onsdag 29. september 2010

Et bilde fra den gang


MINNER: Plutselig settes vi 62 år tilbake i tiden.. (faksimile Aftenposten)






Den lange veien 
til Nesodd-båten.. 


Plutselig kommer et bilde i avisa av en bok som er skrevet om arbeiderpartiets lange vei og man er med ett slag 62 år tilbake i tiden. For bildet på forsiden av denne boka forestiller deg selv og hele din familie på vei til Nesoddbåten i 1948. Det har vært en lang vei for arbeiderpartiet, men lang har også veien vært for oss på bildet, tenker vi. 
Det var en stor begivenhet i familien da bildet sto på forsiden av Aftenpostens aftenutgave den gang. Torvballene vi ser på bildet har sammenheng med byggingen av skulptur- og fonteneanlegget som fortsatt ligger der utenfor rådhuset
Rådhuset var nettopp tatt i bruk året før, i 1947, og to år etter, i 1950, ble det offisielt åpnet. Grunnsteinen ble riktignok lagt ned i 1931, men byggingen ble forsinket av krigen, står det i Store norske.
Jeg har et tydelig kutt i panneluggen etter en protestaksjon tidligere på sommeren. Det skjedde på en annen familiehytte, i Trolldalen i Bamble, da jeg ikke fikk lov å være med familien på krabbefiske om kvelden.
Hva mer kan vi lese ut av bildet?
Far med hatt, i kontrast til de oppbrettete ermene, mor og barna med kjeledress-lignende klær, som ingen bruker i dag. Og kusine Berit til venstre i bildet med hatt og kåpe. Så kom hun da også fra en fin direktørfamilie på vestkanten..
Den viktigste grunnen til at dette bildet er valgt som omslag til denne boka kan være at det er et bilde på Familien, i en tid da landet var i ferd med å komme på fote etter krigen. Familiesamhold var en dyd. Ennå en femten-tjue års tid.
Og det er et slående bilde på hvordan det var før biltiden: Mor og far på vei til ferie med storfamilien bærer en sekk og en koffert hver. Det var det vi trengte til en to ukers ferie for seks den gang.
..bb

mandag 27. september 2010

Ballettslakt på operaen

ÅRSTIDENE: Gris og konsentrasjonsleir i smakløs forening.. (Foto: Erik Berg)


Kritikerslakt
av Årstidene


Jo Strømgrens Vivaldi-ballett - "smakløs og ensformig"..


Operaen øker sin oppslutning i befolkningen, og 74 prosent sier, ifølge en undersøkelse (se artikkel nedenfor) at de ville overvære en forestilling på operaen om de praktiske forutsetningene lå til rette for det. 
Men operaens egenproduserte oppsetninger er ikke populære hos kritikerne. På forsommeren var det Jorden rundt på 80 dager som fikk gjennomgå. Denne helga var det Jo Strømgrens Vivaldi-ballett Årstidene som fikk mildest talt labre kritikker i  avisene.


Ensformig


Gris og konsentrasjonsleir i smakløs forening. Ensformigheten tar overhånd til tross for mange sceneskift, skriver Aftenpostens ballettanmelder Inger-Margrethe Lunde
Mye i Årstidene kunne vært bedre hvis det ikke hadde vært for dansen. Ettersom forestillingen skrider frem, oppleves det null variasjon. Det er det samme bevegelsesmønsteret i forskjellig forkledning, skriver Aftenpostens anmelder.


Underholdende


Grunn, men underholdende, skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad under tittelen Skiftende skydekke
Jo Strømgrens Årstidene er som været: Verd å prate om, men varierende, mener Hobbelstad, som karakteriserer forestillingen som oppfinnsom og original, men den føles for lettvint i lengden.


Forestillingen får poeng for underholdningsverdi, men mangler nerve og kompleksitet, skriver Dagbladets anmelder.

Operaen øker

OPERAEN I BJØRVIKA: Kraftig økning i interessen for opera siden Den norske opera flyttet fra Youngstorget.. (Foto: Bjørn Bratten)


Tre av fire
vil i operaen


En ny undersøkelse viser at 74 prosent av det norske folk ønsker å overvære en forestilling i Operaen. Siden åpningen i 2008 har Den Norske Opera & Ballett også fått et langt yngre publikum. – Gledelige tall, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.
Mediebyrået MEC har gjennomført to undersøkelser knyttet til Den Norske Opera & Balletts virksomhet. Nordmenns generelle inntrykk og oppfatning av Operaen – og en brukerundersøkelse basert på rundt 30 000 publikummere. Undersøkelsene viser at Den Norske Opera & Ballett har fått et yngre publikum og at det generelt er betydelig aksept for Operaen i den norske befolkning.
  • 74 prosent av de spurte er positive til å se en forestilling i Operaen – hvis de praktiske forutsetningene ligger til rette for det.
  • 61 prosent har et godt inntrykk av Operaen, mot 43 prosent i en lignende undersøkelse fra 2009.
  • Publikumsgruppen som har økt mest er single, kjøpesterke mennesker fra 25-49 år, som utgjør 16,6 prosent av publikum, mot 12,8 prosent siste året på Youngstorget. Andelen par uten barn, småbarnsfamilier og veletablerte familier har også vokst betydelig.

fredag 24. september 2010

Kulturhelga: Ny Skavlan-sesong truer


SKAVLAN IGJENOrker vi en ny sesong med Fredrik Skavlan? Bildet er fra opptakene til kveldens program med bl.a. Arne Treholt og Anne Holt.. (Foto: NRK)






Orker vi en sesong til? 


Det skal innrømmes at vi til tider har vært blant dem som har opplevd en viss materialtretthet i Skavlan-tittingen..

Orker vi en sesong til med Skavlan? I kveld blir spørsmålet akutt, for da kommer Fredrik Skavlan med en ny sesongpremiere, åpenbart etter samme lest som så mange ganger før.
Det skal villig innrømmes at vi til tider har vært blant dem som har opplevd en viss materialtretthet i Skavlan-tittingen.
Det har ikke vært snakk om noen avskyreaksjon mot det som noen opplever som tilløp til intimitetstyranni, men det hender jo man spør seg:  orker vi disse invasjoner i de deltakende intervjuobjekters private forhold. Og så kan det holde hardt når han går på som hardest.
Men i det store og det hele er Skavlans programform preget av en journalist/programleder som har som fremste egenskap en velstemt blanding av empati og innlevelse med andre mennesker, paret med en fin evne til å få gjestene til å samtale både bredt og dypt om til dels både dyptloddende og ikke særlig dyptloddende emner.
Hans beste egenskap, og her rager han høyt over vår egen nummer to i bransjen, nemlig Anne Grosvold, er at han er flink til å la samtalen gå uten at han selv nødvendigvis må blande seg så mye inn. Grosvolds frykt for ikke å være sjefen til enhver tid gjør forskjellen mellom de to slående..
Dette er et interessant fenomen. Om vi skal klamre oss til kjønnsklisjeene skulle det vært omvendt..
Til Skavlan i kveld kommer Arne Treholt og Mona Sahlin, to mennesker som begge har solid erfaring med personlige nederlag. Erica Jong, amerikansk forfatter som skrev en verdensberømt superbestselger om kvinners mot på kjærligheten for mange år siden. Anne Holt og Robert Aschberg, en norsk krimforfatter og en svensk forfatter/journalist, begge med mange bøker på samvittigheten.
Mediene har allerede røpet at Anne Holt går hardt ut mot Arne Treholt under programmet og sier han har sveket Norge. Noe som gjør Treholt sinna.. Norske Christel Alsos har ansvaret for musikkinnslaget.
Og sånn går nå dagan..
 Så da blir spørsmålet - hvor lenge holder denne formelen? Det gjelder forsåvidt hele Gullrekka. Når tiårsjubileene begynner å ringe i øra for noen og enhver må det nok tenkes nytt. Fredrik Skavlan var første gang på lufta med dette formatet med Først & Sist i 1998-99. Ti år er lenge på TV. I år har NRK-ledelsen unnskyldt seg med de store omkostningene med MGP og fotball-VM. Neste år kommer Ski-VM. Skal det så bare hangle videre? Ja, så lenge truselen fra konkurrenten ikke er hardere, så gjør det nok det..
 ..bb

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans 
Normann Dahl






"Jeg synes nå det at når du får et pizzabud fortere enn ambulanse - da er det grunn til å klage!


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

torsdag 23. september 2010

Nettbanken - like sikkert som banken?

HACKER-ANGREP?: Lørdag i forrige uke fikk vi beskjed - da vi gikk inn i nettbanken til DnBNOR for å betale regninger - at nettbanken skulle være stengt i ei uke.. I går åpnet nettbanken igjen. Hva har skjedd?  (Foto: Bjørn Bratten)

  
Mystisk melding på DnBNORs nettbankside
 
Hacker-angrep
eller bankfadese?


Hva ville du sagt om du satt med en bunke med regninger og fikk beskjed om at nettbanken var stengt ei uke på grunn av tekniske oppdateringer av systemet? 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Eller enda verre: Du var bedriftskunde med mange sultne kreditorer som ventet på dine innbetalinger og det ble forkynt fra bankens side at bedrifts-nettbanken var stengt fram til 5. juni klokka 2300 - uten at det ble sagt noe om hvilket år det var snakk om?

Det skjedde med oss i uka som gikk. Først i går, onsdag 22.september,  fikk vi tilgang til nettbanken igjen, og der var alt som normalt - bortsett fra at det var lagt inn en kunngjøring om at nettbanken stenger førstkommende lørdag, altså samme dag som nettbanken skulle ha åpnet igjen, ifølge den meldingen vi fikk på nettbanken forrige lørdag. 

Pussig

Det pussige sammentreffet fikk oss til endelig å ringe banken og spørre hva i all verden som skjer.
Men først, la oss ta det fra start: Ovenstående melding møtte oss da vi sist lørdag, 18.september på formiddagen, gikk inn på nettbanken for å betale regninger. Meldingen forteller at nettbanken av tekniske årsaker skal være stengt i ei uke og at nettbanken for bedriftskunder skal være stengt helt til 5.juni, uten at det altså fremgår hvilket år det er snakk om...
Jeg trodde ikke mine egne øyne. Kan banken helt uten forvarsel stenge nettbanken i ei uke? Eller et drøyt halvår? Hvor mange nettbankkunder har hvor mange bankforbindelser som venter på innbetalinger, hvor mange regninger forfaller i løpet av ei uke, eller et halvår? Hva sier inkassobyråene - de kan jo få gode dager. Men hvordan er det mulig at banken kan gjøre dette? Kan det være riktig?

Hackere?

Kan det være hackere som gjør dette - og handler det kanskje om bare meg?
I et anfall av rasjonalitet, eller hva vi skal kalle det, tenkte jeg at ei uke skal mine kreditorer klare å vente. Men annehver dag gikk jeg inn på nettbanken for å se om den fortsatt var stengt. Selv om jeg altså ikke kunne tenke meg at denne stengningen var reell.

Så tok jeg bilde av meldingen for å ha noe å vise til hvis noe faktisk skulle skje. Så tipset jeg Dagbladet og ventet i et par dager på et flott oppslag om hackerangrep på hundretusener av nettbank-kunder. Ingenting skjedde.

Ikke særlig interessert

I går, onsdag, var det plutselig tilgang igjen. Da ringte jeg kundeservice. Vedkommende mannsstemme var ytterst forekommende, men ikke særlig interessert. Han forsøkte å få meg til å forstå at jeg tok feil. Nesten forvirret virket han når jeg sa at det strengt tatt ikke var så viktig for meg å finne ut av dette, men kanskje det var viktig for banken, av hensyn til kundenes sikkerhet?
Jeg fortalte at jeg hadde bilde av meldingen og kunne sende det til banken. Ok, send det til oss så skal jeg sende det til teknisk og så skal de se på det. 
Sa han og syntes han hadde vært grei. Så nå venter jeg på svar fra banken. For sikkerhets skyld sendte jeg kopi til Dagbladet.


Torsdag 23.september kom dette svaret fra banken:



"Sist helg var nettbanken nede noen timer pga. oppdatering.. Det ble da lagt ut en plakat som var ment for førstkommende helg. Dette var en feil fra vår side. 
Vi beklager dette. 
Nettbanken har imidlertid vært  åpen etter disse timene natt til sist  lørdag".



Banken gir altså ikke svar på hvordan det kunne ha seg at vi fikk denne plakaten opp på nettbanksiden lørdag formiddag og flere dager fremover, helt til onsdag. 


 ..bb

(historien er sist oppdatert 23.september klokka 2006)

tirsdag 21. september 2010

Byrådet puser med de Munch-ansatte


FOR SEINT?: Byrådet puser med de Munch-ansatte etter at Lambda-motstanderne ladet de tunge kanonene i forrige uke. 2.7 milliarder kroner er nå avsatt til Lambda og Deichmanske.. (Ill.: Hav Eiendom og Bjørn Bratten)



Lambdamotstanderne 
ladet de tunge kanonene

En professor-tett delegasjon med Lambda-motstandere dukket opp på byrådslederens kontor. Ei uke seinere kom det løfter om 47 millioner kroner til "det gamle" Munch-museet..

(Oppdatert 28.september klokka 0915 og 30.september klokka 0950))

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv 


Professorene Francis Sejersted, Rune Slagstad, Erling Sigvard Skaug, daglig leder i Oslo Byes vel, Jan Sigurd Østberg, og tidligere leder av Park- og Idrettsetaten i Oslo kommune, Ida Børresen. Det var en prestisjetung delegasjon som troppet opp på parketten hos byrådslederen i rådhuset den 20. september.

Ei uke etterpå, mandag 27.september, troppet en tilsvarende tung byrådsdelegasjon opp på Munch-museet for å fortelle at byrådet vil gi 47 millioner kroner mer til museet i neste fireårsperiode. Det meste av økningen går til nødkonservering, ifølge Aftenposten.

- Dette er kjærkomne penger. Vi tyner konservering ut av hver femtiøring, forteller konserveringsleder Mette Havrevold. 
Det er ingen hemmelighet at de ansatte på Munch-museet i årevis nå har krevd en mer romslig bevilgningspolitikk fra byrådets side. Mange mener at sulteforingen av Munch-museet er mye av årsaken til at de Munch-ansatte har vært lette å be når det gjelder flyttingen av museet til Lambda og Bjørvika. 

På grunn av denne sulteforingen må flere hundre av Edvard Munchs malerier nødkonserveres før de kan flyttes til nytt museum i Bjørvika. Nødkonservering går stort sett ut på å feste løs maling på maleriene. Det antas at 200-300 av maleriene på Munch-museet skal sjekkes før flyttingen i 2014.

Men de 47 millionene var bare begynnelsen. Enda noen dager seinere ble det klart at over halvparten av investeringene  som går til kultur, byutvikling og friluftsliv i det nye Oslo-budsjettet de neste fire åra, 1.49 milliarder kroner, går til de nye kulturinstitusjonene i Bjørvika, Munch-museet og Deichmanske. Inklusive tidligere bevilgninger er den samlede summen som er avsatt til disse to institusjonene 2.695 milliarder kroner.

Professor-delegasjonen på byrådslederens kontor i forrige uke argumenterte med at det ikke var for seint å snu i flyttesaken.
Under møtet minnet Francis Sejersted om at så seint som i 2006 ville et enstemmig bystyre fortsette utbyggingen av Munch-museet på Tøyen. 

- Vi har følelsen av at flyttingen er et hastverksprosjekt på mange måter, og også sløsing med penger. Tøyen er et ideelt sted for museet. I dette unike sentrumsområdet er det gode utviklingsmuligheter og lett atkomst, mente Sejersted.
Professor Rune Slagstad mente at det ikke kunne være noen god idé å bygge et museum med lagringsbehov og konserveringsoppgaver i vannkanten.
- Dersom vannstanden blir høyere som følge av økologiske endringer, kan museet bli nødt til å flytte. Dessuten finnes ingen utvidelsesmuligheter for museet på Oaulsen-kaia, mente Slagstad.

Første fremstøt

Professor-delegasjonens fremmøte hos byrådslederen er det første organiserte fremstøtet mot flyttingen av Munch-museet  som er blitt registrert av noe riksdekkende medium såvidt vi kan se, men som vi alle vet her i Oslo øst er det ikke det eneste. Aftenposten bemerker at det er bred mobilisering i øst og vest i Oslo mot flyttingen av Munch-museet og at motstanden støttes av kjente aktører fra kulturlivet, Tøyen beboerforening, Gamlebyen beboerforening, Tøyen Nedre Kampen Vel, Grønland beboerforening, Redd Bjørvika-aksjonen, Byens fornyelse og Oslo Byes Vels 2700 medlemmer.

Her er noen av motstandernes argumenter mot flytting av Munch-museet:
  • Da Munch-museet åpnet på Tøyen i 1963 fikk Edvard Munchs kunst et varig hjem i et område der kunstneren selv vokste opp.
  • Plasseringen av museet på Tøyen var en kulturpolitisk beslutning om å spre kulturinstitusjonene i byen.
  • Bystyrets enstemmige vedtak i 2005 om å vurdere utvidelse på Tøyen var i samsvar med nevnte intensjoner.
  • Utvidelse og modernisering av museet var i god gjenge i 2006.
  • Etter valget i 2007 begynte bystyret nok en gang å drøfte flytting.
  • Beslutningen om flytting i 2009 var resultat av en hastverkspreget og ensidig prosess. Den kan ha vært påvirket av Statens kupplignende kjøp av Vestbane-tomten for å bygge Nasjonalmuseet der.
  • Nytt bygg på Paulsen-kaia kan bli dobbelt så dyrt som anslaget for Tøyen-alternativet. På den smale Paulsen-kaia er det ingen utvidelsesmuligheter, bare i sjøen og i luften.

Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA og BYDELENE 

lørdag 18. september 2010

Bjørvika: Arkeologene graver videre

DAM: Arkeolog og funn- ansvarlig Maria Valum viser fram en terning av bein og en spillebrikke av tre.. (Foto: Tom Berby)





















Damspill funnet i
Bjørvika-gjørma


Spillterninger og sko fra middelalderen har dukket opp under utgravningene i Dronning Eufemias gate, Bjørvikas nye hovedgate..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

De siste par åra er til sammen 15 opptil 18 meter lange båtvrak, alle klinkbygd på nordisk vis, og svære kaianlegg av tømmer, funnet i gjørma der hvor barcoden i Bjørvika reiser seg nå.
I disse dager er det dukket opp, i et kulturlag med leire, treflis og dyrebein i Dronning Eufemias gate, en spillebrikke av tre og en terning av bein. Den ene brikken er dekorert med parallelle sirkler rundt kanten og i midten av brikken.
- Dette er vanlig dekor for spillebrikkene fra brettspillet Dam, sier arkeolog og funnansvarlig Maria Valum.

VANSKELIG: En terning av bein og en spillebrikke i tre - trolig fra et sted mellom 1300-1500-tallet.. (Foto: Tom Berby)


 Nøyaktig

Noen av båt- og bryggefunnene er datert så nøyaktig som til høst og vinter i årsskiftet 1571-72, bestemt ut fra årringene i bryggestokkene. Det er vanskeligere å datere spillbrikkene fordi man ikke hittil har datert det kulturlaget de er funnet i.
Sannsynligvis har de havnet i Oslofjorden en gang mellom 1300- og 1500-tallet. Da var det sjø der det nå er land i Bjørvika. Denne delen av fjorden ble fylt igjen på 1600-tallet.

- Liknende terninger er tidligere funnet under utgravning av middelalderlag fra 1200-tallet, forteller Valum. I de islandske sagaene som ble nedskrevet på 12- og 1300-tallet omtales både Dam, Mølle, Sjakk og Backgammon.


 
BÅTER
Her i barcodegrøfta 
ble det funnet 15 båter 
og svære bryggeanlegg..
(Foto: Norsk Sjøfartsmuseum)

Spilte om penger

Også der arkeologene nå graver var det i sin tid store trebrygger og det man kan  tenke seg er at bryggearbeidere og sjøfolk har spilt om penger på planken. Og så har kanskje terninger og dambrikker falt gjennom en sprekk og havnet i sjøen under brygga, for seinere å ha blitt dekket igjen.
Under utgravningene i Dronning Eufemias gate har arkeologene funnet spillbrikker, lærsko og båtrester fra middelalderen.

– Til sammen har det dukket opp fragmenter av minst ti sko, der flere er så godt bevart at vi kan si noe om hva slags sko vi har funnet, forteller Maria Valum.
Lave reimsko var vanlig skotøy både i jernalderen og middelalderen. Denne typen sko er sydd sammen av såle og overlær, og snøres rundt ankelen med en lærreim. Reimsko er sydd ved bruk av en metode kalt vendsøm. Skodelene ble sydd sammen med vrangsiden ut, og skoen ble deretter vrengt fra tåa og ut. Vendsydde sko ble brukt frem til 1500-tallet.
Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA

torsdag 16. september 2010

Ukas Filmklipp

 
Apropos validering
og framsnakk 

Sporveien/Ruter snakker om validering på trikk og tog og buss og båter, prinsesse Märtha Louise snakker om framsnakk som det motsatte av baksnakk. Her kommer filmen om de nye ordene, en amerikansk festivaltraver-kortfilm fra festivaler i Cleveland og Chicago..

mandag 13. september 2010

Østkantfolk: Amanda "Force" Palacios

SISTE: Amanda (15) fra Tøyen og Viqueens-laget hennes vant Europamesterskapet i cheerleading i Praha i Tsjekkia denne helga (Oppdatert i juli 2011).. Her Amanda som nærmest svever, høyt til værs over marmoren på operaen, støttet og sikret av lagkameratene Lars Dytterud og Ben Blank. (Foto: Annette Wendelborg/Mari Holen Hauge)

Fryktløs på operaen


(Sist oppdatert 21.mars 2011 klokka 1245 og 5.juli klokka 1535: Amanda og hennes Viqueens-lag vant norgesmesterskapet i cheerleading i Stokke ved Tønsberg i mars. I juli vant Norge åtte gullmedaljer i EM, Viqueen-lagene tok fem gullmedaljer. Amanda vant sølv med sitt vanlige lag og gull med et annet der hun hoppet inn på kort varsel på grunn av en skade..)


- Om det er gøy? Ja, jeg synes det er ganske gøy..

Amanda Palacios (15) fra Tøyen balanserer med en flott akrobatisk positur på håndflaten til lagkameraten Ben Blank på operaens steinharde marmorflate.
Stuntet er ett av mange som Amanda og lagkameratene i cheerleader-laget Viqueens driver med som et ledd i treningen foran VM i Cheerleading i USA til våren.

- Vi pleier å samle noen folk over facebook og så møtes vi vil sånne stunts. Vi har vært flere ganger i Frognerparken.
- Så du er ikke redd?
- Kanskje noen ganger, når vi øver inn noe nytt, men ikke ellers. Det er jo noen som holder og støtter meg.

Ny sport

Cheerleading er den nye sporten som er blitt populær særlig blant unge jenter. Det er en tøff og halsbrekkende sport, duskene og heiagjeng-innslagene er borte, erstattet med høye svev og intens og presisjonssikker akrobatikk.

MEDALJER: Amandas medaljehøst fra Europamesterskapet i Praha helga 2. og 3.juli 2011. (Foto: Bjørn Bratten)

For noen måneder side rykket Amanda opp fra juniorlaget til seniorlaget, som kalles Force, og der også gutter er med.
Hun hadde turnet i flere år da hun oppdaget Viqueens, og har allerede rukket å være med på EM i Finland der det ble en annenplass for juniorlaget, Viqueens Unique.

TRYGT: Amanda Palacios, 
trygt på bakken.
(Foto: Bjørn Bratten)

VM i USA

I slutten av september går turen til Atlanta, Georgia i USA for en ti dagers treningsleir. Til våren blir det Orlando i Florida, til VM i cheerleading. Forutsatt at Amanda får positivt svar på sin søknad om dispensasjon fra aldersbestemmelsene som gjelder for konkurranser for unge mennesker i USA.
Stuntet på operaen ser tilstrekkelig halsbrekkende ut. Men på treningene og i konkurranser er det hele laget med 25-26 deltakere som gjør forskjellige massestunts og formasjons-opptrinn. Fem-seks av de minste og letteste, - og kanskje mest fryktløse? - jentene blir kastet opp i lufta og utfører forskjellige slags øvelser i fritt svev: salto, toe-touch, pike, kick-twist, er navnene på noen av stuntene de gjør der oppe i løse lufta.

VIQUEENS: Karianne Strand, Isabella Høst, Marthe Steffen, Andjela Gacinovic og Amanda - i aksjon..(Foto: Einar Eliassen)

Svever høyt

Amanda vet ikke riktig hvor høyt de svever når de blir kastet opp i lufta.
- Kanskje fire-fem meter over de andre. Det er vanskelig å si, vi ser jo ikke selv hvor høyt vi er..
..bb

torsdag 9. september 2010

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl





"Jeg har altså alt jeg trenger - her på øya. Men ingen byrådsleder, planlegger eller tomtespekulant - jeg kan ta rotta på.."



Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

onsdag 8. september 2010

Østkanthelga: Sigrid Øyrehagen på Galleri Kampen

GALLERI KAMPEN: Malerinnen Sigrid Øyrehagen og galleri-eier Joronn Dahl inviterer til utstillingsåpning på Galleri Kampen lørdag. (Foto: Bjørn Bratten)


"Farger og lys som aldri
slutter å forføre..


Sigrid Øyrehagens tydelige dreining mot en mer ekspressiv palett gir assosiasjoner til en fargesterk kunstner som Emil Nolde, heter det i omtalen av vestlandskunstnerens nye utstillling som åpner på Galleri Kampen lørdag.


- Noen ganger kan det flyte litt ut og det kan bli fint, sier Sigrid Øyrehagen foran åpningen av sin tredje utstilling på Galleri Kampen, denne gang med 32 såkalte monotypier.


Sigrid Øyrehagen: I full blomst (2009)
Hun snakker om sin arbeidsmetode,
monotypien, som er en grafisk teknikk der motivet males med oljefarger på en trykkplate, som så blir pålagt et fuktig papir og trykkes.

Spontan og spenningsfull

- Det er en spontan og litt spenningsfull måte å gjøre det på og bringer inn et tredje moment, et usikkerhetsmoment, i maleprosessen som kan gå helt galt, men når det lykkes gir det en ekstra dimensjon og et ekstra uttrykk, en ekstra stofflighet..
Forrige gang hun stilte ut her var temaet interiør og da handlet det mer om lys og skygge. Nå er det farger som er tema, og det blir mer malerisk, med sterkere farger, mener hun. 






Sigrid Øyrehagen: Selskap uten gjester (2010)
 
Tryllet frem

- Dette er Sigrid Øyrehagens billedverden fra en oppvekst i vestlandske stuer og inspirert av Harriet Backers mange og fargerike impresjonistiske interiører fra østlandsbygdene, skriver Jan Kokkin i en omtale.

Sigrid Øyrehagen: Grønt Interiør (2003)

- De to kunstnerne deler den samme gleden over lysets fall inn i rommet og billedflatens oppbygging i pastose strøk. Bare med den ikke ubetydelige forskjell at i Øyrehagens endelige verk er det ikke malt et eneste strøk. Bildene er tryllet frem gjennom trykkplater og trykkfarger til saftige monotypier som til forveksling er lik nettopp oljemalerier.
Med trykkplaten kan kunstneren så lage variasjoner over samme motiv der tettheten erstattes av en luftigere letthet, skriver Jan Kokkin.


Sigrid Øyrehagen kommer fra Uskedalen i Kvinnherad og har bodd her østpå i 19 år, og siden 1989 har hun hatt atelier i Trafoen på Tøyen.
..bb

Sigrid Øyrehagen: Idyll (2004)




(Sist oppdatert 8.september klokka 2056)

mandag 6. september 2010

Nettmøte(2) på Wenche's i Schweigaardsgate kl. 1400-1600.

NETTMØTE: Høstens første nettmøte på østkantbloggen skjer på Wenche's i Schweigaardsgate. Det er halvannet år siden sist.. (Foto: Bjørn Bratten)


- Håper det ikke blir 
for strigla i Bjørvika


Hilde Fløtten fra Gamlebyen sier det er med skrekkblandet fryd hun følger utbygginga i Bjørvika. Hun håper det ikke blir for strigla der..

Nettmøte:
Wenche's Café og Bar
Schweigaards gate 60


Hilde Fløtten (45), Gamlebyen, homeopat:

- Ja, det blir i grunnen lite kultur nå, med småbarn, det blir mye til at man sitter hjemme, kanskje med en tur på kino, kanskje teater nå og da. Før var det mye konserter, rocke-konserter, hva jeg husker best, jo, Springsteen i Gøteborg, Bowie, Mikael Wiehe faktisk på den lille klubben på Aker Brygge, hva var det den het, jo, Cruise - det var vel ikke mer enn 20-40 mennesker til stede, gratis inngang. Så er det jo rock i Gamlebyen, også, Dum Dum boys har nettopp vært her, Øyafestivalen, det er da absolutt noe. På kino blir det mye kritikerroste femmere og seksere, jeg kan ikke si jeg har noen favorittskuespillere, men jeg ser gjerne både norske og nordiske filmer. Hva jeg skulle ønske meg hvis noe skulle få lokket meg ut nå? Til litt vin og jenteprat? Klubbkonserter, jazz og viseklubber, det kan være fint, om det ikke blir altfor trangt.
- Bjørvika rett nedi veien her?
- Ja, det er vel litt sånn skrekkblandet fryd. Håper det ikke blir altfor strigla. Kanskje det blir enda verre enn Aker Brygge..?


Cathrine Bakke (24), Vålerenga, servicemedarbeider:

- Jeg slutter meg til Hildes planer om reggae-kvelder her på kafeen. Jeg er opprinnelig fra Finnmark, fra Alta, og er gift med en afrikaner, så jeg er opptatt av multikultur, masse musikk, liv og kunst. Og jeg er jo ikke akkurat oppvokst med sånne ting i Finnmark. Det er bare tre dager siden jeg oppdaget denne kafeen, og her trives jeg godt. Nå som jeg er gravid er det ikke så lett å komme seg ut på byen, heller, mange vakter ser med et skjevt blikk på en når en er gravid. Jeg pleide ellers å gå ut på reggae-kafeer en gang i uka. Litt dumt å få stygge blikk når du skal slappe av. Det eneste er M/S Innvik, men nå hører jeg den er solgt. Håper de fortsetter med det samme, men det virker kanskje ikke helt sannsynlig. Den ligger jo litt utafor alfarvei der den ligger. Ikke så mange operagjester å se på Innvik..




Egil Johansen (58), Grünerløkka, vaktmester:

- Om jeg hører på reggae, joda, på Grünerløkka-dagene hører jeg på litt av hvert, også reggae, og gjerne også blues og jazz. Men jeg får vel si jeg er altetende. Men så kan det vel være litt sånn at når du blir lei så trekker du deg litt unna. Men jeg har gått mye på Hvite Hesten på Grünerløkka i den tiden de hadde musikk der. Men hvis du spør om hva slags kultur jeg setter mest pris på å drive så er det vel det å sette seg ned og ta en øl og se på folk.
- Er du opptatt av det som skjer i Bjørvika - et drøyt steinkast nedi gata her?
- Ja, det har jo vært snakket en del om det etter hvert. Og nå med den nye fotgjengerbrua så blir det jo litt artig å kunne gå til fots over jernbanelinja og ned til Akerselva-munningen og de nye byggene der nede. Det har vært mye klaging på det de holder på med, vi får vel vente og se hvordan det blir..


Hilde Heimdal, Stovner, kafeeier. Alder: Hvorfor det?

- Hva jeg gjør når jeg driver med kultur? Jeg brenner for poesi. Det siste året har vi ikke hatt poesiaftener, vi prøvde oss nemlig i fjor, og det var veldig vellykket. Men så har det ikke blitt noe mer. Nå vil jeg forsøke å komme i gang igjen. Så kan folk komme med dikt de har skrevet sjøl, eller de kan ta med et dikt som de er glad i og lese sjøl. Det kan vel hende folk syntes de hadde sluppet opp for noe de hadde skrevet sjøl og så gikk de tom. Men det er viktig å prøve å få til noe her, for det bor masse flotte folk her i området, men det skjer ikke stort her i området. Hadde vært fint å få til noe annet enn rølp..Også reggae-aftener drømmer jeg om å starte, kanskje en kveld i måneden..

..bb