Det Norske Teatret: Seks timer med Bibelen..

MARATON: Bibelen-forestillingen som hadde premiere på Det Norske Teatret fredag, er en enorm satsing. En seks timers forestilling i to deler, som kan ses i ett eller hver for seg. Med innlagt matpause: Pai, pastrami, ost, tørka frukt. Og Bjørn Sundquist spiller Gud. Selvfølgelig.. (Foto: Dagbladet)

Ujevn maratonforestilling, mener anmelderne:

"Til dels lysende — og en utholdenhetsprøve.."

(Oppdatert søndag 3.februar: Stein Winges Bibelen er så ujevn at publikum burde advares mot å gå i pausen, skriver Aftenpostens anmelder Therese Bjørneboe. Første del av den seks timer lange maratonrestillingen er en utholdendenhetsprøve. Alle påfunn går, ingen vits er for dum, skriver Bjørneboe. I andre del får forestillingen et løft. Den forvandler seg til en forestilling som er til dels lysende, skriver Aftenposten.
Seks ujevne timer — fra flat masing til teatermagi, skriver Dagbladets Andreas Wiese. På slutten blir fortellingen om Barabbas i lengste laget, men Jesus fra Nasaret (forestillingens siste del red.anm.) står likevel sterkere enn Ørkenvandringen, skriver Wiese. 
— Men begge deler av stykket er ujevne: tidvis engasjerende, vakre eller brutale, tidvis skranglete i stort format. Det som står sterkest igjen er beretningen om en annerledes treenighet, Gud, Lucifer og Jesus: En gud med kommunikasjons-problemer, en satan med ambisjoner og et menneske med den sårbare styrken til et slaktoffer, skriver Andreas Wiese.
VGs Jon Selås mener Bibelen er en storhending på Det Norske Teatret — og i norsk teater! — og kaster en femmer på terningen:  
— Som kunnskaps-formidling er det uryddig morsomt; som trosbelysning interessant; teologisk både lynende innsiktsfullt og helt på jordet, skriver Jon Selås.)

Bibelen — en bruksanvisning

Sjå ein eller begge - kvar for seg eller i eit strekk. For å få totalopplevinga er det mogleg å sjå heile Bibelen under eitt. Speletida er da på 6 timar og det er lagt opp til matpausar som er inkludert i prisen. Ein kan òg sjå dei to delane kvar for seg. Og ein kan gjerne sjå del 2 før del 1. Det er også rabatt ved samstundes kjøp av begge delane. Enkel servering av kaldmat er inkludert i prisen ved dobbelframsyning. (Matboks med pai, pastrami, ost og tørka frukt og ein juiceboks. Kaffi og sjokoladekake.)

Bibelen-forestillingen som har premiere på Det Norske Teatret i dag, fredag, er en enorm satsing, litt som kjempeoppsetningen Merlin som Stein Winge gjorde på det samme teatret på tidlig nitti-tall. Og med en så enorm satsing blir i grunnen bruksanvisningen svært viktig. Vi fortsetter med den, i riktig språkdrakt: 

Bibelen er mangfaldig. Det skal óg framsyninga vere. Ofte er synsvinkelen ny, og vi vekslar mellom tider - mellom bibelsk tid og vår eiga. Det som er rettesnora er ønsket om at forteljingane skal tale til oss og seie noko om kva det vil seie å vere menneske.

(Foto: Erik Berg)

Stein Winge set i scene. Han vil ha oss til å sjå nye sider ved det vi trur vi kjenner frå før. Bjørn Sundquist spelar Gud. Manusforfattarar: Maria Tryti Vennerød, Terje Nordby, Sara Stridsberg, Eirik Fauske, Jose Saramago, Cecilie Løveid, Ari Behn, Stein Winge og Carl Morten Amundsen. 

Andre skodespelarer: Kirsti Stubø, Benhard Ramstad, Jan Grønli, Marianne Krogh, Jon Eivind Gullord, Gard Skagestad, Sigve Bøe, Nina Woxholtt, Britt Langlie, Jorunn Kjellsby, Trini Lund, Ragnar Dyresen.

Del 1: Ørkenvandringar

Første delen hentar stoffet frå det gamle testamentet. Her er menneska på vandring. Dei vandrar gjennom tidene, dei vandrar i ørkenen, dei leitar etter meining, dei er på evig jakt etter eit betre liv, eit lova land, ei ny byrjing. Gud er heile tida til stades, men han er ikkje lett å forstå. Stadig straffar han menneska fordi dei ikkje lyder han. Men menneska lærer ikkje, og ørkenvandringane tek ikkje slutt. I Ørkenvandringar møter vi Moses, Adam og Eva, Kain og Abel, Noa, Abraham, Sara og Isak, Job, kong Saul og kong David, Laban og familien hans, Josef og brørne, flyktningar og fordrivne, englar og dyra i arka.

Del 2: Jesus frå Nasaret

Gud skiftar strategi. Straff og lydnad verkar ikkje på menneska. Lova gir ikkje alle svara. Den nye bodskapen er kjærleik. Satan kjem, og verda blir ein kamp mellom det gode og det vonde. Vi følgjer Jesu liv fram til korsfestinga. Han er ein opprørar. Han er farleg for makta, for farisearar, presteskap, for Herodes, men også for zelotar og andre som ikkje har sans for kjærleiksbodskapen. Jesus tvilar og han trur. Til slutt går han den tunge vegen inn i døden. Kva som skjer etter det? Det er ei trussak.
_bb

My Fair Lady-brudulje på Folketeatret

BRUDULJER: Kraftige protester fra de profesjonelle dansernes fagforening mot bruken av gratis-studenter fra Bårdar Akademi på My Fair Lady-oppsetningen på Folketeatret, som hadde premiere fredag.. (Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix)

My Fair Lady med musikk på tape:

Usigelig trist, mener Aftenposten


(Oppdatert søndag 3.februar: Aftenpostens anmelder Mona Levin er svært fornøyd med nesten alt i Folketeatrets oppsetning av My Fair Lady, men sterkt kritisk til at all musikken går på bånd: Den musikalske sjelen er borte, skriver Levin, som innser at det har med økonomi å gjøre. Men hun skriver også at Språk og klasse, moral og romantikk løftes fram i en nytenkt, gammel musikal. Svein Sturla Hungnes perfeksjonistiske oppsetning funker på de aller fleste plan. Men så usigelig trist at musikkteater aksepteres uten tilstedeværelse av en hel yrkesgruppe, skriver Mona Levin.
Svein Sturla Hungnes har funnet tilbake til det satiriske, skriver Dagbladets Lillian Bikset, som ikke har noe å bemerke til at musikken går på tape. Oppsetningen er holdt i en småsyrlig tone, og klasseperspektivet er klart uttrykt, høyere prioritert enn man ofte ser, skriver Dagbladet.)

— Produsentene bedriver sosial dumping! 

— Produsenten av My Fair Lady fører publikum bak lyset. Det er jo ikke noen skoleforestilling de har betalt for, sier leder for Norske Dansekunstnere, Peder Horgen til NRK foran dagens My Fair Lady-premiere på Folketeatret.
Ved siden av profesjonelle kunstnere som Kåre Conradi, Lise Fjeldstad, Dennis Storhøi og Mari Maurstad, og debutant og hovedrolle-innehaver Nina Hammarklev, står to kull på 15 studenter fra Bårdar Akademiet på Folketeatrets ærverdige scene, uten å få en krone i betaling.
Peder Horgen og mange med ham mener studentene tar jobbene som profesjonelle frilansdansere skulle hatt — jobber det ikke er mange av.

HOVED-ROLLER: Kåre Conradi og Nina Hammarklev spiller hovedrollene i My Fair Lady på Folketeatret.

— Bårdar Akademiet oppfører seg som en cowboy i bransjen. De ødelegger yrkesmulighetene på den yrkesveien de faktisk utdanner studentene sine til, sier Horgen. Når disse studentene er ferdige med utdannelsen opplever de at nye studentkull står klare til å oversvømme markedet som gratis eller billig arbeidskraft. Det produsenten gjør her er å bedrive sosial dumping, sier Horgen. 
Ifølge selskapet Scenekvelder, som produserer oppsetningen, får elevene en kompensasjon som går til klassekassen for innsatsen, men de vil ikke gå ut med summen på denne kompensasjonen.
Lignende situasjoner omkring musikal-oppsetninger har tidligere vært oppe omkring bl.a. Jesus Christ Superstar på Det norske Teatret, som også benyttet studenter fra Bårdar Akademi. 

_bb

Torshovteatret: Klart for Holocaustmusikalen

FINALE: Holocaustmusikalen er finalen i prosjektet Stafylokokktrilogien. Nå setter Christopher Nielsen søkelyset på, som han sier, alt som er råttent i kongeriket Norge.. Premiere fredag.. (Video: Vimeo.com)

Ta med råtne egg og tomater..

Seks skuespillere er på andre audition til Holocaustmusikalen. Men det er noe mystisk med denne audition. Plutselig går brannalarmen og det viser seg at dørene er stengt. Teateret henvender seg til de engstelige innesperrete skuespillerne og ber dem vente. Etter en stund er tålmodigheten slutt og de begynner å opponere mot det de skal være med på – en musikal i Holocaust- miljø med sangnummer som ”Auschwitz, Auschwitz” til melodi av Pølsemakersangen. De blir sure og grinete og begynner å gå hverandre på nervene. Det er da de nyttiggjør seg det velutstyrte lageret av alkohol i venteværelset.

DEBATT: Marte Engebrigtsen, Eivin Nilsen Salte, Christian Greger Strøm, Kari Onstad, Bernhard Ramstad og Jan Sælid spiller i Christopher Nielsen Holocaustmusikalen.. (Foto: Per Maning)

Holocaustmusikalen er et debattstykke, understrekes det i forhåndsomtalen foran urpremieren på Torshovteatret fredag. Seks skuespillere må forholde seg til seg til noen etiske problemstillinger i forhold til hva de kan være med på. Teksten setter dem på nådeløse prøvelser for å få dette på det rene. I så måte er virkemidlene av den slagkraftige sorten og er ute etter å konfrontere både aktører og tilskuere. Publikum oppfordres til å ta med råtne egg og tomater.

Holocaustmusikalen er kanskje Christopher Nielsens mest ambisiøse prosjekt hittil. I likhet med tidligere prosjekter, har hans særegne humor en fremtredende plass. Når Nielsens skrudde realisme, satire og overdrivelser møter politiske og etiske diskusjoner, ender det i en samfunnskritisk komedie som mener alvor. 

Dramatiker Christopher Nielsen og regissør Anders T. Andersen er tilbake på Torshovteatret. Det var her samarbeidet startet i 2008. Nielsen debuterte som dramatiker med Verdiløse menn som ble en av de største suksessene i Nationaltheatrets historie. I 2010 kom Hustyrannen, det første av tre skuespill i Stafylokokktrilogien. Entropi (2012) var andre del. Holocaustmusikalen er finalen i prosjektet der Nielsen etter eget utsagn setter søkelyset på alt som er råttent i kongeriket Norge. 
Skuespillere: Jan Sælid, Marte Engebrigtsen, Håkon Ramstad, Kari Onstad, Eivin Nilsen Salthe, Christian Greger Strøm.

_bb

Byrådet går inn for Munch-stiftelse? Alarm!

MUNCH-MUSEET: En stiftelse kan gjøre det mulig for staten å gå inn med finansiering av et nytt — eller et oppdatert Munch-museum.. (Foto: Bjørn Bratten)

Skal Frp få æren for Munch-løsning?

Om bare et halvt år kan det ligge an til skifte av regjering. Da ligger løpet åpent for en kultur-minister fra høyresiden som vil feie venstre-sidens Tøyen-opphengthet — som de ser det — rett ut i Akerselva. Alarm!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Skal tidligere Frp-leder Carl I Hagen, som torpederte byrådets Lambda-drøm i bystyret for et drøyt år siden, bli den som får æren for å ha løst floken rundt organiseringen av Munch-museet, og dermed kanskje også plasseringsspørsmålet? 
I forbindelse med åpningen av Munch-året i dag har byrådsleder Stian Berger Røsland tatt opp til nærmere gransking det forslaget som Hagen luftet i bystyret i går om opprettelse av en stiftelse — eller et aksjeselskap — som kan gjøre det mulig for staten å gå inn og medfinansiere et nytt — eller et oppdatert Munch-museum. 
Forslaget lanseres som Carl I. Hagens egen ide, men alle som har fulgt med på Munch-debatten en stund vet at det har versert i denne debatten lenge.  Ikke minst har tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle fått mye blest om sitt innlegg i Klassekampen i august 2011, et innlegg som også er mye lest her på Østkantliv-bloggen.
I den digitale kommentarspalten Ytring på nrk.no skrev NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes i september i fjor utførlig om ideen om en Munch-stiftelse og hvordan det som kreves for å få i stand en stiftelse med statlig deltakelse er at kommunen må invitere kulturministeren og staten inn. 
Moxnes traff kanskje spikeren på hodet når hun skrev om hvorfor det ikke har skjedd:
— Kanskje fordi de trives så godt som eneherskere over den formidable arven etter Edvard Munch? Kanskje de ikke vil dele på æren?, skrev Agnes Moxnes.
Byrådslederen, som kanskje ikke har lest hverken NRK-ytringen eller den tidligere dagsrevysjefens bemerkninger sa i dag at byrådet er positive til Frps forslag om at kommunen skal undersøke muligheten for å etablere en stiftelse eller aksjeselskap sammen med staten og private for å få realisert et nytt Munch-museum i Oslo.
— Dette forslaget innholder interessante tanker og ideer som bringer noe nytt inn i debatten, sa byrådslederen, som minnet om at lignende ordninger fins på Nasjonalmuseet og på Van Gogh-museet i Nederland. 
Også en rekke norske museer, som kunstmuseene i Bergen, er allerede omgjort til stiftelser.
Kulturminister Hadia Tajik mener ifølge NRK at Oslo-politikerne må bli enige om beliggenheten til Munch-museet før man kan løse spørsmålet om organisering. Varaordfører Libe Rieber-Mohn(Ap) mener Carl I. Hagens forslag gjenspeiler Hagen og Frps uvilje mot å bruke penger på et nytt museum.
Det ingen snakker om foreløpig er jo det som trolig er utgangspunkt for utspillet til landets mest drevne politiske spiller, nemlig Carl I. Hagen. Om bare et halvt år kan det ligge an til skifte av regjering. Da ligger løpet åpent for en kulturminister fra høyresiden som — med en mulig ny stiftelse som redskap —vil kunne feie venstre-sidens Tøyen-opphengthet — som de ser det — rett ut i Akerselva. 
Da kan Hagen triumfere! Alarm!, sier vi da..
_bb

Barcode: Nær sluttstrek, og hva nå?..

FASCINERENDE: Bjørvikas fascinerende bankbygg, skriver Aftenpostens kunstanmelder.. (Faksimile: Aftenposten)

Aftenposten markerer at sluttstreken nærmer seg:

Halvhjertet forsvar for barcoden, men hva nå?

Arkitekturen får oss til å tenke nytt om hva et bankbygg er, skriver Aftenpostens Lotte Sandberg. Det ville da også vært tragisk om ikke disse enorme bankbyggene hadde noe å bidra med til fellesskapet..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Bygningsrekken Barcode ble kalt for Bjørvika-muren, og samlet 33.000 opprørte underskrifter i protest. Nå har kritikken mildnet, skriver Aftenposten i dag i et stort oppslag som markerer at Barcode-utbyggingen nærmer seg sluttstreken. 
Avisas oppslag handler om at den voldsomme barcode-kritikken har stilnet, men fremstår som et nokså halvhjertet forsvar, eller kanskje det er riktigere å kalle det et forsøk på oppreisning for det utskjelte byggeriet i Bjørvika? 
Uansett er det slående at man fortsatt gir stor plass til kritiske røster som Venstres Ola Elvestuen, nå samferdselsbyråd, og arkitektur-kritiker Erling Dokk Holm. 
— En ting er helt sikkert: Å ankomme Oslo S med tog er blitt interessant, sa Dokk Holm til avisas bypanel i fjor, og bli sitert for det nå..
Så er Aftenposten halvhjertet for, eller halvhjertet mot?

BAKSIDEN: Hvor mange av de 33000 som protesterte mot barcode har skiftet mening? Det får vi aldri vite.. (Foto: Bjørn Bratten)
Avisa fastslår at man fortsatt hører betydelige forbehold i Elvestuens begeistring. Han mener fortsatt at barcode-grepet, altså stripene, ikke er et godt grep. 
— Innvendingene vi hadde mot høyden, viste seg å stemme. Men slik er byutvikling, man må gjøre valg, sier Elvestuen nå. 
— Og når noe er vedtatt, må vi sørge for å gjøre det så vellykket som mulig. Barcode er allerede i ferd med å bli et varemerke for Oslo. Det er blitt et eksempel, om ikke et eksempel til etterfølgelse, sier Elvestuen. 
Paul E. Lødøen, direktør for utbygger, Oslo S Utvikling, får støtte i selskapslivet:
— Senest i går var jeg i et selskap. Da var det enda en som kom bort til meg for å si: Jeg tok feil. Det er litt hyggelig.
Men hvor mange hadde underskrevet på et protestbrev i dag om det hadde vært relevant å si sin mening om resultatet? Tanken er selvfølgelig absurd, og gir ikke mening.
Men hvor mange av de 33000 har skiftet mening? 
Det spørs jo hvem man spør. Om man spør publikum på Grønland og i Gamlebyen så er vel fortsatt ikke begeistringen så stor. Men selv mennesker som har vært kritiske til en slik utbygging må jo innse at det som er bygget vil bli stående, og gjøre det beste utav det. Vi må alle gå videre. 
De som bare har vært utbyggere i en begrenset periode går videre uten noen spesiell smerte. Det er de som bor i området som må tilpasse seg. 
Det som er interessant nå, og som ingen snakker om, er hva som skal skje videre i Bjørvika. Hva er planene for Bispevika og Kongsbakken? Hvorfor vil ingen snakke om det? Har de ingen planer? Ingen tidsperspektiver?
Kunst- og arkitektur-kritiker Lotte Sandberg skriver i det samme Aftenposten-oppslaget om DNBs nye bankbygninger som Bjørvikas fascinerende bankbygg. Arkitekturen får oss til å tenke nytt om hva et bankbygg er, skriver Lotte Sandberg. 
Det ville da også vært tragisk, ja, skandaløst, om ikke disse enorme bankbyggene hadde noe å bidra med til fellesskapet..
_bb

(Oppdatert onsdag 30.januar klokka 1220: Sett fra baksiden er Barcode blitt nettopp det vi fryktet: En mur som stenger mot sør og mot sjøutsikt, skriver Hege Winsvold, medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo for Ap gjennom 22 år, i et innlegg i Aftenposten. Det virker som arkitektstanden og Barcode-tilhengere ikke klarer å sette seg inn i hvordan dette ser ut fra østkanten. Ville de samme folkene akseptert at det ble bygget en barcode-rekke på Filipstad og Frognerstranda, spør Helge Winsvold.)

Østkantfolk: Søstrene Nordby på Tøyen Torg

BAKERIDYNASTIET: Ann-Christin Solveigdatter Nordby(t.v.), Gry-Jannicke Nordby og deres mor, Kari Solveig Nordby, her i midten, jubler over suksessen til Søstrene Nordby, det nye matstedet deres på Tøyen Torg. Men to generasjoner mangler på dette bildet... (Foto: Bjørn Bratten)

En ekte Tøyen-historie:

Bakeridynastiet Nordby:
Fire generasjoners kvinner

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

De solide marmorplatene på disken er over hundre år gamle. Alt det fine, gamle trepanelet på veggene er originalt. Brødhyllene, den grønne, blomstrete tapeten, svingdøra fra kjøkkenet, alt er fra den gamle bakerbutikken — i den runde ruta i døra er det innrisset desember, faktisk av en av Søstrene Nordby, Ann-Christin, en gang for lenge, lenge siden. 

FIN GAMMEL: De fine gamle trepanelene fra det gamle konditoriet pryder flere av veggene på det nye Søstrene Nordby. Ehsan og Mehri hygger seg ved et av de mange fullsatte bordene i det nye lokalet på Tøyen Torg.. (Foto: Bjørn Bratten)

— Men det fine, svart-hvit-rutete golvet, er derimot helt nytt — det nyttet ikke å få med det golvbelegget fra det gamle bakeriet, forteller Gry-Jannicke Nordby. 

Sammen med søsteren, Ann-Christin Solveigdatter Nordby, og deres mor, Kari Solveig Nordby, minnes hun fordums tider på Kampen og Tøyen, også før senteret kom, på slutten av seksti-tallet..

Gry-Jannicke, som er den yngste av søstrene, husker riktignok ikke stort fra tiden før senteret, men Ann-Christin husker hvordan hun som lita jente, kanskje bare sju-åtte år gammel, fikk penger av tante Jenny, som var bestyrerinne i de gamle bakerilokalene i gamlehuset, til å kjøpe godterier i tobakksforretningen som lå ved siden av det gamle bakeriet.

Sammen jubler de i dag over den overveldende tilstrømningen av Kampen- og Tøyen-beboere til Søstrene Nordby, det nye matstedet på Tøyen Torg siden starten «oppe på torget», for bare 16 dager siden. 

HAGEGATA: Kampens gamle handlegate, Hagegata, på sekstitallet. Det gamle bakerihuset, som fortsatt står i dag, er det tredje huset på venstre side av Hagegata nedover.. 

Og i dag, som kulda har slått seg litt, er også småbarnsforeldrene tilbake i fullt monn, og barnevognene fyller nesten halve lokalet.

Alt dette snakket om «gamlehuset» og «de gamle lokalene» kan virke forvirrende for lesere som ikke er fortrolige med slektshistoriske og geografiske forhold på Tøyen.

Men først: Historien om Søstrene Nordby og det nye konditoriet er ikke komplett før vi gjør oppmerksom på at det mangler elementer i slektsoga her: 

For på Midtåsen Sykehjem sitter selveste Mater Familias, Solveig Marie Nordby (99) og er forhindret fra å delta i samlingen i det nye lokalet. 

SLIK VAR DET: Interiør fra det gamle bakeriutsalget, med de fine gamle trepanelene og det sjakkrutete golvet. Foto på Østkantliv i 2009. (Foto: Tom Berby)
Hun har vært innom flere ganger siden starten, men er forhindret fra å delta i dag på gunn av en plagsom influensa, som riktignok nå er overvunnet. Men i hennes alder er det kanskje ikke nødvendig å utfordre skjebnen i utrengsmål.. 

Bak disken står så Susanna Nordby Forsman(19), datter av Ann-Christin, altså en representant for den fjerde generasjonen i bakeritradisjonen — hun er altfor opptatt til å delta i intervjuer og fotoseanser.

Men så historien: Det gamle bakeriet på Tøyen, altså den gamle bakeribygningen, er den eneste bygningen som overlevde byggingen av det nye, svære Tøyen-senteret på slutten av seksti-tallet. 

SLIK VAR DET2: Det gamle bakeriet sett utenfra, bilde tatt i 2009.. (Foto: Bjørn Bratten)
I fjor ble den gamle bygningen forlatt av familien Nordby som har drevet bakeri her siden 1908 og overtatt av Fontenehuset som holder til der nå. Til gjengjeld flyttet Søstrene Nordby inn i de lokalene som har stått tomme «oppe på torget» de siste fem åra, men hvor Nordby-familien drev storkjøkken og restaurant siden 60-tallet, med stor omsetning helt opp til midt på åtti-tallet.

De tre kvinnene som vi møter her i dag, har riktignok aldri bodd i det gamle bakeriet. Men Kari Solveigs mann, Karl Petter Nordby, som driver bakeriet som nå har flyttet til Bjørnerudveien, er født og oppvokst der. 
Karl Petter driver nå bakeriet sammen med sin sønn, Karl Petter...

_bb

Mer om Tøyen:

Sommer i byen

Vei i vellinga?

Skjønnhetskur på Tøyen
Mirakelet på Tøyen
Tøyen Torg i cyberspace
Vaktskifte på Tøyen Torg
Munch: Sommer på Tøyen
Ny giv for spøkelsessenter
Restaurantspalten: Lyst på Tøyen
Nettmøte på Lyst 
Da Kampen ble Tøyen

Østkantens svar på Den Røde Plass
Klart for fem ukers fest
Det går så sagflisen spruter
Klart for hagefest
Ibrahim (8), Tøyen-lyriker
Joachim og Ibrahim er snart utlært?
Mads er VJ — ikke DJ
Her er sommerferiefest-programmet
Det nye veksthuset 

Ekeberg-skogen: Professor-storm mot skulpturparken

NEI TIL EKEBERGPARKEN: 22 professorer, mange av dem kjendiser i norsk samfunnsliv, rykket ut i VG i dag med krav til regjeringen om at den stopper byggingen av skulpturparken i Ekebergskogen, som ble vedtatt i Oslo Bystyre for et drøyt år siden.. (Faksimile/Tegning: Morten Mørland)

Ber regjeringen stoppe skulpturparken i Ekebergskogen — umiddelbart..!

Norsk akademia mobiliserer tungt mot Oslo Kommune og eiendoms-milliardær Christian Ringnes for lovbrudd og saksbehandlingsfeil i Ekebergsaken. Så hva gjør regjeringen — og kommunen?..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell (SV) har sagt han ikke kan stanse utbygging i Ekebergskogen midlertidig mens saken behandles i departementet. Feil, mente to jusprofessorer som ble intervjuet av Kommunal Rapport før jul.. 

Lovtolkningen fikk to av landets fremste eksperter på kommune- og forvaltningsrett til å steile. Jusprofessorene Jan Fridthjof Bernt og Erik Boe mente departementet hadde full anledning til å gi klagene oppsettende virkning.

I dag rykker ikke mindre enn 22 professorer, blant dem kjendisene Dag Hessen, Nina Witoszek, Unni Wikan og Thomas Hylland Eriksen, ut i VG med en appell til regjeringen om å stoppe den planlagte — og vedtatte — skulpturparken. 
Utspillet er det kraftigste, best organiserte og mest høyprofilerte kampanjeutspillet fra noen gruppering i en offentlig lokaliseringssak på svært lenge her i landet. Det handler om mye mer enn en krangel om miljøvernministerens lovtolkning:
— Dersom fellesskapets natur- og kulturhistoriske verdier skal overlates til private initiativer må det være godt demokratisk forankret. Det er ikke tilfelle i Ekebergsaken, skriver professorene.

KRIGEN: Skulpturpark-krigen i Ekebergskogen startet med kitsch-skulpturene Christian Ringnes satte opp i området rundt Ekeberg-restauranten.. (Skulptur/foto: Kirsten Kokkin/Bjørn Bratten)

• Da denne saken er av nasjonal interesse, ber vi om at regjeringen griper inn, heter det.

I denne saken ser vi en ødeleggelse av fellesskapets verdier, heter det i innlegget:

• Ødeleggelse av natur- og friluftsområde med unikt biologisk mangfold. Området er ikke tilstrekkelig kartlagt og dette er et brudd på naturmangfoldloven.
• Ødeleggelse av kulturmiljø som er 10400 år gammelt, med bl.a. steinalderboplasser, helleristninger og skålgroper. Dette er brudd på kulturminneloven.
• Ødeleggelse av den historiske åsen og neglisjering av at Ekebergåsen er foreslått til UNESCOs verdensarvliste, heter det.

For drøyt ett år siden vedtok flertallet i Oslo bystyre å gi tommelen opp for Christian Ringnes forslag til reguleringsplan for Ekeberg-skogen. Etter å ha behandlet en rekke klager på vedtaket, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkludert med at kommunens behandling er lovlig. 

Nå har både Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen og Naturvernforbundet begjært Fylkesmannens vedtak omgjort. Saken ligger til behandling hos Miljøvern-departementet.

I mellomtiden er Christian Ringnes i gang med å realisere sine skulpturpark-planer.
Professor-aksjonen mener en stort anlagt skulpturpark som har hyllest til kvinnen eller det feminine som tema er uttrykk for en førdemokratisk kultur og uforenlig med at vi i Norge i 2013 skal feire 100 års-jubileum for kvinners stemmerett.
Professor-aksjonen peker på en rekke eksempler på en tvilsom saksbehandling:

• Christian Ringnes satt i ti år i Rådet for byarkitektur og ga råd til politikerne i utbyggingssaker. I denne perioden opprettet han en stiftelse for å bygge skulpturpark i Ekebergskogen hvor han eier restaurant. Gjennom sitt selskap, Eiendomsspar, bygger han også, sammen med Sundt A/S, boliger inntil Ekebergåsen. Skulpturparken er aldri protokollført i rådet.
• Oslo kommunes utgifter til saksbehandling i Kulturetaten er betalt av Ringnes-stiftelsen. PR-materiell som hevder at prosjektet er en raus gave til Oslo er stemplet Kulturetaten, Oslo Kommune, og distribuert ett år før politisk behandling. Alt brosjyremateriell er også betalt av Ringnes-stiftelsen.

MARILYN:  Richard Hudsons skulptur av Marilyn Monroe i høypolert stål var ett av kunstverkene som ble tatt inn i Ringnes-samlingen for å imøtekomme kritikernes kitsch-klager..
Notater som viser at kommunale etater var svært kritiske til ideen om en kvinneskulpturpark, ble hemmeligstemplet og var ukjent for Oslos folkevalgte da saken ble behandlet i bystyret.

• Arkeologiske funn gjort i 2009 som forlenger Oslos historie med 2000 år, ble holdt unna offentligheten og først gjort kjent etter at planområdet var utvidet med 50 dekar for å sikre at Ringnes-parken ikke skulle måtte vike for kulturminnene.
• Ringnes ba om at avtalen mellom stiftelsen og Oslo kommune ble unntatt fra anskaffelses-regelverket, og ønsket ble imøtekommet av kommunen.

— Denne saken er et graverende eksempel på underminering av demokratiske og faglige prosesser. Vi krever at alt pågående arbeid i Ekebergskogen opphører med umiddelbar virkning og at behandlingen av dette unike natur- og kulturområdet blir gjenstand for en ny vurdering, skriver professoraksjonen:
Fons Elders, filosofiprofessor i Utrecht i Nederland, Nina Witoszek, forskningsleder, Senter for miljø og utvikling, UiO, Ina Blom, professor i kunsthistorie, UiO, Erling Sandmo, historieprofessor, UiO, Dag O. Hessen, professor i biologi, UiO, Øystein Sørensen, professor i historie, UiO, Tone Selboe, professor i litteratur, UiO, Klaus Høiland, professor i biovitenskap, UiO, Dagne Groven Myhren, professor i litteratur, UiO, Arne Johan Vetlesen, Professor i filosofi, UiO, Vigis Ystad, professor i litteratur, UiO, Lotte Hedeager, professor i arkeologi, UiO, Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, UiO, Lawrence Buell, Arne Næss gjesteprofessor 2012, Harvard University, USA, Espen Ytreberg, professor i medier og kommunikasjon, UiO, Helge Jordheim, prosjektleder Kultrans, UiO, Unni Wikan, professor i sosialantropologi, UiO, Reidar Bertelsen, professor i arkeologi, UiT, Ericka Engelstad, professor i arkeologi, UiT, Atle Midtun, professor i økonomisk organisering, BI, Anne Wichstrøm, professor i kunsthistorie, UiO, Sigmund Hågvar, professor i natur- og miljøvern, Universitet for miljøvern og biovitenskap, Ås.
_bb

Les mer om Ekebergparken på Østkantliv:

Ikke akkurat kitsch?
Det hemmelige brevet
Kitschens herjinger
Kitschens herjinger (2)
Korrupsjons-etterforskning

Typisk norsk: Bjørvika i januarsol..

BJØRVIKA I JANUARSOL: Det er ikke slik at storbåra buldrer innover rullesteinene i fjæra innerst i Bjørvika. Men et norsk-norsk sjøbu-lignende byggverk skaper en artig kontrast mot funkis-blokkene i det fjerne. Og fjord-isen er på vei.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Ut mot havet, innerst i fjorden

Typisk norsk å være god. Typisk norsk å drikke chai med latte og vandre på sightseeing i fjordlandet, også..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det er ikke slik at storbåra buldrer innover rullesteinene i fjæra innerst i Bjørvika. 

Men likevel kjennes det som en slags forfriskende utfart mot storhavet å rusle innefra bykjernen, i blank januarsol, bitende kulde og begynnende fjord-is, og vakle over den vinglete flytebrua fra opera-utstikkeren til Sørenga.

CHAI MED LATTE:

Elisabeth Toth serverer

godsakene..

For så å komme inn i varmen til chai-latte eller varm sjokolade og kanelboller eller blåbær-terte hos Elisabeth Toth, opprinnelig fra Ungarn, som serverer godsaker på Evita Espressobar ytterst i solhavet der ute på utstikkeren. 

Et nytt alternativ til eplekake og varm sjokolade på Frognerseteren når tante Elvira kommer på sjeldent bybesøk fra indre Tjostleikbotn..?

FLAGSTAD: Rikelig med lav vintersol for Kirsten Flagstad på sokkelen (nederst til venstre..)

En kjerne-norsk og kultur-riktig runde er det forbi en forfrossen Kirsten Flagstad-skulptur på plassen foran operaen, som også denne dagen er — relativt — raust befolket trass de 13-14 blå, bitende gradene på den digitale gradestokken. 

På veien også en arkitekturhistorisk, vil vi tro, studie av moderne norsk nyfunkis, ruvende som en mastodontisk solskjerm i det lave januarlyset når vi kommer over den solid armerte fotgjengerovergangen fra Gønland og Tøyenbekken, over de 19 blanke jernbanesporene, som er på vei til fjerne og fremmede sporvekslere i havner som Åndalsnes og Charlottenberg.

HØYREIST: Smalblokka ligger der slank og høyreist og slipper motstridig gjennom noen spinkle og sparsomme solstråler..

Det berømmelige barkodeblokk-systemet nå på det nærmeste ferdig, de siste løvformede dekor-platene på den såkalte Snøhetta-blokka, som nå skal innflyttes av finanskapitalens DeLoitte-representanter, er i ferd med å monteres høyt der oppe i 17.etasje midt på blanke søndagen. 

Smalblokka ligger slank og høyreist og slipper motstridig gjennom noen spinkle og sparsomme solstråler innover til de heldigste der inne i den nøysomme østkanten..

Så hvor går Bjørvika etter barcoden? 

Dronning Eufemias boulevard, hvis vi kan kalle den det, skal ferdigstilles, men hva med de mer sjønære områdene — Bispevika, Kongsbakken, som skal strekke seg helt ut til Sørenga. Loenga, utover forbi Grønlia mot Sjursøya. Hva blir det til? Ja, vi har helt glemt Lambda og Paulsen-kaia..

Vår runde går hjem igjen forbi lokomotivhallen i Middelalderparken, der de kongelige kirke-institusjonene til dronning Eufemia og hennes ektemann, Kong Håkon V, ruvet i landskapet den gang..

Det er typisk norsk å være god og søke til ensomheten i skog og mark. Men det kan da sannelig bli typisk norsk å rusle i den urbane norskheten også. Med blåbær-terte og chai med latte og fordums kongelige med nærliggende ruin-herligheter.

_bb

Kon-Tiki Oscar-nominert

KON-TIKI: Spillefilmen om Thor Heyerdals halsløse ferd med balsaflåte over Stillehavet for 66 år siden sikret en femte Oscar-nominasjon til Norge, 62 år etter at Heyerdahls egen dokumentarfilm om den samme ferden vant dokumentarfilm-Oscar. Her Agnes Mikkelsen og Pål Sverre Hagen i hovedrollene i spillefilmen. Seint i natt er det Golden Globe-utdeling, der de også er nominert.. (Foto: Nordisk Film)

Går i Heyerdahls fotspor, 62 år etter:

Kon-Tiki-filmen landet norges femte Oscar-nominasjon

Oppdatert mandag 25.februar 2013 klokka 0835: Det ble ingen Oscar for beste fremmedspråklige film til den norske Kon-Tiki-filmen i natt. Den prisen gikk som ventet til østerrikske Michael Hanekes Amour, som også var nominert i klassen beste film. Den prisen gikk til Ben Afflecks Argo om gisseldramaet ved den amerikanske ambassaden i Teheran på åttitallet, mens Daniel Day Lewis som ventet fikk prisen for beste mannlige skuespiller for sin rolle som Abraham Lincoln i Steven Spielbergs film Lincoln.

(Oppdatert mandag 14.januar 2013 klokka 0900: Kon-Tiki var også nominert til Golden Globe for beste fremmedspråklige film, men fikk ingen pris under nattens prisutdeling i Los Angeles. Golden Globe-prisene anses som en pekepinn om hvor Oscar-utdelingen i februar vil lande. Golden Globes fremmedspråklige pris ble tildelt Michael Hanekes fantastiske Amour, som går på kino i Norge nå, og som også er nominert sammen med Kon-Tiki til Oscar-prisens fremmedspråklige kategori. Golden Globe-prisene gikk til: Beste film: «Argo» (Drama) og «Les Misérables» (Komedie/Musikal), beste mannlige hovedrolle: Daniel Day-Lewis for «Lincoln» (Drama) og Hugh Jackman for «Les Misérables» (Komedie/Musikal), beste kvinnelige hovedrolle: Jessica Chastain for «Zero Dark Thirty» (Drama) og Jennifer Lawrence for «Silver Linings Playbook» (Komedie/Musikal), beste mannlige birolle: Christoph Waltz for «Django Unchained», beste kvinnelige birolle: Anne Hathaway for «Les Misérables», beste regissør: Ben Affleck for «Argo», beste fremmed-språklige film: «Amour» (Østerrike), beste manus: Quentin Tarantino for «Django Unchained»..)


Kon-Tiki-filmen til regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg, produsert av Nordisk Film med produsent-veteranen Aage Aaberge ved roret, ble i dag nominert til Oscar i kategorien beste fremmed-språklige film. 
Det er femte gang en norsk film er nominert til Oscar for beste såkalte fremmed-språklige film. 24.februar er det Oscar-utdeling.
Arne Skouens Ni Liv var nominert i 1957, Nils Gaups Veiviseren i 1987, Berit Nesheims Søndagsengler i 1996 og Petter Næss Elling etter Ingvar Ambjørnsens bok i 2001. 
Norge har aldri vunnet Oscar for en spillefilm, men dokumentarfilmen Kon-Tiki, som Thor Heyerdahl selv produserte etter selve ferden i 1947, vant en Oscar i 1951.

De andre kandidatene i kategorien beste fremmedspråklige film er franske Amour, som går på kino i Norge nå, utmerket med flere seksere blant norske anmeldere, den kanadiske, franskspråklige War Witch, basert på virkelige hendelser i Burma, chilenske No om en chilensk reklamemann og en folkeavstemning i Chile i 1988 om Pinochets diktatur, og danske En kongelig affære med Mads Mikkelsen og Alicia Wikander, om dronning Caroline Mathilde av Norge og Danmark og Christian VII og hans livlege Struensee. Pål Sverre Hagen og Agnes Mikkelsen har to av hovedrollene i Kon-Tiki-filmen. Mikkelsen spiller også en fremtredende rolle i Halvbroren som hadde TV-premiere denne uka. 
Steven Spielbergs Lincoln topper nominasjonene for de store engelskspråklig filmene i dag med 12 nominasjoner, inklusive Daniel Day Lewis i beste hovedrolle som president Abraham Lincoln selv. Historien om Pi av Ang Lee, som går på kino i Oslo nå, fikk 11 nominasjoner.

DOBBEL-NOMINASJON: Emmanuelle Riva og Jean-Louis Trintignant spiller hovedrollene i Amour, på kino i Oslo med en sekser på terningen fra Dagbladet, nominert både i hovedkategorien og i kategorien for beste fremmedspråklige film.. (Foto: Filmweb)

De andre filmene som er nominert i hovedkategorien er franske Amour, (også nominert som beste fremmed-språklige film!), regissert av mesteren selv, Michael Haneke, Argo, regissør Ben Affleck, Beasts of the southern wild, av Benh Zeitlin, Django Unchained, Quentin Tarantino, Les Miserables, Tom Hooper, Historien om Pi, Ang Lee, Silver Linings Playbook, regi David O. Russel (premiere på norske kinoer i dag) og Zero Dark Thirty, regissert av Kathryn Bigelow.)
_bb