Bjørvika: Vikingskip eller ikke?

VIKINGSKIP:
Et museumsbygg
for vikingskipene
midt ute i
Middelalderparken?
Jatakk, men da
vil vi gjerne ha
fjernet blokkene
i Bispevika og
Kongsbakken,
som vi ser i
bakgrunnen
på modellen
nedenfor..
(Foto: Bjørn Bratten/
Ill.: MIR/
Landskapsfabrikken)

Vikingskip? Ja, takk!

I dag skulle forskningsministeren ta sin beslutning om skjebnen til vikingskipene og Kulturhistorisk Museum. Dette mener vi: Flytt hele greia til Bjørvika slik at vi får tyngde og perspektiv på utviklingen av Norges mest forsømte fortidsminne - Middelalderparken..

SISTE (4.FEBRUAR 2010): Statsråd Tora Aasland vil avvente flere utredninger før regjeringen bestemmer hvor Kulturhistorisk musem skal ligge. Ifølge Aasland er det trafikksituasjonen på Bygdøy og reguleringssituasjonen i Bjørvika som gjenstår å utrede. Trafikkanalysen er klar i april-mai, og utredingene skal være ferdig til sommeren.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Mangeårig direktør ved Kulturhistorisk Museum, Egil Mikkelsen, som faktisk i over 40 år nå, mer eller mindre, har slåss for at Middelalderparken endelig skal komme til heder og verdighet som et minnesmerke om helt grunnleggende trekk ved hovedstadens historie, talte på folkemøtet om Bjørvika på Gamlebyen skole sist uke varmt om sitt prosjekt.

Tankevekkende

I en tankevekkende artikkel noen dager tidligere i Aftenposten minnet han om en del sider ved Vikingeskipsmuseet på Bygdøy som det ikke er så mye snakk om. For det første det praktiske faktum at vikingskipene er slik plassert i Arnstein Arnebergs bygning på Bygdøy at man bare kan studere skipene forfra og bakfra, ikke fra sidene.

Det vil si, bygningen er så skreddersydd til disse skipene at de ikke får vist seg fram fra sin mest fordelaktige og mektige side, nettopp fra siden. Det kunne ordnes ved at man bygde dem inn i egne bygg som viser skipene fra alle kanter, i Bjørvika, mener Mikkelsen.

Nasjonalistisk

For det andre pekte Mikkelsen på det sterkt nasjonalistiske preget ved Arnebergs vikingskipsbygg. Med det mente han åpenbart at bygget ensidig vektlegger det nasjonale aspektet ved vikingskipene, men kanskje overser andre vinkler og historier om vikingskipene.

Vi er jo så pussig skrudd sammen her i landet at vi betrakter historiske beretninger som interessante og relevante bare hvis de glorifiserer våre stolte aner. Mikkelsen pekte særlig på alle de gjenstandene som hører med til denne historien som ikke får plass der vikingskipene ligger i dag.

I et nytt museum kunne mye plass vies til nettopp de spennende gjenstandene som kunne utvide og nyansere vårt perspektiv på denne perioden.

Stemoderlig

På folkemøtet sist uke var det ikke bare museumsdirektør Mikkelsen som etterlyste en ny giv fra politikere og myndighetspersoner i saken om Middelalderparken. Riksantikvar Jørn Holme holdt et sterkt engasjert innlegg med en grundig gjennomgang av hele byens historie og fortalte hårreisende eksempler på hvordan komnune og stat ned gjennom alle år har gitt dette området en stemoderlig behandling.

Vi har slåss hardt her på bloggen mot flyttingen av Munch-museet til Bjørvika, og særlig dét Munch-museet, nemlig Lambda. Men flyttingen av Kulturhistorisk museum og vikingskipene, og en omfattende utbygging og vitalisering av Middelalderparken i Bjørvika, anser vi for å være verdt enda en kamp!

Hva mener andre: Dagsavisen

Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl





"Brøytemannskapene har rensket Vålerenggata for snø og biler - dette er min barndom - i flere timer.."


Finn mer i BLOGGARKIVET under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Bjørvika: Luftslottet

LUFT-
SLOTTET:
Den såkalte
Snøhetta-
blokka ble
lagt på is
for halvannet
år siden.
Den vil kanskje
aldri bli bygd.
Det skaper
problemer for bl.a. gangbrua over jernbanen.. Nå henger den foreløpig og dingler - sju meter
over banelegemet, der trafikken går på sitt
vanlige skjeive vis...
(Ill.: Oslo S Utvikling.
Foto: Bjørn Bratten)



Luftslottet som skapte problemer..


Gangbrua over jernbanen fra Grønland til Bjørvika blir et provisorium på ubestemt tid på grunn av Snøhetta-blokka som kanskje aldri blir bygd..




Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Nå starter problemene i Bjørvika-utbyggingen. Foreløpig gjelder det den snart ferdigbygde gangbrua over jernbanen. Det underliggende problemet er den såkalte Snøhetta-blokka, som ble lagt på is for snart halvannet år siden fordi man ikke fikk leietakere til den. Så lenge den ikke er bygd blir det problemer med å få tatt i bruk gangbrua på sørsiden.
Den luftige gangbrua som altså skal løfte oss over jernbanesporene på vei fra Grønland til Bjørvika og gjøre tilgjengeligheten for oss på den gærne sida av jernbanelinja så mye bedre, slik Bjørvika-utbyggerne gjerne uttrykker det, skulle blitt tatt i bruk nå på forsommeren.

Provisorium
Men på grunn av Snøhetta-problemene blir det ett års utsettelse, minst.
Og selv da blir det bare snakk om et provisorium, inntil Snøhetta-blokka blir bygd. Og det kan ta tid.
Visma-blokka som reiser seg med sitt stålskjelett i disse dager på østsida av der gangbrua kommer ned på Bjørvika-siden av jernbanelinjene skal ifølge administrerende direktør Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling være ferdig neste vår.
Verre er det altså med Snøhetta-blokka.
Den ligger på den andre siden av det som kalles Stasjonsallmenningen, og hadde nå vært nærmest ferdig, om planene hadde gått som de skulle da finanskrisa satte inn.

"Klar i markedet"
Denne uka sa Paul Lødøen til Østkantliv at det fortsatt ikke er leietakere til denne blokka.
- Vi vurderer nå om vi skal bygge blokken uansett, men akkurat nå ser det vel ut til at vi venter til vi har én leietaker som vil leie hele blokka. Vi anser at det kan være fordelaktig å ha et leieobjekt liggende klart i markedet, sa Lødøen.
Fagansvarlig arkitekt Sverre Narvestad hos Bjørvika Utvikling, som har ansvaret for byggingen av fotgjengerbrua, fortalte om problemene i formiddag, og mente da at Snøhetta-blokka skulle og måtte bygges. Han ble litt perpleks da vi fortalte hva Lødøen hadde sagt.
En time etter ringte Narvestad tilbake og beklaget:


Beskytte fotgjengerne
- Dessverre er det ett møte jeg ikke har vært med på hvor det er gjort et vedtak som jeg gjerne vil opplyse om: Det som er bestemt nå er at OSU skal bygge den ene veggen til Snøhetta-blokka opp til Stasjonsallmenningen, som jo er bygd opp for å nå opp til fotgjengerbrua.
- Det betyr at det blir et provisorium til Snøhetta eventuelt blir bygd, men slik at man kan ta i bruk gangbrua når Visma-blokka er ferdig neste vår. Men det blir altså gjort slik at fotgjengerne da blir beskyttet mot eventuelle byggearbeider, slik det gjøres andre steder hvor det går fortau forbi byggeplasser, sier Sverre Narvestad.

Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA

Ukas medieblikk: iPad er kommet til Verden!

FRELSEREN:
Apple-sjef
Steve Jobs
med sin nyeste
dings: iPad..
(Foto: Justin Sullivan/ Getty Images /AFP/ SCANPIX)




Ikke sikkert det er Frelseren, men det er et skritt på veien..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Kall meg gjerne gammeldags, men jeg lider av den faste overbevisningen at papiraviser kan komme til å overleve. Merk deg ordet kan i kursiv, altså et slags kanskje.. Pussig måte å si det på, selvfølgelig, særlig på en dag som i dag, for det jeg mener er: Ikke nødvendigvis alle papiravisene, og ikke i den nåværende form! Og avisene, de i papir, vil ikke overleve hvis de ikke tar seg kraftig sammen. I dag er det ingenting som tilsier at det skal skje. Men kanskje kan Apple-sjef Steve Jobs iPad skremme vannet av aviseierne slik at de endelig forstår alvoret.
I Dagbladet gikk de to viktigste lederne i forrige uke av i protest mot forsøk fra eierne på å blande seg inn i det redaksjonelle innholdet. Men Anne Aasheim, den avgåtte Dagblad-sjefredaktør, er faktisk den eneste avisredaktør på våre kanter som har gjort noe forsøk på å legge om i retning av en mer strømlinjet papiravis i en nettavis-virkelighet. Men var det høyere kvalitet, større seriøsitet og dybde i journalistikken eierne ville ha henne til å satse på? Neppe.
I dag har avisutgivere og journalister over hele verden sittet og ventet på Apple-konsernets nye vidundermaskin, og da den kom het den altså iPad. For en ikke veldig profesjonell dataperson høres og ser den ut som nesten akkurat det alle ekspertene ventet seg: En leseplate med 9,1 tommers skjerm, litt mindre enn det man ventet, litt under 700 gram i vekt, 1,2 centimeter tjukk, som en forvokst iPhone, med berøringsskjerm med tekst og bilder og rause muligheter for grafiske utskeielser på mange vis.
New York Times stilte med en demonstrasjons-iPad som var en slags hybrid mellom avis og nettavis, med video inne i artiklene. Du kan altså bla sidene med fingeren og dermed begynner vel dette stygt å nærme seg det aviseierne og journalistene har tenkt i mørke stunder. En hendig bla-maskin-avis til en helt tilgjengelig pris for et f.eks. rimelig månedsabonnement. Maskinen kan komme til å koste rundt 4500 kroner, anslår ekspertene. Ikke helt sikkert ennå om denne maskinen kan brukes slik, men hvis alle drømmer om en slik maskin, så er det jo det som vil komme, før eller seinere. Etter i dag kanskje snarere før enn seinere..
Hvis iPad blir maskinen som gjør det mulig å ta penger for god journalistikk igjen, på nettet, så har avisene en mulighet. Men det må en papiravisrevolusjon til; layoutmessig, produksjonsmessig, journalistisk osv.. Så det trengs penger. Og journalister. Bare i Dagbladet er det fjernet 160 medarbeidere de siste få åra. Årelating, altså. Med stemningen i norske avishus i dag, er det ingen grunn til optimisme. Da blir det teknologien som i siste instans senker papiravisene, godt hjulpet av grådige, fantasiløse eiere og vasne konjukturer.


Finn mer under KOMMENTAR

Les mer i The New York Times, NRK, Dagbladet, Aftenposten, VG,
Les også journalistenes eget fagblad om Dagbladet: journalisten.no

Bjørvika: Fakkeltog og folkemøte

FAKKELTOG OG FOLKEMØTE: Et par hundre mennesker gikk et par-tre hundre meter i fakkeltog for å delta på et folkemøte der riksantikvar Jørn Holme (t.v.) skulle leve opp til forestillingen om helten som kom inn fra kulda.. (Foto: Bjørn Bratten)


Riksantikvaren 
tar en Obama?


 Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Før het det å gå opp som en hjort og ned som en skinnfell. I våre dager kan det komme til å bli et ordtak som heter å ta en Obama - og ikke ment på en god måte.. Vår mann her på østkanten, riksantikvar Jørn Holme, kom inn fra kulda i etterretningen og sto opp som en helt mot kapitalmakta i Bjørvika-utbyggingen.

Nå tyder mye på at det ikke er mye igjen av skinnfella i hans forhandlinger med byrådet. Gjenstår å se resultatet av den nye reguleringsbehandlingen av Munch-museet. Men forventningene til den nye Riksantikvaren på våre kanter antar Obama'ske tilstander.
Hvis han ikke har oppnådd noe i Kongsbakken, hva skal da til for at vi skal føle at han har seiret i forhold til Munch-museet?
Et fullstendig sammenbrudd i de folkevalgtes oppslutning om Lambda?
Høyre-byråd for kultur Bård Folke Fredriksen skisserte resultatet av forhandlingene mellom riksantikvaren og byrådet forleden omtrent slik, i sitt innlegg på folkemøtet om Bjørvika på Gamlebyen skole i går:

Lite å gjøre
Det er lite å gjøre med de fire kvartalene som riksantikvaren mener stenger Middelalderparken inne, altså boligblokkene i Bispevika og Kongsbakken. De er planlagt fra fire til ni etasjer høye. De to siktlinjene gjennom de repektive allmenningene, altså mellomrommene mellom kvartalene, er henholdsvis 40 og 50 meter brede.
Det måtte i tilfelle være der man kunne gjøre noe, antydet Fredriksen, som strengt tatt nok mente at de to passasjene var mer enn store nok.

Kongsbakken
Byråden fastholdt stort sett alt vi har hørt fra den kanten de siste ukene: Boligene trengs for at Bjørvika-området skal kunne bli den levende og pulserende bydelen som vi alle ønsker.
Det var riksantikvaren som innledet , og byråden kom altså etter ham og kunne dermed gå på hans rundetider, som vi sier i skøytesporten.
Riksantikvaren gikk gjennom store deler av Oslos byhistorie, fascinerende for oss som ikke kan den på fingrene, og la stor vekt på historien om Kongsbakken, som altså var der kongen i sin tid sto på en bakke foran slottet og så utover sjøen.

Umoralsk
- Nå er det to steder du kan se utover sjøen, det er her og her, sa han og viste på kartet på veggen. Men da må du stå nøyaktig her, for ellers ser du ingenting, sa han.
- Kongsbakken er indrefileten i byen, der de som har råd til det skal få betale 90.000 kroner kvadratmeteren for å bo.
- Det er bra med boliger, men når du bor i en fjordby er det nærmest umoralsk å bygge inn en middelalderhistorie og et middelaldermuseum som skal kommunisere med fjorden, sa Holme, som understreket at dette er ikke noe han har funnet på.
- Riksantikvaren har ment dette i all tid, det er ikke noe jeg har funnet på. Men min forgjenger ble overkjørt av Børge Brende da han var miljøvernminister og det kan man ikke forandre på uten å gå gjennom stortinget.

Lambda: En gang til..
Holme gikk også inn på reguleringsplanen for Bjørvika for å illustrere hvordan det sto til med historie-interessen til politikerne. I reguleringsplanen på 240 sider sto det to setninger om middelalderbyen. Om gondolbanen til Christian Ringnes sto det to sider.
- Så seint som rundt år 2000 måtte man fortsatt låne nøkkel av veivesenet for å komme inn og se på ruinene av Mariakirken.
Holme tok også for seg Munch-museet og understreket sterkt at det faktisk er ulovlig å bygge det høyere en de seks etasjene som reguleringsplanen tillater.
- Faktisk er dette bygget nå tegnet 19 etasjer høyt, og hvis det blir fastholdt må vi altså endre dette løpet en gang til, sa riksantikvaren til trampeklapp fra noen hundre mennesker i toppetasjen til Gamlebyen skole, dit de fleste av dem hadde gått i fakkeltog fra Ladegårdsparken et par-tre hundre meter unna.


Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl






"Kan ikke byrådet bare skylde på sjeiken av Dubai for dårlig idé - og deretter legge ut hele Bjørvika som friareale - og så vinne valget om to år..?"

Finn mer i BLOGGARKIVET under
GLIMT FRA ØSTKANTLIV

Bjørvika: Husk fakkeltoget i dag!

LAMBDA: Brutalt. For høyt. Knuser operaen. Det er mantraet vårt her på Østkantliv om Hav Eiendom og de folkevalgtes valg av nytt Munch-museum i Bjørvika. Les alt om Bjørvika og Munch-museet her på bloggen - og gå i fakkeltog etterpå. Eller omvendt! (Ill.: Herreros Arquitectos)


Husk fakkeltoget!

Tilhengerne av Riksantikvar Jørn Holme og hans innsigelser mot utbyggingen i Bjørvika inviterer til fakkeltog fra klokka 1800 i dag, tirsdag 26.januar! Fakkeltoget går i forkant av folkemøtet om det nye Munch-museet og Bjørvika-utbyggingen mellom Riksantikvaren og byrådslederen på Gamlebyen skole klokka 1900. Fakkeltoget går fra Ladegårdsparken klokka 1800. Riksantikvaren og Bård Folke Fredriksen er blant innlederne på møtet på Gamlebyen skole. Møt fram og delta i debatten!
Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA og KOMMENTAR OG DEBATT

Bispevika: Stridens eple

STRIDENS EPLE: I dette området i forgrunnen, der motorveien går i dag, skal boligområdet bygges som Riksantikvaren vil ha stanset for å sikre siktlinjene fra Middelalderparken. (Foto: Bjørn Bratten)




Dette er stridens eple


Bispevika og Kongsbakken med 80.000 kvadratmeter boligmasse er området som Riksantikvaren mener vil stenge for utsynet til fjorden fra Middelalderparken og et eventuelt Nasjonalmuseum.


Her er stridens eple, Bispevika. I dag et av hovedstadens største motorveianlegg, men planlagt som det boligkvarteret som, sammen med Sørenga-området og Kongsbakken til venstre og bak der fotografen står, i framtida skal sørge for at det blir nok mennesker i Bjørvika-området til å befolke alle de sju allmenningene, Havnepromenaden, alle restauranter, kafeer, museer, biblioteker og operabygningen osv..


Bispevika, som du ser den i dag til venstre i dette bildet, skal delvis fylles igjen. De omstridte boligblokkene på opptil 11 etasjers høyde som altså Riksantikvaren mener vil skape en mur mellom Fjorden og Middelalderparken, skal ligge omtrent her hvor fotografen står på fotgjengerbrua mellom opera-området og Middelalderparken, og bakover og sørover, og skal altså omfatte Bispevika og Kongsbakken, med rundt 80.000 boligkvadratmeter.
Til høyre i bildet ser du fasadene til det vi pleide å kalle barcoden, men som nå heter OperaKvarteret. Den såkalte Visma-blokka som vi skimter skjelettet av, og som nå er nådd til tolvte etasje, skal stå ferdig i april neste år. Det skal bli 17 etasjer høyt.
Utenfor bildet, altså hitenfor Visma-blokka, reiser trappehusene til de tre DnBNOR-blokkene på til sammen 101.000 kvadratmeter seg (se bedre bilde av dette i reportasjen nedenfor).
De tre blokkene skal stå ferdig henholdsvis i slutten av 2012, sommeren 2013 og slutten av 2013.
Bortenfor dem, altså lenger øst, skal det så bygges tre boligblokker med til sammen 300 boliger og til slutt, helt øst i barcoden, blir det et lite forretningsbygg på 3-5000 kvadratmeter.
Det som mangler i barcode-tanngarden er kontorblokken mellom KLP-bygget og Visma-bygget, det som har vært kalt Snøhetta-blokka og som ble lagt på is for mer enn et år siden av mangel på leietakere.
Administrerende Paul E. Lødøen i Oslo S Utvikling sier til Østkantliv at man ikke ønsker å bygge dette bygget før man får fylt opp med én leietaker. - Vi kommer neppe til å bygge ut dette før vi har én leietaker for hele blokka. Det er eksklusivt å ha noe til overs å tilby markedet hvis det skulle vise seg interessant, sier Paul E. Lødøen.
..bb

Finn mer i ARKIV under BJØRVIKA


Les om strukturfondet i Bjørvika

Bjørvika: Trusler, eller..?

BJØRVIKA, 25.JANUAR 2010: Halvannen milliard kroner er den årlige omsetningen i barcode-utbyggingen i Bjørvika. Rundt åtte milliarder for hele barcode-delen. (Foto: Bjørn Bratten)

- Nei, vi truer ikke, sier OSU-direktør

Bladet Næringseiendom skriver at utbyggerne i Bjørvika truer med å nekte å bidra med 220 millioner til infrastruktur i Bjørvika dersom Riksantikvar Jørn Holmes innvendinger fører til at det blir satt en stopper for utbygging av  boligene i Bispevika og Kongsbakken-feltet i Bjørvika.

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

- Nei, vi truer ikke, sier administrerende direktør Paul E. Lødøen (Bildet t.v.) i Oslo S Utvikling til Østkantliv.

- Men indirekte er det riktig, fordi vi bidrar med 2500 kroner for hver kvadratmeter vi bygger til et fond til infrastrukturen i Bjørvika, slik at hvis vi bygger for eksempel 100.000 kvadratmeter mindre enn avtalt, så blir regnestykket enkelt, det blir tilsvarende mye mindre til infrastruktur, sier Lødøen.

HAV Eiendom mener ifølge bladet Næringseiendom at hvis noen andre enn grunneierne setter en stopper for byggingen av opp mot 80 000 kvadratmeter med boliger på Kongsbakken, foreligger det ikke lenger noe Bjørvika-avtaleverk. Det er Paul E. Lødøen helt enig i.

Dramatiske konsekvenser

- Vi deler naturligvis dette synspunktet. Både politikere og andre instanser må være klar over at det kan få dramatiske konsekvenser for utviklingen i Bjørvika hvis man nå går inn med endringer som setter det kompliserte avtaleverket mellom grunneiere, kommunen og staten i fare, sier Lødøen til Næringseiendom.

En konsekvens hvis forutsetningene brytes, er trusselen fra utbyggerne om å nekte å bidra med 220 millioner til infrastruktur i hele området, skriver Næringseiendom.

Fordelingsnøkler


- Bjørvika-avtalen har klare fordelingsnøkler når det gjelder infrastrukturbidrag. Både vi og de andre partene i avtalen må forholde oss til disse forutsetningene, fastholder Lødøen.
- Så det foreligger etter din og OSUs mening et politisk rammeverk som er klart, og som ikke kan endres/tilbakekalles?

- Rammeverket er klart gjennom Bjørvika-avtalen og den vedtatte reguleringsplanen. Jeg er enig med byrådsleder Stian Berger Røsland i at utfordringen nå er å realisere planene, slik at Bjørvika ikke legges brakk, mens nye, og sikkert også omdiskuterte, planer blir utarbeidet, svarer Paul E. Lødøen.

Endringer mulig


- Det er selvfølgelig mulig å gjøre mindre endringer på bygg og høyder uten at dette får store konsekvenser for den løpende utbyggingen, sier Lødøen. 
- Men det er av avgjørende betydning for Bjørvika at bydelen bygges ut med det volumet som er fastsatt i reguleringsplanen for å gi en levende og pulserende bydel både i og utenfor kontortid.

Les mer i ARKIV under BJØRVIKA

Dagens Filur (fortsettelse)

MORDEREN OLSEN: Er oppe og går med nyspjelket bein. (Tegning: Filur)



Kapittel 4 (episode 36)



Det fins sår som aldri heles..



(Frode Frock er innlagt på hospitalet etter å ha fått morderen Olsen i hodet fra et tre i Slottsparken. Nå hallusinerer han fra sykesengen. I forrige episode mistet vår helt et glass i golvet før det svevet syv skikkelser ut gjennom vinduet.)

ÅTTENDE SKIKKELSE: (gror frem av en stol ved vinduet).
Nerver, Frode? Var det derfor det falt?
FRODE FROCK (lavt, for seg selv):
Oscar? Det demrer; nå skjønner jeg alt.
Det er ikke Oscar jeg ser for mitt blikk,
nei, ikke det hatefullt skulende kreket.
De er hildringer bare, som gir meg panikk,
de mange figurene, så vasne og bleke.
Personer fremstår på løpende bånd,
og hver enkelt er innbilning, et gespenst, en ånd.
Kjemiske virkninger! Hjernespinn, Frode!
Medisinene roter det til i hodet!
(legger seg til for å sove.)
Å overse alt er det beste trekket,
og vips! - når jeg våkner, er spøkelset vekke!
OSCAR OLSEN (etter noen minutter): Jeg slipper deg ikke!
FRODE FROCK (slår øynene opp i undring):
Du er her fremdeles?
Det er da det siste jeg ville ha trodd.
Og beina er spjelket? Og sårene grodd?
OSCAR OLSEN: Vås! Det fins sår som aldri heles,
sår som vil svi hele livsdagen lang.
Du ga meg et grunnskudd, en drepende knekk
da du vendte deg bort for hundrede gang.
FRODE FROCK: Der har vi det atter! Nei, den er for frekk;
det kan skyldes migrene at jeg vendte meg vekk.
Disse evige klagene - man blir litt lei.
Å bære på svik er for noen en byrde,
jeg mener: for andre - det gjelder ikke meg.
Men hakket verre, min venn, er å myrde!
(tar seg til hodet, er blitt blek.)
Byrde og myrde - hvor herlig det rimer...
(har pusteproblemer.)
Jeg føler meg dårlig, jeg tror jeg besvimer.
(ringer på sykepleier.)


(Oscar Olsen går noen skritt nærmere, han har en gjenstand i hånden...)

(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra krimpoesi-samlingen Morderen Olsen fra Licentia Forlag

Les forrige episode.

Finn mer i BLOGGARKIVET under DAGENS FILUR og på Filurposten.no

Bjørvika-reprise: Havnepromenaden

HAVNE- PROMENADEN: Et blikk innover Bispekilen mot Middelalder- parken, nettopp i det området der Riksantikvaren vil ha ryddet plass for siktlinjer. Under et kart som viser hele havneområdet med den planlagte Havnepromenaden. (Ill.: Bjørvika Utvikling)


"Visjonen for livet i Bjørvika..



Riksantikvarens innsigelse mot en del av utviklingen ved Bjørvika-utbyggingen aktualiserer et nytt blikk på detaljene i planene, blant annet for byrommene, f.eks. de sju allmenningene. Vi bringer i dagene fremover en serie artikler som ble trykket første gang her på bloggen for et år siden. Nå er de altså mer aktuelle enn noen gang..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

”Visjonen for livet i Bjørvika er å skape en mangfoldighet i bylivet og å tilby varierte aktiviteter og opplevelser slik at havnepromenaden inviterer og blir et sted for alle slags mennesker. Hvis ikke det skjer er det en stor risiko for at promenaden blir et område som ligger dødt aktivitetsmessig, et utrygt og endimensjonalt område..”
Det skriver de danske byromsarkitektene hos Gehl Architects. For å være mer presis, de skrev det i 2006. De har utredet og planlagt de sju allmenningene/byrommene og Havnepromenaden, som skal møte kritikken fra dem som klager over at det blir for høyt og for tett i Bjørvika.
Vi trykket her på bloggen rundt forrige årsskifte en rekke artikler som handlet om Gehl-arkitektenes tanker den gang om utviklingen av byrommene. Med bakgrunn i bl.a. Riksantikvarens innspill omkring siktlinjer fra Middelalderparken, som speielt er rettet mot utbyggingen i Bispevika, er det interessant å ta en fornyet titt på arkitektenes tanker. Vil de noen gang bli realisert? er spørsmålet vi vil stille utbyggerne parallellt med trykkingen av disse repriseartiklene.
Planene for den såkalte Havnepromenaden legger opp til et rundt en kilometer langt sammenhengende promenadeområde fra Festningskaia, forbi Havnelageret, Langkaia, Opera-allmenningen, og til Operaen.
Så forbi Akerselva-allmenningen, forbi Stasjonsallmenningen til Bispevika, hvor det mest hektiske kafe- og utelivsområdet i Bjørvika er tenkt lagt. Bare Opera-allmenningen, den åpne plassen mellom den nye operaen og plassen utenfor nåværende Oslo S, får et areal større enn Rådhusplassen, ifølge utbyggerne.
Videre langs hele Sørenga-utstikkeren til badeplassen ytterst, og videre rundt på baksiden, der det er tenkt plassert en småbåthavn, til og langs Lovika, forbi Loallmenningen og det som heter Grønlia i dag, helt til et lite utsiktspunkt ved vannkanten sør for Grønlia.
De sju allmenningene er forøvrig: Festningsallmenningen, Opera-allmenningen, Akerselva-allmenningen, Stasjonsallmenningen, Bispeallmenningen, Kongsallmenningen og Loallmenningen. Havnepromenaden skal altså knytte disse sammen som en rød tråd i Bjørvika-utbyggingen, som det heter.
Det forutsetter selvfølgelig at utbyggingen blir fullført, men det lar vi ligge i denne omgang. Utredningen til Gehl Architects er aldri blitt gjenstand for noen offentliggjøring. At den fortsatt i dag anses som gjeldende kan jo sies å være interessant.
- Som gjennomgående visjon har det alltid vært prioritert høyt at Bjørvika skulle tilby en bred vifte av variasjoner og forskjellige stemninger, karakterer og identiteter, heter det i utredningen til de danske arkitektene.
- Dette skal utgjøre en samlet strategi for Bjørvikas funksjoner, bygninger og plasser, for derved å appellere til så mange forskjellige mennesker som mulig, skriver de danske arkitektene som legger vekt på hvordan de fysiske forutsetningene til de tre vikene i Bjørvika, nemlig Bjørvika, Bispevika og Lovika, understøtter og supplerer hverandres identiteter, stemninger og karakterer.


Finn mer i lenkekjeden under BJØRVIKA

Anmeldelse: Django-festivalen

DJANGOPUNK:
Francois Petit (t.v.) og Pierrot Margerin fra gruppa
Samarabalouf tente Djangofestivalen.

(Foto: Samarabalouf)

Hva i all verden er Samarabalouf?

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Ikke før hadde vi tenkt tanken, så åpenbarte det seg et splitter nytt Django-konsept på scenen på Cosmopolite i går kveld. For selv om Hot Club de Norvège og frontfigur Jon Larsen er et solid, svært velspillende og entusiastisk band i Django-tradisjonen, tro til arven etter idolet, så hender det vi sitter der og tenker: Kan det skje noe nytt i denne musikkgenren?

Og så kom Samarabalouf, helt til slutt på første aften under årets Djangofestival.

- Jøss, dette er jo rock, sa vår sidemann med åpen munn, han var så overrasket over det han hørte og så at det var litt vanskelig å si om han var fornøyd eller bare veldig sjokkert.

Rock er i Django-miljøet kanskje ikke nettopp noen hedersbetegnelse.

Men Samarabalouf, opprinnelig fra Amiens, en middels stor fransk by noen titalls mil nord for Paris, er et veritabelt sjokk av energi, humor, musikalsk overskudd, så til de grader fullt av entuasiastisk kraft og inspirasjon at forsamlingen i løpet av de tre-fire første numrene var frelst. Det godt modne publikummet, som allerede hadde fått solid tenning av det saftige, kraftfulle felespillet til praktfulle 20-årige Fiona Monbet i samspill med Frangy Delport og hans trio, gikk i taket, ja, knapt noen hadde reagert om taket hadde løftet seg.
Så hva i all verden er Samarabalouf? De er svært vanskelig å båssette, men på deres reklameplakater står stikkordene punk, gypsy, jazz og for vår del kan du gjerne legge til rock, boogie, vals, ja, det meste er de innom.

I motsetning til den øvrige Django-inspirerte musikken hvor standardlåtene swinger avgårde i deilig, stødig tempo, - men vi har jo hørt mange av låtene før, - så er dette originalmusikk. Samarabalouf lager stort sett alle sine låter selv.

Francois Petit er ildsjelen som startet moroa sammen med kona i 1997, så kom energibunten Pierrot Margerin med etter hvert, og bassisten med sigøynerbakgrunn, Luc Ambry. Han får kontrabassen til å danse, og hele laget - og publikum - til å trampe med foten til den hektiske, ekstatiske musikken.

Finn mer i ARKIV under FILM/TEATER/MUSIKK

Østkanthelga

COSMOPOLITE I HELGA: Fiona Monbet, Frangy Delport og Andreas Öberg.


Django for alle penga

Djangofestivalen, som i år kan feire 30 års jubileum, starter på Cosmopolite på Torshov i kveld, fredag klokka 2000. Den er verdens første og lengstlevende festival tilegnet Django Reinhardts musikk.

Festivalen ble startet opp av Jon Larsen i Hot Club de Norvége i 1980. 23. Januar 1980 ville Django ha fylt 70 år og Larsen ville markere fødselsdagen til den virtuose og stilskapende gitaristen med å lage en festival.

Festivalen ble starten på en ny æra for Django Reinhardt og stringswing. Fra å ha startet i det små i 1980, arrangeres festivalen i nyere tid over to dager. Festivalen er et klekkeri for unge og fremadstormende artister. Kombinasjonen av god musikk uført av unge artister og internasjonale stjerner er en miks som slår til hos publikum - ung som gammel.

Hot Club de Norvege, som med sin leder Jon Larsen er initiativtakere til Django-festivalen, har vært kontinuerlig på veien siden høsten 1979. De regnes internasjonalt blant de fremste i sin stilart, ofte kalt string swing. Med utgangspunkt i musikken til legendariske Django Reinhardt har de i dag kommet frem til sitt eget uttrykk.

En pussig detalj rundt årets 30 års jubileum er at det jubileet ble feiret også i fjor, og vi omtalte det som det i vår omtale og anmeldelse her på bloggen, se lenken. Men det insisteres jo på at det hele startet i 1980, så hvis vi ikke regner helt feil må det jo være riktig med året 2010 som tretti års jubileum.. Men er det så nøye?

Cosmopolite, Vogts gate 64

Fredag: Hot Club de Norvege (N), Frangy Delporte Duo (F), Fiona Monbet (F), Darryl Hall (US), Andreas Öberg (S), Samaraboulf (F).

Lørdag: Hot Club de Norvege, Carsten Boe Trio (N), Serge Camps Opus4 (F), Gonzalo Bergara (AR), Fiona Monbet (F), Darryl Hall (US), Jon Larsen (N), Florin Niculescu (ROM), Andreas Öberg (S)

Black Box, Marstrandgata 8

"Every morning when I wake up, I feel like shooting a corporate leader, but it usually wears off by lunchtime."

-fra Over Evne III

I 1895 skrev Bjørnstjerne Bjørnson norges første selvmordsbomberdrama som åpningsforestilling til Nationaltheatret. Stykket beskriver en streikekonflikt i en liten norsk industriby. De utsultede arbeiderne ledes av den intellektuelle prestesønnen Elias Sang. Fabrikkeier Holger innkaller landets 100 mektigste fabrikkeiere til møte i sin private middelalderborg. Nå skal direktørene, bak lukkede dører, danne en mot-organisasjon, og for all framtid knuse arbeidernes opprør og krav. Da smeller det. Hundre år etter Bjørnsons død har vi gleden av å presentere oppfølgeren, heter det i programmet fra Black Box.

Over Evne III er skrevet av Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt.

Forestillingen vises ti ganger i januar, med start fredag og lørdag 22. og søndag 23.januar klokka 1900.

Kampen Bistro, Kampenjazz, Bøgata 21.

Søndag klokka 1500: Barnejazz Jon Bone med Signy Sandsberg og Ingse Tvedt

Søndag klokka 2000: Instant Orchestra med Yrsa Ulriksdottir, Martin Lillelid og musikalsk leder Kari Rolland - saxer, Torstein Lavik Larsen og Frøya Stavem - trompet, Mathias Hole - trombone, Maia Kjeldset Siverts og Bror Barosen - trommer.
Og for denne anledningen: Thor Hauknes - trekkspill, Martin Taxt - tuba.

Instant Orchestra er et band med utspring i Oslo musikk- og kulturskole (OMK). All musikken er improvisert, og er for en stor del basert på soundpainting..

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl










(Reprise fra i fjor på denne tida)

Film: Avatar (Am.)

UTOPIA: James Camerons versjon av Peter Pan (Sam Worthington) danser med Tingeling (Zoe Saldana) og ulvene.. (Foto: Filmweb)



Moder Natur knuser US. Army

Regi: James Cameron
Med Sam Worthington, Zoe Saldana,
Sigourney Weaver, Stephen Lang,
Michelle Rodriguez

Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6

(OPPDATERT 8.mars): James Camerons Avatar fikk bare tre Oscar i nattens Oscar-utdeling. James Camerons ekskone, Kathryn Bigelow, fikk seks, blant annet for beste regi og beste film, for Irak-krigsfilmen The Hurt Locker.

Det er litt som Tingeling og Peter Pan danser med Kevin Kostner og ulvene mens Robert Duvall med sine groteske fascist-maskiner sprer napalm i Paradiset..



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

AVATAR: En Peter Pan med pil og bue..

Det er litt som om Peter Pan og Tingeling skulle danse med Kevin Kostner og ulvene, i Kostners klassiker Danser med ulver. Det er en gammel Hollywood-historie, med en vri: Soldat Jake Sully (Sam Worthington), enkel i hodet, men med et hjerte av gull, reiser i imperiets tjeneste for å spre demokratiet og støtte amerikansk næringsliv eller omvendt. Treffer Kjærligheten i form av en sterk og stridbar kvinne (Zoe Saldana) fra en fremmed stamme, faller for Det Enkle, men likevel så komplekse livet, i dette tilfelle et vidunderlig vakkert Utopia, hvor de utvinner et eventyrlig og vidunderlig kostbart og dyrebart jernmalmlignende mineral, som amerikanerne bare må ha. Hvorfor? Fordi de har fortjent det..
Vår helt, som, la oss si det som det er, har gått inn i den fremmede stammen som spion, godt hjulpet av sin uimotståelige soldat-sjarme og sitt ubestridte mot, han er jo tross alt amerikaner og marinejeger, - og noen teknologisk utopiske cyber-maskiner, innser plutselig at han er overløper og forræder. I denne umulige situasjonen, hvor han får en time på seg fra sin overordnede, oberst-fascisten (Stephen Lang), til å overtale de innfødte til å forlate sitt elskede land, tar han saken i egne hender.
Det som Francis Ford Coppola og altså Robert Duvall ("I love the smell of napalm in the morning..") begynte på med sin smule Vietnam-kritikk i Apokalypse Nå! følger James Cameron opp noen tiår seinere med parolen:
Kast ikke napalm i Paradiset! For Naturens hevn, her altså representert ved en overløper fra marinekorpset, hånd i hånd med sine utopiske indianere, blir grusom! Og det skjønner jo alle - en marinejeger i allianse med Moder Natur sjøl, det er en dødelig mix..
Nesten akkurat som i Walt Disneys Snøhvit og de sju dvergene går fuglene og neshornene og villhundene og de aller største dragene til aksjon, organisert som slagkraftige luft- og bakkestyrker, og knuser ondskapen, her representert ved US Army. Yankees Go Home, blir budskapet, og det er unektelig litt uvant i en amerikansk film.
Men det kjennes godt, og det synes publikum også, for denne filmen, i 3D og med tidenes mest overdådige digital-effekter, truer med å slå kassarekordene til Cameron-forgjengeren Titanic.
Heldigvis for det amerikanske forsvarsdepartementet og Hollywoods standing i det president Dwight D. Eisenhower allerede på femtitallet kalte det militærindustrielle kompleks, handler dette om forhold som inntreffer i Utopia, og det fins som kjent ikke. Det gjør ikke heller den oppviglerske marinesoldat Jake Sully, for han overføres til en annen sfære der de svære kampfuglene ikke lenger trengs, for her er det Fred!
Med andre ord, han dør, som det sømmer seg en overløper. Men det viktigste er nok her at han har fått demonstrert hvilke übermenschen amerikanske marinejegere er! Sett en marinejeger på en kjempeøgle så skal du se det blir vei i vellinga..

Les hva andre skriver: Dagbladet (5 på terningen), Aftenposten (5), VG (5), Dagsavisen (6)

Les mer på Filmtoppen, lista over fjorårets toppfilmer på bloggen

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK

Dagens replikk

"Katedraler som bygges for kommende århundrer krever en oppslutning som strekker seg utover en kommunal valgperiode og noen budsjettår..

Arkitekt Peter Butenschøn i Aftenposten 13.januar om Lambda - forslaget til nytt Munch-museum i Bjørvika.

Gullsakene fra gullåret

GULL TIL MØR- KETS FYRSTE: Styreleder i Hav Eiendom, Bernt Stilluf Karlsen, stikker av med første- plassen i Østkant- livs kåring. Med en boligblokk på Las Palmas som en god nummer to.. 


(Foto: Bjørn Bratten)

Her er gullsakene fra Østkantliv:

Gullåret som ikke skulle vært noe gullår..


BOLIGBLOKK: En god nummer to.. Foto: Herreros Arquitectos

Det var året etter at verden oppdaget at det var et tak på himmelen og at ingen trær vokste så høyt, altså til himmels. Det som alle på slutten av 2008 fryktet skulle bli et nedtursår, ble en opptur. Takket være lave renter, og mindre arbeidsledighet her hjemme. I 2009 fortsatte bare trærne å vokse inn i himmelen.
Vår lille ranking over gullsakene på bloggen, det meste med tilknytning til utviklingen i Bjørvika, viser ikke bare at vi henger i her på bloggen, men blir også en talende påminnelse av hvor sinnssykt fort utviklingen skjer i Bjørvika. Stikk i strid med uttalelsene til gullvinner Bernt Stilluf Karlsen(se nedenfor).
Så kom en spion inn fra kulda og ble Riksantikvar og alt ble annerledes. Til og med mediene begynte å interessere seg for Bjørvika-utbyggingen, Lambda og reguleringsplaner. Det som Østkantliv holdt på med for ett år siden, og vel så det, kom på trykk nesten ordrett i andre medier. Dermed oppsto det et behov for å synliggjøre alt vi har liggende på våre evigvarende bloggsider.
Her er gullsakene fra det gullåret som altså ikke skulle vært noe gullår.
For å holde orden på begrepene er det redaktøren som står for kåringen av saker. At det er han som har skrevet de fleste av sakene, og han dermed må kunne sies å være svært inhabil, det lar vi fare.

 Slik er det nå en gang i små kulturer som den norske, inhabilitet er en del av kjøkkeninnredningen..

Årets reportasje:
1.
- Alle mener det går for fort, men det gjør ikke det..

Hav Eiendom-styreleder Bernt Stilluf Karlsen, i sin tid en miljøvennlig formann i Bergen Unge Venstre, synes en måneds behandlingstid for de folkevalgte i tidenes største kulturbyggsak etter operaen er i meste laget.. (Intervju i forbindelse med utstillings-åpningen for Munch-Stenersen-kandidatene 12.mars)

2.
- Nærmest litt patetisk, sier arkitekt Didrik Hvoslef-Eide.

Arkitekt Didrik Hvoslef-Eide sier til Østkantliv at han oppfatter det som nærmest litt patetisk at man, når man inviterer arkitekter til å komme med et originalt og spektakulært verk, aksepterer at det skal finnes en boligblokk i Las Palmas med  nesten de samme karakteristiske kjennetegn. (Intervju her på bloggen 20.april i fjor, gjentatt på NRK Østlandssendingen 13.januar 2010 - uten sitat..)

3.
Bjørvika-utbyggerne frykter ikke krisa. Nå hopper de over Snøhetta-blokka.

Østkantliv melder at den såkalte Snøhetta-blokka i Bjørvika foreløpig blir lagt på is. Historien kom på trykk over to sider i Dagens Næringsliv, riktignok uten at de fant grunn til å sitere bloggen. Fortsatt ett år etter er det ikke funnet leietakere til denne blokken. (Trykket på Østkantliv før jul 2008)
4.
Jørn Holme er vår mann!

Husk, det er bare to år til kommunevalget, skrev vi her på bloggen i august. Tanken var at de folkevalgte skulle angre seg. Nå er vi kanskje bønnhørt. På en litt annen måte enn vi hadde tenkt.. (Den tidligere PST-sjefen, nå Riksantikvar, setter ned foten 24.november..!)

5.
De folkevalgte graver sin egen grav?

Juryens førstevalg i forslaget til nytt Munch-museum er et mareritt, skrev vi i mars i fjor. Det falt oss ikke inn at det desperate førstevalget skulle vise seg å være så vanskelig å komme utenom for de folkevalgte. (Lambda ble vedtatt i bystyret 27. august.)


6.
Mirakelet på Tøyen.
Nå skinner det fra vinduene til baker Nordby igjen. Her sitter plutselig ved sidebordet Frode med de runde brillene og forteller at han har løpt på nakne gutteføtter i gata som gikk forbi utenfor her lenge før noen hadde tenkt på å begynne å stablemurstein her. (Reportasje på bloggen etter nyåpningen før jul).

7.
Inge Knudsen (34), kulturformidler, Smestad:
- Jeg er i utgangspunktet positiv til at Munch-museet blir flyttet, selv om jeg ser at det ikke er noen enkel avgjørelse. Men jeg liker ikke dette bygget som juryen har falt for, jeg synes det er for høyt og monumentalt, og så ser det litt ut som styrehuset på et skip, eller brua på danskebåten. (Nettmøte på Café Edvard Munch 28.mars)

8.
Homsefrykt, - eller bare dovenskap?
En uhøytidelig test viser at nesten hundre prosent av de mannlige badende sitter med buksa på i badstua på Tøyenbadet. Men det er for lengst slutt med felles badstu for begge kjønn på offentlige bad. Så hva skjer? (Reportasje på bloggen 20. september.)

9.
Når klokkene ikke ringer for deg..

Vi har ikke lyst til å fremstå som grinete. Så vi har lenge nølt med å komme ut med dette. Men med Birken-reportasjene i avisene har trøkket lettet. (Reportasje om det vi kalte bjellesaken på bloggen 30.august)

10.
Nå reises galgene!
Ferden til Bjørvika fra Grønland og Gamlebyen, over 200 meter med jernbanespor, blir ikke en tur for pyser og folk med høydeskrekk. På forsommeren skal vi kunne ta fotgjengerbrua i bruk. Dermed vil vi alle kunne få en litt mer direkte kontakt med utbyggingskaoset i Bjørvika. (Reportasje på bloggen 17.september. PS. 28.januar i 2010 forandret situasjonen seg..)


Finn mer i BLOGGARKIVET og i ARKIV