Ekeberg: Kitschens herjinger (2)

KITSCH: Aftenpostens kunstanmelder stiller spørsmål ved om kommunen døyver sin dårlige samvittighet i kunstsaker med Christian Ringnes kvinneskulptur- planer på Ekeberg.. (Skulptur: Kirsten Kokkin. Foto: Bjørn Bratten)

Kommunen bruker kitsch

for å døyve

dårlig samvittighet?

Aftenpostens kunstanmelder kritiserer kommunens kulturdirektør — og kulturetaten vil forhåndsgodkjenne Østkantlivs reportasje om kulturdirektøren..

Har kommunen samvittighetskvaler for dårlig vedlikehold av kunstsamlingene sine, eller benytter man skulptur for å kompensere for mindreverdighetskomplekser på byens vegne?

KOMMENTAR: Lotte Sandberg stiller spørsmål ved kommunens motiver for  kvinneskulpturparken på Ekeberg..

Det er spørsmålet Aftenpostens kunstanmelder Lotte Sandberg reiser i dagens avis under kommentar-tittelen Skulptur mot dårlig samvittighet. Kommentaren handler om finansmannen Christian Ringnes planer om kvinneskulpturpark på Ekeberg, og spesielt kommunens kulturdirektør Gro Balas innlegg i Aftenposten tidligere denne måneden der hun omtaler Ringnes planer om å plassere et hundretall skulpturer til kvinnens pris på Ekeberg som en raus gave.

Samtidig stiller Østkantliv spørsmål om bilder av kulturdirektør Gro Balas er å anse på linje med statshemmeligheter. For da vi henvendte oss til kultur-etaten for å få tilsendt et portrett av kulturdirektøren som illustrasjon til denne artikkelen, ble vi, i pene ordelag, riktignok, bedt om å sende atikkelen vår til kulturetaten:

- Fint om du sender oss artikkelen du jobber med? I mellomtiden sjekker jeg om vi har et bilde, var svaret på vår forespørsel.

Vet ikke kulturetaten om de har noe bilde av kulturdirektøren? Er det slik at vi må skrive pent om kulturdirektøren for å få et bilde av henne? Dette minner om praksisen hos reklame- og PR-byråer som ønsker å selge internasjonale stjerner og ber om å få forhåndsgodkjenne reportere.

Er Gro Balas en internasjonal stjerne? Og er kommunen et PR-byrå?

Tilbake til kitsch på Ekeberg:

Det er ingen hemmelighet at vi her på bloggen ikke alltid har støttet Sandbergs syn på saker i vårt område, men denne gang synes vi hun treffer spikeren på hodet, les bare her:

- Ringnes vil oppgradere området, sikre skjøtsel og anlegge belysning. Tradisjonelt har vedlikehold og infrastruktur inngått blant kommunale oppgaver, men senere års erfaringer viser at myndighetene helst lar andre betale slikt - derfor inngår gjerne privat kapital i kommunal drifting. 

- Er det derfor Gro Balas ydmykt vil motta gaven fra Christian Ringnes? Selv har han neppe dårlig samvittighet, skriver Lotte Sandberg.

- Som flere andre velstående personer har Ringnes trolig et stort behov for å sette spor etter seg, skriver hun videre og trekker fram Knut Hamsun som mente i romanen Pan at noen gir mye og det koster dem mye, mens andre gir lite og det koster dem mye.

- Spørmålet om hvem som gir mest, må sies å være i slekt med spørsmålet om all kunst er god, skriver Lotte Sandberg, som ikke et sekund kommer inn på det pinlige spørsmålet om de skulpturene som Christian Ringnes - og kulturdirektøren - vil plassere på Ekeberg, er god eller dårlig kunst. Det skulle også tatt seg ut..

..bb

Jubileum: Østkantliv runder 30 000..

FØRST PÅ ØSTKANTLIV: En anmeldelse av Coen-brødrenes film No country for old men, med Josh Brolin i hoverollen som gal våpenfantast, - var det første innlegget på Østkantliv for drøyt halvannet år siden. (Foto: Filmweb)



Vi jubilerer: Østkantliv 
til tretti tusen!




  Den som forventer champagne, ballonger, ostekake og gratis jorda rundt-billetter til den flinkeste bloggleseren vil dessverre bli skuffet. Men les om hvordan vi tenker oss veien videre..


Kulturbloggen Østkantliv passerer i løpet av de nærmeste dagene tretti tusen klikk på vårt leserbarometer. Det inkluderer et par-tre tusen som vi friskt tok med over fra avisanesodden.no, som var denne bloggens forgjenger, og de klikkene vi bruker når vi redigerer og legger inn nye historier, kanskje i snitt en åtte-ti klikk pr. historie. Men like fullt er det en aldri så liten milepæl som inspirerer til videre innsats. De siste par ukene har vi ligget på et snitt på snaut hundre klikk pr. dag fra eksterne lesere, og det betyr at vi langsomt begynner å opparbeide oss en trofast,
om enn beskjeden leserskare.

ØSTKANTFOLK:  
Kveder Øyonn Groven Myhren, Gamlebyen..

 

ØSTKANTFOLK: 

Kryssordkongen 

Rolf Hansen i Dagbladet, Sagene.. 

(Foto: Bjørn Bratten)

Veien til videre vekst går gjennom nye nettmøter, et fenomen som åpenbart øker nysgjerrigheten blant de unge, kaffedrikkende og klikkende databrukerne på østkantens utallige kaffebarer. Vi lover flere intervjuer i Østkantfolk-serien, altså østkant-kjendiser og –doldiser, og vi tror på en videre perfeksjonering av forbruker- og veiledningsstoffet, (som det heter så fint i de ”ordentlige” avisene), slik vi nå gjør med Østkanthelga som orienterer om kulturlivet på østkanten i helgene - og restaurantspalten To bønder i byen.

Det vil også bli stadig flere tips om kulturbegivenheter ellers i uka, f.eks. under fellesvignetten FILM/TEATER/MUSIKK. Et stødig fokus på det som skjer i Bjørvika og som ingen andre medier interesserer seg for, er også svært viktig for oss, og strengt tatt vårt viktigste nyhetsmateriale.. Og så må vi ikke glemme humorseriene: 

HÅNDTEGNER: Hans Normann Dahl, Vålerenga..

 
Vrangviksposten, Dagens Filur og Hans Normann Dahls tegninger i serien Glimt fra Østkantliv, denne bloggens største stolthet, og kanskje vårt største aktivum. Til sammen rundt firehundreogfemti innlegg finner du nå på Østkantliv.  Kvikke hoder har regnet seg til at undertegnedes produksjon på bloggen langt overstiger det han presterte i lønnet arbeid..
De siste dagene har vi utviklet en ny måte å henvise på med en henvisningsstripe på ti av de viktigste stoffgruppene under logoen, slik at vi stadig kan bidra med et bredt tilfang av nyheter og bakgrunnsstoff helt oppe på toppen av siden. Ukas toppsaker vil fortsatt finnes med bilder i lenkekjeden til venstre, samtidig som vi i hvert fall i en overgangsperiode vil bringe de samme arkiv-lenke-henvisningene i denne spalten som vi vil trykke i de små henvisningsboksene under logoen. 

 

FILUR: En dikter med en karakteristisk strek, Bøler..

Og så har vi to ønsker til leserne: Bruk kommentarknappen/blyanten, men helst ikke anonymt. Og delta gjerne med ideer og innspill til vår tipsadresse: bjornbratten@mac.com. Og hvis det fins noen der ute som klør etter å være med og jobbe gratis for bloggen, er det bare å si fra!

Bjørn Bratten, redaktør

Film: Et øyeblikks frihet

FLYKTNING: Den klassiske beretningen om den lange, elendige reisen.. (Alle foto: Filmweb)

Det vanskelige alvoret

Film: Et øyeblikks frihet (Østerr./Fr.)

Regi: Arash T. Riahi

Med Fares Fares, Navid Akhavan, Ezgi Asaroglu, Elika Bozorgi, Johannes Silberschneider, Michael Niavarani

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Flyktningefilmer er en vanskelig sjanger, spesielt når filmskaperne legger sine hjerter og alle sine ressurser i at det skal være en flyktningefilm som man husker, som griper en, med både humor og alvor, et dryss av inntagende karakterer, gråtende, sjokkerte barn, men lykkelige til slutt, tragedier og solskinnshistorier om hverandre. Her har filmskaperne, med den iransk-østerrikske regissøren Arash T. Riahi i spissen, lyktes svært langt på vei med å skape nettopp dette universet rundt disse flyktningesituasjonene som vi blir fortalt om på veien fra Irans høyfjell til Berlin Alexanderplatz.

Men kritikernes reaksjoner viser hvor vanskelig det er, for de svinger mellom to-tre og fem prikker på terningen. Selv er vi tilbøyelig til å velge en femmer, vurderer en firer, før vi endelig lander på en femmer igjen. Fordi dette er en film vi kommer til å huske - en stund..?. 

Det ble publikumsprisen både på Film fra Sør og ved Tromsø-festivalen i fjor, men der snakker vi om et spesielt mottakelig og velvillig publikum. Vi andre er ikke så lette å tekkes.

SULT: Fares Fares demonstrerer kunsten å fange - og spise - en svane..

Et øyeblikks frihet har alt vi trenger i en flyktningfilm, den er godt fortalt, med en sterk åpning som forklares og forsterkes til slutt, med svært mange solide skuespillere i viktige roller, - det svenske stjerneskuddet Fares Fares er spesielt fin som sulten kurder som fanger svane i parken og meldes til det tyrkiske politiet av en kvinne som ikke kan tolerere den slags.  

Noe av problemet kan jo være at sjangeren er så begrenset, siden det strengt tatt alltid vil handle om lange reiser over snørike fjelloverganger og sult og grensepoliti og tortur osv...

Den sveitsiske Den lange veien som, i likhet med denne filmen, var Oscar-kandidat for noen år siden, fortalte nesten den samme historien, men uten de hjertegode innslagene av befriende humor og den avslappede blandingen av gode nyheter midt oppe i det elendige livet.. 


ELENDIG: Farvel til et goldt og elendig Iran..

I denne filmen ender det godt for flere av dem det handler om, og da er det nesten som det blir litt for koselig.. Så får vi likevel til slutt det alvoret vi kom for å se.

Finn mer under KULTUR

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl






"For noen år tilbake skulle kineserne komme og ta oss. Nå gir de samme kineserne oss lån slik at boligprisene skal ta seg opp.."

Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Østkantfolk: Billedhoggeren Marit Krogh

OBAMA: Marit Krogh fullfører denne uka sin byste nummer to av president Obama: Han er en spennende og fascinerende mann, sier hun.. (Fotos: Bjørn Bratten)

OBAMA PÅ TRAFO’EN

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Billedhoggeren Marit Krogh, som har hatt atelier i kulturhuset på Trafo’en på Tøyen helt siden det ble opprettet i 1974, har stor sans for USAs president Barack Obama.

Allerede før han ble president hadde hun klar et portrett av ham, men var ikke fornøyd med det. Hun skaffet seg en stor mengde bilder og avisutklipp av ham, ikke minst profilen hans, som hun ikke hadde hatt noen bilder av tidligere.

- Så var det å gå i gang helt på nytt, forteller hun.

Denne gangen vred hun litt på hodestillingen hans, og dermed fikk hun fram den spesielle nakkemuskelen som er noe av det som fremhever holdningen hans.

- Jeg er generelt opptatt av denne nakkemuskelen, sier hun.

- Dette er en viktig muskel ikke bare for billedhoggere, men også ballettdansere bruker den muskelen bevisst for å skape linjer i koreografien. 

ANNET FORSØK: Nakkemuskelen er viktig.. (Foto: Bjørn Bratten)

De siste dagene har hun gjort øynene større, men nå begynner hun å bli fornøyd. I løpet av denne uka skal hun hule ut hodet for å gjøre klar for brenning, slik at det endelige produktet blir et slags keramisk portrett.

- Jeg har stor sans for ham. Jeg synes han er en utrolig spennende og fascinerende mann. Så jeg begynte å lese bøkene hans og da ble jeg enda mer fascinert. Han har mange kloke ideer om hvordan han vil redde landet – og så har han en varme som kanskje ingen andre amerikanske presidenter enn Theodor Roosevelt har hatt før ham, sier Marit Krogh som det siste året har vært på vei hjem fra Italia hvor hun har bodd i åtte år. 

 

 BARNEHODER: Hennie, (3 1/2), 

i brent leire og i gips..

Riktignok født og oppvokst på Nordberg, men Marit Krogh har bodd i Jens Bjelkes gate og på Lille-Tøyen i 40 år før utflukten til Italia.

I det høyloftete atelieret, ett av ni billedhoggeratelierer som ligger på rekke og rad på Trafo-senterets østside, lyder kjente italienske klassisk stykker, Elisabeth Nordberg-Schultz synger Musettes Arie fra La Boheme, Aage Kvalbein spiller cello, - vi føler oss hensatt til en annen kant av Europa..

 

STEIN: Klovn, hogd ut av en grov marmorstein.. 

Marit Krogh har en klassisk billedhoggerbakgrunn fra Statens Håndverks- og industriskole og Statens Kunstakademi, men etter et halvt år ved akademiet i Zagreb i sin ungdom var det non-figurativ kunst det gikk på nesten gjennom hele karrieren. Det største verket hennes er en ti meter høy stålskulptur ved Universitetssykehuset i Tromsø. 

METAMORFOSE: "Et navn skal jo 

verket ha.. " 

Men da det tunge billedhoggeriet, med slipemaskiner og svære marmorfigurer osv., begynte å tære på helsa i seinere år, har det gått mer i portretter, og nå har hun meldt seg ledig på torvet for den som måtte ønske å lære dette krevende yrket - så det er bare å melde seg.

 Finn mer i lenkekjeden under ØSTKANTFOLK og
 www.maritkrogh.no  og hjemmesiden
web.me.com/bjornbratten

Munch: Sommer på Tøyen

SØNDAG MED MUNCH: Kunsthistorikeren Frank Høifødt, som selv har lagt opp årets sommerutstilling på Munch-museet, holdt et levende og medrivende foredrag..

(Foto: Egil Houg)

SØNDAG MED MUNCH

Kjærkommen søndag med Edvard Munch i museet på Tøyen i disse skjebnesvangre pre-Lambda-tider. 

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

I disse tider med den nye Lambda-situasjonen i Bjørvika som stadig nærmer seg kan det være på sin plass å gjøre oppmerksom på en raus samling av Edvard Munchs mest sentrale malerier og grafiske arbeider som nå kan nytes på ”det gamle” Munch-museets sommerutstilling på Tøyen.

GAMLE-MUSEET: Sommer-
utstilling i "gamle-museet"..
(Foto: Bjørn Bratten)

En utstilling som strengt tatt allerede har vært i gang et par uker, men i dag oppnådde vi tilfeldigvis den store lykke å bli vist rundt i utstillingen av mannen som har satt sammen bildene, kunsthistorikeren Frank Høifødt, som til høsten kommer med bok om vår store kunstner.

Og det er jo en luksus som nesten må oppleves, dette å bli vist rundt i Munchs kunst av en som kan alle historiene, om nervene, kvinnene, de forskjellige kunstneriske epokene, alle kunsthistoriske detaljer, alle skandaler, ikke minst pistolskuddet, som løste floken i en spesiell kvinnehistorie, men som gikk hardt utover fingrene på venstre hånd. 

VELKJENT: Syk pike - et av de 
mest kjente Munch-motivene..
(Foto: Egil Houg)

Vår rundtur startet i den store hallen der restaureringen av de store Aula-bildene pågår mer eller mindre kontinuerlig om vi forsto ham rett, der hang skisser både av de opp til ni meter lange og store bildene Forskerne og Solen, som selv om de altså kalles skisser er like store som de ferdige verkene. Her er det en systematisk opprenskning av møkk og støv og festing av løs maling på de enorme lerretene som foregår, og konservatoren Tine Frøysaker bidro med spennende innsikt.

Årets sommerutstilling viser et stort utvalg av Munchs mest kjente og betydningsfulle verk, som Skrik, Madonna, Vampyr, Kvinnene på broen, Kyss, Marats Død, Sjalusi og Stemmen – men utstillingen viser også en rekke bilder som vanligvis ikke henger på museets vegger. 

UVANT: Edvard Munch i støvfrakk, som 

det het den gang, - hatt og slips! 

Ikke et selvportrett vi ser så ofte..
(Foto: Egil Houg)

Om noen skulle være opptatt av de mer stormfulle sider av framtida, vi tenker selvfølglig fortsatt på Bjørvika og det vi her på bloggen ynder å kalle Lambda-siloen, - så var det ingen, hverken tilhørere, som f.eks. undertegnede, eller omviseren sjøl, altså Høifødt, som fant noen grunn til å komme inn på det. Bare ordet Lambda har en tendens til å uroe ellers harmoniske forsamlinger. Skal det være hyggelig, så skal det være hyggelig..

Vår søndag med Munch var et kjærkomment avbrekk i en nødtørftig mai-hverdag - et besøk vi altså sterkt kan anbefale, også uten en kunsthistoriker for hånden..


Finn mer i lenkekjeden under BYDELENE

Østkanthelga: Videodryss

Et aldri så lite kulturhistorisk og populær-musikk-historisk videodryss for å lette på stemningen gjennom en tung laaanghelg: Tre forskjellige versjoner av klassikeren Just a Gigolo: Bing Crosby, Louis Prima og David Lee Roth. Værsågod:

Operaen: Slakt av Jorda rundt-premiere

SLAKT: Jorda Rundt osv. byr på en eksotisk rundreise i operahistorien. Men Dagbladets anmelder slakter forestillingen .. (Foto: Erik Berg)

Endelig jorda rundt -
men slakt i avisene..    

(Oppdatert 22.mai klokka 1700 
og 25.mai klokka 0900) 

Den erfarne musikkritikeren i Dagbladet, Ståle Wikshaaland, er ikke nådig i anmeldelsen av verdenspremieren på Jorden rundt på 80 dager, med musikk av Gisle Kverndokk og libretto av Øystein Wiik..

— Øystein Wiik har snekret sammen en libretto som er som rimerier på konfirmasjonsfest-stadiet, skriver Wikshaaland.

Aftenpostens Ingrid Røynesdal er mer velvillig og mener det er viktig med meningsforskjeller om samtidens musikk, og sikter til tilløpene til buing fra publikum under premieren.

Jorden rundt osv.., skulle ha åpnet operaen i Bjørvika i sin tid, men måtte utsettes av tekniske årsaker.

Litt av alt og ingenting
— Det ble mye av lite, eller litt av alt og ingenting, skriver Ståle Wikshaaland.
— På mange måter ble det den nye sceneteknikken som inntok hovedrollen. Selve operafortellingen kokte på mange måter bort i kålen, den enkle og velkjente historien om kappløpet rundt jorda ble hengende på slep etter den musikalske fortellingen om den.

— Oftest er det best at teksten til Øystein Wiik kommer så dårlig gjennom, og forøvrig løser forestillingen seg opp i enkelt-tablåer som forestillingen gir foranledning til, skriver Wikshaaland, og fortsetter:

JORDA RUNDT: London! (Foto: Erik Berg)

— Men hva er det Kverndokk gjør, på musikksida? Han lar visittene til fortidenes operaer, med assosiasjoner pr. geografi, bli utgangspunkt for pastisjer...Noen ganger blir det som repriser på den velkjente sporten å tegne mustasje på Mona Lisa, andre ganger får det Kverndokk til å ta av i stilistiske ellipser med sterk innfarging av musikal-assosiasjoner.

— Det er på mange måter forestillingens sterkeste sider. Selv likte jeg for eksempel Toril Carlsen som Turandot og Knut Skram som Den Flyvende Hollender, i opptrinn som smakte av det overdådige, skriver Wikshaaland, som ellers mener at denne forestillingen blir en nærstudie i hvordan nitid tilpasning til scenemaskineriets rytme, og operakonvensjoner som henger og slenger, får oppsetningen til å spore av, om og om igjen.

Spis pent, gutt

— Men er dette den utlovede familieforestillingen?, spør Dagbladets anmelder og svarer selv:

— I så fall av det omvendte slaget: Spis pent, gutt, eller så tar vi deg med på Jorden rundt på 80 dager..

JORDA RUNDT: New York!.. (Foto: Erik Berg)


Mens Wikshåland anmeldelse er skrevet etter premieren fredag 21.mai, har Aftenpostens anmelder, Ingrid Røynesdal, hatt pinsehelga å tenke seg om på, og har en mer forsonlig tilnærming i sin anmeldelse:

- Dersom dette hadde vært operaens åpningsforestilling, slik den opprinnelig var tenkt, hadde jeg kanskje blitt mer imponert over teknikken. Men når Jorden rundt nå hopper etter nylige oppsetninger som Figaros Bryllup og spektakulære Tannhäuser, der vi hoppet i stolene av begeistring over den scenografiske oppfinnsomheten, fremstår denne oppsetningen, kanskje urettferdig, som ordinær, skriver Røynesdal.

Buing

— Det er sjelden å høre buing i norske konsertsaler, men på fredagens premiere ble det under aplausen tydelig at det var sterke negative og positive meninger om Kverndokks opera. Det er faktisk gledelig. For om oppsetningen kan bidra til et større engasjement og en reell meningsbrytning om samtidens musikk, så er den i seg selv viktig. Operaen spilles bare ti ganger, fram til 19.juni, og det er utsolgt alle kveldene. Det burde vel inspirere operaledelsen til å bestille nye verk?, heter det i Aftenpostens anmeldelse.

JORDA RUNDT: Paris!.. (Foto: Erik Berg)


Dagsavisens Ida Habbestad er som Aftenpostens anmelder mer forsonende, men skriver til slutt i sin  anmeldelse, på nynorsk:
- Men den største utfordringa er den nær uoverkomelege oppgåva opphavspersonane har gjeve seg når dei har ynskt å laga ein opera buffa for vår tid. Snart møter dei utfordringa at operaforma er gamal, og at møtet mellom slapstick og opera, tempo og skjønnsang lett kan få noko «satt» over seg. I mine augo vert då òg showstopparane Violetta (Eli Kristin Hansveen), Tosca (Itziar Galdos) og Turandot (Toril Carlsen) for dvelande og utkomponerte, medan vitsane generelt er for slappe, klisjéprega, timinga operatisk, rett og slett.

Lystad og Mjøen

— Eit siste problem kjem til syne når referansane librettisten har med seg er gamle. Eg tenkjer ikkje på det konkrete spelet på gamle verk, men på humoristiske referansar som skriv seg meir mot 70/80-talets Lystad og Mjøen enn humoristar i nyare tid. 

— Ikkje dermed sagt at opera må vera oppdatert på eitkvart moderne uttrykk. Men like mykje som «Jorden rundt på 80 dager» er ein moderne opera buffa, vert verket ein påminnar om avstanden mellom den tradisjonelle operaforma og nettopp vår eiga tid. Slik balanserer det hårfint mellom det artige og mot å bli ein karikatur av seg sjølv, skriver Dagsavisens anmelder.

Finn mer under KULTUR

Dagens Filur

(Tegning: Filur)

Rimnøden

Jeg skriver små vers

med så deilig humør

som finalen i Beethovens

syvende.

Og rimnøden, dét

er den krøllen som gjør

det hele så herlig

henryvende! 

Filur

  
Finn mer i BLOGGARKIVET  under DAGENS FILUR

Ekeberg: Kitschens herjinger

KITSCH?: Skulptur av Kirsten Kokkin.. (Alle fotos: Bjørn Bratten)

"Det er ikke opp til et par tilfeldige aktører å avgjøre dette områdets skjebne. Dessuten bor Ekeberg- 

trollet der. Det kan bli sinna.."

Wenche Martina Wangen på Facebook- gruppa Nei til skulpturpark på Ekeberg

Nå kommer 

Ringnes' Herrepark  

i Ekebergskogen?

Eiendomsinvestoren Christian Ringnes vil på vegne av C. Ludens Ringnes stiftelse bruke 250 millioner kroner på å etablere en skulpturpark i et 230 mål stort område rundt restauranten sin på Ekeberg.

- Nå samarbeider stiftelsen med kulturetaten, som har ansvar for å legge fram et forslag til reguleringsplan og en langsiktig avtale for etablering og drift av parken. Full offentlig høring av planforslaget gjennomføres høsten 2010, skriver kulturdirektør Gro Balas i Aftenposten.

Kjetil Rolness skriver i Dagbladet at feminister burde omdøpe ideen til ”Parken for mannens blikk” eller ”Ringnes’ herrepark”.

- Ni av ti kunsthistorikere grøsser. Ringnes har fått støtte av 40 lokallag, deriblant Rotary og Lions, samt Nordstrand FrP. Og byrådet er sjarmert av entusiastens generøse gave. Mot kitschens herjinger er vi alle vergeløse. Når hjertet har talt, har fornuften å tie, skriver Rolness..

KITSCH?: Skulptur av Kirsten Kokkin..


Hallgeir Opedal skriver i Dagbladets Magasinet (2007):

Er hun ikke nydelig?
Christian Ringnes står henrykt på terrassen utenfor et
forfallent herskapshus sør for Paris. Hans høyre hånd holder omkring stetten på et champagneglass, hans venstre stryker lett over en naken, solvarm hofte. Rosene dufter søtt, springvannet sildrer muntert og fuglene kvitrer lystig i de tunge løvtrærne. Det er i det hele tatt en perfekt formiddag.
Per Ung (Billedhogger, Ringnes kunstneriske veileder) går tett på Ringnes, mumler lavt.
- Hun der er ikke bra, altså. Det der er siste sort.
Ringnes trekker hånda til seg.
- Det er det jeg har mistenkt i alle år: Jeg har en litt enkel
smak. Det er derfor du er med, Per Ung. For å veilede meg, og stagge min begeistring.

Etter sommerens arkeologiske registreringer på Ekeberg foreligger nå Byantikvarens rapport. Den beretter om menneskelige spor fra ca. 8 400 F.Kr. fram til siste verdenskrig. På Ekeberg er Oslo-områdets eldste steinalder-lokaliteter bevart; over hele området finnes helleristninger; et skille mellom innmark og utmark til det som trolig var et gårdsanlegg i jernalderen kan fortsatt spores i skråningen, foruten utallige gravhauger, røyser, steinsettinger og mye mer. Gjennom skulptur- og kulturminneparken skal sporene fram i lyset og områdets historie formidles for alle på en spennede måte, heter det i byantikvarens rapport..

Gro Balas skriver videre i Aftenposten:  

Skulptur- og kulturminneparken kan utvikles til et enestående skulpturlandskap der kunst, historie og natur utgjør en spennede enhet som innbyr til en uforglemmelig oppevelse... Oslo kommune skal godkjenne all utplassering av kunstverk på bakgrunn av vurderinger gjort av en kunstfaglig komite som løpende gir C. Ludens stiftelse de nødvendige råd. Resultatet skal bli slående og til glede for dagens så vel som nye brukere av dette enestående området, skriver Gro Balas.

KITSCH?: Skulptur av Per Ung..

Hallgeir Opedal fortsetter i Magasinet:

.. Først etter osten, mot slutten av desserten, tar Ringnes ordet.
Han vil fortelle om skulpturparken.
— Dette er et fantastisk område i Oslo som Gud på en måte har glemt litt. Og der jeg vil lage en skulpturpark på 200 mål.
Han forteller om vannfallet og innsjøen han skal anlegge, og om gondolbanen som skal frakte mennesker fra den nye operaen i Bjørvika og rett opp i Ekeberg. Leonardo (en kunstsamler som Ringnes forhandler med, red.anm.) sitter taust og hører på. Spør til slutt om hvem som står bak dette. Er det en institusjon, er det staten, kommunen, hva er det?
— C est moi, sier Ringnes.

 Wenche Martina Wangen skriver på Facebook-gruppa som jobber for å stoppe skulpturparken til Ringnes: Ekeberg rommer alle fasetter av Norges historie fra steinalder til i dag. Det er ikke opp til et par tilfeldige aktører å avgjøre dette områdets skjebne. Dessuten bor Ekeberg-trollet der. Det kan bli sinna..

..bb

(Sist oppdatert onsdag 12.mai kl. 0834)

KITSCH: Betegnelse på kunstlignende gjenstander med lav kunstnerisk verdi, gjerne slike som er produsert med tanke på et massemarked.. Kitsch-gjenstander anses gjerne for å mangle originalitet og oppriktighet og spille på følelser som sentimentalitet og patos.. (Kilde: Store norske Leksikon)

Finn mer på Facebook-gruppa NEI TIL SKULPTURPARK PÅ EKEBERG 

Kortfilm/Video: Oslo Waterfront Transformation

FJORDBYEN: Hvordan er det mulig å lage en kortfilm om Fjordbyprosjektet uten å ta med skrekk-eksempelet Operakvarteret.. (Video: Oslo Kommune/Engarde Film)

OSLO KOMMUNE

SKAMMER SEG?

"Glemmer" barcoden i ny video om Fjordbyen på You Tube. 

Film/video: Oslo Waterfront Transformation

Regi og produksjon: Knut Jorfald og Oslo Kommune

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Plan- og bygningsetatens Fjordby- og Bjørvikaprosjekt-kontor har lagt ut på YouTube en ti minutters kortfilm, produsert i 2009 av Engarde-film med den norske dokumentarfilm-veteranen Knut Jorfald som regissør. Det er lagt riktig så kunstnerisk opp med et gjengangerpar, en kontrabassist og en sangerinne i rødt som beveger seg i pittoreske omgivelser med containere og kaiområder.
Det fortelles om operaen og det kommende nasjonalmuseet, vikingskipene som kanskje skal til Middelalderparken, den streifer innom Munch-museet uten å nevne noe av striden om dette prosjektet, for ikke å snakke om Riksantikvaren og hans innsigelser. Fremtredende personer som ordføreren, byplansjefen, en representant for arkitektkontoret Snøhetta osv deltar, og så fader filmen ut igjen i den samme blodrøde solnedgang/evt. -oppgang som den startet - er det Akershus vi skimter i halvmørket? 

BARCODEN:  

Den utskjelte barcoden, 

som nå heter 

Operakvarteret, var ikke verdt å vise fram på

kommunens skrytevideo.. (Foto: Bjørn Bratten)

Men hvordan er det mulig i en kommunal film om Fjordbyen, åpenbart produsert med fellesskapets penger, å unngå å vise bilder av barcoden, eller Operakvarteret, som det heter nå, det mest slående eksempelet på hvordan Fjordbytanken er blitt forstått - eller snarere misforstått og misbrukt, etter vår beskjedne oppfatning - og utviklet av eiendomsbesitterne og de folkevalgte, i den rekkefølgen..
Dette er jo ikke en fri kunstnerisk kortfilm hvor alt er tilatt, men vil bli sett som en offisiell erklæring fra Oslo Kommune, vår alles kommune, om hva de mener om de siste årenes bitreste konflikt på denne kanten av byen. Ingenting! Hvorfor? Skammer de seg? 


PROPAGANDA: Kommunen har gjort det før: 
I informasjonsorganet sitt tok de, 
ganske ufortjent, de Munch-ansatte til inntekt 
for Lambda.. (Foto: Bjørn Bratten)

Så er det verdt å notere at filmen er gjort på engelsk, med engelske kommentarer, og alle de intervjuede snakker engelsk, noe som ikke er veldig vellykket. Vi forstår at dette er tenkt for et større marked enn østkantpublikumet, men selv om man bare skulle henvende seg til turister, måtte vi kunne kreve en viss saklighet. Vi regner med at vår kritikk, om den tilflyter rette vedkommende, blir imøtegått med at filmskaperen, altså Knut Jorfald, har fått frie hender. Men
slik denne videoen/kortfilmen framstår, med et svært tydelig kommunalt segl i siste bilde, sammenligner vi den med propagandautspillet i kommunens informasjonsblad, Oslonå, tidligere i år, der de Munch-ansatte ganske urettmessig ble tatt til inntekt for Lambda.

..bb

Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA  
og gruppa FjordbyAksjonen - Time Out i Bjørvika på Facebook

 

Bjørvika - Norges nye finanssentrum?

LUFTSLOTTET:  Snøhetta-blokka blir likevel bygd. Verdens største revisjonsfirma, DeLoitte, har slått til i Bjørvika.. (Ill.: Oslo S Utvikling)

Bjørvika kan bli 

Norges nye
finanssentrum

Snøhetta-blokka, eller Isfjellet som det kalles av de innvidde,  blir DeLoitte-blokka. Verdens største revisjonsfirma flytter inn i barcoden..

(Sist oppdatert 9.januar 2011)

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Den såkalte Snøhetta-blokka i barcode-tomta i Bjørvika, det som nå kalles Operakvarteret, skal ikke lenger kalles Snøhetta-blokka. 

Oslo S Utvikling som står for utbyggingen i området har nå tegnet leiekontrakt med verdens største revisjonsfirma, DeLoitte, og blokka skal følgelig heretter kalles DeLoitte-blokka, forteller administrerende direktør i Oslo S Utvikling, Paul E. Lødøen, til Østkantliv. 

 BARCODEN: Den utskjelte barcode-tomta begynner å ta form. Snøhetta-blokka, eller Isfjellet som det kalles av de innvidde, skal bygges der den var planlagt mellom KLP-blokkene og den såkalte Visma-blokka (den svære blokka midt i bildet)og blir DeLoitte-blokka. Påbegynnes på nyåret 2011..(Foto: Bjørn Bratten 1.januar 2011)
Dermed forsterkes inntrykket av Bjørvika som et fremtidig norsk finanssentrum. DnBNOR får sitt nye hovedkvarter i Bjørvika, i tre svære blokker på rundt 17-18 etasjer, eller rundt 50 meters høyde. Fra før er pensjonsgiganten KLP på plass med to 50 meter høye blokker som blant annet rommer drøyt 50 leiligheter, som er under innflytting i disse dager.


FORSEGLET: Snøhetta- tomta er nå forseglet. (Foto: Bjørn Bratten)

DeLoittes 150.000 ansatte i 140 land over hele verden betjener i følge sin presentasjonsvideo på YouTube imponerende 11 prosent av verdens rikeste bedrifter med revisjon og økonomisk rådgivning. Omsetning på verdensbasis i fjor: 23 milliarder dollar..
Snøhetta-blokka, som altså er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, ble lagt på is høsten 2008 på grunn av manglende interesse fra leietakere og tomta er nå forseglet. Kjelleren er allerede utbygd, og videre utbygging vil starte i første halvår neste år, forteller Lødøen. Blokka skal være klar til innflytting innen 2013, sier han.
Til gjengjeld mangler man nå leietakere i den såkalte Visma-blokka, som nå er oppe i full høyde og får fasadebekledning i disse dager. Regnskapsfirmaet Visma som egentlig skulle flytte inn, har flyttet til Skøyen fordi man ikke kunne vente på reguleringsendringer i Bjørvika. Den planlagte, men navnløse boligblokka øst for Visma-blokka, som skal gi rundt 70 boliger, er fortsatt ikke påbegynt, men vil trolig starte på nyåret 2011, sier Paul E. Lødøen.

Finn mer i BJØRVIKA

Ukas medieblikk: Et fascinerende spørsmål

TROVERDIGHETSKRIGEN:  
Folks tillit til nettavisene øker. 
Hvorfor?
(Foto: Bjørn Bratten)








Et fascinerende spørsmål

KOMMENTAR: BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Folks tillit til nettavisenes kvalitet øker, på bekostning av papiravisene som har mistet ti prosent av troverdigheten, mens åtte av ti journalister mener at papiravisene fortsatt har best kvalitet, viser en meningsmåling som offentliggjøres på de nordiske mediedagene i Bergen i morgen. Det siste er kanskje ikke så merkelig, journalistene har kanskje greie på faget sitt, sier mediekommentator og faglig ansvarlig for undersøkelsen, Frank Aarebrot. Et fascinerende spørsmål: Hva hadde det betydd for folks oppfatning av troverdighet hvis det hadde kostet penger å lese aviser på nett? Altså at nettavisene ble økonomisk sidestilt med papiravisene?

 Umiddelbart ville man kanskje tro at et gratis-tilbud vil ha lavere tillit. Men det kan jo fort være omvendt. Kanskje særlig i tider da man snur litt ekstra på skillingen vil man slå seg til ro med at det som er gratis tilsynelatende tilfredsstiller de behov man har. Samme sak med gratisaviser. Problemet med gratisaviser er jo, om vi skal være ærlige, at de sjelden kan vise til journalistikk som gjør noen forskjell. Mange vil si det er en avgrunn mellom gratisavisene og de etablerte avisene når det gjelder journalistisk tyngde.

Det samme kan nok til en viss grad sies om forskjellen på papiraviser og nettaviser. Selv om de fleste nettaviser – i hvert fall i Norge – har en papiravisredaksjon å støtte seg på. Det har nettopp gått en lang debattserie om den journalistiske forskjellen på nettaviser og papiraviser på journalistenes egne, lukkete nettsted Normedia. Meningene spriker sterkt og er stort sett avhengig av hvor man jobber – i papiravis eller på nettet. Medieforskeren Arne Krumsvik fra BI sa i Kulturnytt på NRK P2 i morges at nettavisene fortsatt anses, både av de som lager dem og de som leser dem, for å være et mindreverdig produkt. Nettavisene overfokuserer på det aller siste og resultatet er halvferdige historier som oppdateres underveis, mener Krumsvik.

En annen undersøkelse på mediedagene i Bergen viser at 92 prosent av de spurte journalistene mener at redusert bemanning i avisene som følge av finanskrisen rammer kvaliteten i avisene, mens 72 prosent av politikerne på stortinget mener det samme. 58 prosent av publikum mener dette, mens beskjedne to prosent av journalistene mener at kuttene ikke svekker kvaliteten på de journalistiske produktene. Oppi alt dette kommer meldingen om at Dagbladet.no i dag har nådd en million daglige lesere..

(Sist oppdatert 050510 klokka 1250)

Finn mer i lenkekjeden under KOMMENTAR