fredag 27. februar 2009









Hva er egentlig
stjerneskudd?


Tommy synes at universet er kjempespennende og han brenner etter å forstå: Hva er stjerneskudd, egentlig? Hvorfor skinner månen og hva var egentlig det store smellet? Gjennom en energisk utforskning dikter Tommy sanger, animasjonsfilmer og historier for å finne ut hvordan alt henger sammen. 400 år etter at Galileo Galilei rettet teleskopet sitt mot himmelen, har FN utpekt 2009 til å være det internasjonale Astronomiåret. Det Åpne Teater på Grønland inviterer til urpremiere på forestillingen Universet av Elin Grimstad den 4. mars.

Østkanthelga 27.februar









Kampen Bistro
, Bøgata 21
Kampenjazz søndag klokka 2000: Solveig Slettahjell og Sjur Miljeteig







Den norske Opera og Ballett




Scene 2: Fredag klokka 1800 og 2000: Romeo & Julie.
Stor kjærlighet, fascinerende dans, en hjemme-alene-fest, en lillesøster og en ubuden gjest. Onsdag 25.februar var det sesongpremiere på Cina Espejords og Kristian Støvinds Romeo & Julie. De har laget en fortettet og moderne ballettversjon for Nasjonalballetten av Shakespeares store klassiker. Handlingen har de lagt til et ungdomsmiljø i vår tid. En del kjenner den klassiske balletten Romeo & Julie, men i Støvind og Espejords versjon er den historiske eventyrpakningen borte. Tilbake står den alltid aktuelle kjærlighetshistorien og Prokofievs sterke musikk i et moderne scenerom. Da produksjonen hadde urpremiere i 2007 skrev Dagbladet: ”Selv om det er ungdommen som er målgruppa, er ”Romeo & Julie” en forestilling som vil gripe både unge og gamle”.


Dansens Hus
, Møllerveien 2
Lørdag og søndag klokka 1400 og 1600: Å, Marja, fly, fly av Inger Cecilie Bertràn de Lis. Barn mellom 0 og 4 år.

Torshovteatret
, Vogts gate 64
Fredag klokka 1930 og lørdag klokka 1800: Hamsuns Sult. Dramatisert av Jorinde Dröse.

Black Box Teater, Marstrandgata 8
Fredag, lørdag og søndag klokka 1900: Animal Magnetism. Henriette Pedersen og Nartmanstiftelsen presenterer første del av trilogien “Animal Magnetism.”

Blå, Brenneriveien 9
Fredag: EPMD (US), Bitch Boys pres.: Drop the lime (US) + Skurk
Lørdag: Klubb Vriompeis pres.: Goodiepal Workshop, Klubb Contagious, DJ Audun Vinger.



Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl





"Først var han ikke til å rikke fra ski-VM. Nå er han ikke til å rikke fra brettet mitt.."



Finn mer i bloggarkivet nederst i spalten til høyre under GLIMT FRA ØSTKANTLIV

mandag 23. februar 2009

Film: Frost/Nixon (Am.)


DRITTSEKK: Sympatisk skuespiller, Frank Langella, spiller usympatisk president, Richard M. Nixon, mot glatt talkshow-vert David Frost, spilt av Michael Sheen. (Foto: Filmweb)


Enda en drittsekk på kino


Regi: Ron Howard
Med Frank Langella, Michael Sheen, Kevin Bacon, Sam Rockwell, Matthew Macfadyen, Rebecca Hall

Karakter: 5.

Nå, bare en drøy en måned etter at vår tids mest upopulære amerikanske president har tatt hatten og alt det andre og reist hjem til Texas, er det artig, får en nesten si, med et grundig dypdykk i ettermælet til en annen av historiens mest upopulære amerikanske presidenter, nemlig Richard Nixon.
Og den som har sett både W., filmen om George W. Bush, og denne filmen om Nixon og David Frosts dyptpløyende Watergate-intervju med ham i 1977, vil jo fort komme til å reflektere over hvor viktig skuespilleriet er i slike dokudramaer.

Og hvor lett, eller vanskelig, det er å gjøre biopic’s, som det heter, om personer, som enten fortsatt lever, eller ganske nylig har gått over til de evige jaktmarker.
I begge tilfelle vil jeg si det er et problem at disse presidentene blir spilt av skuespillere som har en mer positiv utstråling enn de politiker-kjeltringene de portretterer. I Nixons tilfelle, som spilles av Frank Langella, er dette spesielt slående.
Så kan du si at usympatiske skuespillere er en selvmotsigelse. De kan spille usympatisk, men i utgangspunktet må de ha en grunnleggende sympatisk utstråling. En grunnleggende usympatisk skuespiller er det ingen som vil tro på.
Men iallafall:
Langella er ikke en person som, i motsetning til Richard Nixon, har en spesielt usympatisk utstråling. Det betyr at det må fremgå av sammenhengen og det som sies og som kommer fram om handlingsforløpet, altså det mannen har foretatt seg, at han virkelig er den drittsekken vi har forstått at han er.
Og alle forstår av denne filmen, som er velprodusert, velspilt, med Michael Sheen, meget god, som David Frost, og velregissert av rutinerte Ron Howard, at Nixon var en kjeltring. Men ingen som ikke har opplevd hans usympatiske fremtoning, kan i dag strengt tatt forstå hvor upopulær han var i sin presidenttid.
Det er selvfølgelig også helt rimelig, film er jo ikke virkelighet. Men Ron Howard, skuespillerene og alle de andre, har klart å knipe inn mye av denne avstanden mellom virkeligheten og det regisserte, og det er ikke dårlig. Og da blir det viktigere om historien er godt og spennende fortalt, enn om skuespillerne ligner.
..bb

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILMBLIKK og på nettstedet web.me.com

fredag 20. februar 2009

Østkanthelga 20.-22.februar

GENIAL SULT: Anders T. Andersen i Hamsuns Sult på Torshov- teatret. (Foto: Gisle Bjørneby)

Mye By:Larm - og
Sult på Torshov

Torshovteatret
, Vogts gate 64
Fredag klokka 1930 og Lørdag klokka 1800: Sult av Knut Hamsun, dramatisert av Jorinde Dröse.
Oppsetningen er moderne i sitt uttrykk, stramt og formfullendt spilt og regissert. Sult er blitt teater som treffer umiddelbart. Man blir sulten på mer, skrev Aftenpostens Elisabeth Rygg etter premieren.
Under tittelen Sultens sterke stemme skrev Dagbladets anmelder Inger Merete Hobbelstad om en forestilling med glimt av geni.

Blå, Brenneriveien 9c
By:Larm fredag: Detektivbyrån, Heidi Mortensen, Titiyo, Turboweekend, Nils Bech.
By:Larm lørdag: Club:Larm: Casiokids og Full pupp vs Shari Vari
Søndag: Frank Znort Quartet

Parkteatret, Olaf Ryes plass 11
By:Larm
Fredag
Klokka 1815: The Fine Arts Showcase
Klokka 1915: Bellman
Klokka 2245: Grand Island
Klokka 2345: Blind Archery Club
Klokka 0015: Nordpolen
Lørdag
Klokka 2200: Hanne Hukkelberg
Klokka 2300: Katzenjammer
Klokka 2400: Superfamily
Søndag klokka 1200: Supersøndag MiniDisko

Kampen Bistro, Bøgata 21
Kampenjazz søndag: Han Bennink, Nederland


Den norske Opera & Ballett

Lørdag klokka 1800: Operaorkesteret under dirigent Peter Mattei.

Dansens Hus, Møllerveien 2
CHIN-A-MOVES
Fredag klokka 1900: "Young Choreographers"
Fredag klokka 2100: "The left cheek"

Det Åpne Teater
, Tøyenbekken 34
Fredag klokka 2100: BLASTED av Sarah Kane. Kate Pendry Productions. Med Naudeer, Hallum, Lindbeck, Rasmussen og Westerberg.

torsdag 19. februar 2009

Ny norsk "Oscar-pris": Kanonprisen


TAR ALT: Max Manus og Axel Hennie gjør nærmest reint bord ved den norske Oscar-utdelingen?. (Foto: Filmweb)

Max Manus tar - nesten - alt?

Max Manus, den norske storfilmen om krigshelten med samme navn, tar ni av ti mulige nominasjoner foran utdelingen av den norske filmbransjens egen Oscar-pris til fjorårets beste norske film, den såkalte Kanonprisen, i Trondheim 9.mars.
Aksel Hennie, som spilte Max Manus, Agnes Kittelsen, som spilte kona, Tikken, i samme film, Erik Poppe, regissøren av deUsynlige, og Mari Boine, som komponerte musikken til Kautokeino-opprøret, er blant de nominerte, ifølge bransjens eget fagblad, Rushprint.
Max Manus er altså nominert i samtlige klasser bortsett fra én, mens Mannen som elsket Yngve og deUsynlige er nominert i seks klasser, skrekkfilmen Fritt Vilt II og Kautokeino-opprøret i tre og filmene I et speil, i en gåte, De gales hus, Den siste revejakta og Fatso, er nominert i en klasse hver.
Om vår magefølelse er noe å satse på vil Manus-filmen gjøre nærmest reint bord ved selve utdelingen. Aksel Hennie er selvskreven som prisvinner for beste mannlige hovedrolle.
Agnes Mikkelsen er rost opp i skyene av mange anmeldere for sin filmdebut, også her på bloggen. Men vi skal ikke helt utelukke Anni-Kristiina Juusi som gjorde en knallinnsats i hovedrollen som Elen i Kautokeino-opprøret..
Det er ikke så lett å se hvem som skulle gjøre veteranen John M. Jacobsen rangen stridig for sin produsent-rolle i Manus-filmen.
De få klassene som ikke er avgjort på forhånd kan være beste birolle, der ingen fra Max Manus er nominert, og for beste foto, der Philip Øgaard som fotograferte Kautokeino-opprøret fort kan gi Manus-fotografen Geir Hartly Andreassen kamp på oppløpssiden..
Vi skal heller ikke se bort fra at Mari Boine (Kautokeino-opprøret) kan gi Manus-komponist Trond Bjerknæs motstand i kampen om prisen for den beste filmmusikken.
Kanonprisen er en relativt fersk foreteelse i det norske filmlivet, der distributørenes og filmbyråkratenes festivalpris, Amanda-prisen, som utdeles i Haugesund i august, fullstendig har dominert prisfloraen. Norsk Filmforbund, Produsentforeningen, Norske Dramatikeres Forbund, Norsk skuespillerforbund, Norske Filmregissørers Forbund og Norsk Komponistforening står bak Kanonprisen.
..bb
NEST STØRST: 50.000 mennesker har sett Les Miserables, med Pia Tjelta i hovedrollen, siden premieren på Oslo Nye Teater for snaut tre uker siden. (Foto: L.P.Lorenz)



Oslo Nye Teater er landets nest største teater målt i publikumsoppslutning i 2008. Hele 196.783 publikummere fant veien til teatrets forestillinger i fjor, fremgår det av en pressemelding.
Dette tallet gjør fjoråret til et av de mest suksessrike årene i teatrets moderne historie. Gjennomsnittlig hadde forestillingene en dekningsgrad på 75 prosent, og teatret spilte alt i alt 668 forestillinger fordelt på teatrets tre scener.
Fjorårets store publikumsvinner og en viktig årsak til det gode resultatet er Singin’ in the Rain, som endte opp med et totalt besøk på formidable 95.046 besøkende.
Med over 50.000 solgte billetter siden premieren 4.februar ser det ut som årets musikaloppsetning, Les Misérables, kan komme til å stille i samme klasse som fjorårets suksess. Den skal spilles helt til 20.juni i år.

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl

onsdag 18. februar 2009

Musikk: Blank Dogs



Vi vet ikke så mye om Brook- lyn- baserte Blank Dogs, bortsett fra at det er èn fyr og at han er veldig produktiv. Det er vel heller ikke meningen at man skal vite så mye siden han alltid har ansiktet tildekket av en maske eller tøyfiller. Musikken fremstår også til tider ganske tildekket av skurrete gitarer, overstyrt vokal, skeive synther og herpa samples, men det dekker likevel ikke over hans teft for fengende låter og melodier. Han har en lang diskografi, og selv om det meste er utgitt i begrenset opplag (på bl.a kassetter, cd-r, 7") er det meste gjort tilgjengelig på nett og kan lastes ned gratis (med mulighet for å donere - noe du selvfølgelig gjør). Fram til nå har han befunnet seg langt nede i undergrunnen, men med all buzzen som har vært rundt Blank Dogs det siste året, ser det ut som om han endelig er klar for å stikke hodet opp av kjelleren.

Sjekk ut: The Fields (Woodsist 2008), On Two Sides (Troubleman Unlimited 2008)



Nettmøte på Wenche's kl.1400-1600 onsdag 18.februar




KULTURLIV? HVOR?: 18 år gamle Asi fra Eritrea har ikke noe forhold til noe kulturliv på østkanten. Det har ikke André (under) eller Steinar (nederst) heller.. (Foto: Bjørn Bratten)




Hva tenker du på når det er snakk om kulturlivet på østkanten? Følger du med på utbyggingen i Bjørvika? Hva vet du om barcoden?


Nettmøte. Sted:
Wenche's Café og Bar

Schweigaards gate 60 B


Kulturliv på Østkanten? Hvor?



Asi Ukbay, (18), servitør, Bjølsen:
- Kulturliv på østkanten, tja, det blir litt vanskelig. Jeg er jo fra Eritrea og vi har et møte hver uke hvor vi får informasjon fra Eritrea og snakker litt om ting som skjer, litt sånn ting og tang. Det er jo spesielt fint for oss unge å bli informert på norsk.
- Men hvis du skulle tenke på et kulturtilbud på østkanten som du kunne tenke deg å delta på dersom det skulle passe sånn en dag?
- Nei, jeg vet faktisk ikke.
- Følger du med på utbyggingen i Bjørvika?
- Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det.
- Har du hørt om barcoden?
- Hva vil det si?
- Har du vært på operaen?
- Nei, jeg var ikke her da den var ferdig og det ble alt oppstyret, og siden har det ikke passet sånn.
- Men du ville ikke sagt nei til en billett?
- Neida.


André Anderssen, (28), Gamlebyen
-
Ja, her lokalt i Gamlebyen vil jeg si det er Wenche's som bidrar til kulturlivet. Ellers drar jeg gjerne til Litteraturhuset, men da er vi jo over på vestkanten.
- Kino, teater, opera?
- Det er ikke noe jeg forbinder spesielt med østkanten. Operaen har jeg ikke besøkt enda, jeg er ikke spesielt interessert i ballett og opera.
- Følger du med på utbyggingen i Bjørvika?
- Bare det jeg leser om i avisene.
- Vet du hva barcoden er?
- Nei, hva er det, å, ja, du tenker på denne rekken med blokker som de bygger i Bjørvika. Ja, det er vel et eksempel på at Oslo forsøker å gjøre seg til metropol ved å bygge høyt - se der fikk vi inn et stikk til Ellen deVibe, også..



Steinar Nagy, (28), pokerspiller, Galgeberg:

- Kulturliv på østkanten? Nei, det er vel ganske tomt, jeg føler ikke at det er så mye.
- Hva gjør du hvis du skulle bedrive kultur?
- Ja, hvis idrett og sport og sånn hører inn under kultur så spiller jeg frisbeegolf, en liten sport med bare rundt tusen aktive, og squash.
- Og kino, teater og opera?
- Da må det bli kino. Den siste filmen jeg så var Batman. Det blir stort sett action.
- Følger du med på utbyggingen i Bjørvika?
- Nei.
- Vet du hva barcoden er?
- Nei, hva er det? En bar?

..bb

Finn flere nettmøter på nettstedet web.me.com eller i bloggarkivet nederst i høyre spalte

mandag 16. februar 2009

Dagens Filur (fortsettelse)

DETEKTIV: Frode Frock, med pipe og pointer. (Ill.: Filur)







Kapittel 2


Den flyktende (2)


”..en ekkel og svært ubehagelig mann..”



FRODE FROCK
. (slår et nummer på mobilen).
Førstebetjenten? Det er Frock. En melding:
Knivstukket menneske nede for telling
ved Ulsrudvannet. Vet ikke mer.
Blålyset på! Drar du opp og ser?
(legger mobilen i lommen og reiser seg, ølglasset velter, faller i
golvet og knuses. Mobilen ringer igjen.)
STEMMEN. Nerver, Frock? Var det derfor det falt?
Du mistet kontrollen?
FRODE FROCK. (Skvetter til og ser seg opprørt rundt i lokalet.)
Jeg tar deg!
STEMMEN (ertende). Du gode!
Du taper, detektiv; jeg har vunnet alt.
Uslåelig er jeg – få dét inn i hodet!

(En skygge glir vekk fra utsiden av vinduet ved utgangsdøren.
Frode Frock løper gjenom lokalet, han tørner mot flere bord, det
ropes ukvemsord etter ham, han løper ut på fortauet.)

FRODE FROCK. Pokker, her stod han og glante inn!
(ser seg til sidene.)
Hvor ble han av, den morbide styggen,
som flirer når knivbladet sitter i ryggen...

(Et ungt par kommer gående og samtaler høylytt.)

KVINNEN. ... og blikket var ondt. Jeg tror han var gal.
Hveste som en hvalross!
MANNEN. Han virket brutal.
FRODE FROCK. (stiller seg foran dem).
Tillat at jeg blander meg inn i praten; en særling er sett?
KVINNEN. I Rosenkrantzgaten. Hvem spør?
FRODE FROCK. Jeg er Frock, privatdetektiv.
MANNEN. Er fyren et problem?
FRODE FROCK. Det kan stå om liv. Hvordan var han?
Dere gir meg kanskje et pek?
KVINNEN. Han var lavere enn meg og pløsen og blek.
Stønnet – og trakk på den ene foten.
Alder – rundt 40, skulle jeg tro.
Håret: Et kråkereir, uvasket, fett.
Medtatte klær, forlengst gått av moten,
Loslitt frakk og sølete sko.
På buksen satt flekkene tett i tett.
En ekkel og svært ubehagelig mann.
Hatefullt stirret han frem der han dro,
Blikket kunne delt en brannbil i to.
Jeg tror han forsvant opp Karl Johan.
Er han farlig?
FRODE FROCK. Han er neppe én du vil be
til formiddagssmåprat med kaker og te.
(hilser og går videre.)

(fortsettes)

Filur


Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen, utgitt på Licentia Forlag



Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl










søndag 15. februar 2009

Musikk: The more it succeeds, the more it fails






New York- baserte Psychic Ills er nå ute med sin tredje full- lengder Mirror Eye, virkelig laangt ute, for dette bandet blir jo bare skeivere og mer psykedeliske for hver utgivelse. Early Violence, som samlet 7'' og 12" Mental Violence I og II, virker nesten konvensjonell i forhold til 2006-utgivelsen Dins og årets Mirror Eye.

Fra å lage knalllåter som
Killer, går det nå mer i tåkete, jammete stemningsrapporter fra det ytre eller var det østen? Det kan bli i overkant mye mystical shit her, men i sin helhet synes jeg skiva er uimotstålig.
Åpningssporet Mantis, som forøvrig betyr profet på gresk, er en syre-jam som strekker seg over 10 minutter med tablas, synth og sitar-inspirert gitar, denne låta setter standaren for resten av skiva; hypnotisk, repetative beats, feite klanger og ganske så langt ute.

Det virker som de har funnet en groove som basis for låtene og improvisert rundt dette, med lite vokal og lange utflytende partier.

"The more it succeeds, the more it fails” som er skrevet på coveret, er et sitat av den britiske filosofen Alan W. Watts. Han var svært opptatt av østlige religioner og asiatisk filosofi og ulike former for sinnsutvidelse, og eksperimenterte tidlig med LSD.
Og det må Psychic Ills tydeligvis også ha gjort. Suksessen uteblir garantert denne gangen og. God tur!

Mantis video:

Skiva er ute nå på The Social Registry

Brev fra redaktøren (3)




EKSPERIMENT: Østkantliv, en kulturavisblogg: Her er arkitektenes våte drøm, barcoden, - en høy mur som kan stenge østkanten inne fra sjøen og sola. Under: redaktøren. (Ill.: Bjørvika Utvikling)


Velkommen
til Østkantliv



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv


Velkommen til eksperimentet Østkantliv: Mange av våre yngre lesere som er vant til nettaviser reagerer på de lange historiene som man må lese i den venstre spalten her på bloggen. De er vant til store bilder og korte henvisningstekster og Les mer på første side. Men dette er altså ikke en nettavis, men en blogg. Vi kaller det kulturavisblogg.

Fordelen med bloggen er at den er helt gratis å produsere, den bygger på en mal som ligger gratis til avbenyttelse på nettet. En nettavis krever en solid investering, og mye mer arbeid når det gjelder redigering og teknisk og journalistisk vedlikehold.
En blogg kan du i prinsippet drive uten budsjett, som en enmannsvirksomhet, slik som denne bloggen. Her er det redaktøren, undertegnete, som produserer det alt vesentlige av det journalistiske stoffet og tar de fleste bildene, og så har vi spaltister som skriver humorhistorier, tegner og leverer restaurantspalte.
Men vi er altså åpne for innspill og bidrag, både i kommentarspalten etter hvert innlegg, og til vår mailadresse (se lenkekjeden).
En blogg er altså et system skreddersydd for gratisabeidende idealister. Det betyr uavhengighet, noe som er en sjelden ting i dagens medievirkelighet. I en av våre kommentarer om utbyggingen i Bjørvika skriver vi noe du neppe kunne ha lest noen andre steder i disse dager:
Når en rekke med 17-18 etasjers høyblokker nå langsomt begynner å tette igjen utsikten til sjøen for store deler av østkanten går det opp for oss: Vi er lurt, igjen!

Og videre:

Beslutningen om å gjennomføre den massivt ambisiøse Bjørvika-utbyggingen, tenkt ut og planlagt gjennom en ekstrem økonomisk oppgangsperiode, er et overgrep mot lokalsamfunnene i Bjørvikas nærhet. Det er det mange som har ment en stund, helt siden i mars 2008 da en SV'er fra St.Hanshaugen gikk høyresidas ærend og stemte for barcoden i bystyret..

Menneskene på Grønland og Gamlebyen, Grünerløkka, Tøyen, ja, selv østkantens smått fornemme høydedrag, Kampen, er allerede sinte, for selv på Kampen vil den klassiske sjøutsikten over indre Oslofjord bli borte når de sju-åtte blokkene står opp av gjørma. Det blir som å flytte inn i den innerste, dype, bortgjemte dal. Bare med bedre servering..


Finn mer i lenkekjeden til høyre under FOR NYE LESERE og KOMMENTAR

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl:









"Mer brøyting for oss syklister.."

torsdag 12. februar 2009

Håpefull Munch-aksjon i Kampen kirke



AKSJON: Østkant- kjendiser som Rune Gerhardsen og maleren, tegneren og grafikeren Hans Normann Dahl på aksjonsmøte mot flytting av Munchmuseet i Kampen kirke i kveld. (Fotos: Bjørn Bratten)



-Byens ansikt

mot sjøen

skal løftes..



..men ikke med Botox, sa Rune Gerhardsen



Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Det er her, i det historiske Oslo, i det opprinnelige østkanten, byen nå skal fornyes, det er her byens ansikt mot sjøen skal løftes, ikke med Botox, men med arkitektur, kultur, aktivitet og mennesker, sa Rune Gerhardsen i Kampen kirke i kveld.


MUNCH PÅ TØYEN: Har gitt oss stolthet, sa Rune Gerhardsen..


Det var flyttingen av Munchmuseet til Bjørvika som skulle diskuteres. En liten, men sterkt engasjert gruppe på 28 personer hadde samlet seg for å høre innlegg mot flytting fra menighetsrådsleder Lone Klem, grafiker, maler og tegner Hans Normann Dahl, og velformann for Tøyen og Nedre Kampen Vel, Roger Lee.


Og altså bystyremedlem Gerhardsen, som selv er oppvokst bare halvannet steinkast fra der Munch-museet ligger i dag, noe han ikke unnlot å bemerke.


- Munchmuseet har betydd svært mye for bydelen. Det har gitt oss mange gode opplevelser, det har gitt oss et nasjonalt monument, og det har gitt oss stolthet, sa han.
- Da bystyret i fjor diskuterte flytting av Munch-museet var det noen som fikk seg til å si at kultur ikke må blandes med byutvikling. At vi ikke kan plassere kulturinsitusjoner ut fra hensynet til spesielle bydeler.
- Hva er det for noe tøv, sa Gerhardsen, som minnet om at kulturen i alle land og til alle tider har vært brukt til nettopp å utvikle våre samfunn.


- Når et spennende museum, et teater, en kino, en skulpturpark blir etablert er de berikende for dem som bor der, og det er tiltrekkende for andre å komme, se og oppleve, sa Gerhardsen som understreket at Munch-museet ble lagt til Tøyen som et stort og viktig byutviklingsgrep og minnet om historien:


- Østkanten hadde ikke noe slikt den gang. Vigelandsmuseet på Frogner kom 40 år før Munchmuseet på Tøyen. Frognerbadet kom 20 år før Tøyenbadet og da dét først kom ble det stengt i fem år og forsøkt solgt, sa Rune Gerhardsen.
Han innrømmet at beslutningen om flytting nå er fattet, men mente at det er uvanlig at beslutninger av så vidtrekkende betydning for byen blir fattet i såpass dyp konflikt.
- Bystyret har ikke diskutert beslutningen om å klynge sammen kulturen i stedet for å spre den, bystyret aner ikke hvor mye det vil koste å bygge et museum og et bibliotek der ute i vannet.


MUNCH PÅ TØYEN: Et slott for bydelen, mente Hans Normann Dahl.. 


- Og det er et åpent spørsmål om kommunen skal eie disse bygningene, eller leie dem av en eller annen investor. Blir museumsbygget privat, så har jo kommunen skapt en evig monopolist, sa Rune Gerhardsen.
Hans Normann Dahl snakket om Munch-museet på Tøyen som et slott for bydelen.
- Dette slottet har fått en stedsbetydning – det er blitt et senter, ikke et slott med en rød løper, men et sted hvor man får opplevelser, som folk kommer tilbake til fra hele verden, et mekka for ekspresjonistisk kunst helt her oppe hos oss i nord, det er nesten så det begynner å ligne på Drillo!, sa Hans Normann Dahl.


Finn mer i ARKIV og i BLOGGARKIV

Østkanthelga 12.-15. februar


BALLETT: Carte Blanche gjestespiller med to forestillinger på operaen i Bjørvika denne helga. Her fra "Uprising" av Hofesh Schechter (øverst) og "Killer Pig" av Sharon Eyal. (Foto: Den norske Opera)



Carte Blanche på Operaen




Den norske Opera og Ballett

Scene 2: Torsdag, fredag og lørdag klokka 2000, søndag klokka 1800: Carte Blanche gjestespill: SH:HO; Uprising av Hofesh Schechter, Killer Pig av Sharon Eyal.
Det maskuline og det feminine utforskes i lukkede rom, i et fellesskap av sju menn i Uprising og seks kvinner i Killer Pig, skriver Dagbladet i sin omtale av forestillingen.
Ballettene er tette og organiske og danses til tunge rytmer, og har et blikk på det mannlige og det kvinnelige som føles rått og relevant, heter det i omtalen.
Aftenposten bruker tittelen Nedoverbakke for Carte Blanche og mener om Uprising at denne balletten er ganske så begrenset og på stedet hvil...humoren eller distansen som spill på klisjeer krever, uteblir, skriver anmelderen, som mener at den andre balletten, Killer Pig, oppleves like utvendig. Koreografisk virker Killer Pig rett og slett ufrivillig innestengt, heter det i Aftenpostens omtale.
Hovedscenen lørdag klokka 1800: Jubileumskonsert med DNOs orkester og Alexander Lazarev, John Lill, klaver.

Torshovteatret, Vogts gate 64
Fredag og lørdag: Salong, av Gokstad & Martens. Siste to ganger.
Prøvesalen: De angrende av Marcus Lindeen, med Karl Sundby og Trond Lie.

Det Åpne Teater, Tøyenbekken 34
Fredag klokka 1930: A*PART - MASK PERFORMANCE av Signe Holtsmark og Sabine Zahn, Pipe Dream's Inc. - Berlin. Spilles på engelsk.
Lørdag klokka 1500: Delfinen av Gunilla Linn. Brageteatret gjester Oslo med denne forestillingen for publikum over fem år.

Black Box Teater
, Marstrandgata 8
Fredag, lørdag og søndag klokka 1900: Skuggar av Jon Fosse. Iscenesatt av De Utvalgte.
Fredag, lørdag og søndag klokka 2030: Evolution? FaktaMorgana.

Parkteatret, Olav Ryes plass 11
Fredag klokka 2000: Mari Boine akustisk.
Lørdag klokka 2000: Penthouse Playboys Valentinerfest.
Lørdag klokka 2300: Russerdisko.
Søndag klokka 1200: SuperSøndag MiniDisko. For barn 3-12 med foreldre.

Cafeteatret, Hollendergata 8
Fredag klokka 2000: Lille Karin Boye. Musikkteater.

Blå, Brenneriveien 9
Fredag klokka 2100: Max Tundra
Lørdag klokka 2200: Sunkissed

Cosmopolite,
Vogtsgate 64
Lørdag: Knut Reiersrud Band

Soria under Moria,
Vogts gate 64
Lørdag klokka 1600: Trylledrikken. Rockemusikal for barn og unge over fem år.

Sound of Mu, Markveien 58
Lørdag klokka 2000: Musikkrelease Maskindans
Søndag klokka 2000: Liondaler.

Kampen Bistro
, Bøgata 21
Kampenjazz
Søndag klokka 2000: Zanussi, Grydeland, Johansen.

Krisepengedryss til østkantliv


KRISEPENGER: Klosterenga park, her fotografert på en årstid da behovet for ekstra vedlikehold klart fremgår, er blant vinnerne her på østkanten av det milde pengedryss over land og strand fra regjeringens krisepakke. Til sammen 3,4 millioner skal gå til parkvedlikehold i Gamle Oslo, to millioner kroner til Kampentrappa, Riverside Ungdomsklubb får en million til oppussing av uteområdet, en uspesifisert sum går til oppussing og vedlikehold av toaletter på byens skoler, sju millioner kroner går til generelt vedlikehold av kommunale boliger, mange av dem på østkanten, 70 millioner til kollektivtrafikk over hele byen og 62,5 millioner kroner til sykehjemmene i hele byen. Kilde: Østkantavisa. (Foto: Bjørn Bratten)

Glimt fra Østkantliv


Tegning: Hans Normann Dahl

Filmoppstuss etter Berlin-premiere

ARKTISK: Hollywoodpressen elsker den norske road movie Nord med Anders Baasmo Christiansen som deprimert skiheisfører i hovedrollen. (Foto: Filmweb)












Nord kan bli kultfilm”


Hollywoods filmpresse elsker arktisk minimalisme



Den norske spillefilmen Nord, med Anders Baasmo Christiansen (
Buddy, 37 og et halvt, Mars & Venus, Tempelridderen) i hovedrollen høster lovord i de prestisjetunge filmmagasinene Screen og Variety etter premieren i Berlin.

Regissør Rune Denstad Langlos film, som bare fikk en treer her på Østkantliv, men ellers har fått gjennomgående gode anmeldelser i norsk presse, hadde internasjonal premiere fredag 6. februar under Berlinfestivalen i sideprogrammet Panorama.
Filmen hadde også norsk kinopremiere sist helg og ble sett av 4 766 besøkende i løpet av helga.

Uten stjerner


- Rune Denstad Langlos årvåkne blikk på denne selvgranskningen burde kunne finne seg en nisje i festivalsammenheng, der Anders Baasmo Christiansen kan vinne priser for sin rolle som den plagete skiløper som snubler fra det ene pussige møte til det neste, alt filmet i et slående landskap.
- Men uten stjerner vil Nord ha problemer med kinovisninger utenfor Skandinavia, selv om Christiansens innsats vil sørge for at hverken han eller filmen forblir ubemerket, skriver bladets anmelder.

Kultfilm
Variety sammenlikner Langlos roadmovie med filmene til regissører som Jim Jarmusch og Bouli Lanners - og vår egen Bent Hamer:

- Strålende visuell, med den uttrykksløse stilen som kan minne om road movies fra Jim Jarmusch og Bouli Lanners, og en knapp og nødtørftig stil, kan denne spillefilmdebuten til den norske regissøren Rune Denstad Langlo bli en kultfilm, skriver Variety.

Humanistisk
- Denstad Langlos regi bygger, i likhet med sin landsmann Bent Hamer, på detaljerte og nøye komponerte bilder der skuespillerne blir ett av elementene i den neddempete, humanistiske stilen, noe som gjør at han oppnår maksimal utrykksfullhet med det som ser ut som et minimalistisk skuespilleri, skriver Variety.
Hovedinnvendingen i anmeldelsen her i Østkantliv bygget på skuffelsen over det vår anmelder mente var at filmen helt manglet en slutt.

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILMBLIKK

Det norske Teatret: Eit lykkeleg sjølmord

ELLE- VILT: Char- lotte Frogner og Pål Sverre Valheim Hagen i Eit lykkeleg sjølmord på Det norske Teatret. (Foto: Leif Gabrielsen)


Ellevilt selvmords-

harsellas i en krisetid



Regi: Lasse Kolsrud

Av Buffini/Erdmann
Med Pål Sverre Valheim Hagen, Charlotte Frogner, Jorunn Kjellsby, Jan Gønli, Nina Woxholtt, Ellen Dorrit Pedersen, Bernhard Ramstad, Herman Mattis Nyquist, Thomas Bye, Svein Roger Karlsen


Karakter: 5.

Midt under finanskrisa går et herlig stykke komisk samfunnssatire med politisk snert fra tida rundt den forrige store krisa for halvtomme hus på Det norske Teatret.
Russeren Nikolaj Erdmans stykke fra 1928, fritt bearbeidet av Maira Buffini, hadde premiere for bare to uker siden, men har nå bare kort tid igjen på plakaten, og det er jo stor synd.

For her er det stor moro, om ikke akkurat med børskrisa i New York i 1929 som bakteppe, den hadde de vel liten føling med i det nykommunistiske Sovjetunionen den gang. Men det er altså høyt oppdrevet harselas omkring universelle fenomener som menneskenes ekstreme selvopptatthet i all allminnelighet, og det nyslåtte statsbærende marxistiske partiet i særdeleshet.
Arbeidsløse Semjon, passe hysterisk og selvopptatt spilt av Pål Sverre Valheim Hagen (På kino: deUsynlige, Jernanger), våkner utsultet en natt i sin iskalde seng og innser, ikke minst etter en forrykende krangel med sin unge kone, spilt av Charlotte Frogner, som forsørger ham, at den eneste fornuftige vei ut av elendigheten er å komme seg ut av verden, å gjøre det slutt, kort sagt: Et selvmord.
Den røvergløgge nabo, marxist og bareier, spilt av Jan Grønli, vet råd, og i samråd med sin gode venninne og hore, herlig spilt av Nina Woxholtt, inngår de kontrakt med fremtredende representanter for politiske, intellektuelle og religiøse interessegrupper – og svermeriske kvinner - som alle mener at et slikt heroisk selvmord – av en mann av folket - kan fremme deres sak..
For den som fortsatt måtte tvile på om dette er en historie for deres smak så hører det med til historien at stykket øyeblikkelig ble stanset av sensuren i 1928, forfatteren Nikolaj Erdmann deportert til Sibir, og stykket fikk deretter sin første oppførelse, i Sverige, først i 1969..
..bb

Finn mer i lenkekjeden til høyre under TEATER

onsdag 11. februar 2009

Restaurantspalten: To bønder i byen

BØNNE- MØTE: Tett og hett på belgfrukt- seansen nederst i Mark- veien. (Foto: Egil Houg)


Bønnemøte på

beste østkant


Sond of Mu,
Markveien 58

V
åre to bønder i byen, Taralf og hans venninne Alida hadde ikke koordinert sine bespisninger forleden kveld, så dette umake par fant å ville begi seg litt lenger vestover enn de vanligvis pleier for å oppleve kulturen i Markveien. De hadde hørt at Sound of Mu skulle være et såkalt hipt sted med masse kultur. Her er det stadig nye kunstutstillinger, konserter og bokslepp. Det hadde de sett på www.soundofmu.no.

De innfant seg tilfeldigvis da det skulle utfolde seg en boklansering i lokalene, eller slepp som det heter nå, men de ble tatt i mot som om de skulle vært Gyldendals hedersgjester. Det var ganske fullt av folk som for det meste viste seg å ha kommet sjøveien fra Nesodden med båt for å bivåne lanseringen av den lokale kokebokforfatterinnen Camilla Jensens bok om linser og bønner.

Siden Taralf alltid har vært opptatt av fotografering og således hadde beskjeftiget seg med allehånde linser og objektiver siden puberteten og Alida hadde vært gjennom en religiøs krise og deltatt i bønnemøter samtidig som hun hadde sterke utbrudd av akne, var det ikke dumt å høre om denne kombinerte linse- og bønnebok. Paret ankom akkurat i det forfatterinnen kledelig beskjedent mottok forlagets hyllest for en utrolig velskrevet og velfotografert bok. Taralf gledet seg til smaksprøvene. Alida var mett.

Dessverre så var det så fullt i lokalet at de ikke fikk orientert seg mer enn det aller nødtørftigste. Alida fant fram til baren hvor det uten vanskelighet lot seg kjøpe både vin i romslige glass og øl til ølhunden (øltispe?) Alida som allerede hadde spist middag og var mett helt opp til plimsollermerket (Denne metaforen burde vært strøket. Red. anm.) Taralf lot seg derimot rikelig beverte av smaksprøver på hva en flink klokk kan lage etter å ha fordypet seg i Camilla Jensens bok, og disse aldeles smakfulle lekkerhetene ville kunne tåle å serveres i de allernydeligste restaurasjoner med appell til gourmeter med sans for det kontinentale kjøkken. For Taralf var dette et kulinarisk perledypdykk i vegetarkjøkkenets aller dypeste gryter.

Som sagt, det var så trangt at det ikke var mulig å fotografere inne, men Østkanliv.no kan bringe et utendørs og stemningsfullt vinternattsbilde av dette fortsatt uutforskede stedet nederst i Markveien.

Dessverre for framtidige gjester: Camillas Jensens bønne- og linseretter hører nok ikke med til stedets meny til daglig. Kjøp boka og lag maten hjemme, foreslår Taralf.
..Taralf og Alida

Finn mer i lenkekjeden til høyre under RESTAURANTSPALTEN

tirsdag 10. februar 2009

Dagens Filur (fortsettelse)

DETEKTIV: Frode Frock, med pipe og pointer. (Ill.: Filur)

Kapittel 2

DEN FLYKTENDE


Når hvitveisen blomstrer ved Bøler senter..

(Frode Frock løfter ølglasset. Mobilen ringer.)

STEMMEN. Jeg hilser deg atter, Frock, det er Venneland. Du husker? Eller kanskje jeg er Strand eller Larsen - ?
FRODE FROCK. For pokker, tulling, gi deg til kjenne, mann!
STEMMEN. Nå – arrig i dag? Jeg tilgir blamasjen;
sterke ord faller lett i munnen
når hellet og medgangen er på bunnen.
FRODE FROCK. Det holder! Du er syk, du har skrantende hjerne!
Dreper man tre er man klart blant de gærne!
STEMMEN. Eller la oss si fire.
FRODE FROCK. Hva er det du mener?
STEMMEN. Husk at du taler med springknivens ener!
Skulle jeg stoppe – hva er det du venter?
(tar en slurk av et eller annet.)
Hør – kjenner du skogen ved Bøler senter?
Hvitveisen lyser så fint der om våren,
bokfink og løvsanger holder konsert.
FRODE FROCK. Å, så vakkert, snart triller tåren...
STEMMEN. I dag er det der du burde ha vært.
Solen blinker i Ulsrudvannet,
og brukte du øynene, fikk du vel sanne
at solskinnet blinker i mer der inne...
FRODE FROCK. Du mener...
STEMMEN. ..at også metall kan skinne! (knurrende latter.)
Heisann, har noen hatt ondt i sinne - ?
Hvem ligger så blek blant forekomster
Av skogstjerne, hvitveis og andre blomster?
Den åpne munnen, det stive blikket... (jublende latter.)
En fugletitter? Nei, dét er det ikke! (ler hemningsløst, samtalen brytes.)
(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag

Finn mer i lenkekjeden til høyre under DAGENS FILUR

mandag 9. februar 2009

Film: Slumdog Millionaire (Brit./Am)

HJERTEKNUSERE: Dev Patel og Freida Pinto (under) i prisgrossisten Slumdog Millionaire. (Foto: Filmweb)


Øst og vest i billed-
skjønn forening

Regi: Danny Boyle, Loveleen Tandan
Med Dev Patel, Freida Pinto, Mia Drake, Imran Hasnee, Anil Kapoor, Irian Khan

SISTE: Slumdog Millionaire vant åtte Oscar-priser ved årets Oscar-utdeling, blant annet prisene for beste film og beste regissør, ved Danny Boyle. Skuespillerne fikk ingen priser.
Karakter: 1, 2, 3, 4, 5, 6.

Det er ikke hver dag en film du går og ser på kino blir gjenstand for et takras av filmpriser mens du er inne i kinosalen og beundrer verket, men denne gangen skjedde det med denne vidunderlige filmen, om 18-åringen Jamal, fattiggutten som vant den eventyrlige sum for de aller fleste indere på 20 millioner rupi i den indiske utgaven av ”Vil du bli millionær”.
Hele sju priser vant Danny Boyles Slumdog Millionaire i de britiske BAFTA Film Awards, som er britenes utgave av Oscar-utdelingen. Blant annet prisen for beste film, beste regi, beste filmmanus, beste lyd, beste musikk, beste klipp, men altså ingen priser til skuespillerne.
Tidligere har den vunnet tre priser i den amerikanske Golden Globe Awards.
Så hva er det som er så fantastisk med Slumdog Millionaire?
For først å si det litt nøkternt og saklig så er det kvaliteten i manus, regi, foto og musikk som gjør susen, altså måten historien er fortalt på. Det er gjort ganske snedig:
Vi følger starten på denne TV-serien, vi ser at Jamal blir arrestert og faktisk torturert med elektrosjokk i fengslet, fordi han mistenkes for svindel, - det er jo mistenkelig at en fattig, uvitende slumkjøter kan svare rett på alle spørsmål.
Under avhøret blir programmet kjørt på den gamle skramlete TV-skjermen på politistasjonen, og historien om Jamals liv går parallelt, klippet innimellom spørsmålene, som alle på ett eller annet vis berører hans liv, pussig nok..
Så kan du si: Dette høres ikke så veeeldig originalt ut. Nei, det er det ikke, historien er fortalt med god, velprøvd Hollywood-dramaturgi.
Men så er det alle de vakre, møkkete hjerteknuserbarna, den herlige, ekstatiske musikken, de fantastiske fargesterke og inntrykksfulle bildene fra det hjerteskjærende livet i slummen, farten i klippene, styrken i fortellingen, om dagens og gårsdagens India med voldelige opptøyer, drap og mafia-tilstander - og en vakker, sentimental kjærlighetshistorie i god Bollywood-tradisjon, med klassisk Bollywood-slutt.
Dermed er Slumdog Millionaire en film i beste Obama-stil, her er det globalisering i ordets gode forstand, kultur over alle grenser, og det er så en sitter og tenker at med denne filmen gjøres Kiplings ord til skamme: ”Øst er øst og vest er vest, og aldri skal de to forenes..”
..bb

Finn mer under KULTUR