Østkantfolk: Familien Syreng

ØSTKANT- FOLK: Familien Syreng, slik tegneren så dem i aksjon. Fra venstre: Øivind, Irene, Terje, Morten, i Laksen Fisk og Vilt på Bjølsen, til tjeneste..! Under er det den rykende ferske eplekaka til Irene som dukker fram fra steikovnen.. (Tegning: Hans Normann Dahl/Foto: Bjørn Bratten)


En ellevill
lakse-
historie

..her kan du få flere frokost-, lunsj og middags- alternativer enn du kan drømme om på en god dag..

Av BJØRN BRATTEN og
HANS NORMANN DAHL (tegning)

BJØLSEN (Østkantliv): - Hvilken fisk er det i den blandingen?, ropes det fra butikken ned i det trange kjellerlokalet som gjør tjeneste som kjøkken, og der sjefen sjøl, Irene, legger siste hånd på dagens eplekake..
- Sei og hyse, roper Irene tilbake med sin klokkeklare røst, her er det ikke snakk om noe calling-anlegg!..
- ..unnskyld, hvor var jeg, svarer hun tilbake til oss som står der med notatblokken mens håndtegneren oppe i butikken fullfører sitt mesterverk..
- ..jo, det var det med chili og ingefær og paprika, og alle de moderne krydderiene som er kommet til etter at guttene er blitt med, vi blander litt av hvert inn i fiskekaker og gratenger, gjerne noen grønnsaker, og Mortens rekesalat med chili er blitt kjempepopulær..

Allehånde

Vi er på besøk i den ørlille familiebedriften Laksen Fisk & Vilt på Bjølsen der to generasjoner Syreng nå i 23 år har drevet med sin allehånde-butikk, det må jo være den rette betegnelsen, for her er det nesten ikke grenser for godsaker som hjemmelages, og alt med utgangspunkt i at det skal være ferskt!
Og dette er jo en fiskehistorie som nesten er for god til å være sann, for det begynte med fisk, men i dag kan du få flere alternativer både til middager og andre måltider enn du kan drømme om på en god dag, og dukker du opp i butikken kan vi love deg at de fleste av drømmene blir overoppfylt.
Og er du ikke sulten, så ordner dét seg med en gang du kommer inn gjennom døra..

Ikke noe problem

Og krisa er ikke noe problem her, for nå ser det ut som folk faktisk bruker mer penger på god mat og mindre på biler og de dyre tingene, og reiser og sånt, forteller Irene og setter et brett fullt av godluktende eplekaker i ovnen.

Alle familiens fire medlemmer er i butikken hver dag og det er sjelden pusterom, det går i ett.
- Terje (mannen) og jeg står opp kvart på fem hver dag i Nittdal, der vi bor, så er vi på jobben halv seks. Det er mye som skal være klart til vi åpner.
Terje jobbet på Ullevål, mens Irene jobbet i fiskebutikken i Bjerregaards gate, til Irene en dag ble tipset av noen kolleger på fiskehallen om den ledige butikken på Bjølsen.
- Dette må jo være akkurat noe for deg, sa kollegene. Terje var ikke like sikker, men de kastet seg uti det.

Greit å jobbe med mor og far

- Det var midt i den første krisa den gang, på åttitallet, men vi tenkte ikke noe på 16 prosent i lånerenter som det var den gang, vi lånte 20.000 kroner av en tante for å komme i gang, og siden har det gått i ett.

Etter noen år kom sønnene med, først den eldste Morten, han med fippskjegget, han hadde aldri tenkt seg noe annet enn å begynne i butikken.
Øivind tok seg bilmekanikerutdannelse først.
- Men du vet, det er greit å jobbe med mor og far, det er så rart med det, sier Irene.


Flesk og duppe

- Da vi begynte sto gamlingene her, vi var jo yngre da, så de fleste var eldre enn oss, de ville ha fårikål og lever i fløtesaus, fiskesuppe, flesk i duppe, sursild og salater.
- Det har aldri blitt noe veldig overskudd, men det går fint. For 12 år siden fikk vi forresten en smell. Men vi jobba bare enda mer, laget fiskekaker og gratenger til vi ble blå, og det løste seg..
- Vi driver en familiebedrift, nesten som innvandrerne, og som vi gjorde her i landet før i tiden, sier Irene Syreng, hun er lutter smil og arbeidsglede, på tjuetredje året, altså, tar ut en vakker og velluktende eplekake og opp i butikken og fram på disken med den:
Vær så god og smak!

Finn mer i ARKIV under ØSTKANTFOLK

Film: Gran Torino (Am.)

TESTAMENTE: Clint Eastwoods siste film er her, blir det sagt. Vi for vår del har ikke noen tro på det, men den heter Gran Torino og går på kino nå.. (Foto: Filmweb)

Clinter’n knuser
Dirty Harry


Regi: Clint Eastwood
Med Clint Eastwood, Bee Vang, Ahney Her, Christopher Carley

Karakter: 5.


Clint Eastwood kommer her med et slags filmatisk testamente, om vi skal tro ekspertene, som mener at dette kan bli hans siste film. Og uansett hva som skjer vil nok Gran Torino bli husket som den filmen som for alvor knuste Dirty Harry-myten – en gang for alle.
Det betyr selvfølgelig ikke at ingen lenger kommer til å lage filmer om skyteglade gærninger, det betyr bare at Clint Eastwood ikke vil gjøre det lenger. Kanskje..
I denne filmen nekter han seg ingenting for å legge sitt macho-ry i grus, han gjør det med varme og mye selvironi, og han gjør det med stor kreativitet.

For har ikke selve mesteren av macho her laget en film hvor hans tause, gamle grinebiter av en krigsveteran fra Korea-krigen blir venn med og en slags mentor for en pysete nabogutt fra Hmong-folket, fjellfolket som støttet amerikanerne under Vietnam-krigen og etterpå har fått svi for det.
Store grupper av disse menneskene har flyttet inn i gamle, grinete Walt Kowalskis (Eastwood) nabolag, og det er ikke få rasistiske utsagn den gamle koreakriger lirer av seg før han innser at dette er faktisk flotte mennesker som kan trenge en håndsrekning.
En gjeng Hmong-ungdommer forsøker å få med seg den gamles pysete naboguttvenn i sin gangstervirksomhet, og det er selvfølgelig her konflikten skal komme til å stå.

Eastwood skaper igjen en fin filmberetning med gode karakterer, mye fin historiefortelling, artige sarkasmer om all macho-idioti som kan plage verden, og det er i grunnen det. Og så, en skjebnetung slutt.. Så du skjønner, det blir skyting igjen..
..bb

SISTE: Mens filmeksperter i noen måneder nå har fablet om at dette kan være mesterens siste flm, er Clint Eastwood i disse dager (13.april 2009) i gang med en ny film i Sør-Afrika om Nelson Mandelas dager som president, med Morgan Freeman som Mandela og Matt Damon som rugby-spiller. Tittelen blir The Human Factor, og handler om hvordan Nelson Mandela sloss for å få verdensmesterskapet i Rugby 1995 lagt til Sør-Afrika, for å samle sitt nylig frigjorte folk. Clint regisserer, han spiller ikke.

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK, i bloggarkivet nederst i samme spalte og på nettstedet web.me.com/bjornbratten

Bjørvika: Barcoden - en gang til..

GÅ OG SE!: Hvis du ser nærmere på disse bildene vil du se at halve østkanten blir borte bak barcode-muren- dobbeltklikk på bildene hvis du vil ha dem større.. (Foto: Bjørn Bratten)


Byen som ble borte!

Se nøye på disse bildene, tatt fra Kongeveien, rett nedenfor Sjømannskolen. De viser at store deler av den sentrale delen av østkanten forsvinner bak barcode-muren..

I venstre bildekant ser du i bakgrunnen Hotell Plaza som hever seg over den såkalte KLP-blokka, som er blokk nummer to i barcode-rekka i Bjørvika.

KLP-blokka med sine to tårn er nå oppe i sine fulle 18 etasjer og er i ferd med å dekkes av fasadekledning.
Den har fortsatt noe å gå på i forhold til Plaza-hotellets høyde, men hvis du følger en linje fra toppen av KLP-bygget mot høyre i bildet, altså østover i geografien, og stopper omtrent der snøen på isen i Middelalderparken når nesten helt bort i nordenden av denne parken, vil du få et inntrykk av hvordan hele Grønland/Gamlebyen/Tøyen-området vil forsvinne bak denne muren av blokker som skal bygges i den såkalte barcode-gropa.
Som stopper i sin ferd mot øst bare rundt hundre meter fra idylliske Ladegården, for de som er lommekjent...

I KLP-blokkas høyde, rundt 17-18 etasjer, eller ca. femti meters høyde, vil Visma-blokka, kanskje Snøhetta-blokka, DnBNORs bankpalass med to 17 etasjers og en 14 etasjers blokk, og et par-tre boligblokker rundt 17 etasjer, fylle to tredjedeler av dette bildet.

Dette bildet er tatt fra Kongeveien litt nedenfor sjømannskolen. Det betyr at vi står på nivå med ca. åttende-niende etasje i KLP-bygget, og toppen av Skattens Hus-blokkene, som nettopp er fullført og godt synlige på nordsiden av jernbanesporene.

Fra taket av Skattens Hus, som jo er en høy bygning i sammenhengen på Grønland, ser du rett inn i la oss si niende etasje i barcode-muren, og har enda ni etasjer til å skue oppover mot. Hvordan det vil se ut fra f.eks. Tøyenbekken, vil kunne være gjenstand for et artig eksperiment..

Selv de som bor i kolossene på Enerhaugen (i høyre bildekant) , som i sin tid var vederstyggelige i sin himmelropende høyde, vil få problemer med å se fjorden og vintersola. Tenkte bare vi skulle minne dere på situasjonen! Den første DnB-blokka skal stå ferdig om tre år..

(Hvis du dobbeltklikker på bildene vil du kunne skimte de sølvskimrende grøfteveggene i barcode-grava helt bort til der du vil se et tog komme kjørende inn/ut på Oslo S..)
..bb

Finn mer i lenkekjeden til høyre under BJØRVIKA og bloggarkivet nederst i samme spalte

Vårens første hestehov

Stopp letingen! - vi har funnet årets første hestehov. I solveggen på sørsida av den gamle sjømannskolebygningen på Ekeberg sto det noen små tjafser og lyste. Og der har de ikke stått mange timene - for de var ganske små og tittet ganske forsiktig opp fra det vinterbrune gresset på en snøbar flekk. Velkommen! (Foto: Bjørn Bratten)

Dagens replikk:

"..Oslo Kommune og Hav Eiendom er nok blitt for ivrige og grådige..

Aftenposten-kommentar om Munch/Stenersen-juryens dom om de nye museene i Bjørvika.

Nettmøte: Cafe Edvard Munch lørdag 28.mars 2009

NETTMØTE: Bedre enn containerne som ligger der nå... Virker som det gjelder å ta liv av operaen.. Ser ut som brua på danskebåten. Det er noen av reaksjonene på forslaget til nytt Munch-museum på Munch-museet i dag. (Fotos: Bjørn Bratten)


- Ser ut som brua
på danskebåten!


 Solid tilstrømning til Munch-museet denne lørdagen, dagen etter Munch/Stenersen-juryens dom over utkastene til de nye museene i Bjørvika. Og mange har allerede en mening om vinnerutkastet..



Nettmøte. Sted:
Café Edvard Munch
Munchmuseet
Tøyenparken



Tone Imerslund (64), jobber i IT-bransjen, Sandvika:


- Er det ikke veldig høyt? For hvis det stenger for utsynet..
Tone Imerslund har ikke sett Munch/Stenersen-juryens utkast før Østkantliv kommer og spør. Hun sitter og blar i Dagbladet og drikker sin te mens barnebarnet ligger i barnevognen rett utenfor glassveggen, og finner fram til bildet av vinnerutkastet Lambda på kultursidene:
- Oj, såpass, ja, utbryter hun ved første blikk.
- Men det ser jo vakkert ut, også. Jeg liker disse skjeve linjene. I Sandvika har vi også et kulturhus med skjeve linjer. Også liker jeg mye glass..
- Og dette skal stå ved siden av operaen? Ja, jeg har vært på operaen flere ganger, et fantastisk bygg, jeg liker å gå og kjenne på treverket..
- Så du følger med på det som skjer i Bjørvika?
- Nei, men det er jo inngangsporten til hovedstaden, Oslos våg..
- Noen synes det blir litt mange kulturinstitusjoner på ett sted?
- Ja, det er jo bedre det enn de containerne som står der nå..




Henning Johannessen (25), kunstformidler, Tønsberg:


- Jeg var og så på utstillingen og det var utrolig mange direkte stygge ting. Det virker som mange arkitekter benytter seg av teknologien og mulighetene til å lage noe helt spesielt arkitekturmessig i stedet for å trekke fram kunstneren.
- Alt skal liksom være større en kunsten, og det er jo en bjørnetjeneste overfor Munchs kunst, om han drukner i arkitekturen.
- Dette forslaget er kanskje bedre i så måte, men her virker det mer som det gjelder om å ta livet av operaen.
- Samtidig skal det jo bygges en rekke med høyhus i barcoden bak her, og da er det kanskje like greit at Munch-museet også er høyt, siden standarden allerede er satt..Men det kan jo hende at det ikke blir noen stas å gå på operaen lenger når denne bygningen ligger rett bak.


Inge Knudsen (34), kulturformidler, Smestad:


- Jeg er i utgangspunktet positiv til at Munch-museet blir flyttet, selv om jeg ser at det ikke er noen enkel avgjørelse. Men jeg liker ikke dette bygget som juryen har falt for, jeg synes det er for høyt og monumentalt, og så ser det litt ut som styrehuset på et skip, eller brua på danskebåten.
- Jeg er kulturhistoriker med middelalderhistorien som spesialområde og synes det hadde vært fantastisk å få hele kulturhistorisk museum til Bjørvika, med vikingskipene og det hele, det synes jeg hadde vært kjempespennende.
- Samtidig mener jeg vi må forsøke å unngå dette inntrykket av at hele dette området skal bli en slags cyber-by med høye, ruvende bygninger. Det er viktig å beholde småbypreget. Jeg er jo ikke spesielt imponert over barcoden. Jeg har kjæresten min på Grønland og vi går ofte tur opp på Ola Narr, og da reflekterer vi over hvordan det blir når hele dette utsynet mot fjorden blir tettet igjen..


Finn mer i NETTMØTER under REPORTASJER

Østkanthelga 28.mars

MISAN- TROPEN: Birgitte Larsen og resten av ensemblet fillerister Moliere på Torshov- teatret i kveld. På Black Box (bildet under) går det heller ikke helt fredelig for seg..(Foto: Gisle Bjørneby og Maarten Vanden Abeele)


Filleristing på
Torshov i kveld

Torshovteatret, Vogtsgate 64
Lørdag klokka 1800: Misantropen av Molière har ikke vært satt opp på Nationaltheatret siden 1957. Torshovgruppa avslutter sin regjeringstid med å inviterer instruktøren Laurent Chetouane til å "filleriste" klassikeren – i tråd med det program gruppen la fram høsten 2007. På scenen står Liv Bernhoft Osa, Birgitte Larsen, Erland Bakker, Endre Hellestveit, Ågot Sendstad og Thorbjørn Harr.

Black Box, Marstrandgata 8
Lørdag klokka 1900: The Ballad of Ricky and Ronny – a pop opera. MaisonDahlBonnema & Needcompany: Anna Sophia Bonnema og Hans Petter Dahl synger til publikum i denne forestillingen forkledd som sine alter egoer Ricky og Ronny. Ricky og Ronny representerer en tid der individuell lykke er målestokken for livskvalitet. Dette er tankegangen til den nye middelklassen som definerer sin horisont ut fra det som foregår bak lukkede dører. Mens verden utenfor herjes av krig, tror disse to naive karakterene at de har retten til alt. Når livet tar en annen retning enn de hadde forventet, kan de ikke akseptere det, men foretrekker å forsvinne inn i sin egen glamorøse fantasiverden hvor alt fremdeles er mulig, heter det i teatrets presseomtale..

Dansens Hus, Møllerveien 2
Lørdag klokka 2000: A Couple Dance. Av og med Mia Haugland Habib og Guilherme Garrido.

Oslo nye Teater, Trikkestallen, Torshovgata 33
Lørdag klokka 1300 (utsolgt): Albert Åberg. Av Gunilla Bergsrøm. Dramatisert av Stein Kiran.

Den norske Opera og Ballett
Lørdag klokka 1500 og 1630: Barnas Superlørdag med Kometkameratene og KORK.
Lørdag og søndag klokka 1800: Don Quixote

Det Åpne Teater, Tøyenbekken 34
Lørdag klokka 1300 og 1500: Lekene slår tilbake! Improvisert teater for barn mellom 10 og 15 år.

Blå, Brenneriveien 9
Lørdag klokka 2100: Bellmann

Kampen Bistro, Bøgata 21
Kampenjazz
Søndag klokka 2000: Astrid E. Pedersen ensemble.

Parkteatret, Olaf Ryes plass 11
Lørdag klokka 2000: El Caco + Insense
Søndag klokka 1200: Minidisco
Søndag klokka 1900: Sunday Digestive - Lucy

Bjørvika: Her er Munch-juryens førstevalg

MUNCH-SILOEN: Et brutalt, altfor høyt, silolignende bygg er rangert som førstevalg til nytt museum for Munch og Stenersen i Bjørvika. ..(Ill.: Hav Eiendom)

Dommen er falt, her er:
Munch-siloen!

Juryens Munch-førstevalg er et mareritt. De to neste er imidlertid mulige å akseptere. Og Snøhetta Arkitektkontor ble rangert som nummer tre i Deichman-konkurransen..


Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

I dag, fredag den 27.mars, landet den håndplukkete juryen for de nye Munch-Stenersen-museene i Bjørvika på det utkastet som vi for vår del, da vi gikk runden blant de 20 forslagene i utstillingen for et par uker siden, anså som det verst tenkelige alternativ!
Det vil si, de landet på tre forslag, alle tre var blant dem vi umiddelbart forkastet. Men forslagene var rangert og det verste kom som nummer én på juryens liste..
Det forslaget som gikk av med seieren, eller som altså er rangert som nummer en av tre, kalt Lambda, tegnet av spanske Herreos Arquitectos, var det forslaget som ga oss frysninger nedover ryggen da vi passerte det på utstillingen.
Et brutalt, altfor høyt, silo-lignende kassebygg som for det første vil knuse den relativt, i denne sammenheng, lave og harmoniske opera-bygningen rett over elva.

Dertil kommer at Lambda-forslaget omfatter en rekke smale blokker som ligger innenfor denne silo-hovedbygningen. Det kan bety at disse spanske arkitektene ikke aner hvilken traumatisk kamp som allerede har vært utkjempet i forbindelse med byggingen av barcode-muren noen meter lenger inn på stranda.
Men den positive siden av det er at dette er ment som boligblokker, så mange som åtte blokker ser vi på modellen, noen av dem minst like høye som museet selv, som er 11 etasjer høyt, og altså nesten kan måle seg med de 18 etasjer høye blokkene i barcoden.
De ligger parallellt med og helt opp til Dronning Eufemias gate, og vil altså bli liggende på tvers av barcode-blokkene på den andre siden av den brede hovedgata.

Lambda styrker elvemunningen og åpner landskapet, mener juryen. Og her siterer juryen arkitektenes begrunnelse: Med en svak vertikalitet føyer Lambda noe til operaens silhuett og velger en holdning som gir oppmerksomhet både til fjorden og byen, der den står respektfullt øst for operaen, heter det.


Når man ser på modellen kan man merke seg at Munch-museet, Lambda-versjonen, vil ligge en tomtebredde lenger ut mot sjøen enn operaen, og litt skjevt i forhold til operaen. Dermed blir den liggende rett bak og synes over operaen når man kommer til operaen - og museet - fra Oslo S og den såkalte Operaallmenningen.

De andre to forslagene som juryen gikk inn for var Yin-Yang (bildet over) av amerikanske Rex Architecture og Pikene på broen (bildet under) av sveitsiske Christ & Gantenbein og norske Lie Øyen Arkitekter.


Yin Yang kan fort komme til å ta plassen som førstevalg når arkitektur-debattene har rast noen uker. Det er vakkert, nesten klassisk, ikke akkurat i Munchs ånd, men det er helt annerledes enn operaen og vil ikke ligge i veien for den.
Også det tredje forslaget, Pikene på broen, er til å leve med. Det er upretensiøst og nesten spøkefullt, med en vakker park omkring, og en idyllisk molo på påler. Ikke akkurat Åsgårdstrand, men..


Som nummer tre i Deichman-konkurransen rangerer juryen Snøhetta Arkitektkontors forslag, Intermezzo (bildet under), et bygg som nesten er en blåkopi av operaen, liggende parallelt med denne, og dekket med eføy!

Nummer en på Deichman-juryens liste er Diagonale av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo, nummer to heter Meeting Place/diversity/Openness/exploration av Schmidt Hammer Lassen, Danmark, og nummer fire Between Brochure av David Chipperfield Architects, Storbritannia og norske Div.A Arkitekter.

Aftenpostens kunstkommentator mener at begge de to førsterangerte prosjektene holder et høyt nivå som lover godt for videre utvikling av Bjørvika, og som sikrer nybyggene en velegnet arkitektur..
-Så kan man selvfølgelig stille spørsmål ved klokskapen i å legge tre store kulturinstitusjoner så nær hverandre, og legge til at utbyggerne, Oslo Kommune og Hav Eiendom, nok er blitt for ivrige og grådige, heter det i kommentaren.



Finn mer under BJØRVIKA 

Østkantfolk: Monica Johansen

MISS HARMONICA: Monica Johansen fra Larvik og Schweigaards gate, her som popdronning med fulle pontifikalier..

POP-PERLE FRA
GAMLEBYEN!

Endelig har Miss Harmonica sluppet sin debutskive; Champagne, Caviar and Me!
Og i kveld er det duket for releasefest på Revolver, så her kan du forvente deg en dansbar sjangersjonglering med electronica, synthpop, nintendosamples, indie-pop, soulduetter og old school hip hop…og som regel noen fargesprakende outfits og annen bling-bling!

Miss Harmonica, egentlig heter hun Monica Johansen, er fra Larvik, men nå bosatt i Gamlebyen, - viser at hun er en talentfull og driftig ung miss; hun har skrevet, spilt og arrangert platen selv, og gir den ut på eget plateselskap, BeatMe Records.

Monica har i flere år jobbet med gruppa Harmonica, men nå er hun altså ute på egen hånd, og har skiftet navn til Miss Harmonica.
Even Bekkedal har vært hennes coprodusent og mixer. Platen er spilt inn i ekte gjør det selv-ånd, - den er tatt opp på soverommet i leiligheten til Miss H.
Og resultatet er blitt en super-catchy og befriende unorsk pop-perle. Så ta turen på Revolver i kveld, være tidlig ute, her blir det fullt!
..Lars-sonic

Bjørvika-Kommentar: Fyrstens hemmelighet

MØRKETS FYRSTE: Eiendoms- besitterne i Bjørvika, med Hav Eiendom- styre- formann Bernt Stilluf Karlsen i spissen, feier bort de folkevalgte som støvkorn på sine fjonge jakkeslag..(Foto: Bjørn Bratten)


Fyrstens hemmelighet..

Mørkets Fyrste, som motstanderne kaller ham, feier bort de folkevalgte som støvkorn fra sine fjonge jakkeslag. I morgen kommer Munch/Stenersen-juryenes dom..

Av BJØRN BRATTEN, Østkantliv

Hva er hemmeligheten bak makten til Bjørvika-utbyggingens grå eminense, Hav Eiendom-styreleder Bernt Stilluf Karlsen? Bortsett fra at han i et strategisk viktig øyeblikk fant sin plass som toppleder for en organisasjon, en tidligere grå og kjedelig, kommunal fagetat, som plutselig befant seg, nærmest som en tilfeldighet, som innehaver av eiendommer med enorm verdi?


Hvordan skal vi kunne forklare den arrogansen som han oppviser i intervjuet med denne reporter under åpningen av Frosken-utstillingen av Munch-Stenersen-utkastene. Ikke noen arroganse i tradisjonell, menneskelig forstand, vi kjenner hverandre litt fra gamle dager, og hadde et greit intervju.

Nei, vi tenker mer på den arrogansen som ligger i at han lar skinne igjennom at han synes de folkevalgte får vel mye saksbehandlingstid på disse beslutningene om Munch- og Stenersen-museene i Bjørvika når de får en måned i etterkant av Hav-behandlingen, før de får beskjed om å gjøre sitt vedtak.


Det var tankevekkende å være til stede på denne seansen i Frosken på Tullinløkka og se hvordan pressefolkene svermet rundt byrådsleder Erling Loe og kulturbyråd Torger Ødegaard, mens den grå eminensen, som blant hans argeste motstandere kalles Mørkets Fyrste, får gå helt uforstyrret omkring, og når han holder sin åpningstale får han ingen spørsmål.

Men pressefolkene vet like godt som alle vi andre at det er Mørkets Fyrste som bestemmer over den halsbrekkende utbyggingen i Bjørvika. Mørkets Fyrste, og resten av næringslivet, feier de folkevalgte vekk som plagsomme støvkorn fra de fjonge jakkeslagene.


Fordi de kunne risikere å forsinke utbyggingen; og dermed risikere å dempe den enorme fortjenesten til de tidligere kommunale – og statlige foretakene – for NSB er også med, under tilnavnet ROM.

Det er ingen annen måte å forstå det på: Byutviklingen i Oslo er overtatt av næringslivet, mens de folkevalgte knapt våger å stå med lua i hånda!


Finn mer under KOMMENTARER

Film: The Reader (Am.)

OSCAR: Kate Winslet vant en velfortjent Oscar for sin rolle i The Reader. (Foto: Filmweb)


Skjebnetung høytlesning

Regi: Stephen Daldry
Med Kate Winslet, David Kross, Ralph Fiennes, Bruno Ganz, Jeanette Hain


Karakter: 4.

Den snart 16 år gamle skolegutten Michael kaster opp i et portrum og blir tatt hånd om av en voksen kvinne som viser en forbløffende omsorg og geleider ham hjem. Når han tre måneder senere, frisk av skarlagensfeber, oppsøker henne med en blomsterbukett som takk for omsorgen, gjenomskuer han både seg selv og henne, og rømmer. Og når han likevel våger seg tilbake noen dager seinere er han fanget inn.

Han hjelper henne med å bære køl fra kjelleren og blir så svart av jobben at hun beordrer ham i badekaret. Derfra er veien kort til hennes favn. Men det som skjer fremstilles ikke som noe overgrep fra den modne kvinnen, eller omvendt, for den saks skyld, - de er begge tilsynelatende like troskyldige.

Men samtidig, også tilsynelatende, like målbevisste på vei mot noe. Og dette noe må, tenker vi som ser på, i hvert fall hun den voksne kvinnen forstå kan bære galt av sted. Men troskyldigheten, eller overlegget, hva vet vi, utvikler seg videre til et – igjen tilsynelatende – vakkert forhold der han etter hvert ganske naturlig går inn i rollen som høytleseren:

Han bringer alle verdenslitteraturens store verker til deres seng, og ritualet blir snart snudd på hodet: Først lesing, så sex.

Denne historien, etter den tyske forfatteren Bernhard Schlinks roman Der Vorleser, er full av dramatiske vendinger som noen ganger bringer deg ytterst på stolen. Her skal jeg nøye meg med å fortelle at Michael utdanner seg til jurist og kommer som et ledd i studiene til å følge en rettssak mot fem kvinner som er tiltalt for drap på 300 jøder i Auscwitz under krigen.

Kate Winslet vant en svært fortjent Oscar for sin hovedrolle, hun fremstiller Hanna, det er hennes navn i filmen, med en litt fjern gåtefullhet som vi forstår kan være tiltrekkende for den unge, begavete studenten, og når vi senere får vite hva som har preget hennes liv, forstår vi også hvor denne fjernheten kommer fra.
For Michael, som spilles overbevisende som ungdom av David Kross, mens Ralph Fiennes som den voksne Michael kanskje er litt i overkant tårevåt, er det da altfor seint.

Langt ut i filmen lå dette an til en klar femmer på terningen, ikke minst på grunn av samspillet mellom de to elskende og de første rundene i den påfølgende utviklingen av dramaet. Men så bryter siste delen av filmen nærmest sammen, kanskje fordi man ikke har vært i stand til å skape en avslutning som kan leve opp til filmens innhold.
Det hører med at filmen har forårsaket debatt bl.a. fordi den, på et litt uvant vis, stiller spørsmål ved rettsbehandlingen av de kvinnelige SS-vaktene. Vår konklusjon er at filmskaperne faktisk går seg bort i det kompliserte stoffet. Ikke minst ser det ut som den Hollywood-dramaturgien man har forsøkt å fastholde, gjør denne filmen en bjørnetjeneste..
..bb

Finn mer i lenkekjeden til høyre under FILM/TEATER/MUSIKK, i bloggarkivet nederst i den samme spalten og på nettstedet web.me.com

Dagens Filur (fortsettelse)

MORDEREN: Oscar Olsen, med sid frakk og kråke.. (Tegning: Filur)





Kapittel 3


..Jeg traff ham i dag –
da bleknet hans panne!..


(Privatdetektiv Frode Frock følger Stemmens anvisninger i mobiltelefonen om å gå bort til et bestemt tre i Slottsparken, og finner en liten rosa lue festet til stammen med en kniv..)

FRODE FROCK. Avsindige menneske!
STEMMEN. Menneske? Takk. Jeg ventet meg udyr, krapyl og pakk.
FRODE FROCK: Legg dette til og tilføy gjerne:
Oscar Olsen er gærneste mann blant de gærne.
STEMMEN. Hold fred. Men så – er det mer å se?
Du kan jo titte bak neste tre...

(Frode Frock går til det neste treet og finner to selbuvotter festet med en kniv; han speider etter Oscar Olsen, for han må det være, men kan ikke se ham.)

OSCAR OLSEN. De er Halvors, Frock – kan jeg kalle deg Frode?
Jeg hjalp ham med stiler, men hadde til gode
Å få et eneste takkens ord.
Han banket meg opp ved gymsalens vegg,
blåste seg opp og bannet og svor
at røpet jeg noe, var faren stor
for blåveis og radbrukket arm og legg.
Jeg traff ham i dag. Da bleknet hans panne.
Jamrende tilstod han fryd og glede
Ved å slå og sparke én som lå nede.
Hvor tror du han endte?
FRODE FROCK (forskrekket). Ved Ulsrudvannet!
Og i går ble en kvinne knivdrept på Sagene...
Du var der?
OSCAR OLSEN. Ja visst, jeg var der, min venn.
Vi snakket en del, og så gikk jeg igjen...
Astrid var flink i alle fagene,
men dyktigst var hun i spott og sarkasmer,
knyttet til halting og stamming og spasmer.
Fåmælt var jeg, men om ordet falt,
da var hun som en rovfugl – et lyn etter byttet:
”Nei, hør på han Oscar – ordblind og halt,
med bøker i veska til ingen nytte!
Kort som en gnom og en riktig begavelse:
I dag sa han ord på mer enn én stavelse!
Han blir nok professor eller dikter en dag
eller doktor i et sært eller vanskelig fag!
Vi klapper for Oscar! Hurra, hurra!
Med Oscar i klassen blir allting bra!”
- Jeg så det i blikket: Hun fattet til fulle
hvorfor kniven lynte og traff der den skulle!
Se lenger opp på stammen, forresten!
FRODE FROCK: Astrids matboks, med bildet av hesten!

(fortsettes)

Filur

Historien er hentet fra samlingen Morderen Olsen på Licentia Forlag

Finn mer i bloggarkivet nederst i høyre spalte

Bjørvika: Utstillingsåpning på Sjøfartsmuseet

HISTORISK: Det er historisk sus over utgravningene i Bjørvika. Noen av de 400 år gamle stokkene (i forgrunnen, under) går rett i flisemaskinen, og båtene må konserveres i fem-seks år før de kan vises fram. (Foto: Bjørn Bratten og Norsk Sjøfartsmuseum)


Søndag åpner Bjørvika-utstillingen

Men båtene må konserveres i fem-seks år før de kan vises

De arkeologiske utgravningene av 15 svære, fire hundre år gamle båter og svære kaianlegg i Bjørvika nærmer seg slutten. Søndag er det klart for utstillingsåpning på Sjøfartsmuseet på Bygdøy, men ingen av båtene blir å se der.

- Det blir diverse gjenstander som er funnet, blant annet massevis av krittpiper, keramikkgjenstander, fat og krukker som er funnet i båtvrakene.
- Men båtene står foran en lang konseveringsperiode på mellom fem og seks år, før de kan bli utstilt, sier prosjektleder Jostein Gundersen ved sjøfartsmuseet til Østkantliv.

I løpet av april regner Gundersen med at utgravningene i den såkalte barcode-grøfta i Bjørvika kan avsluttes. Det gjenstår fortsatt å grave ut to rundt 13 meter lange båter.
Det var i juli i fjor at funnene på byggeplassen ble gjort av 15 svære båter, opptil 18 meter lange, og svære, opptil hundre meter lange kaianlegg. Funnene er faktisk nøyaktig tidfestet til høst og vinter 1571-1572, de er altså rundt 400 år gamle.
..bb

Bjørvika: Sørenga-arkitektene klare

DRØMMEN: Havne- prome- nade, havsbad og evige solned- ganger over Bygdøy. Slik ser fantasien ut. Til høsten kommer de første tegning- ene for bolig- prosjekt- ene på Sørenga. Under: fugleperspektiv over havna med Sørenga, og nederst: Sørenga i dag..(Ill.: Sørenga Utvikling og Foto: Bjørn Bratten))


De første Sørenga-
tegningene til høsten


Jarmund/Vigsnæs as, Poppe v/ 4B og Context J, Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb as og arkitektkontoret MAD as er i dag plukket ut til å være med på utbyggingen av Sørenga-utstikkeren i Bjørvika, heter det i en pressemelding fra Sørenga Utvikling KS.
I tillegg var arkitektkontoret LPO allerede engasjert for bebyggelsesplanen og det første kvartalet.
- Sørenga Utvikling KS mener nå å ha funnet arkitektkontorer som har vist at de kan skape urbane og moderne boligområder med ulike arkitektoniske uttrykk og god boligkvalitet, og som således svarer til de målene vi har hatt gjennom prekvalifiseringsprosessen, heter det i pressemeldingen.

- Videre blir det nå satt i gang en prosess som i løpet av et halvt år skal gi oss de første tegningene av en unik bydel som har en enestående beliggenhet; sentralt plassert i byens kultursentrum, nær offentlige kommunikasjoner og med sjøen på alle sider.
- Arkitektene har allerede vist et stort engasjement og er godt samstemt om hvordan Sørenga bør utvikles for å framstå som en bydel som forener strenge miljøkrav og god boligkvalitet med høy arkitektonisk kvalitet heter det.

Det var før jul i fjor at Sørenga Utvikling KS inviterte arkitekter til åpen prekvalifisering for arkitektoppdrag på Sørenga.
- Vi fikk inn 47 søknader, generelt sett fra kontorer med meget høyt faglig nivå. Flere nordiske arkitektkontorer deltok også. I evalueringen ble det blant annet lagt vekt på erfaring fra gjennomføring av større boligprosjekter med høy arkitektonisk kvalitet og miljøkompetanse med vekt på energiforståelse og materialbruk. Det ble videre vektlagt å sette sammen et team som sammen vil bidra til en variasjon i det arkitektoniske uttrykket på Sørenga, heter det i pressemeldingen.

Det er LPO som er engasjert til å tegne det første byggetrinnet som det skal sendes inn rammesøknad på til sommeren. De øvrige kontorene er involvert i denne designprosessen gjennom fellessamlinger som tilfører nye synspunkter og sikrer kvaliteten på det som ligger ”først i løypa”. Gjennom disse fellessamlingene blir diskusjonene konkretisert. Vi har hele tiden fokus på å skape en bydel med klar identitet som både har et tydelig helhetsgrep og en stor variasjonsrikdom, skriver Sørenga Utvikling i dagens pressemelding.

Vrangviksposten Nr. 15, Årgang 2

SELV- POR- TRETT: Kunstner- innen Clamydia Nedre- gaard- Hoffs hoved- verk er også hennes selv- portrett. Litt diffust, men likevel slående likt.. Over ser vi resultat av redaksjonssekretær Streuferts reportasjevirksomhet - et svart/hvitt bilde av den omtalte pinnehaug..(Ill.: Kunstneren)




Clamydia skriver dikt til
rasrammet advokat

Den ikke helt ukjente advokaten og lokalpolitikkeren (Milljøpartiet de lysegrønne) Peder Winde i Bjørnemyrlien kom her en dag hjem fra en lengere advokatur ute i provinsen. Siden hans kone hadde brukt bilen den dagen, og han dessuten pleide å kjøre buss, kom han gående nedover veien med det vi med et ujuridisk uttrykk kaller målbevisst gange mot sin bopel.

Hva han tenkte på, kan naturligvis ingen vite, men da han med de ovennevnte skritt nærmet seg inngangsdøren (han har et etter måten helt vanlig hus, men av ypperste håndverksmessige utførelse) tenkte han sikkert sitt da han fikk se at garrasjen han så møysommelig hadde bygd i passende gåavstand fra hoveddøren lå sammenrast der den dagen før hadde stått som et velstandssymbol. Byggetillatelse hadde han i sin tid fått, og naboen hadde også bygget garrasje tett inntil, men hadde overgått vår advokat Winde i størrelse (garrasjen altså).

Da denne nabos garrasjetak var noe større enn advokat Windes garrasjetak, samlet det mer sne enn advokat Windes garrasjetak, og dessuten var det av velstandsmessige grunner noe høyere, slik at da sneen på naboens garrasjetak etter noen dagers mildvær raste ned sist onsdag mellom kl. 12.00 og kl. 14.00, så raste all sneen på nordsiden av taket rett ned på vår tidligere omtalte advokats garrasjetak med den øyeblikkelige følge at hele garrasjen fra da av må kunne karakteriseres som dårlig sortert pinneved.

Heldigvis hadde hans kone kjørt inn til hovedstaden med bilen selvsamme morgen, og dette reddet trolig hennes liv.
Advokat Winde, som tillike er kjent som et følelsesmenneske skal ha erklært da han sto ved ruinene av sin garrasje: "Jeg tror alt raser sammen for meg!"


Vår dikterske som tilfeldigvis hadde et ærend hos redaktøren da han lette fortvilet og resultatløst etter redaksjonens reportasjekamera fikk stor sympati med Peder Winde da hun hørte denne historien. Til erstatning for et bilde fra åstedet har vår dikterske i stedet skrevet et sympatidikt. Dette med elskerinne som hun skriver om er bare for å gjøre redaktøren litt sjalu, sier hun.

Når det raser som verst

av Clamydia Nedregaard-Hoff,
dikterske og nakenmalerinne

Når det raser for advokat Peder Winde
og garasjen er knust av naboens sne
så vit at jeg skulle vært hans elskerinne
med sterk sympati om hans hus faller ned

Det var godt at du selv ikke satt i garasjen
da kunne du mistet ditt eneste liv
og naboen ville fått hele blamasjen,
men hadde han noe mordermotiv?

Det kunne endt med rettsak og fengsel
og jeg er din evige sympatisør
og tenker på deg med en hjertelig/smertelig (*) lengsel
med frydblandet skrekk hver gang det snør

(*) stryk det som ikke passser

Vrangviksposten er organ for Vrangvik og omegn

Redaktør: Hermod Strudel
Redaksjonssekretær: Carstein Streufert

Finn mer i bloggarkivet nederst i høyre spalte

Glimt fra Østkantliv

Tegning: Hans Normann Dahl













Finn mer i bloggarkivet nederst i høyre spalte

Restaurantspalten: To bønder i byen

MOGADOR: God mat, mye rør og sparsom belysning på Mogador Café.. (Fotos: Alida og Taralf)





God mat og mye
rør på Mogador Café


Mogador Café
Toftes gate 41


Alida var som vanlig mild i blikket da hun fikk sin passe kalde velkomstpils – denne gangen etter en hyggelig snøsmeltingsspasertur gjennom Botanisk hage på Tøyen. Hun lot seg noe tvilende medbringe til Mogador Café, som etter sigende skulle være noe av det mest arabiske av spisesteder nord for Svinesund. Taralf ville sjekke om det var sant at maten både var god og billig.

Etter et siste tohundremeter hinder gjennom Sofienbergparken (stort sett vanngraver som minst holder internasjonale mål) hadde Alida og Taralf tatt seg inn i det eksotiske lokalet der Sofienbergparken grenser opp til Helgesens gate og Toftes gate. Alida var mest opptatt av å få et sted å sitte, og det var et lite bord ledig i et hjørne. Der satt vi. – Her er det jammen mye folk, sa Alida, og så sa hun ikke mer før hun fikk øl.

Siden det fortsatt var litt dagslys igjen ute i Helgesens gate, hadde ikke verten behov for å belaste Oslo Energi nevneverdig med å belyse lokalene, men vi klarte godt å lese menyen. Alida falt pladask for marinert lammekjøtt mens Taralf ville forsøke seg på tapas.

Vi skal ikke gjøre noe nummer av at vi kanskje kunne fått maten noe raskere, og at serveringspersonalet slett ikke svermet servilt rundt bordet vårt. Vi observerte med jevne mellomrom at det kom matporsjoner ut fra kjøkkenet til de andre gjestene, slik at vi skjønte at det var approbabel aktivitet der inne. Vi holdt motet oppe. I mellomtiden brukte vi øynene våre på å studere lokalitetene. Det var mye arabiske detaljer både her og der, og veldig flott mosaikklampe i taket, men det er tydelig at eieren gjerne ville vise seg at her var det ikke noe å si på ventilasjonsanlegget. Det var dimensjonert til å klare brasene i Den Mauriske Hall før Lex Høybråten. Dessuten tittet vi litt på solnedgangsutsikten ut mot Helgesens gate hvor det var et pastellblått hus som hadde hentet blåfarge fra Kos eller Kreta og et gammelrosa som var mer nordisk. Vi hadde det riktig hyggelig.

Da maten kom, ble vi storligen fornøyde. Alida fikk sine marinerte kjøttbiter med ris og diverse garnityr. Noe krevet mer botanisk kunnskap for å få rubrisert enn det en kan erverve seg ved å spasere gjennom Botanisk hage, men vi var sikre på at det grønne inneholdt mye antioksidanter.

Taralf hadde som sagt pådratt seg en masse asjetter med forskjellig slags eksotisk mat i, og han spiste seg god og mett enda han i grunnen er på slankern. Alida fikk vite at det var afghansk og marokkansk mat vi fikk, og for Alida og andre som har hereditær flyskrekk er det jo fint at folk fra Enebakk eller Gjerdrum kan oppleve slike eksotiske måltider uten å måtte dra til Afghanistan og Marokko. Ikke var det sterkt krydret heller. Mogador var et hyggelig og Visakortvennlig sted som vi trygt anbefaler andre bønder i byen.

Vi glemte å bestille spesialiteten couscous, men det får vi heller ta en annen gang.

Bedømmelse:
Service: kjerringkast 1,2 meter
Mat: kjerringkast 1,5 meter
Mat for penga: dobbelt kjerringkast med helskru


..Alida og Taralf

Finn mer i lenkekjeden til høyre under RESTAURANTSPALTEN, i bloggarkivet nederst i høyre spalte og på nettstedet web.me.com/bjornbratten

Østkantblikk: Botanisk Hage

DET LYSNER: Vårløsning med rosa kveldssol i Botanisk hage, som nå har åpent til klokka 2100 om kvelden. Tid for kveldsvandringer med innlagt fordypning i parkens botaniske mysterier! (Foto: Bjørn Bratten)

Østkanthelga 20.mars

PREMIERE: Lørdag er det premiere i operaen på den klassiske balletten Don Quixote, med koreografi av Rudolf Nurejev. (Foto: Operaen)


Nurejevs dans
i Operaen

Når den klassiske balletten Don Quixote har premiere i Operaen lørdag klokka 1800, er det med koreografi av den legendariske danseren Rudolf Nurejev.

Nasjonalballetten satte opp denne balletten sist i Folketeatret i 1995, men den får nå premiere på Hovedscenen i Bjørvika med ny scenografi og nye kostymer tegnet av den anerkjente designeren Sandra Woodall.

Dessuten er det Nurejevs egen kollega fra hans tid som sjef for balletten i Paris som setter opp Don Quixote med Nasjonalballetten. Tidligere prima ballerina Isabelle Guèrin ble som ung danser kastet inn i den kvinnelige hovedrollen i Don Quxote av den da ferske ballettsjefen Nurejev. Etter dette jobbet de sammen i en årrekke.

Don Quixote er et av kjerneverkene i klassisk ballett, opprinnelig skrevet med musikk av L. Minkus og koreografi av M. Petipa, og alle de store ballettkompaniene, som Bolsjoiballetten og New York City Ballet, har den på sitt repertoar.

Som i romanen ved samme navn, handler balletten om Don Quixote som drar ut i verden for å utøve gode riddergjerninger. I ballettversjonen vikles imidlertid Don Quixotes eventyr inn i kjærlighetshistorien om Kitri og Basilio. Rollene som Kitri og Basilio er noe av det mest teknisk krevende som finnes i den klassiske balletten og det er tre par som alternerer på disse rollene.

Kitri: Maiko Nishino / Christine Thomassen / Miharu Maki Basilio: Paulo Arrais / Kaloyan Boyadjiev / Gakuro Matsui Don Quixote: Ole Willy Falkhaugen Shanco Panza: Thomas Halvorsen
Kilde: Den norske Opera og Ballett og Store norske leksikon


Blå, Brenneriveien 9
Fredag klokka 2100: Veronica Maggio Supp.: Forest & Crispian
Lørdag klokka 2200: Sunkissed: Guillaume & The Coutu Dumonts + Federico Molinari + PowPow

Cosmopolite, Vogtsgate 64
Fredag klokka 2000: X3: Joeri Homerson, bass, Geir Inge Ravn-Hansen, trommer, Børge Olsen, gitar

Parkteatret, Olaf Ryes plass 11
Fredag klokka 2100: The Groove Experience
Lørdag klokka 2100: Tommy Tokyo & Starving for My Gravy
Søndag klokka 1200: Blårollinger

Soria under Moria, Vogts gate 64
Lørdag og søndag klokka 1600: Trylledrikken. Rockemusikal for barn og unge.

Det Åpne Teater, Tøyenbekken 34
Lørdag klokka 1500: Teaterselskap for de aller yngste

Kampen Bistro, Bøgata 21
Kampenjazz: Søndag klokka 2000: Skybakmoen/Roaldsnes Duo

Dansens Hus, Møllerveien 2
Fredag, lørdag og søndag klokka 2000: To be natural is such a very difficult pose to keep up

Østkantreplikk: Hans Normann Dahl

MUNCH: Hvorfor ligger det protokoller på Tullinløkka hvor vi tilskuere skal skrive ned våre synspunkter, spør billedkunstneren Hans Normann Dahl. (Foto: Bjørn Bratten)



— Spill helst ikke
ball med Munch

Når stemningen blir så høy at motforestillinger frabes er det god grunn til å stoppe opp – selv om man risikerer å opptre som lyseslukker, skriver billedkunstner Hans Normann Dahl. Han sikter til byrådsleder Erling Laes uttalelser i forbindelse med utstillingen av de 20 utkastene til nytt Munch-museum i Bjørvika..

Byrådsleder Erling Lae kaller i et avisinnlegg Munch- og Deichman-puslespillet den viktigste saken så lenge jeg har styrt.

Dette lette snev av Ludvig den 14. gir Bjørvikasaken det historiske sus – som den fortjener. Lae følger deretter opp med mentale treningsforslag for oss som henger noe etter i dagens fortumlede verden. Det lyder slik: Vi må tenke positivt og spille ball sammen. Her er vi altså tilbake i vår tid. Hvor ulike mennesker for bedriftens penger reiser til konferansehoteller og holder på hverandre, for så å bli positive og effektive.

Lae viser oss til slutt hvilke roller som skal besettes: Men det er ikke vi som skal gi juryen råd, det er juryen som skal gi oss råd. Hvorfor ligger det da protokoller på Tullinløkka som vi tilskuere skal skrive ned våre synspunkter i? Er det for at juryen skal underholde seg med folks meninger når vinnerutkastene er i boks?

En del politikere er altså nå selvlysende av begeistring, når de stirrer ned på de sedvanlige salgsmodellene i glass og balsa. Ikke rart at Laes personlige og såre uttalelser kan gi mange av oss et snev av dårlig samvittighet. Her står slitne politikere og tror det er verpet en hel serie gullegg. Gullegg som dessverre er henvist til en strandsone med klimatiske og geologiske mysterier. Den garanterte muggfrembringende fuktighet kaller på bunnfast utredning, som må på plass.

Forslag: Skal man først spille ball med Munch så gjør det i et klimatisk forsvarlig område, slik som på Tøyen. De geologiske undersøkelsene som har en tendens til å komme for sent her i landet, skulle vi gjerne vite mer om for hele Bjørvika. At politikere reiser monumenter over seg selv har ingen noe i mot når dette kommer folket til gode. Men når stemningen blir så høy at motforestillinger frabes er det god grunn til å stoppe opp – selv om man risikerer å opptre som lyseslukker. I en jappetid som tydeligvis ennå ikke er helt over.

Hans Normann Dahl
Billedkunstner.