Ukas TV-omtale: Buzz Aldrin osv..

KJÆRLIGHETSSORG: Mattias er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger. Så han reiser til Færøyene.. (Foto: Oscar Lovnér/NRK)


En konge av en depresjon


NRK1: Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?(No.)
Regi: Geir Henning Hopland
Med Pål Sverre Valheim Hagen, Kristine Rui Slettebakken


Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Det fins folk som har tatovert sitater fra boka på kroppen sin. Så populær var boka.  TV-serien etter Johan Harstads bok Buzz Aldrin, hvor ble du av i alt mylderet er klar for skjermen, med Pål Sverre Valheim Hagen, vår kanskje mest populære tolker av tristesse og weltschmerz, i hovedrollen. 
Han spiller Mattias som er blitt dumpet av kjæresten og har mistet jobben som gartner i Stavanger.
Han reiser til Færøyene og bruker øya til å komme over sin enorm kjærlighetssorg og samtidig finne seg selv. Og vi snakker om en konge av en depresjon, ikke bare en enorm kjærlighetssorg. Mattias har nærmest siden fødselen — han ble født da Neil Armstrong satte sine føtter som det første mennesket på månen — gjort det til sin kjæreste nevrose å se seg selv i rollen som Buzz Aldrin, mannen som bare ble nummer to på månen. 
Mattias har ikke skjønt at nummer to er nesten like bra som nummer en. At Buzz Aldrin faktisk er det mennesket som kom på månen som nummer to..
For oss som ser på denne forestillingen skal det jo ikke komme som noen overraskelse at kjæresten går lei av tungsinnet, sutringen, nevrosene, innestengtheten osv. Det vi ikke forstår er hvordan de har truffet hverandre. 
Skjønt vi vet jo at Mattias har skjulte talenter. Han har en gudbenådet stemme, som han viser på et skoleball i 1986, der han har kledt seg ut som, nettopp, Buzz Aldrin. Han går på scenen, griper mikrofonen og synger Hunting high and low med et trøkk og en innlevelse som kunne gjort en Morten Harket misunnelig.
Denne omtalen er basert bare på første episode. Men den er velspilt og velgjort, den er langsom og flyter av gårde i en jevn og fin rytme, med en underliggende humor som av og til butter litt i alt dette tungsindige — det har nok ikke vært lett å balansere det lette og lekfulle i tittelen med det tunge. 
Og av og til lurer man på om ikke Valheim Hagen overspiller Mattias. Men det avhenger mye av hvordan det går videre. Etter første episode vil jeg si at Mattias faktisk kunne være behandlingstrengende.
Men kanskje går historien videre på veier som ikke fører den veien det nå peker. 
_bb/


Finn mer under KULTUR

Vannreservoar blir kunstinstallasjon

SKULPTURPARKEN: Den amerikanske kunstneren James Turrell planlegger den største kunstinstallasjonen i det som skal bli Ekeberg skulpturpark - en lysinstallasjon i det gamle vannreservoaret.. (Faksimile: Aftenposten)

— En døråpner til en annen verden

Den amerikanske kunstneren James Turrell skal lage det han kaller lysrom i to store underjordiske vannmagasiner som en gang var del av Oslos vannforsyning i Ekbergåsen. Oppdraget kommer fra det faglige kunstutvalget som ble oppnevnt etter vedtaket i bystyret i august om opprettelsen av Ekeberg skulpturpark.
— Det blir som en døråpner til en annen verden, sier Turrell til Aftenposten. Han har vært i Oslo denne uka for å planlegge det som skal bli den største installasjonen i skulpturparken.
— Her blir det rene lysrom. Så kommer observatoriet under dammen der du får se himmelrommet, forklarer Turrell.
Han er en av verdens mest kjente på sitt felt, lysinstallasjoner, og lager dem både i museer og bygninger. På Ekeberg skal han altså gjøre det inne i fjellet i en park.
— Jeg liker å ta kunsten ut i naturlige omgivelser. Det pleier å være motsatt, vi kommer fra naturen og inn i museene med kunsten, sier Turrell.
Han innrømmer at prosjektet er vanskelig å forklare.
— Jeg tror lyset i rommene oppleves som noe du kan berøre. Vanligvis bruker vi lys til å belyse ting, min hensikt er å se på lyset som en ting. Heller enn å bruke lyset til å avsløre noe annet, prøver jeg å avsløre lyset selv, sier James Turrell til Aftenposten.
_bb/

Lambda-dommen lagt ut på nettet

MUNCH-MUSEET: Er det faktisk slik at det snart er tid for å fastslå at denne vakre, unnselige bygningen i Tøyenparken er vårt Munch-museum for en uoverskuelig framtid, ikke Lambda-spetakkelet i Bjørvika? (Arkivfoto: Bjørn Bratten)

Ingen interesse for å lytte 
til Munch-spesialistene..

Hvor smart var det av Hav Eiendom å se helt bort fra Munch-ekspertene på museet på Tøyen i juryen for det nye Munch-Stenersen-museet i Bjørvika?..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hvor mange av Munch-museets stab, — ansatte, ledere, styremedlemmer, hvis det fins noe slikt, konservatorer, kuratorer, kunsthistorikere, Munchspesialister, tror du deltok i juryeringen da fiaskobygget Lambda ble utropt som vinner av arkitektkonkurransen om det planlagte Munch- Stenersenmuseet i Bjørvika i den såkalte Frosken på Tullinløkka fredag 27.mars 2009? 
Juryens dom fra den gang er nå lagt ut på Hav Eiendoms nettside: Det har den siste tiden blitt reist en rekke påstander rundt prosjektet Lambda som nytt Munch-museum. Her kan dere selv lese juryens begrunnelse.. 
Juryens sammensetning er blant spørsmålene som trenger seg på når man leser juryens dom.
Bare gjett vilt: Fire, fem, kanskje bare tre, eller kanskje bare to jurymedlemmer fra museet? Juryen hadde 13 medlemmer, så det må jo ha vært plass til et par-tre av ekspertene fra museet. Minst! 
Svaret er ingen. Det nærmeste du kommer er prosjektleder Espen Dag Rydland fra kulturetaten i Oslo Kommune. Og denne situasjonen speiler ikke bare det vi kan lese ut av juryens dom:
Lambda er kåret av en enstemmig jury som et komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt som skaper et stort potensial for rekreasjon og byutvikling innenfor Munch-området. Prosjektet introduserer det nye museet som et potensielt landemerke og har en ærbødighet i forhold til operaen..
Her er det potensialet for rekreasjon og byutvikling, og landemerkepotensialet, som er det viktigste. Det er altså høyden på museet som brukes som et argument for dette forslaget, mens egnetheten som et museumsbygg for en av verdens fremste kunstnere ikke nevnes. 
Den manglende deltakelsen i juryen fra museets egne folk speiler også en annen situasjon, nemlig museets ydmykende organisasjonsmessige plassering i det kommunale byråkratiet. Som tidligere Dagsrevysjef Eivind Otto Hjelle peker på i en artikkel i Klassekampen som vi også har trykket her på bloggen:
— Munch-museet er en etat i Oslo kommune, på linje med Legevakten, Friluftsetaten, Brann- og redningsetaten og 28 andre administrative enheter.. Munch-museet har ikke noe eget styre, sammensatt av personer med relevant faglig kompetanse. Direktøren for Munch-museet er i prinsippet ansatt i det kommunale hierarki, på linje med direktøren for Gravferdsetaten, skriver Hjelle.
— Edvard Munchs 1112 malerier, 17.689 grafiske blad og 4.600 akvareller og tegninger er like mye prisgitt kommunale budsjettrutiner og byråkratiets snevre rammer som de avdødes urner på Vestre Gravlund. Munch-museet har derfor som kulturinstitusjon aldri kunnet formulere sitt eget formål..
De ansatte på Munch-museet er de som har mest grunn til å føle seg ført bak lyset i den nåværende situasjonen — de har i årevis krevd å få en oppdateringen og en rehabilitering av det nåværende museet. Siden det ble bygd i 1963 har de ført en nærmest kontinuerlig kamp, nå øynet de en mulighet. 
Fungerende direktør på museet i februar for snart to år siden, Magne Bruteig, sa i en samtale med Østkantliv den gang:
— Vi har vel ikke akkurat foretatt en meningsmåling av dette, men mange vil ha et nytt museum, siden det er mye som ikke fungerer optimalt der vi er i dag. Og Lambda anses for å være det eneste realistiske alternativet.
Lambda-juryen besto av: Juryleder arkitekt Helle Søholt i Gehl Architects, Danmark, Martin Biehl, kommersiell direktør i operaen, Audun Eckhoff, direktør i Nasjonalgalleriet, Karl Otto Ellefsen, rektor på arkitekthøgskolen i Oslo, Eva Hagen, adm.dir. i Hav Eiendom, Ellen Horn, styreleder i operaen, Terje Kalve, landskapsarkitekt i Fortunen as, Gudrun Molden, HIM Arkitektur, Valerio Olgiati, arkitekt, Sveits, Espen Dag Rydland, prosjektleder, kulturetaten i Oslo kommune, Øivind Seiergren, Seiergren Consulting, Per Ditlev-Simonsen, styremedlem Oslo Havn Kf, Berit Skarholt, arkitekt Plan og Bygningsetaten, Oslo kommune.
Halvparten av de deltakende 20 arkitektkontorer var direkte invitert, de andre var prekvalifisert, som det heter.

Nå er det Bispevika som står for tur..

SJØBU-IDYLL: Det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten drømmer seg bort i et sjøbu-lignende havlandskap.  (Ill.: Tegnestuen Vandkunsten)


Gran Canari-ghetto
eller sjøbu-idyll?


Sjøbu-idyll fra Lofoten innerst i fjæra i Bjørvika? En herlig kontrast til Barcode-katastrofen, det skal sies..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Gran Canaris turistghetto Puerto Rico eller nordnorsk sjøbu-idyll? Hva skal det bli til med utbyggingen i Bispevika, Hav Eiendoms  neste store prosjekt etter at det omstridte Barcode-feltet, litt fjongere kalt OperaKvarteret, nå nærmer seg fullførelse? 
Fire arkitektkontorer har fått i oppgave å spekulere på hva det kan bli på to av disse tomtene, som blir delt av Bispekilen. To av dem har landet på Puerto Rico-lignende terasseblokker med hengende haver og grøntarealer på takene. 
Ett er slående likt det som nå bygges på Sørenga, mens det danske arkitektkontoret Tegnestuen Vandkunsten gjør som man kan vente med det navnet, fabulerer med vann og hav og sjø og skjærgård og nord-norske sjøbuer.

PUERTO RICO: To av arkitektkontorene har landet på utkast som minner stygt om terrasseblokkene i turistghettoer som Puerto Rico på Gran Canari..(Ill.: Helen & Hard)


Og lander på noe ganske spesielt, men også ganske så vakkert, men kanskje litt stedsfremmed — et skikkelig havlandskap innerst i fjæra i Bjørvika..! 
Sett fra København eller Odense er det vel ikke så langt fra sjøbuene på Å i Lofoten til Bjørvika, men for oss som bor her innerst i vika blir det kanskje litt, tja, sært.. 
Men flott er det! En herlig kontrast til barcode-katastrofen, det skal sies.
Så den som tror at Bjørvika-grunneier Hav Eiendom har fått seg et grunnskudd etter Lambda-fiaskoen i bystyret, må tro om igjen. 

BISPEVIKA: Slik ser det ut i Bispevika, sett østover mot vannspeilet i Middelalderparken, på de opprinnelige modellbildene som er laget for Bjørvika-utbyggingen. (Ill.: Hav Eiendom)


 Sammen planlegger Hav Eiendom og Oslo S Utvikling, som begge eier tomter i dette området, å utarbeide en felles detaljregulering av området. De to tomtene skal utvikles hovedsakelig for boligformål, mens det i første etasje legges opp til forretningsvirksomhet, bevertning og kultur. 
Mellom bebyggelsen og sjøen skal det anlegges en bred havnepromenade som følger Bispevikas planlagte bue, med plass til servering og aktiviteter mot fjordkanten, heter det på Hav Eiendoms nettsider.

HAVLANDSKAP: Enda en skisse fra Vandkunstnerne i Danmark, her med et blikk vestover i en mer åpen perspektivskisse enn det første bildet.. (Ill.: Tegnestuen Vandkunsten)
Arkitektenes forslag, som har vært utstilt i Ladegården i november, skal evalueres av en fagkomité. Også kommunale etater, bydel Gamle Oslo og andre skal få komme med innspill, heter det. Deretter skal Hav Eiendom i samarbeid med Oslo S Utvikling vurdere om noen av forslagene skal legges til grunn for detaljreguleringen. De fire arkitektkontorene er Dyrvik Arkitekter, Helen & Hard, Pushak og altså Tegnestuen Vandkunsten. 
_bb/

Østkanthelga: Brecht-utopier på Black Box

KREATIVT MØTE: Heddaprisvinnerne i Verk Produksjoner, i regi av Fredrik Hannestad, har premiere torsdag på sin nye oppsetning, Build me a mountain, om Bertolt Brechts kreative møte med en finsk kvinnelig dramatiker i finske Marlebäck mens Europa brenner.. (Foto: Verk Produksjoner)

En utopi i helvete

Historien om hvordan Bertolt Brecht, hans kone og hans to elskerinner skapte en alternativ virkelighet rundt seg i finske Marlebäck mens verden brant rundt dem..

Teaterkompaniet Verk Produksjoner vant Heddaprisen for beste teaterforestilling 2011 for forestillingen Det eviga Leendet tidligere i år. Torsdag denne uka blir det premiere på Black Box Teater på deres nye forestilling, Build Me a Mountain!, som handler om den finske dramatikeren og forretningskvinnen Hella Wuolijoki og dramatikeren Bertolt Brecht, og deres såkalte kreative møte i Marlebäck, Finland i 1940.

Noen få dager etter at Hitler invaderte Danmark og Norge kontaktet Bertolt Brecht Hella Wuolijoki og ba henne om hjelp til å komme til Finland. Planen var å reise videre til USA gjennom Sovjetunionen. Wuolijoki hadde kontakt med Finlands statminister og fikk overbevist ham om å slippe inn forfatteren av Tolvskillingsoperaen - et stykke han likte godt.

UTOPI: Mens Europa brant rundt dem fortalte de hverandre historier, diskuterte verdensfreden, skrev nye skuespill sammen.. (Foto: Verk Produksjoner)

Kort tid etter reiste Brecht til Finland sammen med sin kone Helene Weigel, deres to barn, hans sekretær og elskerinne Margarete Steffin, samt elskerinnen Ruth Berlow. Hella Wuolijoki var på dette tidspunkt allerede en anerkjent forfatter som hadde utgitt et trevdetalls stykker. Hun hadde tidligere støttet de bolsjevikiske revolusjonene og fungerte som vertinne og guide for Brecht og hans følge.

I Marlebäck flyktet de - kanskje i avmakt eller protest - inn i en alternativ virkelighet og bygde en liten menneskeskapt utopi midt i helvetet. Mens Europa brant rundt dem fortalte de hverandre historier, diskuterte verdensfreden, skrev nye skuespill sammen (Herr Puntila og drengen hans Matti og Die Judith von Shimoda) og avsluttet egne stykker. Idet Hitler forvandler London til et brennende inferno skriver Brecht i sine memoarer: Puntila betyr nesten ingenting for meg, krigen betyr alt; om Puntila kan jeg skrive om nær sagt alt, mens om krigen ingenting.

Verk Produksjoner mener at dette spesielle møtet har en historie å fortelle oss om hvordan vi forholder oss til vår egen tid, om våre egne begrensninger og om hvordan vi kan komme oss videre når alle illusjoner er borte, heter det i forhåndsomtalen fra teaterkompaniet. Sammen med forfatteren Daniel Wedel har de rotet rundt i arkiver og funnet frem til dagbøker, brev, bruddstykker av historier og skuespill fra denne produktive perioden.

Build Me a Mountain! er Verks andre forestilling om mennesker som ikke aksepterer realitetene og skaper sin egen. Forestillingen kretser rundt spørsmålene Hvordan forholde oss til vår egen tid? og Hvordan kan vi komme oss videre etter at alle illusjonene er borte, heter det i forhåndsomtalen..

Verk Produksjoner har satt opp en rekke forestillinger på Black Box Teater de siste årene, sist altså med kritikerroste Det Eviga Leendet høsten 2010.

Regi: Fredrik Hannestad. Skuespillere: Saila Hyttinen, Håkon Vassvik, Anders Mossling.

Dramatikkens Hus, Tøyenbekken 34

Lørdag klokka 16.00 : Snik og Snok på månen er historien om superheltinnene, Snik og Snok, som nyter kultstatus som globale superhelter, med den kjendisstatus, rikdom, forbruk og mediadekning det medfører. Deres fiende Skuggan er forvist til månen og har av jordas befolkning fått tildelt rollen som syndebukk. I et tverrkunstnerisk univers skapt gjennom mediene dans/teater, projeksjon/animasjon og illustrasjon, ønsker vi å skissere en historie om modernitet for barn og unge.  Medvirkende:

Helle Siljeholm og Sara Christophersen: Idé, konsept, koreografi og dans.


Dansens Hus, Møllerveien 2

Torsdag 1.desember: Bordtennis er ikke bare en sport. Det er en filosofi. En asiatisk guru leder sine etterfølgere gjennom den moderne tilvær-elsens minefelt og viser veien til hinsides lykke. Den åndelige oppskriften er en blanding av Yin og Yang, Himmel og Helvete, Liv og Lære, Stephen Hawking og Uri Geller, med litt Kahlil Gibran og Bruce Lee på toppen. Jo Strømgrens nye forestilling A Dance Tribute to Ping Pong er en selvstendig oppfølger til A Dance Tribute to the Art of Football. Etter 500 forestillinger i 23 land betegnes denne produksjonen ikke bare som en moderne klassiker, men også som den største eksportartikkelen norsk dans har hatt. Fascinasjonen kompaniet har for estetikken, idiotiet og allmengyldigheten i sport er like sterk som for 15 år siden. Denne gangen trekker de også fram en sportsgren som alle kjenner, men mange glemmer, og lar en dukke spille hovedrollen som åndelig coach. Foruten et overskudd av underholdende dans og finurlige situasjoner, byr forestillingen på assosiasjoner over langt dypere tematikk enn det tittelen skulle tilsi. Bordtennis er tilsynelatende et enkelt spill. Men underveis i spillet oppdager du kanskje at det er overraskende sammensatt og vanskelig. Omtrent som livet selv, heter det i forhåndsomtalen fra Dansens Hus.

_bb/

"Vi gråter ikke over det som ble borte.."

SKREKK: Ingen gråter over det som ble borte, sier byplaneksperten Peter Butenschøn om skrekk-prosjektene som Aftenposten trekker fram i dag som apropos til Lambda-prosjektets skjebne. Bjørvika-prosjektet, der Barcoden kommer nå, er skrekkeksemplet i nedre halvdel av denne faksimilen.. (Faksimile: Aftenposten)


Skrekk-
prosjektene
vi slapp


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Er det helt sikkert at det er en katastrofe, slik mediene synes å flomme over med klagemål over sammenbruddet av Lambda-prosjektet, at det planlagte Munch-museet i Bjørvika ikke blir realisert?  Noen, som Aftenpostens kunstmedarbeider, mente til og med at det var fordommene mot utenlandske arkitekter som gjorde at prosjekter som Lambda, og Vestbaneprosjektet før det, møtte så stor motstand.
Men det spørs om ikke det utskjelte demokratiet vårt, en liten porsjon med sunt bondevett, eller bare litt god smak og nøktern sivilcourage, som det heter så flott,  gjør susen. 
Trass i all utskjelling fra dem som mener at når en jury har gjort et vedtak om en vinner, så skal det gjennomføres. Basta. 

MÅNESKINN: OMA/Space Group, vinner- prosjektet for nytt hovedbibliotek og kinosenter på Vestbanen, slik det så ut i 2002, så ikke ut i måneskinn.


Erfaringen viser at juryer kan ta feil. Det er fælt å si det, men det er faktisk slik. Det gjelder også arkitektur-juryer.
Aftenposten har gjort en gjennomgang av Oslo-arkitektenes mareritt, som reportasjen heter, og den viser at vi hittil har vært mer heldige enn vi strengt tatt har fortjent, her i byen:
Det forrige Vestbaneprosjektet, kalt OMA/Space Group, vinnerprosjektet for nytt hovedbibliotek og kinosenter på Vestbanen, slik det så ut i 2002, så ikke ut i måneskinn. Noen av oss mente det den gang, noen ser det også i dag. Så er vi ikke eksperter. Men ekspertene, arkitektene, er heller ikke enige..
Etter heftig debatt ble mye forandret. Blant annet ble hotelltårnet, kloss oppi Rådhuset, fjernet. I mai 2007 ble hele planen droppet. 
Arkitekt Gro Bonesmo i Bonesmo & Co gjenopplevde situasjonen med Vestbaneprosjektet da Lambda-sammenbruddet inntraff i forrige uke. 
— Det triste er at jeg egentlig ikke ble sjokkert da jeg hørte om Lambda. Historien har gjentatt seg litt for ofte, sier Bonesmo til Aftenposten.




LAMBDA: For høyt. Brutalt. Knuser Operaen. Ser ut som brua på danskebåten. Skjellsordene var mange. Nå er det borte. Eller? (Ill.: Hav Eiendom/MIR)


Så gjenstår spørsmålet om det nye Vestbaneprosjektet, altså det nye Nasjonalgalleriet, en kjempekloss som fullstendig kveler den sarte lille vestbanebygningen, overlever på sin vei mot virkeliggjøring. Vi får da inderlig ikke håpe det.
Interessant er det også å se det utkastet til Aker Brygge-utbygging som ble vedtatt i 1987. Et dansktegnet Badeland. Å vinne en konkurranse betyr slett ikke at verket blir bygget, fastslår bildeteksten i Aftenposten. Nei, såvisst. 
Også her vil vi koste på oss et heldigvis, skjønt vi skal innrømme at vi ikke har vurdert utkastet nærmere, vi dømmer ut fra det vi ser. Og badeland er selvfølgelig en mangelvare her i byen, noe vi ikke kan si om forretninger og kontorbygg, som ble Aker Brygge..
Det mest slående eksemplet som Aftenposten har trukket fram er bildet av det anlegget politikerne hadde tenkt å bygge der Barcoden nå snart ligger ferdig oppført. Barcoden kan nok være ille,  med den høye muren som stenger Grønland og Gamlebyen og Tøyen ute fra Fjordbyen. 




BARCODE: Tiden vil vise hvor vellykket barcoden blir. Det er allerede foreldet før det er ferdig, mener arkitekt Niels A. Torp.. (Foto: Bjørn Bratten) 


Men Stalin-allé i Berlin er kunstferdig og nesten vakker sammenlignet med dette skrekk-kabinettet som var Barcodens forgjenger.
Så kan vi bare drømme om det som kunne kommet i barcodens sted. Tiden vil vise hvor vellykket det blir. Det er allerede foreldet før det er ferdig, mener arkitekt Niels A. Torp.
Byplanekspert Peter Butenschøn, som stilte det avgjørende spørsmålet i et innlegg i debatten om Munch-museet i Bjørvika: Hvem elsker Lambda? — et spørsmål som nærmest besvarte seg selv fordi ingen synes å ha kunnet si noe forbeholdsløst, utvetydig positivt om dette prosjektet, — han avslutter Aftenpostens reportasje:
— Politikerne elsker jo å kaste rundt på mange brikker. Samtidig er det bra å bruke tid på viktige prosesser, kanskje ombestemme seg. Vi gråter jo ikke over det som ble borte..
_bb/

Skulpturparken: Det hemmelige brevet

KVINNETEMA: Er det et problem at verker som ikke har noen kjønnstematikk nå skal leses innenfor rammen av det feminine, spør Marianne Sunde. Er f.eks. dette verket — Konkav-ansikt av Hilde Mæhlum — et verk med en kjønnstematikk — eller ikke? (Skulptur: Hilde Mæhlum)


Ekeberg-aksjonen
mener ingenting
er forandret


"I realiteten bygger utvelgelsen på kunstsynet og idéen til en mann, Christian Ringnes.."


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
"Ideen om en skulpturpark bestående av kvinneskulpturer er helt løsrevet fra tanken om en oppgradering og tilgjengeliggjøring av de historiske sporene i området. Temaet mangler tilknytning til stedet og vil dermed tilføre fremmedelementer i terrenget uten historisk og lokal forankring."
Det skrev avdelingsdirektør Lise Mjøs i Oslo kommunes kulturetat i et brev signert av etatsdirektør Gro Balas i 2006, i et brev som siden av byrådsavdelingen er stemplet som unntatt offentlighet.
— Det kvinnesyn ideen gir uttrykk for vil av mange anses som svært konservativt og oppleves som nedvurderende og støtende. Det kan derfor ikke, etter etatens syn, være ønskelig å stille et offentlig areal til rådighet, og gå videre med planene om en skulpturpark, med denne ensidige tematikken som en rød tråd i parken, heter det i brevet, som Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen nå har fått offentliggjort etter en begjæring om innsyn.

Marianne Sunde (bildet t.v) i folkeaksjonen skriver i Aftenposten i dag, lørdag, at temaet som det utnevnte kunstutvalget nå praktiserer bare er en overfladisk bearbeiding av Christian Ringnes gammelmodige hyllest til kvinnen. 
— Hva er endret? At det også skal være nonfigurative arbeider? Er det et problem at verker som ikke har noen kjønnstematikk nå skal leses innenfor rammen av det feminine? spør Marianne Sunde, som støtter Aftenpostens kunstmedarbeider Lotte Sandberg når hun omtaler kunstutvalget som et sandpåstrøingsorgan..

KJØNNSTEMA: Er Richard Hudsons skulptur i høypolert stål, kalt Marilyn,  bare et kjønnstema, eller mer enn det?


Avdelingsdirektør Lise Mjøs skrev i Aftenposten torsdag at kulturetaten er hørt av byrådsavdelingen i skulpturparksaken.
— Slik må man ordlegge seg når etaten står under instruks av byrådet, skriver Marianne Sunde.
Sunde skriver i et notat om brevet til Lise Mjøs og 12 møtereferater, som nå er utlevert etter at folkeaksjonen klaget unntaket fra offentlighet inn for fylkesmannen, at bystyrerepresentantene i Oslo aldri har fått se disse brevene, og var helt uvitende om innholdet da de stemte ja til skulpturparken 24.august i år.
— Tema det feminine er heller aldri diskutert i kunstutvalget, ifølge møtereferatene fra utvalget. I realiteten bygger utvelgelsen på idéen og kunstsynet til en mann, Christian Ringnes, skriver Marianne Sunde.


KJØNNSTEMA: Reflections, en skulptur av en ung jente, et barn,  — også et kjønnstema? Eller ikke? (Skulptur: Guy Buseyne)


— Uten noen som helst offentlig debatt om påpekte mangler ved friluftsområdet, eller hva annet man skulle bruke Ekebergskogen til, inngikk Oslo kommune og C. Ludens stiftelse den 10.desember 2008 Avtale om finansiering av et forprosjekt som skal utrede mulighetene for etablering av en skulptur- og kulturminnepark på Ekeberg, som avtalen kalles. Den ble godkjent av byrådet 8.januar 2009..
— Bystyret hadde ikke saken til behandling, og bystyrerepresentanter var ikke kjent med innholdet. At Ringnes skulle betale for kommunal saksbehandling og all PR i regi av Kulturetaten i Oslo kommune for at kommunen, på vegne av stiftelsen skulle fremme en reguleringssak, ble ikke kjent for politikere flest før folkeaksjonen gikk ut med dette våren 2011, skriver Marianne Sunde..

Ikke mye moro på Funclub..

INNHOLDS-TJENESTER: En fin, ny smart-telefon skulle gi oss atskillig flere grå hår enn vi allerede har..! (Foto: Bjørn Bratten)


Krev pengene igjen fra NetCom, mener forbruker-rådet


Bondefangeri, het det før i tiden. Men i den nye teknologien er det mye som slipper unna lovens lange arm..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv
Mobilselskapet Netcom var ikke til mye hjelp, i hvert fall i første omgang, da vi for en måneds tid siden ble klar over at den nye fine smart-telefonen vi hadde kjøpt skulle koste oss mer enn dobbelt så mye i månedlige utgifter som det vi trodde vi var enige med selgeren på El-Kjøp om.
En HTC-telefon av den mindre typen, som skulle koste 439 kroner måneden det første året,  skulle gi oss atskillige flere grå hår enn de vi allerede har.
Allerede den første dagen dukket det opp en sms fra noe som het Funclub som vi aldri hadde hørt om og som vi ikke hadde bedt om å få noen sms fra. 
Etter et par dager var jeg klar over at meldingene fra den morsomme klubben kom til fast tid hver eneste dag, og jeg bestemte meg for å klikke på den for å se hva det dreide seg om. Jeg så at det handlet om diverse typer spill som jeg ikke var interessert i, og slettet meldingen, som jeg hadde gjort med de tidligere, og siden har gjort med samtlige.
Men da den første regningen fra Netcom viste at jeg skyldte hele 1400 kroner for den første måneden, ble jeg forklart at mye av denne summen, drøyt fem hundre kroner, skyldtes det kundebehandler hos mobilselskapet kalte innholdstjenester. Han ville ikke forklare hva det var, men sa jeg måtte kreve en spesifikasjon av trafikkdata.
Da neste regning kom og det også denne måneden var en sum på 510 kroner som skyldtes innholdstjenester, og jeg hadde fått spesifikasjonen av samtalene fra den første måneden, ringte jeg på ny til kundetjenesten hos Netcom.
Dette kjenner vi til, sa en hyggelig kvinnelig kundebehandler, som mente svaret vi hadde fått fra den forrige kundebehandleren var for dårlig.
— Det nummeret du oppgir tilhører en tjeneste som drives av et selskap som heter Netsize Group SA, de vil hevde du har tegnet et abonnement hos dem på disse tjenestene til Funclub. Hvis du ikke har gjort det så sender du stopp tilbake til dem når du får en ny melding og så ringer du dette telefonnummeret og klager og krever å få pengene tilbake. 
Det har vi nå gjort. Vi holder deg oppdatert om utviklingen. Følg med!


(Oppdatert 13.desember: Vi fikk i dag tilbud fra Netsize om kr. 1200.00 som en "løsning på problemet", etter at vi over lengre tid har kranglet med dem for å få dem til å innrømme at de har gjort noe galt. Men de innrømmer fortsatt ingenting.. 
Samtidig fikk vi neste måneds telefonregning fra Netcom, med forfall nå rett før jul, og der er det regning for åtte nye poster under innholdstjenester, til sammen 181 kroner. Dermed er utleggene som vi er blitt utsatt for kommet opp i 1197 kroner på tre måneder. Netcoms faktura-avdeling bekrefter at det fortsatt handler om Netsize. Samtidig som Netsize tilbyr penger for å "løse saken" fortsetter de altså virksomheten. 
Forbrukerrådet råder oss nå til å gå på mobilselskapet, Netcom, som ansvarlig for regningene de sender ut, og kreve pengene igjen der. Ifølge forskrift er det forbudt å fortsette å sende disse sms'ene etter at man har sendt stopp, og det gjelder selvfølgelig også om man krever penger for det. 
Det er på tide at Netcom nå sperrer disse innholdstjeneste-numrene, noe de har anledning til, mener forbrukerrådet.
Denne saken vil trolig gi grunn for opphevelse av abonnementet med mobilselskapet, mener forbrukermyndighetene.)


(Oppdatert 5.juli 2012: Vi ser at denne saken fortsatt vekker stor oppmerksomhet her på bloggen og det kan være grunn til å oppsummere. Vi har aldri fått noe svar fra Netcom på vårt krav om at de erstatter de drøyt 1200 av de kronene våre som Funclub har, ja, stukket unna (fins det noe bedre ord som kan beskrive det de har gjort uten at vi risikerer å havne i retten?.) 
Funclub, eller de som opererer på deres vegne, har sendt en rekke henvendelser om tilbakebetaling av de 1200 kronene. Men med dette tilbudet følger det alltid en passus som de vil at man bekrefter, om at de ikke har gjort noe galt og at ikke tilbudet betyr noen innrømmelse av egen skyld. 
Vi forstår godt at mange takker ja til pengene, men vi har ikke gjort det. Vår mening er at dersom jusen hadde klart å holde tritt med den teknologiske utviklingen burde vi ha kunnet melde saken til politiet. Forbrukermyndighetene har ikke stort å tilby.
Dette handler ikke bare om våre 1200 kroner. Dette systemet/lureriet er trolig en del av en enorm inntekskilde for bedrifter som Funclub. Markedet ligger der ute i form av millioner særlig svært unge mennesker som ikke fullt ut behersker den nye teknologiens mange lumske fallgruber. Svært mange bedrifter i den nye teknologien benytter seg av lignende knep for å lure penger ut av intetanende mennesker.)
_bb/

Bjørvika: Lambda-stopp til èn milliard?

KONGSBAKKEN: Her midt i dette bildet, mellom Vannspeilet i Middelalderparken, Bispevika til høyre utenfor bildet og Sørenga skal Kongsbakken komme. Utbyggeren vil nå ha omkamp etter at Lambda-prosjektet faller bort.. (Foto: Bjørn Bratten)

Bjørvika-utbyggeren

varsler milliard-søksmål

Bjørvika-utbygger Oslo S Utvikling varsler nå milliardsøksmål mot Oslo kommune etter at utbyggingen av det nye Munch-museet i Bjørvika, Lambda, ser ut til å falle i fisk.

Skrinleggingen av Lambda-prosjektet blåser nytt liv i striden rundt innmuringen av Middelalder-Oslo. 

Riksantikvar Jørn Holme aksepterte Lambda mot at deler av bygningsmassen foran Middelalderparken ble fjernet fra planene. Nå krever grunneieren bygningene tilbake, melder NRK.

Administrerende direktør Paul Lødøen (bildet t.h.) hos Bjørvika-utbygger Oslo S Utvikling reagerte kraftig da Riksantikvaren og byrådsleder Stian Berger Røsland presentere det store Bjørvika-forliket i mai i år.

— Vi føler oss rimelig trygge på at vi kan bygge ut Kongsbakken slik den er regulert, og slik den er i henhold til de planene som foreligger i dag, sier Lødøen til NRK.

Oslo kommune skulle få bygge det omstridte Munch-museet mot at Kongsbakken, det planlagte grønne området mellom Middelalderparken og Bispevika, ble dobbelt så bredt som opprinnelig tenkt.

— Hvis ikke Lambda blir bygd er det ingen grunn til å gjøre noe med Kongsbakken, sier Lødøen.

Oslos middelalderby-entusiaster har kjempet en årelang kamp for å hindre at Middelalderparken blir sperret inne av inntil 11 etasjer med glass og betong.

— Det er en stor glede at det ble en åpning med den viktige siktlinja over til Akershus festning, en viktig del av Middelalderbyen. Det å bygge inn dette området viser bare en manglende innsikt i kultur og historie, sier historikeren og entusiasten Leif Gjerland.

De økonomiske konsekvensene kan bli store hvis Oslo S Utvikling ikke får viljen sin.

— Vi forventer erstatningsarealer eller kompensering for de arealene vi mister, og vi kommer til å forfølge saken både økonomisk og juridisk. Det kan bli opp mot en milliard kroner i et søksmål, om vi mister hele Kongsbakken, sier Paul E. Lødøen.

_bb/

Østkanthelga: Pina Bausch i Operaen

VOLLMOND: Det regner og renner, bølger og strømmer vann, et sensuelt og atletisk verk.. (Foto: Laurent Philippe)

Rå realisme, seksuelt drama

Surrealisme, rå realisme, seksuelt drama. Den tyske koreografen Pina Bausch, som døde i 2009, revolusjonerte dansen, rett og slett. Mesterregissøren Wim Wenders kritikerroste dansefilm i 3D om mesterkoreografen henrykker en hel verden, og kan nå ses også på våre kinoer. Denne uka kommer Tanztheater Wuppertal Pina Bausch for første gang til Norge, med premiere på Operaens hovedscene torsdag. Siste forestillinger lørdag og søndag.

Tolv av det tyske ballettensemblets sterke, uredde og egenartede dansere kommer til Operaen med oppsetningen Vollmond (Fullmåne), ifølge forhåndsomtalen et intenst, sensuelt og atletisk verk fra 2006 der det regner, renner, bølger og strømmer vann. 

MANN OG KVINNE: Det er dyptpløyende og morsomt, og vått.. (Foto: Laurent Philippe)
Som så ofte i Pina Bausch verk dreier det seg blant annet om forholdet mellom mann og kvinne. Det er dyptpløyende og morsomt, heter det, med musikk som spenner fra Leftfield til Tom Waits. 
I forbindelse med gjestespillet vises utstillingen Smertedans – en hommage til Pina Bausch i Operaen. Som ung kunststudent i Tyskland så maleren Arne Paus Pina Bausch dans. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på ham og resulterte både i en forelskelse og en serie tresnitt. 
Lørdag klokka 15.00 forteller Arne Paus om bildene og sitt vennskap med Pina Bausch i Formidlingssenteret i Operaen.


Dagbladet: En sterk og klok forestilling som ser på de svakeste, mest tryglende og trengende sidene av mennesket med ufravendt blikk. Turene og gjentakelsene blir psykologiske og emosjonelle mønstre. Det er iblant nesten vondt å se på. Men jammen er det ikke vakkert òg.


_bb/

Intim barbering i Bjørvika

SKREDDERSYDD: Ingeborg Schübeler og Espen Langvik synger hovedrollene i Barberen i Sevilla på Operaens intim-scene, Scene 2.. (Foto: Erik Berg)
Den skal ha tatt Rossini 26 dager å skrive, og utløste opptøyer da den for første gang ble oppført i 1815. Siden er Barberen i Sevilla blitt en av verdens mest spilte operaer. Nå er en helt ny oppsetning skreddersydd for Operaens Scene 2, med premiere torsdag, samme dag som Vollmond på hovedscenen. 
Scene 2 åpner for en mer intim versjon, med vekt på finstemt spill og detaljrik regi, meldes det fra Bjørvika.

I hovedrollen som barbereren Figaro finner vi Nasjonaloperaens baryton Espen Langvik. Han står midt i en sesong fylt av ikoniske roller, slik operaens informasjonsavdeling beskriver det i forhåndsomtalen. Fra Papageno i Tryllefløyten og nå Figaro i Barbereren, til Schaunard i La Boheme og Benjamin Sigismund i Den fjerde Nattevakt.

Hans motspiller og forviklingspartner Erosina synges av Ingeborg Schübeler Gillebo, kritikerrost som Cherubino i Figaros bryllup i fjor og finalist i årets Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Den franske regissøren Francois de Carpentries kommer med dette tilbake til Operaen etter den fargerike publikumssuksessen Don Pasquale. 

I øvrige roller finner vi bassveteranen Ketil Hugaas og Nasjonaloperaens nye bass, Petri Lindroos. Gjestesolister er Tuomas Katajala, Maria Cioppi og Luigi Pisapia, og fra Operakoret stiller Øystein Skre og Florin Demit i solistroller. Musikalsk ledelse er ved Stefano Rabaglia.
Aftenpostens anmelder mener at det er denne forestillingens største styrke at den vises på operaens Scene 2.
Når verket settes opp på denne scenen legges det opp til et detaljert kammerspill, skriver anmelderen, Ida Habbestad, som mener det gir en muligheten for bedre å oppleve mimikk og uttrykk. Men hun har innvendinger.
_..Forestillingen lugger, mest i starten, hvor jeg ikke blir tatt med storm, men må vende meg til forestillingens koder. Og der den lille scenen lar oss følge allting tett, fordrer den også en detaljert presisjon som orkesteret ikke helt beherske ennå, skriver Aftenpostens anmelder under tittelen Artige forviklinger.

_bb/