Showbox på Black Box

For sjette år på rad arrangerer Norsk scenekunstbruk denne uka Showbox i samarbeid med
Black Box Teater. Showbox er en scenekunstfestival med fokus på barn og
unge, en arena for scenekunst, og en møteplass der scenekunstnere,
arrangører og andre interesserte samles i et mangfold av forestillinger, samtaler, diskusjoner og presentasjoner.
Festivalen, som går fra tirsdag 30.november til fredag 3.desember, foregår på Black Box Teater og andre nærliggende scener.
Norsk scenekunstbruk er den største, landsdekkende formidler av scenekunst
for aldersgruppen 0-20 år, samt den nasjonale aktøren for
scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Scenekunstbruket har et

medlemsnettverk bestående av 18 av landets 19 fylkeskommuner.

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl


"Hvis vi ikke kan spionere for våre allierte - hvem skal vi spionere for da, om jeg må spørre.."


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Gamlebyen Ring på topp på Østkantliv

TRIKKEN VINNER: To oppslag om Gamlebyen Ring er akkurat nå, mandag klokka 13.00, denne månedens vinnere på vår ti på topp- liste over de mest populære sakene på bloggen. 




Østkantliv-jubileum

Nå runder vi 40.000!..

Den som forventer champagne, ballonger, ostekake og gratis jorda rundt-billetter til den flinkeste leseren av Østkantliv vil bli skuffet. Men les om hvordan vi tenker oss veien videre.

Kulturavisbloggen Østkantliv passerer i løpet av det nærmeste døgnet førti tusen klikk på vårt leserbarometer. Det inkluderer et par-tre tusen som vi friskt tok med over fra avisanesodden.no, som var denne bloggens forgjenger, og de klikkene vi bruker når vi redigerer og legger inn nye historier, kanskje i snitt en fem-seks klikk pr. historie. Men like fullt er det en aldri så liten milepæl som inspirerer til videre innsats.
 I tillegg til klikkene fins det et statistikk-system på bloggen som måler sidevisninger. De siste ukene har antall sidevisninger pr. uke økt fra rundt 600 til rundt tusen. Det tilsvarer fra rundt hundre klikk pr. dag til opp mot 300 klikk/visninger i døgnet. Det betyr at vi langsomt begynner å opparbeide oss en trofast, om enn fortsatt beskjeden leserskare - litt avhengig av hvem vi måler oss med, selvfølgelig..

Veien til videre vekst tror vi bl.a. går gjennom nye nettmøter, et fenomen som åpenbart øker nysgjerrigheten blant de unge, kaffedrikkende og klikkende databrukerne på østkantens utallige kaffebarer. Vi lover flere intervjuer i Østkantfolk-serien, altså østkant-kjendiser og –doldiser, og vi tror på en videre perfeksjonering av forbruker- og veiledningsstoffet, (som det heter så fint i de ”ordentlige” avisene), slik vi nå gjør fast med Østkanthelga som orienterer om kulturlivet på østkanten i helgene - og restaurantspalten To bønder i byen.
Det vil også bli stadig flere tips om kulturbegivenheter ellers i uka, f.eks. under fellesvignetten FILM/TEATER/MUSIKK. Et stødig fokus på det som skjer i Bjørvika og som ingen andre medier interesserer seg for, er også viktig for oss. Og så må vi ikke glemme humorseriene våre: Vrangviksposten, Dagens Filur og Hans Normann Dahls tegninger i serien Glimt fra Østkantliv, som er denne bloggens største stolthet, og kanskje vårt største aktivum. 

Men viktigst av alt er det selvfølgelig å ha et våkent øye til det som skjer i bydelen. Et fenomen som ideen om Gamlebyen Ring er et godt eksempel, en ide som har dukket opp spontant her i bydelen, og som nå altså legger beslag på de to øverste plassene, på gull- og sølvplass, på vår ti på topp-liste over de mest populære sakene. 
Denne høsten har vi utviklet en ny måte å henvise på, nemlig ved klikk på henvisningsspalten under logoen. Der finner du vårt Arkiv, som tidligere befant seg i bunnen av bildehenvisningsspalten til høyre. Og så har vi to ønsker til leserne: Bruk kommentarknappen nederst i hvert innlegg, men helst ikke anonymt. Og delta gjerne med ideer og innspill til vår tipsadresse: bjornbratten@mac.com. Og hvis det fins noen der ute som klør etter å være med og jobbe gratis for bloggen, er det bare å si fra!

med hilsen Bjørn Bratten, Redaktør av Østkantliv

Dagens Filur

"Tidligere sogneprest Einar Gelius, er du PR-kåt?
På ingen måte. Jeg kan ikke lastes for at det kom noen mennesker forbi i går da jeg viet en bergenser til en oppdrettslaks.
SISTE:
Prestedebatten er nå så opphetet at det fra Vålerenga meldes om 20 grader Gelius."


(Tekst og tegning: Filur)


Finn mer i BLOGGARKIVET under DAGENS FILUR og på: SATIREPOSTEN

Østkantblikk: Den som lever ved sverd..

• Skuddene ble overdøvet av TV-en, men jeg hørte politihelikopteret sirkle over nabolaget søndag kveld. Skrue var skutt bare et steinkast unna. Ikke langt fra Galgeberg, hvor de før i tiden hengte kjeltringer som ham til skrekk og advarsel. 
• 
  
• RETTERSTED: Ingen virksomhet på retterstedet på Galgeberg i dag.. (Foto: Bjørn Bratten)
• 
  
• Det var også her Kong Sverre sloss mot baglerne og hertug Skule samlet troppene før slaget mot kong Håkon Håkonsson i 1240.
• 
  
• Men nå, i 2010, er det Skrues tur. Skrue er verken hertug eller konge, men den som møter venner ikledd skuddsikker vest lever også ved sverd, eller med en Glock under hodeputen. Skrue er fryktelig glad i penger. Det er derfor han har fått kallenavnet. Men politiet synes ikke det høres skummelt nok ut å være oppkalt etter en bukseløs Disneyfigur, så de kaller ham multikriminell.
• 
  

• Multikriminell betyr ikke flere kriminelle i en, men en som driver med mange forskjellige former for kriminalitet på en gang, også kjent som multitasking. Nyordet kan være inspirert av suksessen med monstermastene og spiller trolig på gjengmiljøet og bydelens multikulturelle profil. Det er neppe en referanse til at mange multimediafolk holder til her, selv om de også er beskyldt for mangelfull integrering i det norske samfunnet.
• Mens det multikulturelle prosjektet har slitt litt de seinere årene, er multikriminalitet en suksesshistorie. Kriminelle fra alle verdenshjørner har få problemer med å rane, smugle og drepe sammen. De går til og med i begravelsen til hverandre etterpå.
• Å være multikulturell passer likevel ikke for alle. Det er en risikosport, understreker politiet. Du kan bli slått helseløs og det som verre er. Men så lenge de bare skyter hverandre, er det ikke så farlig å leve i en multikulturell bydel, med mindre du må ut og lufte bikkja. Derfor er det mest katter her i strøket.

Den siste henrettelsen på Galgeberg fant sted i 1815. Etter det ble virksomheten konkurranseutsatt.

-Marie Simonsen/

Østkanthelga

Jula blir ikke helt den samme uten, mener de på operaen og spiller Tsjaikov- skijs ballett- forestilling Nøtte- knekkeren både fredag og lørdag denne helga og ti forestillinger i desember, den siste på Lille Julaften. Nøtteknekkeren er juletradisjon for mange tusen store og små. Og det er ikke så rart: 
Denne klassiske balletten er fylt av magi, eventyr, skjønn musikk og dans av beste merke. Vi møter lille Clara som etter familiens juleselskap legger ut på en drømmereise der hun blant annet møter Musekongen, Snødronningen og Sukkerfeen.

For ikke å glemme Nøtteknekkerprinsen som viser henne rundt i eventyrland, hvor hun blant annet får se dans fra alle verdenshjørner.

I Nasjonalballettens versjon er det overflod av store og små ballerinaer, fargerike kostymer og imponerende tåspissdans. Alt til Tsjajkovskijs smittende toner spilt av Operaorkestret.

Forestillingen hadde sesongpremiere torsdag 25.november.

Søndag er det avskjedsforestilling for Nasjonaloperaens allsidige sopran i tretti år, Toril Carlsen(bildet)på Scene 2, sammen med Oslo Sinfonietta. Hun synger norske romanser i nye versjoner, Buene/Ratkje/Matre: Korrespondanzer, Arne Nordheims Aftonland og Francis Poulencs La voix Humaine.

Cosmo- polite, Vogts gate 64

Lørdag klokka 21.00: Kossak-Rock bandet Haydamaky - Et velkjent ukrainsk band som byr på tradisjonelle motiver med moderne musikalske tendenser. 
Eller som en kritiker uttrykte det: "Haydamaky-musikken er det Europa vi ennå ikke er blitt kjent med.."
Bandets vokalist, Oleksandr Yarmola, definerer bandet slik:
- Vårt mål er å gjøre den moderne ukrainske kulturen trendy, kul, stilig, og ikke minst noe som kan adopteres inn i andre verdens kulturer.

Søndag klokka 18.00: I en del år har det vært arrangert VAD Festival, men i år er det ti års jubileum. Målet med festivalen er å nå ut til ungdom og markere Verden Aids Dag, med profesjonelle musikere fra alle verdenshjørner..




Blå, Brenneriveien 9

Fredag klokka 22.00: Live Club Sessions: Koeju: J. Afsari Rad, G. Nilssen, T. Dahl, K. Mahmudiyan, B. Nhlapo, J. Nordstrøm, S. Blackman

Lørdag klokka 23.00: Klubb full pupp: Idjut Boys (UK)+ Prins Thomas


Torshovteatret, Vogts gate 64
Fredag klokka 19.30 og Lørdag klokka 18.00: Herr Kolpert - Komilab nr. 1 av David Gieselmann. Med Thorbjørn Harr, Mariann Hole, Jan Gunnar Røise.


Hønse-Lovisas Hus, ved Beierbrua
Søndag klokka 13.00: Eventyrbarna - Gerd Gellein Merkesdal viser barneklær inspirert av eventyr og Kjetil Bodvin forteller eventyrene.

Østkantblikk: Ruter svinger seg

Hvor skarp er en 180 graders sving? Ruter synes det ser kinkig ut å tråkle trikken gjennom en 180 graders sving ved Oslo Hospital, slik man tror det kan bli nødvendig å få til om man skal satse på Gamlebyen Ring. I sin kommentar til Aftenpostens reportasje om Gamlebyen Ring 2.november mener plansjef i Ruter, Halvor Jutulstad, at det er svært usikkert, nettopp på grunn av den skarpe svingen, at forslaget er praktisk mulig å få til.

I et innlegg i samme avis i dag peker innsenderne, Øyonn Groven Myhren fra Ekebergskrenten ve og vel og Mads Wam Schneider fra Gamlebyen beboerforening at svingen faktisk ikke er 180 grader. De mener det går fint å kople fra Sørenga på Ekebergbanen med en svingradius godt over minstekravet for sporvogn.

Plansjefens problemstilling er fascinerende. Det kan jo godt hende han har ment bemerkningen humoristisk, men 180 grader er jo faktisk ikke en sving i det hele tatt – 180 grader betyr at trikken må snu og gå i stikk motsatt retning.

ØSTKANTBLIKK: 

Ruter svinger seg

Det forstår vi alle at trikker ikke kan gjøre. En krapp sving i trikkesammenheng og i alle andre sammenhenger er så vidt vi forstå for eksempel 90 grader, altså en rett vinkel.

På den annen side kan Jutulstad ha et poeng, for når vi ser på illustrasjonen så er det nesten så det kan se ut som trikken må bråsnu når den kommer fram ved Oslo Hospital og skal oppover mot Ekeberg. Men det er jo atskillig bedre plass i terrenget enn det er på kartet. Og hvis det er slik at alle politikere fra Gamle Oslo og vel så det vil ha Gamlebyen Ring så kan det hende Ruter kan bli nødt til å sette seg ned ved tegnebordet og få det til – for da er det det vi skal ha..

Det kan også tenkes at Ruter bør reflektere over den enorme befolkningsveksten som er i ferd med å inntreffe i dette området – på Sørenga er de godt i gang med byggingen av første byggetrinn, tredje byggetrinn er nesten utsolgt, og hva har vi mer: Barcoden utgjør for eksempel bare drøyt halvparten av tomtearealet som skal bebygges av Oslo S Utvikling – sør for Dronning Eufemias gate kommer ytterligere 150.000 kvadratmeters tomtearealer i tillegg til barcodens 200.000 kvadratmeter. 

Pluss altså Kongshavn, Bispevika, Grønlia, Loenga osv, osv..

-bb/

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl


"Etter at hun leste at godt humør gav bedre helse har hun vært i så godt humør at hun ikke har vært til å være sammen med.."


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Nationaltheatret: Vårsesongen

VETERANER: Ikke helt nytt, men spennende: Fool for Love av Sam Shepard med Kari Simonsen og Espen Skjønberg.. (Faksimile Nationaltheatret)

Mye nytt og spennende

Hanne Tømta legger ned Samtidsfestivalen og trekker teaterformene fra BIT Teatergarasjen og Black Box inn i storstua..!

Mye nytt og spennende da teatersjef Hanne Tømta presenterte Nationaltheatrets vårprogram i dag, onsdag. Og det er ikke bare talemåter, for hun gjør flere spennende grep:

- I år kunne vi ha feiret 10-årsjubileum for Samtidsfestivalen. Men etter nøye overveielser har jeg konkludert med at vi må ofre festivalkonseptet for å sikre den samtidsorienterte scenekunsten en plass i repertoaret, sa Tømta.

- I stedet for å dytte mest mulig samtidsdramatikk inn i de to første ukene av høstsesongen, introduserer vi en programserie som går over hele året og favner hele scene- kunstfeltet – ikke bare det tekstbaserte teatret.

- På denne måten ønsker vi å sikre oss de beste gjestespillene. Vi kaller serien ICON – International Contemporary Stage Program, sa teatersjefen på pressekonferansen, og mente at dette også betyr at det teatret som Black Box og BIT Teatergarasjen her hjemme har vært døråpnere for i norsk sammenheng, nå løftes inn i selve storstua.

- På denne måten skal flere få anledning til å oppleve det. Nye publikummere vil forhåpentligvis finne veien til Nationaltheatret, og for kjernepublikummet vårt er det en gyllen anledning til å oppleve det beste av det beste i det innovative scenekunstfeltet, sa Hanne Tømta, som gjorde det klart at dette også skal handle om norsk samtidsdramatikk. Hun gikk også gjennom  en del av vårprogrammet:

USKYLD: Premiere 21.januar på amfiscenen. Med Hermann Sabado og Stine Mari Fyrileiv.. (Faksimile Nationaltheatret)

Norgespremiere på Malersalen allerede 12.januar: Fool for Love av Sam Shepard, med den uformelle undertekst Kjærlighetens idioti har ingen alder. Regi: Trine Wiggen – med Espen Skjønberg, Kari Simonsen og Per Frisch i de store rollene.

Norgespremiere på amfiscenen 21.januar: Uskyld med beksvart humor og sviende samfunnskritikk av Dea Loher, med Hermann Sabado, Stine Mari Fyrileiv, Anneke von der Lippe, Anne Marie Ottersen, Erland Bakker, Pia Tjelta. Regi: Victoria H. Meirik.

Urpremiere på hovedscenen 22.januar: Trær som faller etter Thomas Bernhard: Endelig er han blitt teatersjef. Endelig skal han få fortalt sannheten om menneskene.. Romanen Trær som faller er mer enn et karakterdrap, den er et massemord. Boka rammet den østerrikske kultureliten som en splintbombe ved utgivelsen i 1984, og ble forbudt i en periode på grunn av rettslige problemer. Dramatisert av Yngve Sundvor. Med Toralv Maurstad, Bjørn Floberg, Mari Maurstad, Øystein Røger, Kjersti Elvik. Regi: Yngve Sundvor.

Etter suksessen på Torshovteatret på Komilab nr. 1 Herr Kolpert nå i november er det grunn til å glede seg til premiere på Torshovteatret 5.februar på Komilab nr. 2: Endelig skjer det noe. En gisselkomedie av Thomas Seeberg Torjussen. Komilab nr. 3 kommer i april og har tittelen En teaterlek fra krigens Norge - med et streif av film. Regi og manus: Kjetil Bang-Hansen.

-bb/

Boka om Tøyen vant Brageprisen i klassen for saksprosa i går. Tøyengata, et nyrikt stykke Norge, er skrevet av Tone Huse på Flamme forlag og illustrert av fotografen Carsten Aniksdal.

Bjørvika: Visma-blokka fortsatt tom

SUPERBLOKKA: Etter at det endelig ble tilslag for den såkalte Snøhetta-blokka er det nå superblokka som kalles Visma som skaper hodepine for utbyggerne i barcoden.. (Foto: Bjørn Bratten)

Det går treigt i Bjørvika

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Skyskraperne spretter opp som paddehatter i det såkalte barcode-området i Bjørvika, men utleiemarkedet for næringslivs-eiendommer, som hele milliard-prosjektet baserer seg på, er fortsatt treigt. Tidligere i år gikk den såkalte Snøhetta-blokka, som hadde vist seg vanskelig å få leid ut, i boks.

Nå er det det som fortsatt går som Visma-blokka, eller B-16 blant de involverte, som har vist seg vanskelig å få noen fart på i leiemarkedet.

- Vi har flere interessenter i pipeline, men foreløpig er det bare Ving Reisebyrå som har slått til. De skal flytte hovedkontoret sitt i Norge til denne blokka, hvor de skal ha en full etasje og et utsalg i første etasje ut mot gaten, forteller administrerende direktør i Oslo S Utvikling, Paul E. Lødøen, til Avisa Nesodden.

PADDEHATTER: I venstre bildekant: Visma-blokka. Til høyre kryper bankpalasset til DnBNOR til værs - nærmest ser vi to trappehus for C-blokka og bortenfor reiser selve bygningskroppen på A-blokka seg oppover langs de svære trappehusene som allerede rager rundt 50 meter over bakken.. (Foto: Bjørn Bratten)
Visma-blokka er selve superblokka i barcoden, eller OperaKvarteret, som det heter nå. Visma revisjons-firma har forlengst flyttet inn på Skøyen, da de innså at det gikk for seint i Bjørvika. De er fortsatt leietakere og jobber sammen med OSU-folkene med å hente inn leietakere til den svære blokka som har stått ferdig, i hvert fall når det gjelder det utvendige, det siste halvåret.

Mens byggingen av både Snøhetta-blokka, som nå heter DeLoitte-blokka, og den supersmale boligblokka rett øst for Visma er klare for byggestart de nærmeste månedene, er det nå de tre blokkene til DnBNOR som er i ferd med å skyte i været. Grunnsteinen for bygg A, den midterste blokka, ble nedlagt for bare et par uker siden, men både selve bygningen og trappehusene har vært i gang siden tidlig i høst.

Bygg C mot vest, inntil den smale boligblokka og bygg B på østsiden er i gang med trappehus og byggearbeider i underetasjene.

Øst for bankpalasset til DnBNOR er det planlagt tre boligblokker med til sammen 250 leiligheter og til slutt, helt i øst, et lite næringsbygg på bare 4000 kvadratmeter.

- Men vi har masse tomter igjen å bygge på, det meste sør for Dronning Euphemias gate, altså nærmere det nye Munch-museet i sjøkanten, forteller Paul Lødøen.. – Det dreier seg om så mye som 150.000 kvadratmeter til som skal bebygges av oss, og det er jo nesten det samme som allerede er bebygd i barcoden, 200.000 kvadratmeter, sier Lødøen. 

Østkantblikk: De nye keiserne?

Tåler ikke komikerne våre kritikk, kan være et relevant spørsmål etter diverse runder i forskjellige TV- og radio-kanaler om den nye Storbynatt-serien til NRK.

Komikongene Bård Tufte Johansen og Harald Eia(bildet) deltok riktignok ikke. Men seriens produsent, Lars Hognestad, bidro med flere pussige innhopp i deres sted. For å si det som det er: Han gjorde en svært dårlig figur.

Det var forlagssjef Anders Heger, en gråhåret sekstiåtter, som i en kronikk i Dagsavisen rykket ut og anklaget komikongene våre for mobbing og latterliggjøring av eldre og hjerneskadde. En godt voksen Nav-direktør fra forrige ukes Brennpunkt-program var blant de utsatte.

ØSTKANTBLIKK: De nye keiserne?

Vi slutter oss til kritikken av behandlingen av den kvinnelige Nav-direktøren, en autentisk person som altså hadde gjort bort seg i et alvorlig debatt-program noen dager tidligere.

Det Storbynatt-redaksjonen gjorde var å sørge for ytterligere å få henne latterliggjort ved ganske enkelt å kjøre de verste klippene av hennes usammenhengende utlegninger enda en gang, akkompagnert av latterbrøl fra Storbynatt-publikumet.

I NRKs Dagsnytt-attenprogram ble produsent Lars Hognestad bortimot krakilsk, hos Ole Torp på NRK2s Aktuelt noen timer seinere hadde han dempet seg litt, da han ble foreholdt kritikken:

- Vi gjorde ikke narr av henne. Vi tenkte på alle de som står i Nav-kø. Hvorfor tenker dere ikke på de som står i Nav-kø, som ender opp i dette Kafka-marerittet, det var dem vi tenkte på, lød det fra produsenten. Vi for vår del syntes synd på kvinnen uten medietrening. NRK får ikke kuttet i Nav-køene på den måten. Om det virkelig er det de ønsker..
Hva Bård og Harald mener fikk ingen vite. Er de blitt keisere, som hever seg over mobben?
-BB/

Torshov-suksess

NATTSVART PÅ TORSHOV:  Mariann Hole i forgrunnen, med Ine Jansen, Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise - kler hverandre til døden skiller dem ad.. (Foto: Gisle Bjørneby)
Det er absurd og ustyrtelig pinlig, grotesk og nattsvart morsomt, skriver Dagbladets anmelder Andreas Wiese om lørdagens premiere på sesongens første Torshov-premiere, Herr Kolpert, av David Gieselmann, med hele den nye trehodede kunstneriske ledelsen på Torshovteatret i store roller. Det starter som Harold Pinter, sveiper innom sekstitalls-farsene til Joe Orton og lander i Quentin Tarantinos bloddryppende landskap, mener Wiese. 
Thorbjørn Harr og Mariann Hole, to av de tre i årets sjefstrio, spiller det elegante unge vertsparet som venter på middagsgjester de ikke har noe å servere. Ralph og Sara, som de heter, er elegante, kjølige, tomme, på jakt etter følelser de har tapt. Inn kommer et par med nok følelser for alle fire. En sukkersyk arkitekt med et temperament som en eksplosjonsmotor, spilt av tredjemann i sjefstolen, Jan Gunnar Røise, og hans kone Edith, som spilles av Ine Jansen, som også virker som å være på vill jakt etter egne følelser. Regissør Sofia Jupither klarer å ta ut svingene uten å avsløre hemmelighetene, skikkelsene beholder en absurd troverdighet: Vi ler til karakterene begynner å spy. Ensemblet kler hverandre helt til døden skiller dem ad, skriver Andreas Wiese.
Aftenpostens anmelder Mona Levin skriver: Alle farsens elementer er med her, både i situasjoner og replikker, ensemblet behersker formen utmerket og samstemt. Sofia Jupithers regi kryster mulighetene, og vi tror fast på alt som skjer - på Ina Jansens plutselige drapslyst og Mariann Holes urokkelige modellsvale framtoning, skriver Levin.
- De mange og lange umotiverte pausene mellom de to parene, sprekkferdige av ubehag, og den komiske timingen i konversasjonen, er høydepunkter. Men man sklir også med stor komisk virkning i vann på badegolvet, lik faller ut av skap og må gjemmes, arkitekten slår ned sin kone som lenge må sitte med bomullsdotter i nesen for å stoppe blodet, vertskapet overmannes og bindes, en situasjon som først trer fram i sin absurditet når pizzabudet ikke reagerer noe særlig, skriver Aftenpostens anmelder.


(Sist oppdatert 22.november kl. 19.40)

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl


"Om den nye læreren er kul? Vel - han ser rett opp når han snakker - så ser han brått ned på meg - og ler - og så pisser jeg på meg - veldig streng type!"


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

JULIANE BANSE: Et kunstens vidunderbarn? - på operaen i kveld..

Om Juliane Banse, som du kan se og høre i en såkalt resital i kveld, søndag klokka 1800, på Scene 2 på operaen i Bjørvika,  sies det at hun ikke har problemer verken når det gjelder teknikk, intonasjon, fortolkning eller fremføring. 

Man må vel også kunne kalle henne et kunstens vidunderbarn etter å ha vært både fiolinist og ballettdanser før hun som 20-åring debuterte som Pamina i Tryllefløyten I Berlin. Hennes omfattende talent har ført henne til samarbeid med flere store dirigenter som Abbado, Previn, Maazel, Harnoncourt og Giulini, og hun har gjort flere CD-innspillinger hvor hun også viser at hun behersker nyere musikk. 
Og for å gjøre det komplett: Nå står en filminnspilling for tur, Hunter’s Bride, som er en produksjon bygget på operaen Der Freischütz. En time før konsertstart, kl 17,  er det gratis introduksjon på scenekanten. Casting Director, Anne Gjevang, og Helge Jordheim fra Universitet i Oslo, samtaler om den unge Goethe og hvordan den moderne poesien ble til, med referanse til tekstene i kveldens resitalprogram.

Østkanthelga: Pär Lagerkvist på Black Box

Det var en gang noen døde som satt og snakket sammen i mørket, hvor visste de ikke, kanskje ingensteds, de satt og snakket for å få evigheten til å gå. Slik åpner den svenske forfatteren Pär Lagerkvists prosastykke Det eviga Leendet som vises på Black Box Teater i kveld, fredag 19.november. Onsdag var det urpremiere på den dramatiserte versjonen av historien, og Aftenpostens teateranmelder Therese Bjørneboe beskriver det som en usedvanlig sjarmerende forestilling. - De døde rister på hodet og åkker seg over de levendes hovmod og selvgodhet: De innbiller seg at det er dem alt avhenger av. Ja, det er nesten som å høre gamle beklage seg over dagens ungdom, slik gamle i alle generasjoner har gjort, skriver Bjørneboe. Regi: Fredrik Hannestad. Forestillingen vises også 24. og 28.november. (Foto: Verk Produksjoner)


Torshov-teatret, Vogts gate 64

Lørdag: Premiere på Herr Kolpert - Komilab nr. 1 av David Giesel- mann. Regi: Sophia Jupiter. Scenografi: Monica Nestvold. Om å kjede seg til døde. Et uvanlig middagsselskap. Med Mariann Hole (bildet), Jan Gunnar Røise og Thorbjørn Harr, de nye sjefene på Torshovteatret... 


Blå, Brenneriveien 9
Fredag klokka 21.00: Torgny Amdam
Lørdag klokka 22.00: Sunkissed: Dinky


Caféteatret, Hollendergata 8
Lørdag klokka 20.00: Stringswing-konsert med Per Einar Watle Trio


Dramatikkens Hus, Tøyenbekken 34
Lørdag klokka 15.00: Tidslaboratoriet av Ida Marie Vik

Film: Hjem til jul (No.)

JULEMYSTERIER: Men hvem er denne julenissen her?.. (Foto: Filmweb)

Atspredt julestemning 

Film: Hjem til jul (No.)

Regi: Bent Hamer

Med Trond Fausa Aurvåg, Fridtjov Såheim, Reidar Sørensen, Ingunn Beate Øyen, Nina Andresen Borud, Tomas Norstrøm, Joachim Calmeyer

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN,  Østkantliv

Når to tilbakelente lakonikere som Bent Hamer og Levi Henriksen setter hverandre stevne på filmlerretet kan det bli både poetisk og en anelse sentimentalt, det siste står nok Henriksen for, og poesien, særlig den visuelle poesien, den tar Hamer seg av. Det vi da mangler er en substansiell historie som henger i hop.

Bent Hamers film som bygger på Levi Henriksens noveller er samlet sett det vi kan kalle en fin og varm beretning, den har en riktig vakker og stemningsfull slutt, men dessverre sitter vi igjen med følelsen at historien(e) bare er halvveis fortalt. Det kan selvfølgelig også være en bra ting, for vi skulle så gjerne sett mer..

Det som står fjellstøtt er regi og personinstruksjon. De to herrer, Hamer og Henriksen, faller fint inn i hverandres univers og skuespillerne ser også ut til å føle seg hjemme. Noen av historiene er mer fyllestgjørende enn andre, og som det ofte er i slike episodefortellinger går samme personer igjen i flere historier. Her henger det altså ikke helt i hop.

Men det er mange store rolleprestasjoner i denne filmen. Først på vår liste troner Nina Andresen Borud som forsmådd Julaften-elskerinne, en situasjon som kunne invitert til mye grotesk overspill, men som hun løser på en formidabel måte, - behersket, med en overbevisende, tilbakeholdt desperasjon. Konfrontasjons-scenen i kirken er rett og slett en perle av subtilt skuespilleri.

KONFRONTASJONEN: En filmatisk perle. Nina Andresen Borud til høyre.. (Foto: Filmweb)
Filmen starter dramatisk med en skyte-episode i Kosovo, men klipper hjem til de dype norske skoger til fortekstene. Fridtjov Såheim spiller en lavmælt og overmåte godhjerta lege som får besøk på sitt kontor av en pasient (Fausa Aurvåg) som trenger en helt spesiell hjelp til å løse et problem med tilknytning til sin ferske skilsmissesituasjon, - helt akutt, selvfølgelig, på en julaften med konas nye kjæreste og de to barna som ikke har fått julegavene sine osv..

Som sagt, noen av historiene er bedre enn andre, slik de vel også er fra Levi Henriksens hånd. Kanskje noen av dem hadde trengt en ytterligere filmatisk/fortellermessig brush-up for å gjøre rett og skjel for seg på lerretet. Men summen av det hele er altså uansett en fin og lun og underfundig førjulsfortelling..

-bb/

(Oppdatert 24.desember 2012: Nye lesere kan bli slått av forskjellen på tittelen på denne anmeldelsen og førstesidehenvisningen: På anmeldelsen, som altså er skrevet rett etter første gjennomsyn av denne filmen i november 2010, heter det: Atspredt førjulsstemning. I vår førstesidehenvisning, skrevet da denne filmen ble vist igjen tidligere i uka, kaller vi den strålende. Det er altså den siste karakteristikken som gjelder i dag. Dette er en strålende norsk film. Og Maria Menas avslutningssang er da også allerede blitt en klassiker. Filmen er på vei til å følge i hennes spor. Men vi endrer ikke på tittel og terningkast. Gjort er gjort, selv om opplevelsen forandrer seg. Sånn skal det også være...
God Jul og god fornøyelse! Hilsen Bjørn Bratten)

Finn mer under KULTUR