Glimt fra Østkantliv: Et ekstra godt nytt år til alle bade-engler og fiske-elskere

Tegning: Hans Normann Dahl

Vi ønsket oss badeland og akvarium til jul!

Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

ANAKRONISME: En amerikansk thriller med et nordisk forelegg som handler om likestilling mellom kjønnene? — glem det. (Foto: Filmweb)

For mye Bond —

for lite Salander..

Film: The Girl With The Dragon Tatoo (Am.)

Regi: David Fincher

Med Daniel Craig, Rooney Mara, Christopher Plummer, Stellan Skarsgård, Robin Wright

"David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet.."

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det smått legendariske Hollywod-koryfeet David Fincher makter ikke å gripe essensen i det nordiske Millennium-fenomenet. Filmen som er en direkte kopi av den første i rekken av de tre Stieg Larsson-bøkene/filmene, kalt Menn som hater kvinner på norsk — The Girl With The Dragon Tatoo i den amerikanske versjonen, — faller til jorden som en overstuffa kalkun i et falmet amerikansk etterjulsgilde.

Hvordan kan vi si noe sånt når filmanmeldere flest mener Fincher har skjerpet historien, kvesset poengene, og stiller med en Salander-figur som skal være mer riktig for historien enn Noomi Rapace?

Det korte svaret er at i denne filmen er det for mye James Bond og for lite Lisbeth Salander.

Det lange svaret er at regissør Fincher legger opp denne filmen som om det Stieg Larsson forteller om ikke er historier om likestilling.

En amerikansk film om likestilling ville vært en anakronisme, Hollywood vet det, Fincher vet det.

Men Millennium-filmene, og bøkene, handler først og fremst om likestilling. På en ganske usedvanlig frisk måte, det er derfor de er blitt så populære.

Michael Nyquist, skuespilleren som spiller gravejournalisten Mikael Blomkvist i de svenske versjonene, er en mann med feminine sider, som gjør at vi kan forstå at han kan forholde seg til en Lisbeth Salander-figur slik Noomi Rapace skapte henne.

James Bond-figuren Daniel Craig har knapt et androgynt trekk og er helt uttrykksløs i møtet med Rooney Mara, Salander i denne amerikanske versjonen.

Mara på sin side er en mykere Salander og er derfor vanskelig å få sammenheng i når hun utfører sine voldelige eksesser. Men hun må være mykere, for hun skal ha et forhold til James Bond. Han må være sjefen.

Joda, hun kan betvinge ham seksuelt, men han gir ikke noe ved dørene. I den svenske filmen er deres likestilling klarlagt, med én eneste, knapp, men klarleggende replikk. I den amerikanske filmen er det uavklart.

De har mer sex, men de har ikke noe avklart forhold.

I den nordiske filmversjonen går Salander til slutt ut i den store verden som en frigjort heltinne, i den amerikanske versjonen er hun en forhutlet og forsmådd kvinne som reiser alene ut i natten på sin motorsykkel mens helten går til sengs med sin kollega og elskerinne.

David Finchers problem er at han ikke kan fortelle en historie om en agressiv, lesbisk/biseksuell kvinne som underlegger seg James Bond. Det skulle tatt seg ut. Daniel Craig har ikke en sjanse. I USA kødder du ikke med etablerte varemerker..

Rooney Mara har heller ikke en sjanse. Hun kan ikke bryte over tvert med snart hundre års sementert amerikansk kjønnsrolleforståelse på film.


Finn mer under KULTUR

Et skrik om hjelp — til de Munch-ansatte!

SKRIIK: Staben på Munch-museet kunne fortjent en håndsrekning fra byrådet i form av å bli løftet ut av den kommunale, byråkratiske hengemyra. Hører dere, byrådet!?

Hva var det som gikk galt med Lambda? 

"..Et skritt i en konstruktiv retning kunne vært at Munch-museet ble løftet ut av den kommunale hengemyra. En selvstendig og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk.."

(Oppdatert 5.desember og 29.desember)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva var det som gikk galt med Lambda? Siden vi her på Østkantliv-bloggen har vært blant de mest bastante motstanderne av Lambda-prosjektet, føler vi et visst behov for å oppsummere det som har skjedd.

For det var mye som gikk galt, og de røvergløgge politikerne i Fremskrittspartiet kjente trolig dét på sine innebygde politiske vekkerur da de bestemte seg for å styrte prosjektet i det politiske mørket. 

Den brutale sannheten er at Munch-museet på Tøyen har vært stemoderlig behandlet, underbudsjettert og sulteforet og neglisjert av de kommunale myndighetene, siden museet ble bygd i 1963.

Det ulykkelige er at Munch-museets ansatte  — og det store kunstinteresserte publikum, over hele verden — nå er like langt.

Et skritt i en konstruktiv retning fra byrådets side, eller kanskje helst fra regjeringens side, kunne vært at man umiddelbart bestemte seg for å løfte Munch-museet ut av den kommunale hengemyra. 

En selvstendig, sterk og meningsberettiget Munch-stab kan være den beste garanti for en forsvarlig behandling av mesterens verk..

Eiendomsbesitter Hav Eiendom valgte å overse Munch-ekspertene på museet i sammensetningen av juryen som skulle velge ut Munch/Stenersen-prosjektene i Bjørvika.

Flere debattanter, som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle, har pekt på det uholdbare i at Munch-museet i dag, 77 år etter at Munch døde og testamenterte hele sitt verk til Oslo kommune, fortsatt bare er organisert som en etat i kommunen, uten et eget styre som kan definere museets formål og drive det etter museumsfaglige prinsipper.

Munch-museet er sidestilt med de 28 andre etatene i kommunen.

Når så en jury, velutstyrt med arkitekter og kommunale ledere, men altså helt uten de ekspertene som kunne fremmet de mer kunstfaglige argumentene for eller imot de forskjellige prosjektene, velger et prosjekt hvor potensialet for rekreasjon og byutvikling fremmes som prosjektets viktigste fortrinn, så er det kanskje ikke så rart entusiasmen er laber.

Arkitekten Peter Butenschøn pekte på et sårt punkt i sin kronikk med tittelen: Hvem elsker Lambda?

Ingen, skulle det vise seg.

Som vi har sett i disse dager i Pompidou-senteret i Paris er Munchs kunst en så sterk merkevare at vikarierende hensyn som en landemerkestatus og andre provinsielle forhold trolig bare står i veien. Det var ikke et nytt Tryvannstårn de skulle bygge i Bjørvika, men et museum for bildene til en av verdens aller største kunstnere..
Den gode nyheten er at Munchs kunst og tanken om et sterkt, stort og uavhengig Munch-museum her i vår hovedstad nå trolig står langt sterkere enn før førjulsdansen i bystyresalen..

Oppdatert mandag 5.desember: Tidligere Høyre-byrådsleder Erling Lae sier til Dagbladet i dag at det mange ganger har vært foreslått å la Nasjonalmuseet overta Munch-samlingen.
— Nå er det nesten sånn at man må være forberedt på at noen spør om Oslo Kommune er i stand til å ta vare på denne arven, sier Lae.
 _bb/

Exit Lambda: Nå blir det akvarium?

PÅ LAMBDA-TOMTA: En topptung aksjonsgruppe kom, så og tapte: Fra venstre Erlend Høyersten, Bergen Kunstmuseum, Mats Stjernstedt, Kunstnernes Hus, Eudun Eckhoff, Nasjonalmuseet, Jørn Mortensen, Kunsthøgskolen, Tone Hansen, Henie Onstad, Gunnar Kvaran, Astrup Fearnley og Stein O. Henrichsen, Munch-museet. (Faksimile: Dagbladet)


Den nest siste spikeren i Lambda-kista


En topptung invasjon av den norske kunsteliten til Bjørvika i går formiddag kunne ikke stanse Lambda-prosjektets fall i avgrunnen. 
I går kveld vedtok byutviklingskomiteen å skrinlegge Lambda, med stemmene fra opposisjonspartiene, som har flertall i denne saken. Siste spikeren blir slått inn i Lambda-kista når bystyret trolig strør sand på vedtaket den 14.desember.
I anledning møtet i byutviklingskomiteen hadde lederne i alle de største kulturinstitusjonene møtt opp for å demonstrere sin misnøye med politikerne.
— Nå oppfattet vi dette som kritisk, og bestemte oss for å slå på stortromma, sier Audun Eckhoff, direktør ved Nasjonalmuseet, til Dagbladet.
Han hadde samlet sammen lederne ved Astrup Fearnley-museet, Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunstmuseum, Munch-museet, Kunstnernes Hus og Kunsthøgskolen, for å markere at det er bred enighet i kunstmiljøet om at Lambda i Bjørvika må realiseres.
— Vi apellerer til alle Oslos politikere om at de revurderer sitt syn. Nå har de valget mellom å skyte seg selv i foten, eller vise vei inn i framtida, sier Eckhoff.
Dagen etter, 1.desember 2011, er protesten deres historie.
— Dette er en stor dag for byen, sa leder for byutviklingskomiteen, Frps Jøran Kallmyr, etter møtet i går kveld.
Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H) åpner for at det lenge planlagte akvariet kan bli lagt til Lambda-tomta:
— Det er ett av alternativene. Byrådet har selv igangsatt en akvarieutredning for et halvt år siden. Plan- og bygningsetaten jobber med den og vil legge fram flere alternativer for et akvarium, sier Fredriksen til NRK..
Foreløpig er det ikke politisk flertall for akvariet i bystyret.
_bb/