Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl






Finn mer i BLOGGARKIV under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Film: Kongens tale (Brit.)

TRAUMATISERT: Colin Firth i rollen som Kong George VI - Dronning Elisabeth IIs far - som ble behandlet for stamming av en selvlært australsk logoped da han mot sin egen vilje måtte hoppe inn som konge etter sin abdiserte bror Edvard.. (Foto: Filmweb)


Er vi alle blitt monarkister?

Historien om hvordan en selvlært logoped, med erfaring med krigsskadde veteraner fra den første verdenskrig, lærte et traumatisert og stammende britisk kongsemne å snakke til en hel verden om den neste verdenskrigen..

Film: Kongens tale (Brit.)

Regi: Tom Hooper

Med Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Claire Bloom, Derek Jacobi 

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6 

(Sist oppdatert 28.februar 2011 kl. 0830: Kongens tale, den britiske filmen om Kong Georg VIs talefeil, stakk av med fire priser under nattens Oscar-fest i Hollywood - for beste film, beste regi, beste originalmanus, og prisen for beste mannlige hovedrolle til Colin Firth. Danske Susanne Biers I en bedre verden fikk prisen for beste ikke-engelskspråklige film..)


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva er det som gjør at millioner av mennesker over hele verden strømmer til en pinlig historisk korrekt film om en konge som stammer, og at filmanmeldere over hele verden kaster toppkarakterene etter den samme filmen? Er vi alle blitt monarkister? Nei, vi hadde nesten sagt tvert i mot..! Så hva mener vi med det?

Med det mener vi at filmsensasjonen Kongens Tale - årets suverene favoritt i det nært forestående Oscar-racet i Hollywood, strengt tatt handler om det høyst ukongelige begreps-settet Frihet, Likhet og Brorskap..!

Joda, vi snakker om glitrende skuespiller-innsatser fra alle medvirkende, et praktfullt filmmanus, solid, om ikke spesielt nyskapende regi – og altså en praktfull historie. Ok, så hva mer?

DRONNINGMOREN: Elisabeth I, Berties kone, her vidunderlig spilt av Helena Bonham Carter, fant den selvlærte logopeden via en tilfeldig venninne.. (Foto: Filmweb)


En kuet og vettskremt guttunge som begynte å stamme da han var åtte år gammel, et følsomt barn som led av akutt nervøs anspenthet, vanskeligst av alt var å uttale k’en i konge – og mest redd var han for sin egen far, Kong Georg V.

Når så broren, Edvard, insisterer på å gifte seg med en amerikansk nyskilt kvinne fra Baltimore med dårlig skjulte nazisympatier i denne førkrigstid, og derfor må abdisere, inntreffer det forferdelige at Bertie (Colin Firth), som familie og venner kalte vår mann, simpelthen må bli konge!

Inn kommer australieren Lionel Logue (Geoffrey Rush). Når alt annet er prøvd, finner Berties kone, Elisabeth, (som vi i vår tid har kalt Dronningmoren, hun døde i 2002, her vidunderlig spilt av Helena Bonham Carter), denne smått eksentriske ”logoped”, som strengt tatt ikke har annen utdanning enn at han har hjulpet krigsskadde veteraner etter første verdenskrig til å snakke igjen etter krigsredslene.

SELVLÆRT: Lionel Logue, (Geoffrey Rush), en selvlært australsk logoped, insisterte på full likestilling med kongen for å kurere ham for stamming.. (Foto: Filmweb)


Så Berties traumer - riktignok fra et helt annet liv, med en truende og skremmende oppvekst som en av kongens tre sønner, er ikke fremmed for Logue.  Eldstemann, Johnny, var epileptiker og døde som tolvåring etter å ha vært holdt bortgjemt fra omverdenen i hele sitt liv på grunn av sitt handicap. Livet som kongebarn var ikke noe liv på roser..

Logue insisterer på at Bertie og han skal legge til side alle titler, det skal herske full likestilling mellom pasient, Bertie, og ham selv, de skal kalle hverandre med fornavn, pasienten må komme til ham i hans kontor, her skal det ikke være noen tilkallling av ham til palasset, kort sagt, dette skal være en likestilt og demokratisk prosess.

Helt uhørte regler for en som hersker over en femtedel av verdens folk, selvfølgelig.

Men smått om senn må Bertie gi etter. Og han må innrømme at han aldri har snakket med noe menneske om sine plager, særlig ikke med noe vanlig menneske..

Slik gikk det til at den talen som Kong Georg VI holdt i forbindelse med britenes krigserklæring mot tyskerne i september 1939, overført på radiolinjer over hele den ”frie” verden den gang, fikk den dystre og skjebnetunge formen, med de lange og nølende pausene, som for å gi plass til alle de frykteligste skrekkbilder som tilhørerne kunne mane fram for sine indre blikk. Bilder som altså seinere skulle erstattes av så fryktelige bilder at man aldri tidligere kunne trodd det var mulig. Talens høyst passende dysterhet skyldtes altså at mannen som framsa den var under behandling for en talefeil hos en uskolert, eksentrisk, men omsorgsfull australsk bløffmaker..
Kort sagt, en eventyrlig historie..

-bb/


SISTE: De amerikanske distributørene av Kongens tale har besluttet å dempe lyden på kongens banning i terapiscenene med Lionel Logue for å kunne vise filmen for ungdom under 17 år.. Colin Firth tar avstand fra dette grepet, som han anser for å være et sensurinngrep, melder BBC.

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Lulu-regissør med skarp kritikk av operaen

 

KATASTROFALT: Vår egen Stefan Herheim, fra Ammerud, er ansett som en av verdens fremste operaregissører. Han er sterkt kritisk til vår nyeste kulturstolthet - Operaen i Bjørvika.. (Foto: Kristin Svorte) 

 

- Altfor trange verksteder-

altfor få opera-produksjoner

 

Ammeruds store opera-sønn, Stefan Herheim, viser ingen nesegrus beundring for måten vår nye opera blir brukt på. Han mener at vår nye store kulturelle stolthet er i ferd med å bli redusert til et helt vanlig kulturhus..

 

 

Den norske suksessregissøren Stefan Herheim, oppvokst på Ammerud, men bosatt i Tyskland og allerede med en imponerende operakarriere over hele verden, er tilbake i Oslo – med det som er blitt kalt operalitteraturens farligste kvinneskikkelse, Lulu av Alban Berg. Regissør Herheim kaller det en kynisk og grotesk operette.

I et intervju med programleder Helle Vaagland i NRK1s kulturprogram Nasjonalgalleriet i forbindelse med gårdsdagens premiere tok en svært frittalende Herheim fatt i det han mente var store mangler ved vår nye, store norske stolthet, operaen i Bjørvika.

Han mente det var nærmest katastrofalt, når vi har fått et slikt flott signalbygg, at det ikke blir produsert mer opera der. 

- Den nye norske operaen er en nasjonalskatt, et landemerke for norsk kultur - man går bokstavelig talt på operaen, det vil si, man tråkker på den. Men jeg etterlyser innhold, og det må defineres hver gang man produserer en ny oppsetning.

- Det er nesten katastrofalt at det nesten ikke er blitt produsert egne forestillinger i dette huset - det er produsert et veldig lite antall - og det representerer en kjempeutfordring å skulle gi dette rommet virkelig innhold.

- Det er veldig mange ting som er fantastisk rikt ved dette bygget - det er satset på representasjon, det skal utstråle noe positivt, men samtidig gjør det infrastrukturelle at det ikke er optimalt å arbeide der. Verkstedene er for  eksempel en katastrofe. De er altfor små, sa Herheim.

Han pekte tilbake til Folketeatret der han selv tilbrakte mye tid som barn på besøk hos sin far som var bratsjist og satt i orkestergrava.

- Men Folketeatret var jo aldri sprengt. Hvis det var slik at man ville spille opera for flere mennesker kunne man jo gjort det på mange andre måter enn å bygge et slik bygg. Slik det er nå brukes operahuset til mange andre ting enn opera og ballett. Det er blitt et  kulturhus..

- Og det er du ikke fornøyd med?

- Men det var jo ikke det det ble bygget for..

LULU: Hun er blitt kalt operaverdenens farligste kvinneskikkelse. I går, onsdag, hadde Alban Bergs opera Lulu premiere på operaen med Gisela Stille i tittelrollen. (Foto: Erik Berg)

Herheims Lulu-versjon er en co-produksjon med Det Kongelige Teater i København, der den hadde premiere i oktober 2010. En genistrek, mente NRK den gang. Berlingske Tidende og Jyllands-Posten var begge panegyriske i sine anmeldelser, og Kristeligt Dagblad oppsummerte ganske enkelt: en åbenbaring og en sand teatertriumf.

NRK P2s anmelder Ragnhild Veire var i kulturnytt i morges svært fornøyd med sangerne og orkesteret, og også med det vesentligste av regiarbeidet, men tok et lite forbehold om at forestillingen var litt distansert.
 Lulu handler om en kvinne som forfører sine omgivelser, men blir brukt av andre. Både kvinner og menn tiltrekkes av henne – hvorpå de én etter én møter sin bane. Med dette som bakgrunn har Lulu blitt omtalt som den farligste av alle operaens kvinneskikkelser. Men bruker hun seksualiteten for å manipulere – eller er hun et offer i en brutal verden?


(Sist oppdatert 18.februar 2011: Lulu er et høydepunkt denne operasesongen, slik Tannhäuser var i fjor, skriver Aftenposten. Om man vil se regikunst av ypperste klasse og høre genial musikk som gir noe skikkelig å bite i, så er det bare å kaste seg over usolgte billetter, skriver avisa. Dagbladet er ikke like begeistret, og mener at det bare var Terje Stensvold og Gary Lehman av sangerne som bar sine roller, mens man savnet den erotiske utstrålingen hos Gisela Stille i tittelrollen. ..-på forestillingen onsdag var det som om nærkontakten med Lulus bærende akse kom og gikk, skriver Dagbladets anmelder.)


Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Drømmen om Fjordbyen..

Den første presentasjonsfilmen om Fjordbyen ble laget til årskonferansen for Fjordbyen Oslo våren 2004. Byen kommer forsøker på en uhøytidelig måte å vise folks ønsker, drømmer og visjoner for Fjordbyen anno 2004. Den inneholder også korte intervjuer med politikere, arkitekter og utbyggere. Et interessant tilbakeblikk på holdninger og meninger om Fjordbyen for ikke mer enn seks år siden. Når man ser denne filmen i dag er det fristende å fastslå at Fjordbyen var en drøm som svant.. Så mange luftige drømmer, så få resultater som samsvarer med det man kunne forvente av all den luftige politikersvadaen.. Filmen ble laget av Sunde & Reisop Arkitekter og filmstudenter i samarbeid med Fjordbykontoret.  
-bb/bjorvika.org

Nå kommer filmen om Justin Bieber

NEVER SAY NEVER: Filmen om Justin Bieber får overraskende gode anmeldelser..


Dokumentarfilmen om popfenomenet Justin Biebers liv, «Never say Never», har hatt premiere i USA. Og selv om tilårskomne avisanmeldere generelt har tungt for å forstå 16-åringens appell, får filmen overraskende gode anmeldelser.
I skrivende stund har den en gjennomsnittlig score på 5.8 av totalt ti, etter at nettstedet Rotten Tomatoes har lest 53 anmeldelser fra forskjellige medier, skriver Dagbladet.
- Selv om alle som trenger å bli overbevist om det, ikke vil røre denne filmen med en fem meter lang stang, bygger den en overbevisende argumentasjon for at stjerna er mer talentfull enn tenåringsstjerner flest. Den er like mye en legitim dokumentar som en 3D-konsertfilm og leverandør av pikehyl, skriver filmbransjebladet Variety om filmen som kommer på norske kinoer 23. mars.

Filmpris: BAFTA til Menn som hater kvinner

Den første filmen i Milennium-trilogien til Stieg Larsson,  Menn som hater kvinner, ble sensasjonelt tildelt den prestisjetunge britiske filmprisen, BAFTA, som beste utenlandske film i London i natt. Filmen, med Noomi Rapace (bildet) og Michael Nyquist i hovedrollene, hadde premiere i Norge i mars 2009. 

Den britiske sensasjonsfilmen Kongens tale, som går på norske kinoer nå, fikk til sammen sju priser, bl.a. til Colin Firth for beste hovedrolle og Helena Bonham Carter og Geoffrey Rush for henholdsvis beste kvinnelige og mannlige birolle. The Social Network, Facebookfilmen, stakk av med prisen for beste regi til David Fincher..
Med tolv Oscar-nominasjoner og seier både i Golden Globe og BAFTA er det umulig å tenke seg at ikke Kongens tale skal ta en full seier også i Oscar-racet. Natalie Portman tok prisen for beste kvinnelige hovedrolle i Black Swan i BAFTA akkurat som i Golden Globe..

-bb/