planene om en skulpturpark, med denne ensidige tematikken som en rød tråd i parken, heter det i brevet, som Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen nå har fått offentliggjort etter en begjæring om innsyn.

Marianne Sunde (bildet t.v) i folkeaksjonen skriver i Aftenposten i dag, lørdag, at temaet som det utnevnte kunstutvalget nå praktiserer bare er en overfladisk bearbeiding av Christian Ringnes gammelmodige hyllest til kvinnen.
— Hva er endret? At det også skal være nonfigurative arbeider? Er det et problem at verker som ikke har noen kjønnstematikk nå skal leses innenfor rammen av det feminine? spør Marianne Sunde, som støtter Aftenpostens kunstmedarbeider Lotte Sandberg når hun omtaler kunstutvalget som et sandpåstrøingsorgan..

KJØNNSTEMA: Er Richard Hudsons skulptur i høypolert stål, kalt Marilyn, bare et kjønnstema, eller mer enn det?

Avdelingsdirektør Lise Mjøs skrev i Aftenposten torsdag at kulturetaten er hørt av byrådsavdelingen i skulpturparksaken.
— Slik må man ordlegge seg når etaten står under instruks av byrådet, skriver Marianne Sunde.
Sunde skriver i et notat om brevet til Lise Mjøs og 12 møtereferater, som nå er utlevert etter at folkeaksjonen klaget unntaket fra offentlighet inn for fylkesmannen, at bystyrerepresentantene i Oslo aldri har fått se disse brevene, og var helt uvitende om innholdet da de stemte ja til skulpturparken 24.august i år.
— Tema det feminine er heller aldri diskutert i kunstutvalget, ifølge møtereferatene fra utvalget. I realiteten bygger utvelgelsen på idéen og kunstsynet til en mann, Christian Ringnes, skriver Marianne Sunde.

KJØNNSTEMA: Reflections, en skulptur av en ung jente, et barn, — også et kjønnstema? Eller ikke? (Skulptur: Guy Buseyne)

— Uten noen som helst offentlig debatt om påpekte mangler ved friluftsområdet, eller hva annet man skulle bruke Ekebergskogen til, inngikk Oslo kommune og C. Ludens stiftelse den 10.desember 2008 Avtale om finansiering av et forprosjekt som skal utrede mulighetene for etablering av en skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg, som avtalen kalles. Den ble godkjent av byrådet 8.januar 2009..
— Bystyret hadde ikke saken til behandling, og bystyrerepresentanter var ikke kjent med innholdet. At Ringnes skulle betale for kommunal saksbehandling og all PR i regi av Kulturetaten i Oslo kommune for at kommunen, på vegne av stiftelsen skulle fremme en reguleringssak, ble ikke kjent for politikere flest før folkeaksjonen gikk ut med dette våren 2011, skriver Marianne Sunde..

Ikke mye moro på Funclub..

2011-11-15T14:41:00.009+01:00

INNHOLDS-TJENESTER: En fin, ny smart-telefon skulle gi oss atskillig flere grå hår enn vi allerede har..! (Foto: Bjørn Bratten)

Krev pengene igjen fra NetCom, mener forbruker-rådet

..mobilselskapet kunne ha sperret "innholds-tjeneste"-numrene, om de hadde villet..

Mobilselskapet Netcom var ikke til mye hjelp, i hvert fall i første omgang, da vi for en måneds tid siden ble klar over at den nye fine smart-telefonen vi hadde kjøpt skulle koste oss mer enn dobbelt så mye i månedlige utgifter som det vi trodde vi var enige med selgeren på El-Kjøp om.
En HTC-telefon av den mindre typen, som skulle koste 439 kroner måneden det første året, skulle gi oss atskillige flere grå hår enn vi allerede har.
Allerede den første dagen dukket det opp en sms fra noe som het Funclub som vi aldri hadde hørt om og som vi ikke hadde bedt om å få noen sms fra.
Etter et par dager var jeg klar over at meldingene fra den morsomme klubben kom til fast tid hver eneste dag, og jeg bestemte meg for å klikke på den for å se hva det dreide seg om. Jeg så at det handlet om diverse typer spill som jeg ikke var interessert i, og slettet meldingen, som jeg hadde gjort med de tidligere, og siden har gjort med samtlige.
Men da den første regningen fra Netcom viste at jeg skyldte hele 1400 kroner for den første måneden, ble jeg forklart at mye av denne summen, drøyt fem hundre kroner, skyldtes det kundebehandler hos mobilselskapet kalte innholdstjenester. Han ville ikke forklare hva det var, men sa jeg måtte kreve en spesifikasjon av trafikkdata.
Da neste regning kom og det også denne måneden var en sum på 510 kroner som skyldtes innholdstjenester, og jeg hadde fått spesifikasjonen av samtalene fra den første måneden, ringte jeg på ny til kundetjenesten hos Netcom.
Dette kjenner vi til, sa en hyggelig kvinnelig kundebehandler, som mente svaret vi hadde fått fra den forrige kundebehandleren var for dårlig.
— Det nummeret du oppgir tilhører en tjeneste som drives av et selskap som heter Netsize Group SA, de vil hevde du har tegnet et abonnement hos dem på disse tjenestene til Funclub. Hvis du ikke har gjort det så sender du stopp tilbake til dem når du får en ny melding og så ringer du dette telefonnummeret og klager og krever å få pengene tilbake.
Det har vi nå gjort. Vi holder deg oppdatert om utviklingen. Følg med!

Oppdatert 13.desember: Vi fikk i dag tilbud fra Netsize om kr. 1200.00 som en "løsning på problemet", etter at vi over lengre tid har kranglet dem for å få dem til å innrømme at de har gjort noe galt. Men de innrømmer fortsatt ingenting..
Samtidig fikk vi neste måneds telefonregning fra Netcom, med forfall nå rett før jul, og der er det regning for åtte nye poster under innholdstjenester, til sammen 181 kroner. Dermed er utleggene som vi er blitt utsatt for kommet opp i 1197 kroner på tre måneder. Netcoms faktura-avdeling bekrefter at det fortsatt handler om Netsize. Så samtidig som Netsize tilbyr penger for å løse saken fortsetter de virksomheten, riktignok uten å sende noen sms'er. Forbrukerrådet råder oss nå til å gå på mobilselskapet, Netcom, som ansvarlig for regningene de sender ut, og kreve pengene igjen der. Ifølge forskrift er det forbudt å fortsette å sende disse sms'ene etter at man har sendt stopp, og det gjelder selvfølgelig også om man krever penger for det.
Det er på tide at Netcom nå sperrer disse innholdstjeneste-numrene, noe de har anledning til, mener forbrukerrådet.
Samtidig vil denne saken trolig også gi grunn for opphevelse av abonnementet med mobilselskapet, mener forbrukermyndighetene.
_bb/

Bjørvika: Lambda-stopp til èn milliard?

2011-11-15T11:50:00.004+01:00

KONGSBAKKEN: Her midt i dette bildet, mellom Vannspeilet i Middelalderparken, Bispevika til høyre utenfor bildet og Sørenga skal Kongsbakken komme. Utbyggeren vil nå ha omkamp etter at Lambda-prosjektet faller bort.. (Foto: Bjørn Bratten)

Bjørvika-utbyggeren

varsler milliard-søksmål

Bjørvika-utbygger Oslo S Utvikling varsler nå milliardsøksmål mot Oslo kommune etter at utbyggingen av det nye Munch-museet i Bjørvika, Lambda, ser ut til å falle i fisk.

Skrinleggingen av Lambda-prosjektet blåser nytt liv i striden rundt innmuringen av Middelalder-Oslo.

Riksantikvar Jørn Holme aksepterte Lambda mot at deler av bygningsmassen foran Middelalderparken ble fjernet fra planene. Nå krever grunneieren bygningene tilbake, melder NRK.

Administrerende direktør Paul Lødøen (bildet t.h.) hos Bjørvika-utbygger Oslo S Utvikling reagerte kraftig da Riksantikvaren og byrådsleder Stian Berger Røsland presentere det store Bjørvika-forliket i mai i år.

— Vi føler oss rimelig trygge på at vi kan bygge ut Kongsbakken slik den er regulert, og slik den er i henhold til de planene som foreligger i dag, sier Lødøen til NRK.

Oslo kommune skulle få bygge det omstridte Munch-museet mot at Kongsbakken, det planlagte grønne området mellom Middelalderparken og Bispevika, ble dobbelt så bredt som opprinnelig tenkt.

— Hvis ikke Lambda blir bygd er det ingen grunn til å gjøre noe med Kongsbakken, sier Lødøen.

Oslos middelalderby-entusiaster har kjempet en årelang kamp for å hindre at Middelalderparken blir sperret inne av inntil 11 etasjer med glass og betong.

— Det er en stor glede at det ble en åpning med den viktige siktlinja over til Akershus festning, en viktig del av Middelalderbyen. Det å bygge inn dette området viser bare en manglende innsikt i kultur og historie, sier historikeren og entusiasten Leif Gjerland.

De økonomiske konsekvensene kan bli store hvis Oslo S Utvikling ikke får viljen sin.

— Vi forventer erstatningsarealer eller kompensering for de arealene vi mister, og vi kommer til å forfølge saken både økonomisk og juridisk. Det kan bli opp mot en milliard kroner i et søksmål, om vi mister hele Kongsbakken, sier Paul E. Lødøen.

_bb/

Østkanthelga: Pina Bausch i Operaen

2011-11-14T23:05:00.010+01:00

VOLLMOND: Det regner og renner, bølger og strømmer vann, et sensuelt og atletisk verk.. (Foto: Laurent Philippe)

Rå realisme, seksuelt drama

Surrealisme, rå realisme, seksuelt drama. Den tyske koreografen Pina Bausch, som døde i 2009, revolusjonerte dansen, rett og slett. Mesterregissøren Wim Wenders kritikerroste dansefilm i 3D om mesterkoreografen henrykker en hel verden, og kan nå ses også på våre kinoer. Denne uka kommer Tanztheater Wuppertal Pina Bausch for første gang til Norge, med premiere på Operaens hovedscene torsdag. Siste forestillinger lørdag og søndag.

Tolv av det tyske ballettensemblets sterke, uredde og egenartede dansere kommer til Operaen med oppsetningen Vollmond (Fullmåne), ifølge forhåndsomtalen et intenst, sensuelt og atletisk verk fra 2006 der det regner, renner, bølger og strømmer vann.

MANN OG KVINNE: Det er dyptpløyende og morsomt, og vått.. (Foto: Laurent Philippe)
Som så ofte i Pina Bausch verk dreier det seg blant annet om forholdet mellom mann og kvinne. Det er dyptpløyende og morsomt, heter det, med musikk som spenner fra Leftfield til Tom Waits.
I forbindelse med gjestespillet vises utstillingen Smertedans – en hommage til Pina Bausch i Operaen. Som ung kunststudent i Tyskland så maleren Arne Paus Pina Bausch dans. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på ham og resulterte både i en forelskelse og en serie tresnitt.
Lørdag klokka 15.00 forteller Arne Paus om bildene og sitt vennskap med Pina Bausch i Formidlingssenteret i Operaen.

Dagbladet: En sterk og klok forestilling som ser på de svakeste, mest tryglende og trengende sidene av mennesket med ufravendt blikk. Turene og gjentakelsene blir psykologiske og emosjonelle mønstre. Det er iblant nesten vondt å se på. Men jammen er det ikke vakkert òg.

_bb/

Intim barbering i Bjørvika

2011-11-14T21:17:00.008+01:00

SKREDDERSYDD: Ingeborg Schübeler og Espen Langvik synger hovedrollene i Barberen i Sevilla på Operaens intim-scene, Scene 2.. (Foto: Erik Berg)
Den skal ha tatt Rossini 26 dager å skrive, og utløste opptøyer da den for første gang ble oppført i 1815. Siden er Barberen i Sevilla blitt en av verdens mest spilte operaer. Nå er en helt ny oppsetning skreddersydd for Operaens Scene 2, med premiere torsdag, samme dag som Vollmond på hovedscenen.
Scene 2 åpner for en mer intim versjon, med vekt på finstemt spill og detaljrik regi, meldes det fra Bjørvika.

I hovedrollen som barbereren Figaro finner vi Nasjonaloperaens baryton Espen Langvik. Han står midt i en sesong fylt av ikoniske roller, slik operaens informasjonsavdeling beskriver det i forhåndsomtalen. Fra Papageno i Tryllefløyten og nå Figaro i Barbereren, til Schaunard i La Boheme og Benjamin Sigismund i Den fjerde Nattevakt.

Hans motspiller og forviklingspartner Erosina synges av Ingeborg Schübeler Gillebo, kritikerrost som Cherubino i Figaros bryllup i fjor og finalist i årets Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Den franske regissøren Francois de Carpentries kommer med dette tilbake til Operaen etter den fargerike publikumssuksessen Don Pasquale.

I øvrige roller finner vi bassveteranen Ketil Hugaas og Nasjonaloperaens nye bass, Petri Lindroos. Gjestesolister er Tuomas Katajala, Maria Cioppi og Luigi Pisapia, og fra Operakoret stiller Øystein Skre og Florin Demit i solistroller. Musikalsk ledelse er ved Stefano Rabaglia.
Aftenpostens anmelder mener at det er denne forestillingens største styrke at den vises på operaens Scene 2.
Når verket settes opp på denne scenen legges det opp til et detaljert kammerspill, skriver anmelderen, Ida Habbestad, som mener det gir en muligheten for bedre å oppleve mimikk og uttrykk. Men hun har innvendinger.
_..Forestillingen lugger, mest i starten, hvor jeg ikke blir tatt med storm, men må vende meg til forestillingens koder. Og der den lille scenen lar oss følge allting tett, fordrer den også en detaljert presisjon som orkesteret ikke helt beherske ennå, skriver Aftenpostens anmelder under tittelen Artige forviklinger.

_bb/

Glimt fra Østkantliv

2011-11-13T17:21:00.002+01:00

Tegning: Hans Normann Dahl

"Noen besværer seg over at våre idrettshelter bruker uttrykket sinnssykt når de går først i mål. Slik jeg ser det: De har jo rett.."

Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Østkanthelga: Svart komi-suksess

2011-11-13T12:13:00.008+01:00

DE FORELDRE-LØSE: Marianne Hole, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise spiller også hovedrollene i Komilab Nr. 5.. (Foto: Gisle Bjørneby)

Morsomt og vondt
på Torshov

Først morsomt, så veldig vondt. De foreldreløse er utfordrende, nært teater, skriver Dagbladets anmelder om Torshov-teatrets nyeste i komilab-serien, med premiere i går, lørdag.
Aftenpostens Therese Bjørneboe velger å starte sin anmeldelse med å fortelle om en opplevelse i Berlin, der hun spurte noen nynazistiske ungdommer på Bahnhof Zoo hva de egentlig sto for.
— Da svarte de: Familien. Jeg fikk nesten lyst til å gi dem en klem. Var det noe disse forpjuskete ungdommene så ut til å mangle, så var det et hjem, skriver Bjørneboe.
Dagbladets Andreas Wiese fastslår at dette på ingen måte er en komedie, men at komigrepet gir en større spennvidde i historien, og reisen man tar som tilskuer i løpet av kvelden, blir lengre.
— Dels skaper de komiske elementene en fin stilisering som gir realismen et ekstra løft. Kanskje blir ektemannens beslutning et hakk vanskeligere å spille. Men i sum gir dette sterkt, godt teater, skriver Dagbladet.
Therese Bjørneboe mener også at dette stykket tjener på å bli spilt som komedie.
— En mer realistisk oppsetning kunne gjort det seigt. Her fører en lett stilisert spillestilt til en distansering av rollefigurene, som minner om at komedien er en både kjølig og filosofisk form.
_bb/

Østkantblikk: Tøyenparken by night

2011-11-13T00:37:00.001+01:00

PANORAMA: Terje Røkke har tatt dette bildet med en panoramalinse på sin iphone. Skarpt som et barberblad. Bildet er lagt ut på facebook, men det fremgår ikke når det er tatt..

Ekebergparken: Ikke akkurat kitsch, men..?

2011-11-11T18:55:00.033+01:00

IKKE KITSCH?: Det ser ut til at vi kan bli nødt til å bite i oss kitsch-anklagene mot skulpturparken på Ekeberg. Men krangelen om Christian Ringnes idéer fortsetter. Her en hengende skulptur av belgiske Louise Josephine Bourgeois, som døde i fjor..

Politikerne er ført bak lyset..?

Politikerne i bystyret ble ført bak lyset av byrådet i saken om skulpturparken på Ekeberg, mener både partiet Rødt, Aftenpostens kunstmedarbeider og Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen. I morgen blir det klagebehandling i bystyret..

(Oppdatert 15.november klokka 0930 og 19. november klokka 20.00))

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Bystyrevedtaket om Ekeberg Skulturpark i august ble anket til fylkesmannen av partiet Rødt i en såkalt lovlighetsklage. I morgen skal klagen behandles i bystyret, skriver Aftenpostens kunstmedarbeider Lotte Sandberg, som tror at politikerne er ført bak lyset og at avtalen med Ringnes stiftelse må oppheves. Det mener også Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen og partiet Rødt.
— Forsikringen om at det kun er faglige vurderinger som ligger til grunn for valget av kunst, holder ikke lenger. Fagetaten er overkjørt, kunstutvalget redusert til et sandpåstrøingsorgan — er det Ringnes egen historieløse idé som rår?, spør Sandberg i en kommentarartikkel på avisas lederside i dag, tirsdag 15.november.

KVINNEPARK: Er det Christian Ringnes egen historieløse idé som rår, spør Lotte Sandberg. Her Marilyn Monroe i høypolert rustfritt stål av billedhoggeren Richard Hudson..
Sandberg trekker fram et brev skrevet av to av prosjektets ledere, Lise Mjøs og Gro Balas, som viser at de ikke var så enige med forretningsmannen Ringnes som man har trodd. Brevet er kommet fram som følge av Ekeberg-aksjonens begjæring om innsyn.
— En gjennomgåelse av 12 møtereferater i kunstutvalget fra vår 2009 til sommer 2011 viser at det omstridte temaet — til kvinnens pris eller det feminine — hverken er blitt diskutert eller for den saks skyld nevnt, skriver Sandberg.
Saken skal opp til ny behandling i morgen, onsdag, skriver Sandberg.
— I brev unntatt offentlighet fremgår det at Kulturetaten i Oslo kommune vraket Ringnes idé allerede i 2006, skriver Lotte Sandberg.
— Ja, den storstilte utbyggingen av Ekebergåsen har inkludert uenighet om naturvern, kulturminner, urbanisering, foruten kvinnetema og kunstsyn. Det er derfor et paradoks at bystyret, etter råd fra byrådet, vedtok reguleringsplan og driftsavtale sist august, mener Aftenpostens kommentator.

NORSK: Hilde Mæhlums Konkav-ansikt følger deg med blikket hvor enn du går..
Den drøyt tre og en halv meter høye skulpturen Couples av den belgiske billedhoggeren Louise Josephine Bourgeois, er blant de innkjøpte arbeidene til skulpturparken i Ekebergskogen. Siden vi er blant dem som heftigst har klebet kitsch-merkelappen på den påtenkte skulpturparken til Christian Ringnes, må vi innrømme at den ikke er kitsch. Ikke i det hele tatt.
Louise Bourgeois er spesielt kjent for sine edderkopplignende skulpturer med tittelen Maman, som selvfølgelig henspilte på hennes egen mor. Hun, altså billedhoggeren, fikk da også tilnavnet Edderkopp-kvinnen.
Bourgeois, født i 1911, var strengt selvbiografisk i sine verker, og et poeng i hennes tilværelse var at hennes britiske guvernante i barndommen var elskerinnen til hennes far. Couples viser to nakne menneskekropper som tilsynelatende holdes fanget av et omslyngende legeme.
Bourgeois var feminist, men det var like mye menns som kvinners seksualitet hun skildret i sine arbeider.

KJEMPEKVINNE: Sean Henrys 217 centimeter høye bronseskulptur Walking Woman..

Et arbeid som skiller seg ut er Sean Henrys Walking Woman, skriver Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa i Billedkunst. Denne kjempen av en kvinne (217 centimeter) er framstilt figurativt, men er langt fra en klassisk skulptur. Den er støpt i bronse, men overmalt for hånd og kan i så måte defineres som en form for tredimensjonalt maleri. Metoden tilfører skulpturen et individualisert uttrykk som klassiske kvinneframstillinger ofte mangler.

— Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten, det målbevisste ganglaget og det fremadrettede blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle begrep om det feminine. Det viktigste er kanskje at figuren mangler konnotasjoner til kvinnen som seksuelt objekt, skriver Kaasa.
Komiteen som har gjort utvalget til skulpturparken består av Lise Mjøs, kunsthistoriker og leder for Munch-etaten i Oslo kommune, Jarle Strømodden, kunsthistoriker og direktør for Vigelandmuseet, Viel Bjerkset Andersen og Marit Wiklund, kunstnere som er foreslått av Billedhuggerforeningen og oppnevnt av kulturetaten, og Christian Ringnes og Christian Bjelland, representanter for C. Ludens Ringnes Stiftelse.
Komiteen har forkastet over halvparten av skulpturene som Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken. Hittil er 25 arbeider godkjent for utplassering.
Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa peker på at bare fem av verkene i Ekebergparken er laget av kvinner. En mer balansert kjønnsfordeling hadde vært på sin plass i denne sammenheng, mener Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa.

Oppdatert 19.november: Lovlighetsklagen som ble behandlet i bystyret denne uka fikk bare stemmene fra Rødt og De Grønne. Anken går nå til Fylkesmannen. Nestleder i Rødt, Bjørnar Moxnes, sier til DittOslo.no at poenget med lovlighetsklagen er at klagerne mener skulpturparken ikke er en gave til Oslo kommune, men at det er en gjensidig bebyrdende avtale. Hensikten med å omtale det som en gave, er å slippe å forholde seg til lov og forskrift om offentlige anskaffelser, sier han. Moxnes mener den foreslåtte parken er en 0ffentlig anskaffelse, siden kommunen også påføres økonomiske forpliktelser. Nå venter vi spent på fylkesmannens vedtak, sier Bjørnar Moxnes.
_bb/

Les innlegget til Marianne Sunde på Aftenposten.no

Film: Drive (Am.)

2011-11-08T00:46:00.005+01:00

DRIVE: Ryan Gosling og Carey Mulligan med sønn i tanketom og klisjéfylt bilfilm av den danske Hollywood-yndlingen Nicolas Winding Refn.. (Foto: Filmweb)

Tanketomt og klisjéfylt

fra pretensiøs danske

Film: Drive (Am.)

Regi Nicolas Winding Refn

Med Ryan Gosling, Carey Mulligan, Albert Brooks, Ron Perlman

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Avisa Nesodden

Når filmanmeldere faller over hverandre i forsøk på å finne fikse, filmhistoriske henvisninger, henspillinger og antydninger i sine omtaler av nye filmer, er det grunn til å være på vakt. Det kan selvfølgelig hende du har slumpet til å finne en spesielt begavet anmelder, som omtaler en spesielt genial film. Mer sannsynlig er det at du har å gjøre med en filmanmelder med liten selvinnsikt og stort ego som omtaler en film laget av en filmregissør med de samme karakterskadene.

Denne filmen er en slik film, laget av en slik filmregissør, som inviterer anmelderne til å blåse opp sine egoer med oppstyltete og kvasi-intellektuelle postulater om en ganske tanketom og klisjéfylt film.

Danske Nicolas Winding Refn er Hollywood-yndlingen som har laget Drive som hadde premiere på norske kinoer for noen uker siden. Han har også laget Valhall Rising hvor danske Mads Mikkelsen var enøyd og taus korsfarer, her er det Ryan Gosling som er taus tøffing med et godt hjerte innenfor den lite pratsomme fasaden, det blir mye blod, det blir en million dollar i et ran hvor alt går galt, og en kvinne med en liten sønn, hvis far slipper ut av fengslet for raskt å bli skutt og drept i det samme mislykte ranet.

Det mangler ikke på flotte navn på filmskapere som kanskje, eller kanskje ikke, har inspirert Winding Refn. Det er Walter Hill som laget machoklassikeren The Driver, Michael Mann som laget Bullit med supertause Steve McQueen, Jean-Pierre Melville som laget Le Samurai, og selvfølgelig Martin Scorsese fordi han laget Taxi Driver med en taus og mentalt skadet Robert de Niro osv.

For egen maskin er jeg fristet til å nevne David Lynch som laget Wild at Heart hvor det var usigelig mye kjedelig bilkjøring på flate, kjedelige veier i mørket med ultranære bilder av betydningsfulle fyrstikker som lyste opp i mørket og satte fyr på hus med mennesker i, og masse vold. Pretensiøst og uttværet og dvelende.

Og så kaller de det stilsikkert og smart. En smart thriller, kaller de denne filmen. Det eneste smarte med Nicolas Winding Refns Drive er at han kommer unna med det..

Konklusjonen må altså bli at med mindre du er bilgal eller har andre spesielle, sære tilbøyeligheter så skal du skjære unna denne filmen.
En sær tilbøyelighet som jeg forstår mange unge kvinner er rammet av er et nesten patologisk, tilbedelseslignende forhold til Ryan Gosling. Det er jo selvfølgelig fullstendig uforståelig for oss som er vokst opp med Steve McQueen. Bare tanken på en sammenligning er latterlig.
Hører dere, Jenny Skavlan ("Så Drive på kino. Den var fantastisk"..) og alle dere andre!

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Dagen derpå i Bergen:

2011-11-07T17:50:00.003+01:00

Ka va det så skjedde på Ullevål?
Lagt ut på Facebook av bergenser og NRK-medarbeider Ole Torp.

Amfiscenen: Kunst

2011-11-07T15:59:00.001+01:00

KUNST PÅ AMFI: Trond Espen Seim, Mads Ousdal og Kim Haugen i rollene som de tre kameratene, i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Sigurd har kjøpt et maleri. Det er dyrt og veldig moderne. Så moderne at det ser mest ut som et hvitt lerret. Martin synes Sigurd er en idiot som i det hele tatt vil ha bildet på veggen. Yngve, på sin side, forsøker å holde seg inne med begge kameratene. Det viser seg å være en dårlig strategi, som etter hvert får komiske konsekvenser.

Yasmina Reza er en av verdens mest spilte nålevende dramatikere. Hun har hatt suksess over hele verden med sine skarpe og innsiktsfulle komedier. Mange har nok fjorårets komediefulltreffer Blodig alvor friskt i minne.

Kunst er et stykke om kunst, men mest av alt om vennskap og betydningen av venners aksept. Regissør Kjetil Bang-Hansen, med Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim.

Premiere på Amfiscenen på Nationaltheatret 16.november.

_bb/

Gamlebyen ring: Ny rapport fra beboeraksjonen

2011-11-07T11:21:00.012+01:00

GAMLEBYEN RING: Her, langs vannspeilet i Middelalderbyen, skal trikken gå sørøstover i Kong Håkon 5s gate, hvis beboeraksjonen får det som den vil. I den nåværende veitraseen som vi ser til høyre i bildet skal blokkene i Bispevika og Kongsbakken ligge, ytterst til høyre ser vi en flik av Sørenga, helt i bakgrunnen kommer utbyggingen i Grønlia. Midt i dette bildet, der gravingen pågår, skal stoppestedet for Sørenga- folket ligge. Oppe ved tunnelinngangen, ved Gamle Mossevei, tar trikken bratt til venstre for så å slutte seg til Ekebergtrikkens trase i Kongeveien.. (Foto: Bjørn Bratten)

- Trikken må kjøre der
markedet befinner seg..

”Kong Håkon 5.s gate kan stå ferdig med trikk før Follobanen anlegges i Gamlebyen. En slik mulighet må gripes..”

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

- Sørengatraseen har det største passasjergrunnlaget. Sørengatraseen gir den beste fremkommeligheten. Sørengatraseen legger til rette for utvikling av Oslo middelalderby til en sammenhengende helhet.

Det er konklusjonene i en rapport som konsulentfirmaet Plan Urban har utarbeidet for beboergrupperinger i Gamlebyen omkring planene om en framtidig trikkelinje i Gamlebyen til Sørenga og Middelalderparken.

- Trikken må kjøre der markedet befinner seg. Og markedet befinner seg ikke i Middelalderbyen, men på Grønlikaia og Sørengutstikkeren, fastslår rapporten.

- Det vil være klok ressurs- og arealbruk å velge Sørenga-traseen. Potensialet for skinnegående kollektivtrafikk i Kong Håkon 5s gate er stort, mener man i rapporten, som peker på at trikk i Kong Håkon 5s gate (som går til høyre i det som skal bli paradegaten, Dronning Eufemias gate, og sørover langs vannspeilet i Middelalderparken) vil gi tusenvis av beboere, næringsdrivende og besøkende et attraktivt kollektivtilbud.

KRYSSET: Her, rett øst og sør for DNB-blokkene i barcoden, skal trikken, ifølge beboerforeningenes forslag, komme vestfra i Dronning Eufemias gate og ta til høyre inn i Håkon 5s gate, som er det gateløpet som akkurat nå ligger helt nede og til høyre i dette bildet - 15-20 meter utenfor bildet. Bispegata er den gata som går til høyre i rett vinkel i forhold til vårt blikk her, altså til høyre, østover i denne midlertidige rundkjøringen.. (Foto: Bjørn Bratten)

- Bispegata uten trikk betyr at arbeidet for en hel og sammenhengende middelaldderby kan fullføres, heter det i rapporten.

De opprinnelige planene for kollektivtrafikken i Bjørvika innebærer at trikken skal gå rett fram i Dronning Eufemias gate og fortsette i Bispegata, istedet for å ta til høyre bort Håkon 5.s gate, som beboeraksjonen vil, noe som altså vil gi kollektivtilbud til folk på Sørenga og Grønlia når den dag kommer.

- ..Trikk i Bispegata vil ha liten eller ingen egenverdi. Traseen får ikke noen holdeplass der folk bor, på grunn av tekniske begrensninger og antikvariske hensyn: Det blir ingen holdeplass mellom Middelalderbyen (ved vannspeilet) og Oslo hospital (ved Kongsveien.) Bispegata-traseen er overflødig, mener rapporten.

MIDDELALDERBYEN: Poenget med beboerinitiativet i Gamlebyen er å gi de nye boligområdene på Sørenga og Grønlia et kollektivtilbud og å sørge for å gi mulighet til en mer enhetlig utvikling av Middelalderbyen.. (Faksimile: Aftenposten)
- Det vil om ikke lenge bli avklart om Klypen (der Follobanen er tenkt ført inn til Sentralstasjonen. Red.anm.) skal inneholde tre eller fire jernbanespor. Mye tyder på fire, noe som medfører mer planlegging og mer utsettelse.

- Det vil si at Kong Håkon 5.s gate kan stå ferdig med trikk før Follobanen anlegges i Gamlebyen. En slik mulighet må gripes, skriver rapporten, som er støttet av Gamlebyen beboerforening, Gamlebyen historielag, Ekebergskrenten ve og vel og Interesseforeningen Oslos middelalder.
_bb/

Hva er en 180 graders sving?
Trikkethriller i Bjørvika
Ny idé: Gamlebyen Ring

Østkanthelga: Snart slutt for opera i teltet

2011-11-04T10:17:00.003+01:00

Klokka halv to i dag, fredag, er det ekstra-forestilling på baby-operaen på operaen. Men ellers er det forestillinger hver dag fram til og med søndag klokka 10.30 og 11.45, søndag også klokka 14.00.. Korall og Koral, som spilles i et telt i operafoajeen, er en forestilling laget spesielt for barn mellom null og tre år. De lokkes av lyder inn i det skjellformete teltet, der to utøvere med spesiallagete instrumenter skaper musikk og sang. Forestillingen er blitt spilt mer enn 200 ganger på operaen og på turne med Riksteatret, på Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge.
_bb/

Fra Schweigaardsgate til MGP

2011-11-02T14:28:00.010+01:00

GAGA: Monica var Lady Gaga før Gaga var det, mener MGP-programleder Per Sundnes. I kveld braker det løs.. (Foto: Arne Bru Haug/ Minnie-Oh)

Harmonica blir Minnie-Oh

Indie-artisten Monica Johansen fra Schweigaardsgate til MGP i kveld

Artistene Monica Johansen fra Larvik og Schweigaards gate og Marthe Valle fra Harstad sto foran programleder Per Sundnes Melodi Grand Prix-vegg. De tittet på diplomer, plakater og Didrik Solli Tangen.
- Det er en drøm å få jobbe med et så stort apparat, mente de to.
I stua satt en liten gjeng NRK-ansatte som jobbet med å få i stand et show i artistenes smak. Valle sanger sangen Si på norsk, mens Johansen, kjent for det såkalte indie-publikumet som Miss Harmonica, hadde med seg sangen You and I.

Det var den gang, for noen snaue måneder siden. I dag er det alvor. Nå er hypen i gang, i timene før det smeller. Hvordan skal det bli etterpå?
Når det gjelder Monica Johansen er det rimelig at mye av hypen går på kleskarrieren hennes.
Hun har kledd opp Norges største kjendiser, skriver Dagbladet i dag.
Hun har kledd opp kjendiser som Tone Damli, Mariann Thomassen og Christine Koth for røde løpere og platecovere, fra klesbutikken Flashdance som hun åpnet i 2010.
Johansen har for anledningen byttet artistnavn til Minnie-Oh.
- Det er for å få en frisk start, fordi musikken utvikler seg. Jeg renner over av ideer, men det blir ikke standard Grand Prix med vindmaskin, sier hun til Dagbladet.
Håret er rosa og på seg har hun dongerivest med nagler. Sundnes sier han har ønsket å ha med Monica Johansen i flere år.
- MGP er det mest folkelige. Men i dag er jo Lady Gaga folkelig. Monica var Gaga før Gaga var det. Hun er et friskt pust i en homogen norsk musikkindustri, mener Per Sundnes.
-bb/

Østkanthelga: Black Box og Cosmopolite

2011-11-02T09:37:00.005+01:00

RITUALER: Helgas forestilling på Black Box, Eden Central, fordyper seg i masse-ritualenes tidsalder, ifølge forhånds-omtalen.. (Foto: Maya Wilsens)

Den skjøre balansen

Med forestillingen Eden Central, som spilles på Black Box torsdag, fredag og lørdag denne uka, har den Brussel-baserte teater-kunstneren Manah Depauw fordypet seg i masseritualenes tidsalder. Eden Central fremstilles som en dyp jungel, en verden av science fiction der menneskene forsøker å komme bort fra villskapen for å oppnå sivilisasjon.

Depauw, som ifølge belgiske presseklipp har en svakhet for skjærende grønt plastikk-gress, uskyldige enbeinte spebarn, svære parykker, seksuelt ladede utstoppede leker og Hollywood-baserte lydspor, er fascinert av den skjøre balansen mellom galskap og besettelse, simulering og skuespill.

I sin søken etter det opprinnelige paradiset har hun latt seg inspirere av mytologi, karneval og folklore, noe som ifølge forhåndsomtalen tydelig kommer til syne i masker og kostymer i Eden Central.

Manah Depauw er kjent som medgrunnlegger av kompaniet Buelens Paulina. Sammen med sin daværende makker Marijs Boulogne skapte de den bisarre fabelen Endless Medication som gikk sin seiersgang rundt i Europa, inkludert på Black Box Teater våren 2009. Våren 2010 besøkte hun Marstrandfestivalen med forestillingen How do you like my landscape.

Cosmopolite, Vogts gate 64

Torsdag klokka 22.00: Pianisten Manolito Simonet (i forgrunnen, bildet) dannet bandet Manolito y su Trabuco på restene av orkesteret Maravilla de Florida i 1993. Storbandet, som vanligvis teller godt over et dusin musikere inkludert Manolito selv, har sudeb vokst til å bli Cubas ledende og mest populære eksponenter for timba. Timba kan enklest og best beskrives som en cubansk avart av salsa. De to sjangerne har mange likheter, men timba skiller seg fra slektningen ved at skjønnsang, melodi og lyrisk innhold er underordnet drivet i musikken. Her skal det danses!

-bb/

Østkanthelga: Andsnes med Beethoven i Bjørvika

2011-11-01T15:36:00.002+01:00

Gjennom tre sesonger spiller Leif Ove Andsnes og Det Norske Kammerorkester samtlige av Beethovens klaverkonserter. Startskuddet går i helgen, med konsert i Göteborg på lørdag og i Operaen i Bjørvika på søndag.

Leif Ove Andsnes og Det Norske Kammerorkester har hatt stor suksess med sin Mozart-serie, med konserter og innspillinger av Mozarts klaverkonserter. Nå går de i gang med Beethovens fem klaverkonserter. På lørdag spiller de nr. 1 og 3 i Göteborgs konserthus, og på søndag i Operaen i Oslo. På konsertprogrammet står også Mozarts ouverture til Idomeneo, samt Sjostakovitsj’ to stykker for stryke-oktett.

Helgens konserter er en del av Leif Ove Andsnes store prosjekt ”Beethoven – A Journey”, med en rekke konserter i Europa, Nord-Amerika og Japan, og innspilling for Sony Classical. Senere i november skal han blant annet spille Beethovens klaverkonsert nr. 1 med Pittsburgh Symphony Orchestra under ledelse av Manfred Honeck, og med Montreal Symphony Orchestra under ledelse av Roger Norrington.

-bb/

Exit Bispelokket

2011-10-29T14:04:00.009+02:00

PÅ LIKSTRÅ: Nå er det slutt på det over førti år gamle monumentet over den gang Norge trådte ut av Middelalderen, samferdselsmessig sett, og inn i den moderne tid: Bispelokket, vår første og eneste skikkelige Trafikkmaskin! I dag klokka 1600 så vi en trafikkmaskin på likstrå.. (Alle foto: Bjørn Bratten)

Bjørvika blir Køvika

Hittil er det ikke blitt noe særlig oppstyr omkring det vi har påpekt her på bloggen: Reisningen av Barcode-muren mellom fjorden og bydelene øst for Akerselva. I dag kan det bli en forandring på dette, for da vil byggeriene her innerst i fjordarmen føre til enorme kø- og kaosproblemer som, med myndighetenes velsignelse, kan vare i minst ett år.
Så hva vil publikum si til det? En ting er at publikum i de indre boligstrøk på østkanten er neglisjert og overkjørt i spørsmålet om utbyggingen av de fjordnære områdene på Grønland og i Gamlebyen.
Noe helt annet er det at dette fenomenet med fullt overlegg skal ramme bilister fra hele østlandsområdet som skal på jobb i hovedstaden. De vil neppe utvise den samme tålmodighet.

KØVIKA?: Ingen plagsomme køer foreløpig. Dette bildet er tatt i dag, onsdag klokka 1620..
For å sitere noen av detaljene i de nye planene:

Nylandsveien stenges i østgående retning. Vestgående retning snevres inn til ett kjørefelt i begge retninger.
En ny rundkjøring ved Tollboden i den gamle E18-traseen mellom Oslo S og Operaen tas i bruk. Denne forventes å få stort trøkk og blir trolig en trafikkork.
Alle som har kjørt til Mosseveien eller E6 via Bispelokket, må fra mandag bruke rampen i vestgående retning for å komme seg ned til den midlertidige rundkjøringen ved Tollboden. Herfra kan man kjøre mot Mosseveien eller E6.
Rampen ned til rundkjøringen får toveis trafikk slik at kapasiteten blir svært redusert.
Havneveien vil i en lengre periode fremover fungere som ny lokal hovedvei i Bjørvika.
Snarveiene mange bilister har tatt fra Gamlebyen mot Oslo S og sentrum vest, forsvinner fordi Rostockergata, som er en forlengelse av Bispegata mot Oslo S, blir stengt i forbindelse med rivingen.

NYÅPNET: Regionbussene mellom bussterminalen og Ekebergtunnelen eller Lodalen vil kjøre over Nordenga bru, som ble åpnet nå på ettersommeren..

Slik vil situasjonen være frem til januar eller februar. Fra da av blir det enda verre med ytterligere sperringer. Da starter en ny fase med riving av veisystemet som i dag er koblet til Bispelokket. Det gjelder også den delen av Nylandsveien som ligger nærmest Bispelokket..
- Det blir definitivt mer kø. Vi oppfordrer alle som kan til å velge kollektivt i året som kommer, sier Rikke Holdnes Brouer, kommunikasjonsrådgiver i Statens Vegvesen, til Aftenposten.
På Ruters nettsider opplyses det at deres regionbusser som skal mellom Oslo bussterminal og Ekebergtunnelen eller Lodalen vil kjøre via den nye Nordenga bru (bildet over). Busser fra Jernbanetorget til Mosseveien kjører Rostockergata via den nye midlertidige rundkjøringen i Bispevika. Dermed vil også disse rammes av trafikkorken som trolig kommer i den nye rundkjøringen som en stor andel av bilistene må sluses gjennom.
-bb/

Østkanthelga: Premiere på to justismord

2011-10-21T07:44:00.002+02:00

JUSTISMORD: "For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord." Høyesterettsadvokat Olav Hestenes (sammen med Moen i retten) i retten i 1981 da Fritz Moen ble dømt for drapet på Sigrid Heggheim.

- Det er begått et justismord

(OPPDATERT 28.NOVEMBER KLOKKA 1430: Riksteatrets suksessforestilling Jeg er Fritz Moen settes opp med fire forestillinger fra 14.desember i Malersalen på Nationaltheatret)
Fritz Moen ble født nesten døv, og hadde et svært dårlig talespråk. Våren 1978 ble han dømt for drapet på Torunn Finstad i retten i Trondheim. Da han ble dømt for drapet på Sigrid Heggheim høsten 1981, reiste forsvarsadvokaten Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte:
- For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.
Til sammen sonet Fritz Moen 18 og et halvt års fengsel for to mord han ikke hadde begått. I dag er det premiere på Rikstatrets scene i Nydalen på teaterforestillingen om justismordet på Fritz Moen, i regi av Kjersti Horn og med Ronny Patrick Jacobsen, Bo Hårdell, Emil Johnsen, Mads Sjøgård og Are J. Rødsand i rollene.
-bb/

Østkanthelga: Peter Grimes er tilbake

2011-10-21T06:22:00.003+02:00

NY-PREMIERE: Benjamin Brittens opera Peter Grimes er tilbake på Bjørvika-operaen denne helga med Henrik Engelsviken i tittelrollen og Birgitte Christensen som Ellen Orford.. (Foto: Erik Berg)

Peter Grimes er tilbake

Hva får et helt samfunn til å fordømme et menneske? Hvordan oppstår sladder og løse rykter, som en dag er blitt til selve ”sannheten”?
Benjamin Brittens opera Peter Grimes er tilbake på Bjørvika-operaen denne helga, nå med Birgitte Christensen i hovedrollen som Ellen Orford, og med Henrik Engelsviken i tittelrollen.

Peter Grimes, en fisker i en landsby på østkysten av England, opplever at folk vender seg mot ham når han mister en hjelpegutt i en ulykke på sjøen. Etter at det samme skjer med den neste hjelpegutten, mister han også tiltroen hos sin nære venn, læreren Ellen Orford.

Peter Grimes er en opera som reiser flere spørsmål enn den gir svar. Var Peter skyld i disse guttenes død? Det får vi aldri vite, men det er heller ikke hva historien handler om.

Operakoret spiller rollen som landsbybefolkningen, i dette mangfoldige og moderne psykologiske dramaet. Med premieren på Peter Grimes på Sadler’s Wells i London i 1945 styrket Britten posisjonen som Storbritannias ledende operakomponist. Britten skrev operaen som en rasende reaksjon på krigen – og, er det blitt hevdet, med klare henvisninger til sitt eget liv.

Avtroppende Operasjef Paul Curran bringer med dette sin produksjon fra Santa Fe-operaen i New Mexico, USA, som han gjorde i 2005, og som også ble oppført i Washington i 2008.

PETER GRIMES: Operakoret spiller rollen som landsbybefolkningen.. (Foto: Erik Berg)

Vårt land 06. Juni: Peter Grimes er den gåtefulle og ubegripelig antihelten. Den Norske Operas oppsetning ga oss mysteriet, og en klartenkt regi ga oss et sterkt møte med de dynamiske karakterene. Scenografi og lyssetting var elegant og enkelt. Søkelyset var satt mot dramaet, de sterke og innfløkte spenningene mellom hovedpersonene, og ikke minst; den klamme, smålige fordømmelsen fra lokalsamfunnet representert ved koret.

Aftenposten 06. juni: Siste akt er operaens beste. Nå erstatter en subtil bruk av orkester, sang og scenisk fremtoning alle klisjeene fra første akt. Sluttscenen med Peter Grimes, mesterlig fortolket av Henrik Engelsviken, blir et sterkt, men lavmælt høydepunkt.

Dagbladet 06. juni: Musikalsk formidlet koret i lange strekk en massiv og flott klang. (…) De mest uttrykksfulle partiene var noen av de musikalske strekkene der Britten maler havstemning og naturinntrykk på sitt beste. I de partiene gjorde Fiore og orkestret en fin innsats. Og Solveig Kringlebotn som Ellen Orford imponerte i de lyriske partiene, som hører til operaens fineste øyeblikk.
-bb/

Østkanthelga: Urpremiere utsolgt

2011-10-14T10:21:00.004+02:00

3D-FOTO: De utvalgte, teaterkompaniet bak helgens urpremiere, her i 3D, som riktignok ikke vises her.. (Foto: Nina Magnus)

Da Adam og Eva ble forvist fra hagen forlot de også sin plass i naturen. Kan det være at vi alltid har lengtet tilbake, og at lengselen gjenspeiler vår grunnleggende følelse av ensomhet? Det spørsmålet stiller teaterkompaniet De Utvalgte i forhåndsomtalen av oppsetningen Kunsten å bli tam som har urpremiere med utsolgt hus på Black Box fredag. Forestillingen går imidlertid hver dag den neste uka, minus mandag, fram til neste lørdag.
- I vår kultur har idealet vært rasjonalitet og fornuft. Dyret har vært et symbol på det ville og det onde som må kontrolleres og temmes, liksom de irrasjonelle kreftene i mennesket som truer vår forståelse av verden og oss selv, heter det i forhåndsomtalen.
-BB/

Nordic Black Theatre/Caféteatret, Hollendergata 8

Lørdag klokka 20.00: Sangen om flammen

Sangen om flammen er en forestilling om kjærester, elskov, flørt, begjær og bedrag. Den veksler mellom musikk, monologer og litt skuespill. På scenen opplever du en oppleser, to skuespillere, sju musikere.

Månen er en hvit ost

2011-10-12T22:30:00.003+02:00

(Foto: Pål Hansen, ukrut.com)

Månen er en hvit ost, ikke gul,
Nesoddbåten er en fin båt, ganske kul,
Morning has broken, klokka er åtte,
engelen Ragnhild daler snart ned i skjul..

Norsk kino-toppår

2011-10-11T08:57:00.004+02:00

TOPPFILM: Hodejegerne, med Aksel Hennie i hovedrollen, troner suverent på toppen av de norske filmlistene. Oslo 31.august hadde premiere for sent til å komme med på denne statistikken, men er i farta. Men ellers er det barne- og komifilmer som er kinovinnerne. (Foto: Filmweb)

Toppår for norske filmer

Norske filmer på kino har hittil i år solgt nesten 1.9 millioner billetter. Det er det høyeste besøket for denne perioden i nyere tid, både i faktiske tall og markedsandeler, melder bransjebladet Film og Kino. Markedsandelen for norske filmer i denne perioden er på 21,9 prosent. I 2009, som er nest beste år i tilsvarende periode, var besøket på 1.6 millioner, med en markedsandel på 18,3 prosent.

På toppen av filmbestselgerlista ligger Jo Nesbø-filmen Hodejegerne med 44 millioner kroner i billettinntekter og et besøk på en snau halv million. Jørgen + Anne = sant ligger på andre plass med 165.872 besøkende og 11 mill. kroner i omsetning. En annen norsk storfilm, Oslo 31.august, hadde premiere i slutten av august og kommer bare på 13. plass på denne statistikken.

Knerten i knipe og Få meg på, for faen, Kong Curling og Gråtass får en ny venn er også blant kinotoppselgerne.

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Ibsens Fruen fra havet på operaen - som konsert!

2011-10-09T13:37:00.007+02:00

FRUEN: Ingebjørg Kosmo (bildet) synger hovedrollen i Ibsen og Ragnar Søderlings Fruen fra havet - MEN BARE ÉN GANG! ( Foto: Erik Berg)

Fruen fra havet-
men bare som konsert!

Underlig, mener
Aftenposten

- Når operaen med denne oppsetningen viser at de har tro på stykket, er det underlig at de setter den opp bare i konsertversjonen og bare én gang.
Det skriver Aftenpostens opera-anmelder i omtalen av Ibsen-klassikeren Fruen fra havet - i konsertversjon sist mandag, med musikk av Ragnar Søderlind.
Men anmelderen, Ida Habbestad, var fornøyd med oppsetningen, der Nasjonaloperaens kompani, med stort orkester, ifølge anmelderen ga en flott fremførelse av verket.
- Søderlinds arbeid er grundig, og han går i ordets tjeneste. Musikken får utdype og fargelegge; den gjør teksten vakker. Slik tilføres teksten en abstrakt og emosjonell dimensjon.
- Samtidig tror jeg at en slik bokstavelig tolkning, som i liten grad går i dialog, risikerer å fremholde verket som kulturarv: En arv som presenterer forfatteren som nokså harmløs, skriver Ida Habbestad.
- Ideen om en renessanse av operaformen både fungerer og formidler. Men den utstråler altså - i all sin mektige storhet - også en form for resignasjon som jeg ikke så gjerne vil slutte meg til, skriver anmelderen i Aftenposten.
Ragnar Søderlind (66) har alltid vært på kollisjonskurs med det norske samtidsmusikkmiljøet. Avisas omtale kan tyde på at den situasjonen kan vedvare.
I år 2000 fullførte Søderlind Edvard Griegs operafragment av historien om Olav Tryggvason, uten at det sendte sjokkbølger av suksess gjennom det norske kulturlivet.
Konsertversjonen av Fruen fra havet kommer samtidig som Bjørvika-operaen har fått ny sjefsduo i Ingrid Lorentzen, ballettsjef og operasjef Per Boye Hansen.
Sistnevntes uttalte mål ved tiltredelsen var flere norske urpremierer i Bjørvika-operaen. Men da må man vel komme lenger enn til konsertoppførelser av klassikerne..
-bb/