onsdag 28. juli 2010

Klosterenga: Bård Breivik kommer tilbake

JUBILEUM: For ti år siden stilte billedhoggeren Bård Breivik (bildet) opp til intervju i Dagbladet om sitt nye skulpturparkprosjekt i Klosterenga i Gamlebyen. Siden ble hele prosjektet liggende brakk i årevis. Nå kan det kanskje endelig bli vann i det elegante bassenget i Elefantparken, som Klosterenga nå er blitt hetende på folkemunne.. (Foto: Tom Martinsen, Dagbladet)


Kanskje blir det vann i bassenget? 


For ti år siden drømte Bård Breivik om et Vigelandsanlegg for østkanten på Klosterenga. Slik skulle det ikke gå. Men kanskje det i hvert fall blir vann i bassenget..


For snart to år siden, da vi startet opp denne bloggen, intervjuet vi en desillusjonert billedhogger, Bård Breivik, som så tungt på enda en gang å skulle sette i gang med å tenke nytt om skulpturparken på Klosterenga, som har ligget brakk siden årtusenskiftet. 
Mandag førstkommende, 2.august, kommer Bård Breivik og hans team, som det heter i kommunens kunngjøring, for å fullføre byggetrinn tre i utbyggingen av Klosterparken. Arbeidet ventes å være ferdig i løpet av fire-fem uker.

Jævla lei
- Jeg er så jævla lei av å se denne parken i alle disse forskjellige stadiene. Det verste du kan gjøre mot en bildekunstner er å be ham om å ha visjoner, og så la være å gjøre noe med dem. Det er tortur! Sa Bård Breivik den gang, i 2008, til Østkantliv.

BALLSPILL: En gang var det fullt av skulpturer her. Men ballspill er også bra.. (Foto; Bjørn Bratten)

For ti år siden, da vi intervjuet Bård Breivik første gang om denne parken, den gang for Dagbladet, var optimismen stor. Han hadde hentet nærmest tonnevis av steinskulpturer fra Kina som er hans storleverandører av ferdighogde skulpturer, og skulpturparkplanene for Klosterenga var på nivå med noe som nærmest kunne sammenlignes med Vigelandsparken der borte i vest. Men den gang var det jo allerede et ganske omfattende system med skulpturer nedover hele parken langs fengselsmuren.


Problemer
Men økonomiske problemer i kommunen, og begrensede vannressurser med utgangspunktet i Hovinbekkens lave vann-nivå, såvidt vi skjønte den gang, bidro til å bremse på den entusiastiske billedhoggerens visjoner.


DETALJER: Fine detaljer i muren som er blitt stående. Nå skal de overrisles av vann.. (Foto: Bjørn Bratten)


Ifølge kommunens pressemelding om det nye arbeidet ble byggetrinn en med bassenget, muren og skulpturplassen ferdigstilt i 2001.
I 2007, med midler fra Handlingsprogrammet for Oslo Indre Øst, ble drenering av området ved muren oppgradert, to nye vannskulpturer tilført anlegget og deler av idrettsplassen omkranset av sittebenker i stein, heter det i pressemeldingen.
I år, i 2010, ble Breivik så tildelt tre millioner kroner fra Legatet til Oslo bys forskjønnelse til ferdigstillelse av øvre del av Klosterenga, med et siste byggetrinn tre.


TOMT: Sånn har bassenget stått siden fullførelsen rundt årtusenskiftet.. (Foto: Bjørn Bratten)




Hovinbekken
Bård Breivik fortalte oss i 2008 at det som hadde skjedd den gang var at vannverket hadde bestemt seg for å heve nivået på Hovinbekken, som er den bekken som man hentet vann fra til det vannanlegget som var grunnelementet i den skulpturparken som en gang ble anlagt Klosterparken.
- Det betyr at mens vi den gang opererte med en vanngjennomstrømning på tre kubikkminutter, altså tre kubikkmeter pr. minutt, vil de nå øke til 45 kubikkminutter. Og det blir jo noe helt annet, sa Bård Breivik.

Nå skriver kommunen at Breivik med siste byggetrinn vil avsluttet øvre del av Klosterenga, slik at denne kan stå som en egen helhet i påvente av gjenåpning av Hovinbekken og eventuell videreføring av prosjektet.


Benker og trapper
Siste byggetrinn er en videreføring av det nåværende resirkulerte vannet fra muren og bassenget. Vannet vil føres fra bassenget via Ollesteinen til Slipset, en cirka 75 meter lang renne i koksgrå granitt før det pumpes tilbake. I skråningen mot idrettsplassen vil det monteres en 60-65 centimeter lang bølgende benk med en trapp til idrettsplassen. Benken og trappen vil være i lys granitt. Arbeidet vil avsluttes med anleggelse av nye lange trinn, såkalte hestetrinn, i gangstien fra idrettsplassen til Åkebergveien, heter det i kommunens pressemelding.

Finn mer i BLOGGARKIVET

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl





"Alle går vi langs den store stranden - plukker opp noe og går videre, helt til tidevannet henter oss.."

Finn mer i BLOGGARKIVET under
GLIMT FRA ØSTKANTLIV

søndag 18. juli 2010

Film: An Education (Br.)


LYKKEN?: Ingen klokker ringer for Jenny.. (Foto: Filmweb)


Jenny lærer
en lekse.. 


Film: An Education (Br.)
Regi: Lone Scherfig
Med Carey Mulligan, Peter Sarsgaard, Alfred Molina, Olivia Williams, Emma Thompson

Jenny (16) er langt over middels begavet, men ingen klokker ringer når hun kaster seg inn i et forhold til en eldre mann..

 Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6


Jenny er en langt over gjennomsnittlig begavet og selvstendig og uavhengig 16-åring – så langt over gjennomsnittet at det skaper litt problemer med filmens troverdighet, ikke minst fordi hun også ser langt eldre ut enn sine nesten 17. Men fordi den danske regissøren Lone Scherfig (Italiensk for begynnere), som her gjør sin andre britiske film, er en meget dyktig personinstruktør, og Carey Mulligan, som spiller Jenny (minner forøvrig innimellom sterkt om en ung Ghita Nørby), også er en dyktig skuespiller, blir dette likevel en svært bra film. 
Vi har ikke lest historien til Nick Hornby, som har skrevet boka som filmen bygger på, men selve handlingsrisset er ikke overvettes originalt. 16-årig begavet jente, med lys framtid og Oxford-studier vinkende i det fjerne, kaster alt overbord når hun møter sjarmerende eldre playboy, og hverken hun eller foreldrene, særlig ikke foreldrene, klarer å stå i mot det ras av herlige konserter, kunstopplevelser, Paris-turer osv. som David, spilt av Peter Sarsgaard, bombarderer dem med – og i det fjerne, selvfølgelig, vinker en lys framtid med fjonge biler og et herlig og underholdende liv langt fra hverdagens knappe kjas og mas. Ikke noe nitrist universitetsliv med bøker og kviser! 


PLAYBOY: Spent stemning når David (Peter Sarsgaard)
møter Jennys foreldre (Alfted Molina 
og Olivia Williams) første gang.. 
(Foto: Filmweb)

En mindre begavet filmskaper enn Scherfig, og et mindre begavet skuespillerteam (Vidunderlige Emma Thompson gjør et strålende innhopp som tresk rektor!) kunne ha gjort denne beretningen fra det seine femtitalls England med sine forsteinete kjønnsroller og klasseskiller til en nokså, tja, stusslig affære. Men slik det er blitt hygger vi oss, og fortviler sammen med Jenny, når ikke alt går bra. Men kanskje historien hadde fortjent en ekstra omdreining til slutt. Vi sier ikke mer.

..bb

Finn mer i lenkekjeden under FILM/TEATER/MUSIKK

fredag 16. juli 2010

Innlegg: Sommertid i byen


TØYEN: Stille gater, dovne parker - en tid for vandring.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

Sommervandring i øst

Mange foretrekker sommertiden i byen med stille gater, dovne parker og lunketempo på jobben. Og tid for en vandring dit man sjelden går.


Av KARSTEN ALNÆS

DE UNGES LIV. Som for eksempel til Tøyen. Som nettopp er blitt aktuell gjennom en bok av sosiologen Tone Huse, som skildrer hvordan denne tidligere innvandrerbydelen skifter ham og sjel etter hvert som leiegårdene fornyes, velhavende etniske nordmenn flytter inn, kafeer og barer popper opp, og mange av de fjernkulturelle urinnvånerne fra 1970- og 1980-tallet drar ut til drabantbyer der prisene ennå ikke er blitt moderne.
 Men de fargesterke rår fremdeles, ikke minst på biblioteket der de bruker internett, treffer venner og kjente, slår av en prat, leser hjemlandets aviser og magasiner.



HERREGÅRDS- BLINK. Med sommerkjensle i hver pore forlater vi imidlertid gatene og setter oss bedagelig til rette i Universitetets botaniske hage, rundt bølet til den tidligere Tøyen hovedgård, en nydelig bygning i panelt tømmer med mansardtak, oppført på en kjeller fra 1600-tallet, ombygd flere ganger, gjenfødt i en ombygning fra 1779 i en hel etasje, barokk, lav, ydmyk og imponerende på samme tid. 
Vi inntar nystekte vafler, kaffe og alskens kaker på tunet, skygget av veldige kroner, og slentrer så på singelganger rundt dammer og bed, til en innhegning der oldemors hageblomster hilser oss fra fjerne tider og ulike landsdeler.

FAUNA OG FATTIGDOM. Det er også forfriskende å krype inn i mørket i anleggets zoologiske steinbygning, der vi gjenkjenner utstoppede bjørner, gauper, tigrer, løver og aper fra folkeskolens ekskursjoner, og gleder oss over at dyra siden den gang har fått bosted bak glassvinduer, omgitt av ekte fjell, myr, skog og vann i papp, slik at de, selv om de for lengst er døde, kan se ut som de boltrer seg i sitt rette element. 
Dette er et eldorado for små barn, men vi skal videre ut smijernsporten som fører til Jens Bjelkes gate og den gamle skolen, der dikteren Rudolf Nilsen i sin tid gikk, nå som tidligere i svalende skygge fra de gamle kastanjetrærne i parken. Ikke langt herfra ligger Gråbeingårdene, og Rudolf Nilsens nummer 13, der industriarbeiderbefolkningens håp om en lykkeligere verden ble født hver dag.




DRØMMER. Drømmene om et paradis har levd lenge i denne gamle forstaden, både blant de italienske håndverkerne og kjøpmennene i trehusbebyggelsen på Grünerløkka for mer enn hundre år siden, i den katolske kirken som skjøt opp like ved Sørli plass på 1960-tallet, og blant de ulike frikirkelige menighetene som mente at de langt bedre enn statens tjenere kunne forvalte det håpet om frelse Herren hadde lovet dem. 


 I dag drømmer enkelte om at kulturlivet skal redde bydelen, de bør skynde seg med å avlegge Munch et besøk før han farer opp i etasjene i Bjørvika sammen med den nye operasjefen sin. 
Bydelen har forøvrig fått sitt navn på grunn av den frodige jordbunnen, og vi får håpe den fortsatt vil gro og trives, til tross for de nye mastodontene av glass og betong som begynner å dekke til for det skinnende lyset som til nå har strømmet inn fra sør og vest. For gatene eier en menneskelig underklang og er derfor ærlig verd en sang.


MASTODONT: 
Trelastgata, 
Operakvarteret, 
Bjørvika..

(Trykket med tillatelse av forfatteren 

Kommentar: Rosabloggene enda en gang

HIMMELSTORMERNE: Rosabloggerne kan bli de nye himmelstormerne? Svenske Underbara Clara er en av inspiratorene.. Her trykker hun et innlegg fra en som ber henne ikke å bæsje på leserne sine.. Hun har nå forøvrig flyttet bloggen sin til kultursida av avisa Västerbottens Folkblad, omgitt av en sann flora av reklame..


Rosabloggerne en gang til:

NÅ KOMMER
HIMMEL-
STORMERNE?


Det var på en måte kvinnene som la bomben under de gammeldagse avisene. Nå er det deres ansvar å reise kjerringene for en ny mediestruktur, skriver vår mann i bloggsfæren.
 
Ditt sinn monne flyve så vide omkring, det er som du glemmer de nære ting, skrev dikteren i den gamle slagerteksten, men dagens unge har funnet en måte å ordne det på, for de flyr vidt omkring på alle mulige måter;  samtidig som en opptatthet av hverdagens trivialiteter helt nær en selv er det fremherskende tema på alle de rosa bloggene som mediene er så opptatt av for tiden.

Så sosialdemokraten Arne Paasche Aasen, for han var det som skrev det, har fått både i pose og sekk..?

 
UNDERBARA CLARA: Byr på seg selv..

Men det var altså Aftenposten som denne uka fortalte om en forsker på universitetet i Oslo som mener at fremveksten av de rosa bloggene, eller altså dette at det fins svært mange unge kvinner, ja, helt ned i 14 års alderen, som skriver blogg, kan bety at vi får flere kvinner som tar del i samfunnsdebatten.
Mia Lövheim, som forskeren heter, har tatt utgangspunkt i 20 svenske jenteblogger som var mest populære i aldersgruppen 18 til 28 år, som man definerer som ”unge voksne”.
Underbara Clara er en av de svenske bloggene som har inspirert til denne undersøkelsen. Mange mener at denne bloggeren, den kristne feministen Clara Lidström, som kaller bloggen sin The kristet, fashionistiska, feministiska alternativet som du älskar! - ikke ville fått uttrykke seg såpass fritt i en mer redigert sammenheng som f.eks. i en avis..
Ironisk nok har Clara Lidström nå flyttet hele bloggen til kultursida på lokalavisa Västerbottens Folkblad, omkranset av en påtrengende flora av reklame. Det ser ikke ut til å ha gått ut over hennes ytringsfrihet.. Men det sier litt om bloggernes potensielle innflytelse, hvis de egner seg til brennbare samfunnsspørsmål, slik Underbara Clara gjør med likestillingen! Hennes kruttsterke miks av moter og moral synes å være uslåelig.
Lövheim mener undersøkelsen hennes viser at det fins et bredere spekter av kjønnsroller innenfor disse bloggene enn hva man tidligere har trodd.
Norske såkalte rosabloggere, noen av dem med utpreget feminine, intime og selvutleverende blogger, definerer ofte bloggene sine som livsstilsblogger med fokus på mote, musikk og film, der deres egne synspunkter er den røde tråden.

Altså en slags utvidelse eller utvikling av det som etter hvert er blitt den klassiske kulturseksjonen i avisene. Mange av dem skrives og redigeres av kvinner.

Men bloggene er individuelle. Den enkelte blogger preger sin blogg helt eksklusivt. Det interessante som vi nå skal komme til er at det på sett og vis er kvinnene som har lagt bomben under de gammeldagse avisene.

UNDERBARA CLARA: Har flyttet bloggen sin til førstesida på lokalavisa Västerbottens Folkblad..

I årevis har avisene søkt å tekkes de unge kvinnene, men resultatet har vært en fornærmelse mot de fleste kvinners – og menns - intelligens. Vi trøkker et bilde av Britney Spears, så har vi kvinneleserne også, kan være en spissformulert variant av holdningen som med god hjelp fra den teknologiske utviklingen har vist veien til den mulige tilstundende tilværelsen under seks fot jord – for gubbeavisene.

Så kanskje skal de unge rosabloggerne, kvinnene, bli redningen? Skal velskrivende unge kvinner med bakgrunn i blogg-virksomheten i unge år bli de nye himmelstormerne?. Det er lov å håpe.
Nå er markedet vidåpent for at de unge kvinnene tar ansvaret og står i spissen for utviklingen av en ny mediestruktur..! Hører dere!

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

torsdag 15. juli 2010

En helt annen blogg


..åpner øynene og stirrer rett  opp
i et gråmelert tak i min nesten 
helt nye leilighet. 
veggene er også grå, 
men dypere i fargen..


Det fins så mange slags blogger..


Sånn går det når en mann, godt voksen, skal prøve seg på den innadvendte, følsomme, feministiske rosabloggformen. Rosa ble det i hvert fall ikke. Litt vel dystert, kanskje. Men artig óg:




..går ut, tar heisen ned alle etasjene, inn i bakgården, hvor det lukter kumøkk. 
de er nettopp ferdig med å 
legge utover jorda 
som skal bli plen. 
seinere i dag skal det regne, 
i strie strømmer. 
hvordan skal det gå med jorda, da..




..rusler bortover gata med 
kamera over skulderen. 
stiv i beina, forsøker å 
rette ryggen, det er lettere 
sagt enn gjort..



..tar bilde av tre somaliske 
kvinner med barnevogn, omhyggelig 
innhyllet i svære svarte kapper, 
må ta bildet bakfra, slik at det 
blir anonymt..











..så forstår jeg at slike 
bilder er blitt tomme 
klisjeer, i hvert fall 
her på tøyen. (oj, nå må 
jeg passe på her – 
dette blir ikke særlig rosa 
og konfliktløst – konflikt, 
nei, det skulle tatt seg ut..)




..parken ligger grønn og innbydende, 
en pakistansk kvinne i et 
brudefølge løper med 
flagrende knallgrønne gevanter 
etter barna sine langs de 
gruslagte stiene..


..kamera for seint i gang – 
men trærne står der som tause støtter, 
fulle av liv og grønnsvær, 
mange av dem eldgamle, 
furet og værbitt. trærne er 
tilstrekkelig vakre. 
hvordan skulle det tatt seg ut
med en flagrende pakistaner. 
fins det flagrende pakistanske 
kvinner i rosa blogger? Det hadde vært fint, da.

 ..tilbake: 
hvorfor alt dette grå? fordi gråmaling er billig for den som skal male en ny leilighet for noen de ikke vet hvem er. nøytralt. ja, nøytralt. grått. som en grå dress. men jeg går aldri med grå dress. jeg går aldri med dress. den jeg har i skapet er forresten grå. men jeg går aldri med den. nå er alle de gamle døde. de nye døde synes det er helt ok med svart dongeri..
nå kom regnet. det går bra med jorda..


Alle foto: Bjørn Bratten

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl





"Her i vannkanten krabbet noen salamandere i land - etter en tid opp i trærne - og etter lang, lang tid ble de BYRÅSJEFER.."





Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

tirsdag 13. juli 2010

Kommentar: Når jentene skriver blogg..

VOE.BLOGG.NO: Skrevet av 14 år gamle Emilie Nereng på Hønefoss, som debuterte som popstjerne tidligere i år. Den mest rosa bloggeren. Svært populær. Og svært ung. Denne uka, 3.januar 2011, la hun ned virksomheten..



"Rosabloggerne": Mye stil, lite innhold..


Vakre, smakfulle, sterkt preget av kreativ innfallsrikdom. Og en innforstått intimitet. Les om jente-bloggene..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Når jenter og unge kvinner skriver blogg kaller mediene det nettdagbøker og skribentene kalles rosabloggere. Mange av bloggene er hverken veldig rosa eller veldig mye dagbøker. Men de fleste av dem er vakre, smakfulle, sterkt preget av kreativ innfallsrikdom. Og en innforstått intimitet som kanskje kan være uforståelig, ja, nesten utilgjengelig for mange menn..
Sånn sett bidrar jente-bloggene til å bekrefte inntrykket av at menn og kvinner befinner seg på forskjellige planeter. Noen ganger ser det ut som det er nettopp det som er meningen..
Men de rosa bloggerne bærer bud om mer samfunnsinteresserte kvinner, mener forskerne.
Aftenposten forteller om en postdoktor ved Instiutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Mia Lövheim, som mener at de personlige nettdagbøkene bidrar til å få unge jenter til å delta mer i diskusjoner i offentlige sammenhenger.. 

IKKE ROSA: Ingvild Telle, journalist/student/skribent drømmer om å reise og se verden..

Bloggene bidrar også til å få en bedre forståelse av hvilke samtaler og diskusjoner som jenter tidligere kun har hatt bak lukkede dører, sier Mia Lövheim.
For tiden arbeider hun med sitt forskningsprosjekt Young Womens values in Mediated stories on the internet.
Inntrykket av det rosa i det Aftenposten har valgt som vinkel, de rosa nettdagbøkene, blir  sterkt dempet når vi bruker litt tid på å bla i bloggene.
Hovedinntrykket er en kreativ ro og konsentrasjon, skjønnhet, estetikk, mye vakre bilder, intense skriverier om personlige ting, ja, sorger og bekymringer, ikke så mye biler, hus og fly, men mye om reiser og drømmer.
Et annet spørsmål: Hvor blir det av gutta? Hvor var det det butta? Er bloggen et typisk kvinne-instrument: Gutta surfer og spiller, jentene blogger/skriver?

Ingvild Telle er en bergensk journalist/student/skribent som skriver på ingvildtelle.com om sine drømmer om å reise, oppleve verden, akkurat nå på et drømmebesøk til Inca-land. Opplagt ikke rosa, men heller ikke nettopp himmelstormende samfunnsdebatt.


HJARTESMIL: Skriver på nynorsk 
om kjola, kjærleik, kaleidoskop, 
sløyfer, makroner og alt som er fint..

Det gir et helt annet løft enn sminkeskribleriene til voe.blogg.no, 14 år gamle Emilie Voe Nereng fra Hønefoss, som jo er utpreget mer jordnær, riktignok svevende og med mye mykfokus, som gir et litt anstrengt, kommersielt inntrykk. Den eneste som er absolutt rosa, av de vi har sett på. Emilie debuterte som popstjerne på Topp 20-konserten på Rådhusplassen tidligere i sommer.  Hun er den absolutt yngste av de rosa bloggerne som vi har vært innom. Men har hun ikke vært 14 i ganske mange år allerede?
hjartesmil.blogg.no, skrevet av Mariell Øyre, er en vakker, nynorsk-skrevet blogg om kjola, kjærleik, kaleidoskop, sløyfer, makroner og alt som er fint, også svært annerledes enn de kommersielle, selv om det er utpreget poetisk og kvinnelig.Nusselig, vil kanskje noen kynikere si.
hippiehippiemilkshake.blogspot.com innrømmes direkte at det blogges for Fretex, her pakkes sidene fulle av moteklær, fiffig, og til dels ganske elegant danderte klær fra, ja, Frelsesarmeen. Her er det grønn mote som er saken.

LOSTMYHEAD: Vet åpenbart hva hun driver med..

Maren Bjørgum skriver lostmyhead.org, en utpreget moteblogg av en ung, men voksen kvinne (21, fra Kristiansand) som åpenbart vet hva hun driver med – det er elegant, smakfullt, flotte bilder av flotte modeller, kosmopolitisk, altså slett ikke i fjortisklassen. Med litt småkryptiske, småhumoristiske tekster attpå, i de tynneste, mest elegante fonter/skrifter. Mye stil, lite innhold.




SITRONDROPS: (Nesten) ikke rosa i det hele tatt..

 sitrondrops.wordpress.com skrives av Marianne Hagland Westerlund, åpenbart bosatt i Bergen, jobber som journalist og tekstforfatter, bloggen er svært vellaget, som de fleste andre, stilsikker, svært gode bilder, ikke rosa i det hele tatt.
Titlene på de små epistlene er talende: Veranda (med flere bilder av pene unge mennesker på et bergensk tak, en av dem kan være Marianne, en annen kjæresten?), Glimt fra Berlin, En dag i juni, Om mat, kropp og totalisme, Da Nadina hadde bursdag, Kjærlighet..
Jo, ok, kanskje litt rosa til slutt der. Mariannes korte, velskrevne bagatell fra en sommerkveld på takterassen med kjæresten får hele åtte kommentarer av typen: Jeg er så himla misunnelig!. Det ser ut som dere er så lykkelige!
Jo, definitivt rosa..

(Sist oppdatert mandag 3.januar 2011)